M67 Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Slurry har et morsomt poeng... En M98 mer rett stål/varmebehandlig tåler det, det er prøvd før. Gamle Paul prøvde nok det selv. Det er vel ingen grunn til å tro at denne tåler det, siden de to fremste ikke gjorde det? K Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
høggern Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Om patronene kleber dårlig og er litt mye presset og slik får litt "rennefart" mot sluttstykket kan dette ha fremskyndet sprekkingen? Prata med en amerikaner som påsto de hadde fått stuking av låseklakker på M14 rifle i usa som de ikke fant annen begrunnelse på enn dårlig klebing pga molycoate på "hele patronen". Om dette stemmer vet jeg ingenting om. Men som sagt har jeg hatt 6,5 patroner med "tydelige trykktegn" som merke etter utkasteren, skrifta bynt bli utydelig osv som jeg ikke fant annen grunn til enn sot på hylsene(her hadde jeg kansje presset hylsene litt mye også). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Prata med en amerikaner som påsto de hadde fått stuking av låseklakker på M14 rifle i usa som de ikke fant annen begrunnelse på enn dårlig klebing Lukter dårlig herding. Se på arealet på låseklakkene og forventet strekkfasthet kontra areal og strekkfasthet på hylsehodet. De to regnestykkene SKAL ikke være i nærheten av hverandre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jegerparanoid Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Skulle vært morsomt å hørt produksjonsåret på denne mauseren, vil tippe 44 kanskje 45? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
VeT|Us Posted December 29, 2010 Author Share Posted December 29, 2010 Umulig å si, det er en M67. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
høggern Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Kan godt være du har rett fulmen. Men kan du finne ut hvor mye mer belastning det kommer på sluttstykket med patroner som soter og ikke kleber normalt i kammeret i forhold til patroner som kleber normalt. Si ved feks 2800 bar kammertrykk. Jeg har nemlig opplevd merke etter utstøter, flate hetter, skrift som var i ferd med å bli mindre. Så belastninga på støtbunnen vil ejg tro var høyere enn vanlig på disse patronene (må lade rifla hardt for å få samme trykktegn pga høyt trykk) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Rekker ikke å regne på det nå, men det maksimale hylseklebing kan redusere kraften bakover blir tverrsnitt ved trykkring ganger strekkfasthet. Men at manglende klebing kan gi falske trykktegn er ikke noe nytt, det samme gjelder også for stort patronspill. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ignorant Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Ved standardkaliber vil trykket på sluttstykket være ca 1200kg ved god messing og rimelig klæbning Ved standardkaliber vil trykket på sluttstykket være ca 2800 kg ved ingen klæbning og fuld sotning. Forudsætning ved klæbning: indvendig trykflade ca 0,75cm2, og en flydestyrke på messinghylstret på ca1000kg Forudsætning ved fuld sotning: Udvendig trykareal ca 1cm2 og ingen effekt af messingstyrken. Normalt vil en acceptabel låsning klare mellem 8000kg og 15.000kg før varige skader. På mausersystemer med uens kontakt på klakkerne, specielt ved svækket modhold for underste klakk, vil det ikke være usansynligt at man får dominoeffekt, så klakkerne bryder enkeltvist. Fulmen Jeg så dit citat tidligere i tråden. Forudsætningsforskellen er om der er bæring på begge klakker. det var der i mine statiske forsøg. Ved uens bæring er det ikke umuligt at resultatet af statiske belastninger, ville være reduceret med 60%, da den øverste klakk er 20% svagere en den underste. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Skulle vært morsomt å hørt produksjonsåret på denne mauseren, vil tippe 44 kanskje 45? Nokså sikker på at alle m/67 ble bygd på kasser produsert før -42 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Usymmetrisk låsing vil selvfølgelig gi redusert styrke, men også andre symptomer som skjeve støtbunner og muligens også tung ekstraksjon ved normale ladninger. Og uansett skal vel ikke klakkene ryke ved sprøbrudd uten foregående flyt om stålet er korrekt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ignorant Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Usymmetrisk låsing vil selvfølgelig gi redusert styrke, men også andre symptomer som skjeve støtbunner og muligens også tung ekstraksjon ved normale ladninger. Og uansett skal vel ikke klakkene ryke ved sprøbrudd uten foregående flyt om stålet er korrekt. Mange sluttstykker til m98 er gjort ag relativt dybt og hårdthærdet indsat pispotstål. Derfor vil de kunne ryke uden flydning. M96 sluttstykker som er voldtaget viser rimeligt samme type brud. Ellers er der meget rigtigt i dit resonement. Vi har muligvis flere faktorer som i samarbejde kan medføre skaden. Asymetrisk bæring For hård og dyb indsætning af pispotstål Manglende tætning omkring hylstret Kulde Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
smevik Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Først: godt at det gikk bra med deg, Vet|us! Har fulgt denne tråden med stor interesse, ikke minst pga at det står en mauser med produksjonsår 1943 i våpenskapet. Nå sier jeg ikke at mausere er designet feil, tallenes tale bekrefter vel det når man tenker på hvor mange som er laget.... Men alikevel da... Dere som er bevandret i metallurgiens verden, tror dere det vil bli mulig å finne ut av hva som har skjedd her? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Det er vel produsert noe sånt som 25milioner M98 låskasser; at en og annen av de har feil bør ikke overraske; sjekk sluttstykket ditt og skyt videre! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
smevik Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Det er vel produsert noe sånt som 25milioner M98 låskasser; at en og annen av de har feil bør ikke overraske; sjekk sluttstykket ditt og skyt videre! Helt enig med deg, og jeg er absolutt ikke nervøs for å skyte videre. Men det hadde vært svært interessant å komme til bunns i dette. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
M67 Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Hvis nå bare ignoranten kunne fortelle meg hva "pispotstål" er for noe, det er ikke nevnt i "Properties of Engineering Materials". K Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
smevik Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 "pispot" = pissepotte? = ikke førstevalg til sluttstykkestål? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 La denne tråden få lov å vandre, uten å dra inn Blaser og sammenlikninger som ikkje henger på greip, tråden vil bli rydda og vær grei å hold praten til temaet!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
35 VRM Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Mentor kan kanskje svare på om sluttsykke og låskasse ble sprekksjekket på KV? 35 VRM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mentor Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Alle kasser og deler ble målt opp og sjekket etter maskinering ble kasse og hevarm herdet opp igjen på de stedene det var glødd. Kasse: ring og oppgang bak. Sluttstykke: ny hevarm Jeg har sett noe tilsvarende på kasser som har vært utsatt for overtrykk, men ikke sprekkene i sluttstykke. Thor Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
diesel Posted December 29, 2010 Share Posted December 29, 2010 Så i et norsk jaktblad for noen år siden at det samme var skjedd med en weatherby rifle med fatalt utfall for skytter. Har jeg noen grunn til å være engstelig for at dette skal skje med andre typer rifler? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ignorant Posted December 30, 2010 Share Posted December 30, 2010 Hvis nå bare ignoranten kunne fortelle meg hva "pispotstål" er for noe, det er ikke nevnt i "Properties of Engineering Materials". K Problemet er at du kikker i en engelsk bog. Du skal slå op på seite 78 i den tyske materialebog fra 1937. skrevet af A. H. titlen er "Materialhandbuch für herstellung aus scheissewaffen" Den er forøvrigt genoptrykt i 1993 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted December 30, 2010 Share Posted December 30, 2010 Så i et norsk jaktblad for noen år siden at det samme var skjedd med en weatherby rifle med fatalt utfall for skytter. Har jeg noen grunn til å være engstelig for at dette skal skje med andre typer rifler? Muligheten finnes, akkurat som bremsene på alle biler kan svikte, broer kan falle ned og flyvinger falle av. Hver time, hele døgnet, hele livet tar vi større og mindre sjanser og stoler på at tekniske dingser fungerer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
urogallus Posted December 30, 2010 Share Posted December 30, 2010 Mi personlige meining angående redusert kvalitet mot slutten av krigen er at det i første rekke ga seg utslag i nedsparinger der hvor trykket ikke utgjorde noen belastning. Enklere/ billigere beslag, treverk osv. Og på enkelte våpentyper at man kutta ut ikke-essensielle detaljer. Jeg for min del ville følt med helt trygg med ei 98 kasse produsert helt fram til slutten av -44. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Yhaug Posted December 30, 2010 Share Posted December 30, 2010 Det med den Weatherbyen tror jeg var at det ble kamret en 7mm rem.mag i et 270wby.mag. kammer. Noe som resulterte i at sluttstykket knakk i 3 biter der den ene biten entret skytteren i kinnet for så å vinkle ut igjen og stoppet i jakken på skulderen. Dette er noe jeg tror jeg husker, men jeg kan ta feil. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.