Hvem har opplevd en "close call" ?

[Robinson]

Jeg fikk siste nummer av Villmarksliv her om dagen, og der var en artikkel om folk som hadde sluppet fra det med livet, så vidt, mens de gjorde det de likte best, jaktet eller fisket. Og en hendelse minnet så pass mye om min, at jeg tenkte på en tråd med erfaringer fra "close calls". Det er nok en del erfaringer der ute. Og min erfaring fra "close calls" , både når det gjelder mitt yrke ,og ting jeg har opplevd selv eller kjenner venner som har opplevd, er at de aldri har oppstått helt uforskyldt. Man har gjort noe dumt, som man burde vite er dumt, før man kom i situasjonen der livet plutselig var i fare.

Her er min dumhet:

Det ligger mange år tilbake, og det hadde seg slik at jeg var på andejakt på Jæren. Ved ett stort vann der nede, med ett sivbelte som strakk seg 50-60 meter ut til åpent vann. Derfor hadde jeg en kano liggende som jeg staket meg ut til sivkanten med og satt så i kanoen i sivet og ventet på lyset og andetrekket. Jeg hadde gjort dette noen ganger. Redningsvest? Nope. Denne gangen hadde jeg med noen lokke ender som jeg ville sette ut, ferdig med snor og lodd. Og da jeg kom ut til sivkanten gjør jeg det geniale. Jeg reiser meg i kanoen og skal kaste endene ut til åpent vann 3-4 meter fra meg. Selvfølgelig går kanoen rundt og jeg havner på ryggen i vannet, i mørket. Jeg ligger i sivet, og det er ikke mulig å svømme i sivet, samtidig som jeg ikke står bunnen. Det vil si at det var bare en mudderbunn som jeg sank med i. Men jeg får tak i kanoen, jeg klarer å skimte hvor den er i mørket og får snudd den rundt. Så prøver jeg å klatre ombord i den, men da synker den bare under meg. Kaldt er det også. Jeg må innrømme at panikken nesten tok tak i meg ett øyeblikk for selv om jeg hadde oppført meg ubegripelig idiotisk, var jeg ikke dummere enn at jeg skjønte at dette kunne gå filleveien.

Jeg krøp ut av kanoen igjen og fikk dratt av meg ene gummistøvelen og så brukte jeg den som øsekar og fikk øst så pass ut av kanoen at jeg gjorde ett nytt forsøk på å entre den. Men jeg hadde vært for utålmodig og den sank under meg igjen. Etter å ha øst en gang til og mye mer denne gangen, lyktes jeg å entre kanoen. Og jeg øste den så helt tom. Nå var det blitt så pass lyst at jeg kunne se padleåra som fløt rett ved og jeg fikk den om bord. Nå som jeg følte meg litt trygg, begynte jeg å tenke på hagla som hadde forsvunnet. Jeg soknet med paddelåra rundt i sivet helt til jeg kjente at jeg dunket i noe hardt. Så var det mange forsøk med åra på å vippe den opp av vannet og til slutt stakk løpet opp og jeg fikk slått kloa i det. Hagla var berget og jeg var lykkelig. Men steinkald. Fikk staket meg til lands og fant en gammel kjeledress som jeg la i setet på bilen og kjørte hjem med varmen på fullt. Fortalte en vag historie til kone og unger om hvorfor jeg var så våt, og har vel aldri fortalt dem heller hvor nære på det var. Har jeg lært? Absolutt. Jeg er ganske opptatt av å prøve å kunne se rundt neste sving og tenke ” hva hvis”?

 

Det er sikkert andre også som har noe å bidra med? Det er en fordel å være i stand til å lære av andres feil også, og ikke insistere på å gjøre sine egne

[Rausheim]

Jeg har hatt flere, både yrkesmessig og på privaten.

 

En av de jeg husker best er fra leirskolen for mange herrens år siden. Vi raftet på Evje og jeg falt ut av båten, jeg ble hengende under vann en stund men var såpass rolig at "enten går dette eller så går det ikke". Akkurat når jeg virkelig hadde behov for luft, klarte jeg å dra meg selv mot strømmen og holdt meg fast fremme ved båten mens den fortsatte ned en foss. Vil tro det var adrenalinet som kicket inn.

[MorganKane]

Ble truffet av ei kule i venstre arm, det var ganske "close call" kan man si. Kula kom rett forfra og sneiet innsiden av armen slik at jeg fikk ett lite "brannsår".

 

Ellers så har jeg vært ung og dum nok til å kjøre på islags vann med en jeep uten å sjekke tykkelsen. Husker det knaket under bilen. Knakingen gjorde at jeg turte hverken stoppe eller snu.. var redd for at isen bak meg var blitt enda mer utrygg. Så fortsatte ferden over vannet (ca 700m). Det føltes som en bagatell at jeg "parkerte" bilen i ei snøfonn laaangt unna vei. Fikk god tid til å tenke over egen idioti da jeg ruslet 7km for å hente traktor

[30Ihmsa]

Ung, dum, blakk og eventyrlysten. Jobbet med skredsikring bl a på vestlandet. I Hellesylt. Holdt på med fjellrensking sånn ca 150m over asfalten da tauet ikke ville holde meg lengre. 2-3 m under meg var en gammal wire som var spennt på tværs av veggen. Rester etter gammel sikring, vil jeg tro. Mellom den og fjellveggen havnet jeg godt fastklemt. Rimelig skjelven brukte jeg ganske lang tid på å knyte tauet til et anker, for så å rappelere ned. Fortsatte i noen år etter det, men jobben ble liksom aldri like morsom igjen;-)

[mar.j.kar]

Har bare en jakt-relatert close call som jeg husker. Vinterjakt med ski og hagle etter rype på fjellet. Litt flatt lys, med skudd i kammer kjørte jeg nedover ei slak fjellside. Farta begynt å bli for høy og det var nærmere 1/2 meter nysnø. Med to staver i den ene handa og ei ladd, men sikra hagle i den andre, kjørte jeg utfor et lite dropp som jeg ikke så før det var for seint.

 

Gudene veit hvordan trynet så ut, men det var ihvertfall en salto og et par c-momenter før jeg stoppa og befant meg med magen ned i snøen. Jeg registrerte at jeg hadde vondt i begge bein pga av vridninger av støvler og ski. Samtidig kjente jeg noe som presset hardt mot brystbeinet mitt. Det første jeg tenkte var at det var noe vegetasjon eller en spiss stein, men det var det ikke.... Det var munningen på ei skarpladd hagle i kal 12 som stod rett ned i vierkratt og snø, med meg oppå.

 

Jeg kastet meg av hagla og følte meg så utrolig dum. Følte at jeg hadde flaks som ikke hadde drept meg sjøl, mutters aleine oppi fjellheimen. Det var imidlertid mye læring av den nesten-ulykken. Jeg jakter ikke lenger vinterrype på ski i slikt terreng. Og jeg har overført det til all annen jakt med hagle. Hagla knekkes når vanskelig terreng skal forseres eller klatres. Hagla slippes heller, enn å bli med på et fall.

 

Jeg var dum, men lærte. Håper andre kan lære av den feilen jeg gjorde!

[Fjørhanen]

Jeg har blitt smadra bakfra av trailer på Minnesundbrua, men var nok enda nærmere "den andre sida" da jeg var på toppjakt i Trysil for tre år siden, i ukjent terreng. Det var tidlig desember, og minus 12 grader. Jeg kom til ei myr, og det var ikke mer snø enn at det stakk opp en del grastuster over hele myra. Tenkte overhodet ikke på at det lille av is på myra kunne skjule en bekk. "Bekken" var ikke mer enn max 2 meter bred, men den må ha vært dypere. Da jeg gikk igjennom isen var det nemlig bare frontforlengeren på mr. Hausken som var over vann, og jeg nådde ikke bånn med føttene.

 

Husker ikke hvor lenge jeg lå og kavet, men jeg fikk til slutt tak i noe småkvist på land, og klarte å dra meg opp. Det jeg tenkte mest på i øyeblikket, var den nokså dyre kikkerten (!) jeg hadde lånt med meg, og som jeg hadde hatt i henda. Den havnet heldigvis uskadet oppå isen, og jeg fikk fisket den til meg med rifla etter at jeg kom meg opp. Da først fikk jeg skjelven, og skjønte at dette kunne gått galt. Turen tilbake til bilen var av den hurtige, kalde sorten...

[Thor]

Det går som regel bra.

 

(1) Skytebas som hadde "glemt" halvparten av dynamitten komplett med fenghetter. Full ladning gikk av uten sikringsmatter når en traktorgraver ryddet opp det som var sprengt. Undetegnede falt nedi området som var utgravd og en steinblokk på 20-30 kg lå der jeg stod før jeg ramlet. Slapp fra det uten en skramme.

 

(2) Fikk ikke med meg at våt vei hadde skiftet til blankis i et søkk i terrenget. Rett i en fjellvegg i 80-90 km/h. Slapp fra det uten en skramme.

 

(3) Flenslekkasje i varmeveksler under oppstart. Gikk rett inn i en naftasky, isolerte veksleren og åpnet drenering før det tok fyr. Slapp fra det uten en skramme.

[Joika]

Hadde en episode som ligner på den mar.j.kar hadde.Bortsett fra at ene skien min traff en stubbe,"heldigvis" fløy hagla avgårde å gravde seg ned i en snøskavl med løpet først,mens jeg ble liggende dårlig stablet i et kaos av ski og staver i en annen..Det ble slutt på å sette utfor med ladd våpen etter etter det.

Et annet tilfelle skjedde på fisketur i finnmark,skulle gå fra leiren til et vann et stykke unna.På turen måtte jeg krysse en liten myr,kommer et stykke utpå da jeg plutselig sank rett ned og ble stående fast til midt på lårene.Heldigvis gikk jeg langs et reingjerde som jeg fikk huket tak i.Det bremset nok nedturen noe og var et meget hendig hjelpemiddel for å komme meg opp.Det verste var faktisk å få ene støvelen opp igjen,ble litt lirking og luring før myra slapp taket.Lærdom: det er faktisk noe i det gamle munnhellet om å befinne seg på gyngende grunn.

Apropos spregning så tok jeg et sprengningskurs når jeg var på rekruttskole i Fredriksstad.Der skulle vi sprenge ei grøft,beregning av hull og mengde dynamitt gikk bra.Boring av hull derimot,ikke så bra,disse ble boret på tvers av,ikke langs med som er vanlig.Resultat: dekningsmatter og masse ble fint løftet til side,å steinspruten fløy et par hundre meter godt og vel..Og en traktorgravermann som ganske tørt kommenterte at det var den reneste grøfta han hadde sett. Heldigvis rakk ikke steinspruten frem til en stor stabel med gule plastrør som lå lagret...

[Lindskog]

Har kun hatt én så langt i livet, men det er jaggu nok.

 

En del år tilbake, var lærling på papirfabrikk. Månedlig stopp og linjesjekk på papirmaskin, jeg og fagarbeider som hadde ansvaret for meg. Var nettopp ferdig med jobben, hadde krøpet ut fra der jeg hadde ligget inne mellom valsene og begynt å rydde sammen verktøy. Ikke et minutt en gang etter jeg hadde kommet ut begynner maskin å gå. Tenkte ikke stort over det da, men våkna midt på natta mange uker etterpå og kaldsvettet. Fæl følelse.

 

Men man har jo lært. I dag stikker jeg ingen kroppsdeler inn i noe maskineri uten å ha låst av med personlig hengelås først. Kan godt hende jeg får noen flere close calls i løpet av livet, men det skal pokker ikke bli av samme type.

[Hassel]

Du vet det Tor, at det er de beste som dør unge... Resten av oss for leve videre og gjøre verden til et fælt sted.

 

Min kjøre kone hadde kjøpt ny bil, med sånn der nymotens ABS bremser og overmodig ektemann kjører Østerdalen på vei hjem etter julefeiring i stiftstaden. Holder faktisk litt under fartsgrensa på vei inn mot en slak venstresving, men føret er elendig. Tråkker inn bremsen på vei mot svingen... men bilen bremser jo ikke...

Kona satt med mobilen og snakket med sin mor, når jeg nevnte at "nå kræsjer vi". Bilen glapp veitaket og begynte å styre mot autoværnet på høyre side. Kona sier til sin mor "jeg må legge på, vi kræsjer, jeg ringer tilbake.....

Vi napper så vidt bort i høyresiden av veien som da får bilen til å spinne bortetter veien før vi pløyer inn i en brøytehaug i en bussholdeplass på venstre side. Ingen biler i mot, men det første som passerte i motgående retting var en buss, etter att vi sto stille. Tredje bil i vår retting var en Ford Excursion som resolugtt stoppet, trakk oss opp av snøfonna, og vi kunne fortsette uskadet (noen småbulker i bilen) og kona kunne ringe mor igjen...

[cipheron]

Det har da vært et par som kunne gått ille men mest "minnerik" var vel tsunamien men det gikk da bra med både meg og kjerring, det kunne vært betydlig verre hvis vi ikke hadde byttet hotell dagen før og faktisk vært på samme rom når bølgen kom.

Som det ble så slapp vi unna det værste da vi var på vei ned til stranden og måtte beinfly oppover gaten og opp på et tak.

 

Bare tilfeldigheter og at jeg nektet å betale overpris for et rom.

 

Påsken etterpå var vi tilbake på samme plass og når jeg lå i senga mens kjerringa gjorde seg ferdig på badet begynte senga å hoppe rundt, gikk ned i baren til en kompis å ba han skru på cnn og riktignok der kom jordskjelvvarslet, omtrent på samme plass som sist. Fremdeles var det ingen thaier som reagerte men i løpte av 5 minutter gikk alarmen på thai tv også og 5 minutter etterpå var det ikke en sjel å se.

Det er varslingen som i dag er i bruk, jordskjelv over en viss størrelse utløser tsunamivarsel, det ble satt ut en bøye for tidlig varsel som Erik Solheim så fint opplyste på sitt besøk for et par år siden. Flott det, men den har vært tom for strøm i åresvis

 

Jaktrelatert kan jeg huske en episode til fjells med regnvær som brått ble kaldt og frøs til, isbelagt gråfjell og bratt nedstigning er dårlig kombinasjon, siste timen var det stummende mørkt også, det var et par ganger jeg tvilte på at det ville gå bra da.

 

Moral? Husk lommelykt i sekken selv på kortere turer.

[Artillerist]

Hadde en skikkelig close call på vei hjem en kveld. Regn i luften og våt veibane. Hadde rundt 65-70 i en lang venstresving når bakenden slipper så voldsomt og plutselig at jeg mistet helt kontrollen. Prøvde å redde meg inn med å ratte som en gal uten at det hjalp. Får firehjulssladd og sklir sidelengs på tvers av begge kjørefeltene. Jeg registrerte at det kom en Porsche 911 fort i mot meg. Bilen stopper til slutt side om side med autovernet. Bilen tok rett og slett en 180. Porschen klarte såvidt å stoppe for meg. På andre siden av autovernet ligger en steinrøys og sjøen. Det var som at alt skjedde i sakte film..

Utrolig nok gikk det bra med meg og bilen, men det var jævli skummelt. Litt mindre heldig med timingen der så...

[dreagle]

Stikkord: Kabul, Bil full av sprengstoff og fører som ikke kvir seg for å trykke på knappen.

Kjørte forbi Camp Souter på vei inn i Kaia. Rekker inn i camp, og står og tar av gear. Smeller så det ringer i ørene. tre briter og ukjent antall lokale drept det jeg var 5 min før....

[Norwegianwoods]

Vært i et par alvorlige bilulykker. Den verste når en fullasta trailer kjørte inn i bilen min bakfra i 80-90 km/t mens bilen min sto stille.

 

En medsoldat som avfyrte en skarpladet AG3 med munningen 10-15 fra hodet mitt hvor munningsblåsten dro av meg feltlua. Har ikke peiling på hvor nære hodet den kula gikk.

 

Gått rundt med en liten fiskebåt ca 2-3km fra land i det fillipinske hav i sterk vind og strøm som dro oss ut mot storhavet i mørket.

Selvsagt hadde ingen redningsvest og jeg var den eneste som kunne svømme av oss 4 som var i båten.

 

Har fått avfyrt et par hagleladninger fra 30-40 meter i min retning fra overivrige rådyrjegere. Lite trivelig når kvister/grener 1-2 meter fra deg blir kappet av grov hagl.

Jeg velger de jeg jakter sammen med mye mer nøye etter det.

 

Hadde jeg vært overtroisk, ville jeg tro at jeg har en skytsengel som passer på meg, men jeg bare tror at jeg har hatt veldig mye flaks som har kommet rimelig velberget fra det.

[Thor]

Jeg glemte nesten at jeg takket nei til en invitasjon til en todagersrangel i Bergen og steg av hurtigbåten fra Stavanger i Kopervik en stormfull fredagskveld i november 1999.

 

Båten het M/S Sleipner og den kom aldri fram til Bergen.

[Hisbotten]

Kortversjonen;

Var sykklist, på veg heim frå jobb. Då eg hadde sykla omtrent halvegs heim, vart eg truffet av ein BMW X5. Føreren hadde mistet kontrollen over bilen etter bilen hadde vore nedi grøfta på motsatt side av vegen. Bilen skar rett over vegen og traff meg. Eg vart bretta rundt A-stolpen og knuste frontruta med hodet. Ble så kaste opp i lufta og forsvant utfor eit stup på 5-6 høgdemeter og gjekk 10 meter i lengerettning, før eg traff moder jord.

X5'en for utfor samme vegen som meg og ved eit under, vart eg ikkje trefft av bilen.

Bilføreren var drept i smellen og låg bere 3-4 meter frå meg. Vedkommande hadde ikkje brukt bilbelte og vart kasta ut gjennom panorama soltaket, når bilen traff bakken.

Eg var bevisst og prøvde å ringe 113, men med stygge brudd i begge håndledd og brudd i mesteparten av fingrene, vart det litt problematisk og fomle med mobilen.... Det kom heldigvis hjelp tilstede ganske fort.

Eg fekk lufta meg i luftambulansen og vart lagt i kunstig koma undervegs.

Styggt brudd i begge håndledd, 6 fingrer knekkt, Brudd i lårbein, Hoftekule var separert heilt i frå lårbeinet og hoftekula var nesten komt ut gjennom skinnet, høgt oppe på skinka, Brudd i Hofteskål, Bekkenbrudd,Ribbeinsbrudd, Leddbånd/korsbånd alle strukturer i venstre kne var ødelagt, Leddbånd/korsbånd høgre kne var ødelagt, Indre blødninger i beina, nakkeskade og var rimelig gul og blå over der meste av kroppen.

Sykkelbukse og jakke VS BMW X5 skulle ha vore rått parti, men eg var heldig tross alt!

Med bruk av sykkelhjelm, ein god porsjon flaks og den gode fysiske formen, redda livet mitt!

 

Close Call !!

[pondoro]

Har hatt fler, men skal fortelle denne:

 

Var på Hjerkinn skytefelt og ledet skyting med lysgranat på natta med 84mm RFK, klokka var ca. ett på natta og befalselevene var trötte..

 

Jeg stod langt bak og til venstre...kommanderte ild......befalseleven tar totalt overbalanse (våpenet veier 16kg) og svinger baksiden av RFKen mot meg..

 

KABOOM......husker bare et ildglimt og at jeg lå på ryggen og gispet etter luft......shaken & stirred..

 

Nåvel, det gikk bra..

[olal]

Har egentlig bare en skikkelig close call. Fikk beskjed av fattern(da var jeg vel 19)om å kjøre en tur og levere noe saker til en butikk som var en time unna. Tok X3'en og turen dit gikk greit. På tur hjem så gikk det kanskje litt skarpere i en sving enn nødvendig. Bilen slapp på alle 4, og jeg sklei i 60 mot fronten på møtende bil. Ratta som galning, men blankholka å piggfridekk gjorde jobben tung.. Aner forsatt ikke hvordan bilen tok tak, fikk kontra å kom tilbake i min kjørebane. Skalv så forferdelig etterpå at jeg måtte stoppe og roe ned. Pakka den største prisen jeg fikk plass til i øverleppa.

 

Har til dags dato ikke vært utenom veien eller bulka bil. Dog, er bare 22. men nærme har det vært.

[ko-stens]

Noe av det "ekleste" jeg har vært ute for var så tidlig som i 1977. Faren min jobbet i Helikopter Service. Jeg og broren min ble med opp for en siste tur for å sjekke at alt var ok etter ettersyn før det skulle ut i Nordsjøen med oljearbeidere. Alt gikk fint. Dagen etter gikk det i havet, og 12 mennesker omkom. Tilfeldigheter? De to pilotene som fløy da vi var med, var også de som omkom i ulykken. Var ikke gamle karen (8 år), men husker det tydelig enda.

 

På jakt har jeg selv hatt "æren" av å kunne blitt synder, på en av mine aller første jaktturer, etter skogsfugl høsten 2005, kunne jeg skutt jaktkompisen på femten meters hold. Det dro ut en orrhane ti meter foran meg og reiste halvveis mot meg før den svingte omtrent gjennom en gran. Jeg fulgte på med hagla, avsikret og med fingeren på avtrekkeren, men "noe" sa meg at jeg ikke skulle skyte. Det var i grunn bra, for han var bak akkurat den grana. Takker skaperen for at jeg var så fersk og usikker som jeger at jeg heller lot store sjanser gå fremfor å skyte.

 

Til dags dato har jeg heller aldri løsnet skudd i retning hvor jaktkompiser kan være, og vi er alltid nøye med signalfarger og gir lyd dersom vi ikke har kontroll på hverandre. Og til dags dato tenker jeg på den situasjonen hver eneste gang jeg jakter sammen med noen. Jammen godt man kan lære noe av noe man faktisk ikke gjorde galt!

 

Ellers har jeg vært nære på på kun en eneste fisketur, selv om jeg har fisket i 30 år, på hundrevis av fisketurer. Var i Etnedal i Valdres, hvor jeg skulle over et svaberg til en kulp ved en foss. Så ikke at det var bløtt et sted der da jeg var i fokus på hvor jeg skulle lande flua. Beina til værs og bakhodet i svaberget og gikk i svart. Det endte med å seile tre meter utfor og ned i sterk strøm og dypt vann, helt under. Men både stang og jeg overlevde. Ble en stund til ettertanke etterpå da. Gikk en tur dit senere og skjønner ikke hvordan det kunne gå bra. Det eneste jeg egentlig husker er at jeg våknet i vannet og reddet fiskestanga. Ble en solid kul i hodet og en liten haug blåmerker etter svaberget.

 

Pussig nok blir man gjerne enda mer forsiktig mens årene går, og nå er jeg aldri i en båt uten redningsvest, og jeg sier alltid fra hvor jeg er. Før var man jo udødelig, og det å gi beskjeder eller være forsiktig var jo uvesentligheter...

 

Edit: Feil...

Edited March 11, 2013 by Guest

[Chiefen.v-2]

En mørk kveld på det indiske hav skulle 1.maskinisten og jeg dumpe en kassert sylinderforing (ca 2 tonn) på havet; rigget til med tau mellom foring og krankrok og langt skaft med en god kniv teipet på; førsten lettet foringen av dekk og svingte den ut over skutesiden. Jeg legger kniven på tauet og skjærer. I det foringen går i havet kjennner jeg noe som sklir rundt ankelen min. I foringen var det satt fast en styreline på rundt 10meter; jeg sto med den mellom beina.