Argumenter FOR bly til NJFF

[rolfi91]

Dobbel post.

Edited July 13, 2010 by Guest

[rolfi91]

Blyforbudet var og er politikk. Forbudet var etter min mening et forhastet og langt på vei udokumentert miljøpolitisk tiltak. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en fornyet debatt vil kunne resultere i at flere av dagens alternativer også blir forbudt, uten at bly av den grunn blir tillat.

 

Ja ser den, men man må nesten satse noe for å vinne frem. Noen av de alternativene som er idag er jo som vi sier farligere for viltet, så den ammunisjonen bør ikke skånes. Vi må jo få bevise at vi tenker på det beste for viltet og ikke bare vårt eget ego.

[Skaubjønn]

Enig med Fulmen her, man kan neppe argumentere for at blyhagl er positivt eller sunt for miljøet. Det er den totale mengde blymaneksponeres for som er helseskadelig, det er bakgrunnen for at man har fjernet bly i bensin og så mange andre steder det har vært mulig. Les her for eksempel om bly og helsefarlighet http://nhi.no/forside/forstehjelp/akuttmedisin/blyforgiftning-7478.html

 

Det vi kan argumentere for er at blyhagl brukt i skog of fjell er en forsvinnende liten ulempe. Jeg for min del er sterkt i tvil om det er mulig å komme noe vei med denne saken, men jeg håper at det er det.

[Predator]

Det må jo være et poeng at de som ønsker fortsatt blyforbud må kunne forsvare dette vitenskapelig.

 

Kanskje bedre å argumentere mot selve blyforbudet, istedet for å argumentere for bly. Feks fordi det ikke finnes fullgode alternativer som ikke utsetter viltet for unødvendige lidelser pga mer skadeskyting. For meg er det godt nok, jeg er overbevist

[Jeffery]

Det må jo være et poeng at de som ønsker fortsatt blyforbud må kunne forsvare dette vitenskapelig.

 

 

 

Desverre er det nok omvendt, enten vi liker det, eller ikke

[Trestokk]

"Dilution is the solution to pollution!"

 

Vi må glemme å oppheve blyforbudet. Forbudet, eller "Jernalderen", har vart i 6 år og kom som en liten reaksjon på manglende vilje til å rette seg etter et da allerede fastsatt vedtak om å ikke bruke bly på våtmarksjakt.

 

Ingen i Norge vil plutselig oppheve et forbud mot å spre hundrevis av tonn tungmetall i norsk natur. Men du kan alltid få dispensasjon fra en slik lov. Dispensajoner gies allerede, blant annet til skeet og et par andre konkurranseformer.

 

Nøkkelen ligger i å kunne isolere hvilke områder, jaktformer, ja til og med hvilke våpen som kan få dispensasjon. Vi vil fortsatt ha forbud mot bruk av bly til jakt i Norge. Men det kan feks gies dispensasjon til jakt på tørr grunn fjord og hav. Eller skog, utmark og vidde, men ikke innmark? Antall jegere og byttedyr (eller mangel på) i et distrikt kan også være gyldige argument. Det bør også kunne inngås kompromisser der grunneiere kan, med loven i hånd forby bly på sin mark. På en slik måte kan vi få mye av jakten tilbake.

 

Ellers må/ bør alle sub-kaliber, som kaliber 28, 24, .410 og alle randtente haglpatroner kunne utelates i sin helhet. Rett og slett fordi at kravet om fullgode alternativ ikke er oppfylt.

 

En annen ting vi også må kunne argumentere med er at nye generasjoner med miljøbevisste jegere nå vet om alle alternative ammunisjonstyper og at de garrantert vil i mye større grad bruke dem paralellt med bly enn det vi så før forbudet.

 

Erkjenn Blyforbudet! Fordi det alltid vil være forbudt å bruke bly på våtmark. Bekjemp byråkratiet med dets eget våpen: Unntak, vedlegg og rundskriv. (Noe vi våpeneiere etterhvert er veldig gode på.)

[Fulmen]

Jernalderen har vart i 6 år og kom som en liten reaksjon på manglende vilje til å rette seg etter et da allerede fastsatt vedtak om å ikke bruke bly på våtmarksjakt.

 

DET, samt manglende vilje til å bruke stål på banen.

 

Ellers tror jeg du kan ha en særdeles nyttig vinkling på dette. Jeg er i utgangspunktet skeptiske til dispensasjoner og fritak da de er lette å oppheve, men det er nok langt enklere å få til dette enn å snu forbudet helt.

[Erikr]

Lurer på en ting: Kom det blyforbud på leirduebaner før det trådte i kraft på jakt? Husker så kleint......

[Predator]

Kan vi ikke bare bruke de samme argumentene som svenskene brukte for å oppheve blyforbudet da ? Hva er i tilfelle forskjellen(e) ved jaktutøvelsen i Norge og Sverige, som gjør blyforbudet påkrevet her men ikke der ?

 

(PS ! Jeg forutsetter at de folkevalgte er i omtrent like utakt med fagmiljøene og fornuften i begge landene.)

[ScareCrow]

Hovedargumentet staten brukte var at bly var et forurensende metall. Nå har vi fått sett at bly nivåene ikke har forandert seg i skog og mark fra 80-taller og i dag.

Edited July 14, 2010 by Guest

[joac]

Lurer på en ting: Kom det blyforbud på leirduebaner før det trådte i kraft på jakt? Husker så kleint......

Forskriften kom i 2001, den tredte i kraft på skytebaner 1.juli 2002 og for jakt 1.januar 2005.

[mS]

Og sånn ca. 1993-94 (?) ble det forbud mot blyhagl på "gjess ender og vadefugl" og det ble inngått en "intensjonsavtale" mellom staten og NJFF (og kanskje noen til?) om at bruken av blyhagl på skytebaner og på øvrig jakt skulle reduseres gradvis frem mot en halvering av 1990-nivå i år 2000. Dette ble grundig sabotert fra jegere og skyttere (bla. fordi fram til første høsten med totalforbud mot blyhagljakt var det rimelig vanskelig å finne annet utvalg av blyfrie patroner enn en støvete eske nittedals stål #3 (til sånn ca. 6000 kr patronen, virket hvertfall sånn for en 16 åring med litt tynn lommebok) som gjerne ble solgt sammen med en historie om hvordan disse patronene garantert kom til å sprenge hagla di.)

[VestlandsJeger]

Hukommelsen min er omtrent på linje med det som mS skriv her, so vi kan ikkje akkurat seie at vi ikkje såg det komme...

Både vi jegerar, NJFF og andre kunne gjort mykje i tida før forbudet kom for å nærme oss målsetninga i intensjonsavtala, men det vart for lett å finne argument for å ikkje gjere noke.

 

Når det gjelder bly og ureining, so diskuterte eg dette med ein av Noregs fremste innan økotoksologi. Dette var egentlig ganske enkelt:

Bly i kontakt med vatn = utvilsomt eit problem og fører til ureining.

Bly som ikkje kjem i kontakt med vatn = so godt som uproblematisk.

 

Er veldig einig med dei som heller vil jobbe for å få til dispensasjon på rype- og skogsfugljakt. Og eventuelt nokre andre jaktformer.

[joac]

Interessant det du sier om bly og vann Vestlandsjeger, det er slike argumenter som trengs! Diskuterte dere noe hvor mye vann som skal til? Vil man eksempelvis kunne hevde at i et land som Norge hvor det er forholdsvis store nedbør vil bli problemer uansett, eller er det bly nedsunket i vann som skaper problemer?

[00000]

Dette ble grundig sabotert fra jegere og skyttere (bla. fordi fram til første høsten med totalforbud mot blyhagljakt var det rimelig vanskelig å finne annet utvalg av blyfrie patroner enn en støvete eske nittedals stål #3 (til sånn ca. 6000 kr patronen, virket hvertfall sånn for en 16 åring med litt tynn lommebok) som gjerne ble solgt sammen med en historie om hvordan disse patronene garantert kom til å sprenge hagla di.)

I ditt eksempel mS, er det vel forhandleren av ammo som er sabotøren, og ikke jegerne/skytterne? Og det er vel nettopp hos forhandleren problemene dukker opp hvis det blir en dispansasjonsløsning. Hvem skal kunne kjøpe blypatroner i butikken? Og hvem skal nektes?

 

Fremdeles provosert over at alle glemmer rådyret, når det snakkes om hardskutt vilt!

[vømmøl]

Er veldig einig med dei som heller vil jobbe for å få til dispensasjon på rype- og skogsfugljakt. Og eventuelt nokre andre jaktformer.

 

Tror jeg slenger meg på den meningsbølgen jeg også. Mye lettere å svelge for politikerne på den måten. Da får de beholde blyforbudet sitt som den generelle regelen.

[VestlandsJeger]

Interessant det du sier om bly og vann Vestlandsjeger, det er slike argumenter som trengs! Diskuterte dere noe hvor mye vann som skal til? Vil man eksempelvis kunne hevde at i et land som Norge hvor det er forholdsvis store nedbør vil bli problemer uansett, eller er det bly nedsunket i vann som skaper problemer?

Eg forstod det sånn at det var bly som vart liggande i konstant kontakt med vatn, som ville avgje miljøgifter. Medan blyhagl som vart spreidd over tørt land, var relativt uproblematisk.

 

Må ta forbehold om at eg hugsar rett her. Dette var ein samtale i ei pause mellom to forelesingstimar for 3-4-5 år sidan, og vanskeleg å hugse detaljane.

 

Men dette må vere ganske greit å få informasjon om for dei som er interresserte.

[Guest]

 

Når det gjelder bly og ureining, so diskuterte eg dette med ein av Noregs fremste innan økotoksologi. Dette var egentlig ganske enkelt:

Bly i kontakt med vatn = utvilsomt eit problem og fører til ureining.

.

 

Dette kommer vel an på hvor oksygenholdig vannet er?

[Sako 30-06]

fram til første høsten med totalforbud mot blyhagljakt var det rimelig vanskelig å finne annet utvalg av blyfrie patroner enn en støvete eske nittedals stål #3 (til sånn ca. 6000 kr patronen, virket hvertfall sånn for en 16 åring med litt tynn lommebok) som gjerne ble solgt sammen med en historie om hvordan disse patronene garantert kom til å sprenge hagla di.

Spot on.

 

Jeg har vel nevnt det før, men én positiv konsekvens av det generelle blyhaglforbudet var at det plutselig ble mulig å få tak i gode alternativhagl til jakt på gjess og ender. Før 2005 kunne en gåsejeger velge mellom stål, stål og... bly. Hvorav de to første alternativene var uegnet - ihvertfall til annet enn merkbart kortere hold enn man normalt får i utmarka -- og det siste var ulovlig. Med mindre h*n gjorde en heltemodig innsats med research på nett og godsnakking med den lokale ammopusheren og var forberedt på å vente i ca. to mnd. på én pakke patroner...

[mS]

[...] I ditt eksempel mS, er det vel forhandleren av ammo som er sabotøren, og ikke jegerne/skytterne? Og det er vel nettopp hos forhandleren problemene dukker opp hvis det blir en dispansasjonsløsning. Hvem skal kunne kjøpe blypatroner i butikken? Og hvem skal nektes?

 

Fremdeles provosert over at alle glemmer rådyret, når det snakkes om hardskutt vilt!

Forhandleren selger vel bare det folk spør etter, har en mistanke om at det kun var jeg og kanskje 2 til i hele Vestfold som faktisk brukte blyfrie patroner (og ikke bare hadde 2 stålpatroner i høyrelomma og 25 blypatroner i venstrelomma) på and/sjøfugl før 2005. Det kan jo tenkes at de som jukset med patronene er de samme som driter i å plukke opp tomhylsene sine, men basert på tomhylser funnet under jakta var det ekstremt skjelden å finne noe annet en blypatroner.

 

At "ingen" nevner rådyret er nok fordi Bambi ikke er så voldsomt hardskutt, og uansett har det lite/ingenting å si om en god rådyrpatron koster 2kr, 22kr eller 122kr. Så mange skudd etter rådyr blir det ikke og verdien av dyret overstiger patronenprisen, selv om du må bruke to skudd, uansett. (blir værre med rype, due, kråke og slikt smått da)

[Trestokk]

Vi må spore tilbake denne tråden. Argumenter FOR bly til NJFF

 

Eller kanskje vi må besvare noen spørsmål først?

 

 

Er det dokumentert skader på våpen som følge av bruk av "miljøammo"? Buler på løp eller traktformede munninger?

 

Er det dokumenterte skader på skog, skogsmaskiner eller maskiner i treforedling?

 

Er det dokumentert skader på person eller hund som direkte kan knyttes til "miljøammo"?

 

Og den siste: Er det DOKUMENTERT mer skadeskyting som følge av bruk av "mijøammo"?

 

 

Hvis vi kan komme opp med en håndfull konkrete saker som dekker disse nøkkelpunktene, ja da har NJFF argumenter som i det minste holder vann. Om de holder til å "oppheve blyforbudet" tviler jeg på, men vil garantert hjelpe.

 

 

Det neste punktet er om løftet om "fullgode alternativer" er oppfylt?

 

Vi har etter hvert et formidabelt utvalg og for første gang på hundre år, foregår det nå innovasjon innen utforming av hagleammo. Det meste av det periodiske system er prøvd og vi har nå patroner som utkonkurrerer bly på rekkevidde, stabilitet og effekt i vilt. De koster mye, og er til tider brutale med våpenet, men de er bedre enn bly alt tatt i betraktning. Og jeg er ikke i tvil om at de fortsatt vil selge til jakt på hardskutt vilt selv om bly blir lovlig. På andre enden av skalaen dukker det opp patroner som inneholder tinn og sink. Sink er tull fordi det er giftig og burde aldri være lovlig i salg. Ulempen er at de er billige, og derfor blir et valg for unge eller gjerrige* jegere. Tinn burde få mye mer oppmerksomhet fordi det er relativt billig, ikke giftig, hardt som et bløtkokt egg, og omtrent like tungt som stål. I melllom disse ytterpunkt er et mylder av alternativ der et mytisk metall med navn Vismut (Bismuth) plutselig dukket opp. Litt lettere, litt sprøere, mye dyrere og ikke giftig sammenlignet med bly.

 

Kort oppsummert er tilbudet av "miljøammo" i dag preget av:

- Svært dyr og eksepsjonelt bra "High Density" ammo.

- Billig, enkeltvis giftig og ubrukelig ammo til en billig penge.

- Dyr, anvendelig og giftfri ammo som kan brukes i alle hagler. Ulempen med denne gruppen er at enkelt selskaper har monopol på salg av patroner med "sine" hagltyper.

- Og sist men ikke minst stål. Stål vil alltid være der. Billig, anvendelig og med hodet i behold så gjør stål jobben i de fleste tilfellene.

 

Vismut er redningen sier flere, og jeg er enig. Eley Bismuth er en knakende god patron. Problemet er at de har monopol på tilvirking av hagl laget av vismuth.

Er rett at et forbud skal kunne gi en produsent fordeler?

 

Totalt sett er kriteriet for gode alternativer oppfylt. Vi har veldig bra, og veldig billig. Problemet er at de ikke oppfylles i en og samme patron. Det er ikke sikkert det er mulig å få det til. Jeg husker veldig godt billig blyammo med ujevn oppførsel, høyt trykk med buler i kulotten og bedritent skuddbilde. Kvalitet kom med pris, selv om det var bly i patronen. Som nevnt i forrige post er det ikke tilstrekkelig med alternativ i alle kalibre. I sub-kalibre finnes det knapt et alternativ, Eley Bismuth. I randtente patroner finnes det ingen erstatning**. Et annet argument som ikke er lett å forklare, er at ingen hagler skyter likt, og god tilgang på mange forskjellige patroner er en forutsetning for sikker og human jakt.

 

For den enkelte jeger er ikke kriteriet med alternativ ammo oppfylt. Det er ca 50 forskjellige arter som jaktes på med hagle. Med bly kan en jeger ved prøving og feiling komme frem til to-tre patroner som dekker hele spekteret. Det er umulig nå. Resultatet er at vi bruker uforholdsmessig mye penger på ammo som ikke passer den jakten vi utøver. Kvaliteten på opplevelsen, og selve jaktutøvelsen er forringet. Dette får utslag i hvordan jakten utføres og bringes videre. Og til syvende og sist er det naturen, og forvaltningen av den, som lider (satt på spissen).

 

Att. trådstarter:

Dokumenter reelle skadetilfeller som kan knyttes til ”miljøammo”.

Dokumenter mangelen på utvalg i alternativ ammo.

Dokumenter at bly ikke er toksikologisk farlig ved spredning over tørr grunn.

 

NJFF har i sin organisiasjon all den kompetanse og midler til trengs for å gjøre denne jobben. Hvis man da samtidig ikke lenger snakker om å oppheve forbud, men heller ber om dispensjon der forbudet er urimelig, ja da har man en sak.

 

 

 

*Les: Prisbevisste.

**Strengt tatt burde de blitt avregistrert og åpnet for "fritt salg" fordi ammo ikke kan oppdrives.

[tools]

Svenska jegerforbundet støttet seg til flere forskningsundersøkelser som viser at bly fra hagleammunisjon er et marginalt miljøproblem. Blandt annet har Thomas H. Christensen ved danmarks tekniske universitet undersøkt kulefang ved gamle skytebaner.

http://www.dtu.dk/ (vet ikkje om det står noe her men er vel ett sted å begynne)

Hans von Hessen - riksjaktvårdskonsulent sj

En norsk studie påpeker det samme -Noen som Har kjenskap til denne?

En litteraturgjennomgang av tigjengelig forskning er gjort av proffesor Sven Larsson ved Chalmers tekniske høyskole viser at det ikkje finnes noen støtte for å utpeke metallisk bly fra kuler og hagl til en miljøfare.

Desse navnene og opplysningene står å lese i et jaktblad fra 2005 så visst noen brenner for saken og gidder skulle det være muligt å finne frem til desse personene og rapportene.

[Shadob]

"marginalt miljøproblem"

 

Bryr myndighetene seg i det hele tatt om det ?

Det er isåfall et spill for galleriet.

 

Spørsmål: Hvem er det som kan stå oppreist med brukket rygg?

Svar: En politiker!

 

Bare se hvilken holdning myndighetene har til oppdrettsnæringen og oljevirksomheten.

[mS]

[...] Blandt annet har Thomas H. Christensen ved danmarks tekniske universitet undersøkt kulefang ved gamle skytebaner.

[...]

Astrup, T., Boddum, J.K. & Christensen, T.H.: Lead distribution and mobility in a soil embankment used as a lead bullet stop at a shooting range. Journal of Soil Contamination, 8, 653-665.

 

Tipper det er den du mener. Noen som har tilgang til "Journal of Soil Contamination" og har lyst til å knote ned ett sammendrag eller i det minste konklusjonen?

 

Ellers er litteraturlisten i denne (stor .pdf, ikke klikk på om du har dyr mobiltilkobling eller noe sånnt) masteroppgaven smekkfull av relevante artikkler.

[Fulmen]

Shadob: Jeg skal ikke si meg uenig men dette er ikke et produktivt innspill, begynner vi å klage over politikere og politikkens natur får vi ikke gjort noe som helst. Vi kan ikke endre spillereglene, kun bruke de (til vår fordel om det er mulig).

[SuperZ]

Det hadde vært interessangt å vite om Trondheim kommune har noe fakta på dette området. Der har det vært skytebane på ei myr med avrenning ned til drikkevannskilden i Jonsvannet i lange tider. Jeg husker at det var en vurdering angående dette for en stund siden, men så vidt jeg vet er det ikke fattet noen besluttning om å stenge skytebanene i nærmeste framtid.

 

Ikke for å ødelegge for de som bruker skytebanene der, men hvor farlig kan det være, hvis kommunen kan tilate at skytebanene fremdeles er i drift. Hvis det er SÅ farlig som staten skal ha det til burde alle i Trondheim saksøke kommunen.

[mS]

[...] men hvor farlig kan det være, hvis kommunen kan tilate at skytebanene fremdeles er i drift. Hvis det er SÅ farlig som staten skal ha det til burde alle i Trondheim saksøke kommunen.

 

Vel, nå er det ganske vanlig at ting ligger litt mellom ytterpungtene... Bly er ikke helsekost, men bly er heller ikke en blanding av Kryptonitt, Uran og Cyanid... (Jonsvannet er også ganske stort, så skal ganske drøye mengder bly til før vannet derfra ikke kan drikkes)

[jerognal]

Bare en liten kommentaar:

NJFF legger opp til omkamp når det gjelder høgfjell og skogsjakt. I våtmarkssoner\sjøkant ønsker man ikke å ta kampen.

MAO legges det kanskje opp til dispensasjon fra forbudet, og det er vel veien å gå...

[tools]

Det høres fornuftig ut det men uansett trenger en bevis på at bly ikkje er så farlig som noen vill ha det til og det ser det ut som det finnes da det er flere forskjellige forskninger på dette.

Det er den forskningen og resultatene etter denne som må på bordet.

Edited July 14, 2010 by Guest

[mS]

[...]I våtmarkssoner\sjøkant ønsker man ikke å ta kampen.

MAO legges det kanskje opp til dispensasjon fra forbudet, og det er vel veien å gå[...]

men der har vel jegerene allerede driti i skuffen, da "vi" viser ganske grundig at vi ikke kommer til å følge noe slikt? Her på forumet er det jo drøssevis med innlegg om at "jeg bruker bly uansett", det selges betydelige mengder bly på Svinesund (hvor åpenbart store deler går til Norge), tidligere nevnte blyhaglforbud på våtmarksfugl ble ikke fulgt (av ulike grunner), fremdeles er det minst 5 bly tommhylser for hver stål/vismuth/wolfram/tinn tommhylse jeg finner i skjærgården (Vestfold), etc. etc.

Edited July 15, 2010 by Guest

[Fulmen]

Jeg tror ikke det betyr så mye. De som insisterer på å bruke bly i våtmarker gjør det nok allerede, så så en begrenset disp for fjell og skog vil neppe endre mye. I dag har vi også et langt rikere utvalg av alternativer enn når forbudet kom, så problemet er langt mindre for de som faktisk ønsker å jakte både lovlig og humant.

 

Men en ting når vi er i gang; burde vi prøve å bli kvitt sink? Sink er akutt giftig for fugl (muligens mer enn bly) og burde ikke vært tillat i våtmark. I det hele tatt er dagens regelverk utilstrekkelig siden det kun fokuserer på bly. USFWS (US Fish and Wildlife Service) har gjort en særdeles god jobb der, alle nye materialer må testes før de kan bli godkjent. Vi burde kanskje kreve at alle materialer må godkjennes for bruk i våtmarksområder, evt med disp for materialer allerede godkjent av USFWS og andre aktører med høy ekspertise.

[jerognal]

men der har vel jegerene allerede driti i skuffen, da "vi" viser ganske grundig at vi ikke kommer til å følge noe slikt? Her på forumet er det jo drøssevis med innlegg om at "jeg bruker bly uansett", det selges betydelige mengder bly på Svinesund (hvor åpenbart store deler går til Norge), tidligere nevnte blyhaglforbud på våtmarksfugl ble ikke fulgt (av ulike grunner), fremdeles er det minst 5 bly tommhylser for hver stål/vismuth/wolfram/tinn tommhylse jeg finner i skjærgården (Vestfold), etc. etc.

 

AT folk driver med ulovligheter har ingenting i denne diskusjonen å gjøre. De som driter i blyforbud i våtmark, driter nok i forbudet som er i dag og.....

IKKE LA TRÅDEN SPORE AV NÅ.....

[jerognal]

.

Men en ting når vi er i gang; burde vi prøve å bli kvitt sink? Sink er akutt giftig for fugl (muligens mer enn bly) og burde ikke vært tillat i våtmark. I det hele tatt er dagens regelverk utilstrekkelig siden det kun fokuserer på bly. USFWS (US Fish and Wildlife Service) har gjort en særdeles god jobb der, alle nye materialer må testes før de kan bli godkjent. Vi burde kanskje kreve at alle materialer må godkjennes for bruk i våtmarksområder, evt med disp for materialer allerede godkjent av USFWS og andre aktører med høy ekspertise.

 

Dette kunne jo vært noe å sukre pillen med, absolutt. Viser jo at vi tar dette på alvor....

[Trestokk]

Dette med sink kan være et trumfkort. Hvis NJFF åpent går ut og fordømmer et haglmaterial på bakrunn av fakta om toksikologi hentet fra utland, kan det gi NJFF kredibilitet i argumentasjonen for dispensajon for bly på fast grunn.

 

Det blir litt som med Citroèn. Hvis bare folk sluttet å kjøpe driten, ville problemet løst seg selv.

 

@ Jerognal

 

Spørsmålet om dem som alikevel driter i forbudet kommer til å dukke opp gjennom hele denne prosessen. NJFF trenger derfor å erkjenne at dette blir et problen og samtidig lage en plan for hvordan man skal påvirke jegere i en positiv retning den dagen blyhagl på nytt kan selges fritt over disk, men ikke kan brukes like fritt.

 

Et av de mest tungtveiende argumentene for blyhagl, er om NJFF kan komme opp med en plan for å begrense bruken. Ironisk nok.

[Shadob]

"Spørsmålet om dem som alikevel driter i forbudet kommer"

 

Er dette noe å ta med i en argumentasjon?

[mS]

"de som likevel driter i forbudet" bør være en del av argumentasjonen ja. For poenget er vel å få lov til å bruke bly de stedene hvor bly ikke er noe miljøproblem? Ikke at de etterhvert slunkne hamstringslagrene med blypatroner tiltenkt ulovlig bruk rundt omkring i hus og hytter trenger påfyll? På ett eller annet vis må det sansynliggjøres at blyhagl stort sett bare kommer til å bli brukt der det er lov, der er argumentet med att utvalget i blyfritt er såpass bra at det finnes fullgode alternativer ett stykke på rett vei. (men det forutsetter samtidig at vi ikke bruker argumentet med att "alt blyfritt er udugelig" for å få tilbake bly i skog og fjell)

[VestlandsJeger]

Eg trur vi skal ta utgangspunkt i at jegerar er lovlydige og følger dei pålagte lovar og reglar. Og ikkje satse på å legge opp regelverket med hensyn til dei som ikkje følger det.

Det å få "tatt" og luka ut dei som er useriøse og som ikkje jaktar i henhold til regelverket, må gjerast gjennom betre oppsyn, kontrollrutiner og holdningsskapande arbeid. IKKJE ved strengare reglar for dei som er lovlydige.

 

Dette synest eg både vi og NJFF bør vere heilt klare på. Vi representerar den lovlydige jegeren!

[vømmøl]

Tror det finnes mange rapporter som konkluderer med at blyhagl i skog og fjell ikke er et miljøproblem. Dersom NJFF seriøst skal ta opp kampen, så forventer jeg at de sporer opp det som finnes.

 

Jeg leste en gang at en miljøorganisasjon bestillte en rapport fra noen tyske forskere. De ville ha dokumentasjon som viste hvor skadelig blyhaggel var. Rapporten, som de sikkert betalte i dyre dommer for, ble aldri en del av argumentasjonen deres. Konklusjonen fra forskerne, var at de ikke kunne påvise noen som helst skaldelig effekt på naturen, ved bruk av blyhagl i skog og fjell.

[mS]

Basert på det man kan lese gratis ser denne ut til å kunne inneholde en undersøkelse av det "vi" er ute etter angående skog/fjell og blyhaglforgiftning av fugl. (vaktel i dette tilfelle, og den er vel ikke så alt for forskjellig fra norsk viltlevende hønsefugl).

[mS]

Basert på det som har kommet fram til nå ser den beste løsningen ut som ett områdespesifikt forbud (eller unntak fra forbud). Da slipper man problemer med åpenbare urimeligheter som at en kan skyte den skarven til høyre med blyhagl, men den ærfuglen litt mer til venstre er fyfy uten å bytte patron. Det vil være praktisk mulig for oppsyn/politi å drive kontroll (det holder ikke å si "blypatronene er med for å skyte kråker"). Sårbare områder kan få slippe bly og områder der det ikke er noe problem kan få lov å bruke bly.

[20mm cannon]

Høringsdokumentet fra

 

Norsk Våpeneierforbund.

 

Svar fra Miljøverndep. etter høringen.

 

Lillestrøm, 12.09.2001.

 

Forslag til forskrift med forbud mot omsetning,

 

import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl.

 

Sak 611.12,99/2483-23.

 

Norsk Våpeneierforbund vil med henvisning til forskjellige dokumenter, be SFT komme med bedre dokumentasjon på hvorfor blyhagel som rolig ligger i naturen, er skadelig for naturen. All dokumentasjon av blyforgiftning baserer seg på forgiftning av vadefugler hvor bly er tatt opp i kråsen. NV vil også påpeke at det ikke blir noe økt mengde bly i naturen ved å avsette bly til skytebaner. Bly er en fast bestanddel i naturen og er konstant.

 

Forslaget § 1 Formål, fastslår uten å henvise til noe dokumentert resultat,

 

"at formålet ved denne forskriften er å hindre at bly spres i naturen ved bruk av blyhagl, og på den måten unngå negative helse- og miljøeffekter forårsaket av bly"

 

DN skriver i sin :Begrunnelse for lovforslaget:

 

Bly er et giftig tungmetall som er uønsket i naturen. Det har gjennom tidene vært en hyppig årsak til tungmetall- forgiftninger både blant mennesker og dyr.

 

I rapport 1-1988-Bly eller Stål- punkt 2.4, står det:

 

Blyhagel som tas inn ved å spise skutt vilt, vil vanligvis passerer gjennom fordøyelsessystemet uten å gjøre noen skade. Men i noen tilfeller kan det ende opp i blindtarmen. En amerikansk undersøkelse viste at 0,71% av i alt 71.000 blindtarmer inneholdt hagl.(3) Selv et stort antall (200) hagl i blindtarmen gjør vanligvis ingen skade, men det er påvist noen ganske få tilfeller av blyforgiftning, som har blitt kurert ved operativt inngrep.

 

Blyhagl i kråsen på fugler blir derimot utsatt for mekanisk slitasje og kjemisk påvirkning fra magesafta som gjør at blyet blitt tatt opp i kroppen til fuglen.

 

Forgiftning av vannfugler, først og fremst ender, gjess og svaner, er klart den alvorligste "synbare" virkning av blyhagl i dag Det er også der vi har de beste dokumentasjonene på skadevirkningen av blyhagl i naturen.

 

Bly fra bensin har vært en stor forurensningskilde, men avtar. Lufttransportert bly fra utlandet er fremdeles en stor forurensningskilde. Det blyet vi bruker (hagl) lar seg ikke frakte over avstander . Blyet skytes ut og faller til bakken og blir der. Blyinnholdet i jorda er i det vesentlige bestemt av luft transportert bly.

 

Når det gjelder eventuelle langsiktige skadevirkninger, er det viktig hvor avsetningen skjer. Avsetningsmønstret for de tre hovedkildene er svært forskjellig: bensinutslippene (gass/støv) er konsentrert langs veier og i tettbygde strøk, hagl (fast form) avsettes i ubebygde strøk, i skogen og i høyfjellet, mens det lufttransporterte blyet (gass/støv) avsettes over alt, om enn ikke jevnt over hele landet.

 

NV ser det derfor naturlig å skille uttrykk som blyforurensning i naturen med blydeponering. Ved utskyting av blyhagel/prosjektiler kommer blyet ut i naturen i fast legert form, aldri som et rent blyprodukt i gass- eller støv form

 

I rapport fra seminaret Bly eller Stål, 26.4.1988, brukes allerede i forordet, samme uttrykk for deponering av bly - hagl/prosjektiler - som blyforurensning fra biler og industri.

 

Spørsmålet om de forskjellige forurensningskilder står sentralt i dagens miljødebatt. Søkelyset har bl.a. vært rettet mot blyforurensninger som kan volde alvorlige skadevirkninger på mennesker og dyr. Blyforurensning som følge av biltrafikken er vel kjent, og det er et problem som er viet stor oppmerksomhet. En annen blyforurensningskilde (blydeponering) er bly hagl som spres i naturen dels ved jakt og dels ved øvelsesskyting på lerduebaner. I denne sammenheng er det blyforurensning(blydeponering) fra jakt vi ønsker å fokusere på.

 

Fra enkelte områder i landet er det kommet rapporter som tyder på at blyforurensninger (blydeponeringen) er så stor at det kan volde alvorlige skadevirkninger på andefuglene, spesielt svaner og ender.

 

Sammendraget av seminaret konkluderer:

 

Alle deltagerne på seminaret var enige om at blyforurensningen(blydeponeringen) måtte ta slutt, litt uenighet på hvilken måte og innen hvilke tidsperspektiv.

 

I forskjellige rapporter omtales bly - fra legerte hagl/prosjektiler - som blyforurensning. Det er ikke i rapporten bevist eller framlagt forskningsresultater som bekrefter at bly i fast form som hagl/prosjektiler forurenser det miljøet det ligger i. Det fokuseres kun på opptak av blyhagl i fuglenes krås.

 

Litt teori om bly.

 

Bly: PB-BLY Utskrift : 09.10.1987.

 

I rapport fra seminaret, Bly eller stål, 26.4.88.

 

 

 

Bly akkumuleres i jordsmonnet og i akvatiske organismer, men oppkonsentrering langs næringskjeden er neppe aktuelt.

 

Bly er regulert gjennom forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i motorbensin (1985). Vedtak om avgasskrav på USA-nivå for bensindrevne personbiler vil føre til en gradvis nedgang i omsetningen av blyholdig bensin.

 

Bly forekommer i naturen i meget høye konsentrasjoner i jord og vegetasjon i forbindelse med naturlige metallforgiftning og atmosfærisk nedfall. 200 - 300 ppm (parts pr. million) er målt i humussjiktet i Sør-Norge. I trafikkerte tettsteder er det målt 1 ugPb/m3. Det er registrert overkonsentrasjoner av bly i finkornet sediment over store deler av Nordsjøen, og det antydes at dette skyldes langtransporterte luft- forurensninger.

 

Direkte giftvirkning i vannmiljøet inntrer først ved konsentrasjoner relativt høyt over bakgrunnsnivå, slik at denne form for risiko må anses liten, selv nær utslipp. Oppkonsentrering langs næringskilder er heller ikke kjent. Blyhagel utgjør et spesialtilfelle fordi fugler bruker hagl i kråsen. Blyinholdet i ferskvann og kystnære områder har gjennomgått en betydelig generell økning)ofte fleredobling) pga. bilgasser, veiavrenning og atmosfærisk nedfall.

 

 

 

Kilder og eksponeringsforhold.

 

Store punktkilder.

 

PEA, Porsgrunn, er den største enkeltkilde til vann med 5 tonn pr. år. I tillegg kommer Norsk Jernverk, Rana gruver som har utslipp på 300 kg/år. Kronos Titan har utslipp på 200 kg/år, Odda Smelteverk og Norzink hver med 150 kg/år. Utslippet via kommunalt nett er ca. 4-5 tonn/år fordelt på hele landet .(Strømme 1986)

 

Chr. spigerverk med 12,5 tonn/år og avfallsforbrenning med 350 - 1000 kg/år er største utslippskilder til luft.

 

 

 

Små kilder og diffuse utslipp.

 

Atmosfærisk langtransport har vært en betydelig kilde gjennom en lang tidsperiode, med opptil 80% av totalbelastning. Biltrafikken representerer 95% av den totale blybelastningen før innføringen av blyfri bensin.

 

Blyhagl KAN forårsake lokale problemer (man unngår her å si blyforurensning) i forbindelse med andefugljakt i gruntvannsområder.

 

Bly forekommer naturlig i bakgrunnen, men terrestrisk forgiftning forekommer bare i meget begrenset omfang.

 

 

 

Konklusjonen i Bly: PB-BLY Utskrift : 09.10.1987, sier:

 

Stoffet har stor betydning som miljøgift pga. høy giftighet, oppkonsentrering i organismer og store utslipp på landsbasis. (rapportene SFT forholder seg til omhandler blyhagel i kråsen på andefugler)

 

 

 

Videre konkluderes det:

 

Det trengs mer kunnskap om :

 

forekomst av bly og blyforbindelser i plante- og dyrearter på forskjellige trofiske nivåer.

eventuell forekomst av hjerneskader i ulike dyrearter pga. blyforgiftning.

langtransport og mulige påvirkninger av mikrobiologisk prosess i jordsmonn i utsatte områder.

ytterligere kartlegging av utslippskilder.

Som mål og tiltak foreslås:

 

Ytterligere reduksjon av totalbelastningen, langtransport, industriutslipp, bedre rensing av avløpsvann og forbud mot bruk av blyhagel.

 

o0o 0o0 o0o

 

I denne rapporten og i andre notater/høringsuttalelser omtales det kun skadevirkninger av blyhagl som kommer i fugler med krås, særlig andefugler. Det er ikke kommet fram i forskningsrapporter el. at det legerte blyet, som blyhagl er, representerer noen fare for naturen, ei heller har man funnet at bly i fast form, tilfører naturen skadelige stoffer. Den type blyforurensning det hele tiden skrives om, er bly som fraktes i luftstrømmer, meget fine fragmenter, og avrenning fra gruver og oppredningsverk og et sinkverk. Dette er bly som ikke kan sammenlignes med faste blyhagl.

 

Det henvises stadig til at blyinnholdet har økt pga. bilavgasser, veiavrenning og atmofærisk nedfall.

 

I notat fra Aanen Munkejord skrives det utførlig om hvor mange andefugler det jaktes og skytes i Rogaland, og hvordan man regner seg fram til hvor mange skudd/kg bly det legges igjen i jaktområdene. Videre foretar man en undersøkelse (Orrevatn.osen på Jæren) på 100m x 25 og prøvene viser: 154 (77%) av prøvene inneholt ingen hagel, 38 (19%) inneholdt ett hagel, 7 (3,5%) inneholdt to haggel og en prøve (0,5%) inneholdt tre hagel. Dette gir et gjennomsnitt på 31.8 hagel pr. kvadratmeter. Tallet er meget høyt og uakseptabelt.

 

NV`s bemerkning: Orrevatn er 7,3 kvadratkilometer stort. Det blir feil å si at hageltettheten er 31.8 pr kvadratmeter. Tettheten er innenfor det 100x25 lille området og selv der er det store områder uten funn av hagl(77%).

 

Det konkluderes med: -et resultat som levner ingen tvil om at problemet er like stort som ved de antatt verste steder ellers i verden.

 

Her skrives det også bare om blyforgiftning av fugl og hvordan blyforgiftninger kan ha skjedd, gjennom kråsen. Det skrives at blykonsentrasjonen er noe lavere hos knoppsvane enn hos sangsvane og at dette kan skyldes tilfeldigheter fordi materialet er lite, eller fordi knoppsvanematerialet består av relativt mange kraftlednings-drepte fugler.

 

Også blant stokkender har Harald Herredsvela påvist blyforgiftning. 6 av 21 stokkender samlet inn ved Stokkelandsvatnet hadde blykonsentrasjoner i lever eller nyre på mellom 10 mg Pb/kg. Dette skyldes muligens her opptak via planteføde, for eksempel., som i sin tur er blitt forgiftet pga. nærliggende, sterkt trafikkert vei.

 

H. Herredsvela undersøkelser tyder på at ca. 40% av de knoppsvaner som dør er drept av blyforgiftning pga. blyhagl. Resten går hovedsakelig i kraftlinjer. 60%.

 

Kjetil Beivanger har konkludert med at ryper som påflyr kraftledninger, ligger nært opptil jaktuttaket pr. år, når man tar utgangspunkt i antall ledninger innenfor et jaktområde og antall døde fugler som er plukket opp. Ingen har tenkt å forby kraftledninger av den grunn!

 

Videre kan man lese at man unngår å bruke blydeponering, men bruker blyforgiftet:

 

Fra andre land vet vi at grunnvann og jordsmonn også blir blyforgiftet. I Danmark er det bevist at jegerne tilfører naturen like mye bly som biltrafikken. Selv om forholdet ikke er tilsvarende i Norge -men hvem vet- så er det ikke tvil om at blyhagl er en viktig, kanskje den viktigste blykilde over store deler av landet.

 

Man bruker blyforgiftning i stedet for deponert bly. Blyforgiftningen dreier seg om blyhagl som kommer i kråsen på fugler.

 

Blyforgiftning forårsaket av forurensingskilder som industrien, biltrafikk etc kan ikke forveksles med blyhagl i fast form, som ligger i ro.

 

Fra Ingebrigt Stensaas DN notat 12.4.88 IS - forslag til løsning på blyhaglforurensningen, konstaterer han uten nærmere begrunnelse at blyhagl forurenser naturen.

 

"Til all jakt med haglegevær i Norge er det hittil blitt brukt blyhagel, og det er ingen tvil om at det forurenser naturen.

 

Gjennom forgiftninger av andefuglene her i landet og ikke minst fra utlandet, er vi blitt klar over skadevirkningene på viltet."

 

Hvor er dokumentasjonen på at hagl som ligger stille i naturen forurenser naturen?. All rapportering forholder seg til andefugler som har fått hagl i kråsen og blitt forgiftet på denne måten.

 

Undersøkelser fra Jonsvatnet og Løvenskioldbanen, bekrefter det motsatte, at hagl ikke er noe miljømessig problem.

 

NJFF bekrefter dette i notat, 27.04.88/SLH i møte med DN 26.04.88 : Bly i Naturen,

 

"at det kun dreier seg om blyhagel som blir opptatt i andefuglers krås:

 

Forgiftning av andefugl i spesielt utsatte våtmarksområder hvor det utøves intens jakt med blyhagel. Problemet er godt dokumentert og er et resultat av de aktuelle arters næringssøk."

 

Dette dreier seg ikke om forgiftning fra hagl som gir fra seg giftige stoffer, men kun dokumentasjon om blyforgiftning gjennom kråsen.

 

I DN`s oppsummering, høring om forbud mot å bruke blyhagel til jakt på ender og vadere juni 1991,

 

konkluderer direktoratet:

 

"Miljømessig er bly uønsket i naturen uansett om det er dokumenterte skadevirkninger eller ikke. "

 

Dette er en uprofesjonell holdning. Bly er et vanlig metall i jordskorpen - og dermed i sand og jord. Det er det 36`efte vanligste element av ca. 100 forskjellige elementer.

 

Det forekommer i gjennomsnitt med ca.- 10 - 15 ppm - eller ca 15 mg/kg. I de siste tiår har blyforekomsten i de øverste jordlag økt sterkt i bl.a. Norge. Årsaken skyldes i stor grad atmosfærisk nedfall som igjen skyldes bruk av blybensin! (gass/støv)

 

Blyet finnes stort sett som tungtløselige salter, og derfor finnes blyioner - Pb++ - i svært små konsentrasjoner i de aller fleste vannkilder. Sur nedbør - særlig som salpetersyre kan forverre denne situasjonen noe. Haglenes skjebne er ganske avhengig av det miljø de havner i. Metallisk bly må oksidere før det eventuelt kan være farlig for dyr og mennesker.

 

Pb Pb++. Pb++ kan følge med vannet, men har en meget stor tendens til å danne tungtløselige forbindelser - f.eks. PbSO 4

 

Mange undersøkelser av skytebaner viser at avrenningsvann derifra inneholder meget små mengder bly - og videre at blymengdene i vannet avtar svært raskt fra banen.

 

Videre konkluderer DN:

 

"Gjennom den debatten som har foregått på dette området siste året, er det vanskelig å finne gode argumenter for å forsette med blyhagel."

 

DN`s konklusjoner baserer seg på antagelser når det gjelder forurensning fra faste blylegeringer av naturen og kun på at fugl har dødd pga. blyforgiftning fra blyhagl i kråsen.

 

Norsk undersøkelse viser at det er bly i kråsen som er problemet, ikke at hagl ligger rolig i naturen :

 

Prof. Gunnar Holt ved Veterinærinstituttet har undersøkt innsendt fallvilt med tanke på blyforurensning. Undersøkelsen baserer seg på prøver fra 694 fugler fra 1974 og fram til 1989. Bly forgiftning ble konstatert i 113 tilfelle, som svarer til 16,3%. Totalt ble det undersøkt 24 forskjellige arter. Av sangsvaner ble 324 individer undersøkt og 24,4% var blyforgiftet.(77 stk. på 15 år!) Av endene ble 168 stokkender undersøkt og 8,3% var forgiftet (13 stk. på 15 år!) Gjess var representert med 35 kanadagås og av de var 8,6% forgiftet (3 stk. på 15 år). Det ble konkludert med at forgiftningen skyldes opptak av blyhagel.

 

Med bakgrunn i at 113 blyforgiftede fugler over en periode på 15 år vurderer DN hvordan et forbud med hjemmel i lov kan motvirke problemet med blyforurensning (blydeponering er et mer korrekt uttrykk) fra jakt og øvelsesskyting.

 

Videre skriver DN:

 

Det som er dokumenter av blyforgiftning (blydeponering i våtmarksområder) i Norge kan føres tilbake til spesielt avgrensede områder.

 

Om bruk av blyhagel til jakt etter ender og vadere opphører, vil blyforurensningen (mer korrekt - blydeponeringen) i våtmarks- og grunnvannsområdene bli redusert betraktelig.

 

Norsk Skogbruksforening/Norges Skogeierforbund skriver ikke om blyhagel i kråsen, men:

 

"vi kan gi vår tilslutning til et midlertidig forbud mot bruk av blyhagel i særlig utsatte våtmarksområder hvor man enten har påvist eller kan forvente så store blykonsentrasjoner at dette kan medføre betydelig forgiftningsrisiko."

 

Fremdeles med henvisning til forgiftning gjennom kråsen.

 

Norges Bondelag (NB) er klarer i sin formulering:

 

Norges Bondelag kan ikke forstå DN`s bastante uttalelse, ut fra de kunnskaper vi har i dag. NB ønsker et bedre forskningsmateriale, og da spesielt mht blyhagls effekt som forurensning i økosystemet.

 

NB har truffet stridens kjerne. Forbudet baserer seg kun på fugler funnet med hagl i kråsen, mens DN henviser til at naturen blir forurenset med bly, Bly er det 36`efte vanligste element i naturen, og er konstant.

 

De fleste som uttaler seg vedr. blyhaglforbudet, omtaler det som blyforurensningen i naturen. Det er ikke prat om blyforurensning, men en deponering av bly i fast form.

 

Den største skade blyhagel gjør på fuglebestanden, er den som dreper:

 

Hvert år blir det skutt over 8.000 gjess,

 

hvorav 3 stk funnet døde av blyforgiftning på 15 år - som blir 0.2 pr år!.

 

Det skytes ca 200.000 ender hvert år,

 

hvorav funnet 168 døde stokkender av blyforgiftning på 15 år, som blir 11 pr år!

 

Det skytes ca 440.00 ryper pr. år

 

og NV er ikke kjent med at forgiftning av ryper er noen problem.

 

Undersøkelser vedr bruk av blyhagl/prosjektiler.

 

Mange undersøkelser viser at bruk av blyhagl eller prosjektiler som deponeres til nedslagsfelt, ikke skader moder natur.

 

Noen våtmarksområder har vært sterkt utsatt gjennom generasjoner, og det er der problemet ligger. Har ingen problemer med å se at der kan det ligge bly i mudderet som enkelte vadefugler bruker til kråsfyll.

 

Kulefanget til Løvstakkbanen til Laksevåg skytterlag har ligget ved Løvstakkvannet (drikkevannskilden til Fyllingsdalen.) i generasjoner. Det har blitt skutt millioner av skudd der, men den eneste gangen vannet har vært under pari var da oljeholdig fyllmasse ble brukt ved bygging i nærheten. Reservedrikkevannskilden til Haugesund, Eivindsvatnet har hatt lerduebane med nedslagsfelt 0-40m fra vannkanten.

 

Det har aldri vært mulig å måle økt blynivå i det vannet heller.

 

I punkt 2.3.i rapport 1-1988 Bly eller stål, Forgiftning av vann, jord, planter og liv i vannet, viste det seg at i jordens beskaffenhet er av stor betydning.

 

 

 

I vann, et nedslagsfelt for hagl ved Tronheim JFF lerduebane ved Jonsvannet, fant man noe forhøyet blyverdier, men like nedenfor nedslagsfeltet er vannet i bekken akseptabelt som drikkevann.

 

Dette har ikke SFT tatt hensyn til i sin konsekvensutredning, hvor kun resultatene fra målingene rett ved skytebanene er tatt med.

 

Det er allerede gjort en serie undersøkelser på og omkring skytebaner og vel og merke skytebaner som har vært i bruk i over 100 år. Alle resultatene har vært ganske overensstemmende med hensyn til konklusjon:" blylekasjen fra skytebaner er svært liten, ofte ikke målbar".

 

Kåre Nicolaysen, foretok en undersøkelse i 1990/91 av hagl i nedslagsfeltet på Løvenskiolds trap baner. Banene har vært i bruk over 40 år og rundt regnet 1000 tonn bly er sendt ut i nedslagsfeltet.

 

En omstendelig prosess med undersøkelser i tørt og vått terreng, samt måling av korrosjon på haglene ble gjennomført.

 

Konklusjonen var klar:

 

"De testene som er gjort her taler et meget klart språk: Haglene på Løvenskioldbanen utgjør ingen miljøtrussel. Den eventuelle mikroskopiske miljøtrussel kan ytterligere reduseres ved å kalke området slik at selv sterk sur nedbør ikke angriper haglene. Behandling med andre (ufarlige) kjemikalier kan gi enda bedre beskyttelse.

 

Etter noen årtier (århundrer) kan man skrape sammen hele overflateskiktet. Fra denne massen kan man da gjenvinne nesten alt bly som skytes ut."

 

NV` s konklusjon på blyfenomenet:

 

DN og SFT har ikke gjennom sine undersøkelser dokumentert at bly i fast form, som blyhagl/prosjektiler, skader naturen. DN/SFT omtaler bly i sin alminnelighet. Det fastslås at det spres tonnevis med blyhagl i "naturen". Hva er "naturen"? NV`s mening er at skog, mark fjellområder, vannområder etc er natur. Skytebaner idrettsarenaer. På en haglbane spres hagl innenfor et område fra noen meter opptil 250 meter. På rifle/pistolbaner samles blyet i voller. Blydeponeringen er lokal og kan gjenvinnes, altså ingen spredning i naturen.

 

I våtmarksområder konstateres det kun forgiftning fordi vannfugler spiser hagl. Det er ikke påvist at haglene avsetter giftige stoffer til vann eller planter.

 

De blyforbindelsene som er skadelige og påfører naturen og levende organismer problemer er:

 

Biltrafikken.

Industri gruver, bedrifter etc.

Lufttransportert bly.

Et forslag til forbud mot omsetning, import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl, baserer seg kun på forgiftning fra hagl som opptas i kråsen til vannfugler, slik det fremkommer i rapport 1-1998 Bly eller Stål, i 2. uheldige virkninger av blyhagel, 2.1 forgiftning av vannfugler.

 

I 2.2. Forgiftning av andre fugler og dyr, konkluderes det med at problemet med blyforgiftning er desidert størst for vannfugler. Det er påvist beskjedent blyforgiftning i andre fugler og dyr. Det er ikke kjent at pattedyr har dødd av blyforgiftning som skyldes hagl.

 

Stålhagl.

 

Først en konklusjon fra en dansk undersøkelse

 

I USA som er det eneste land med erfaringer i bruk av stålhagl, mener mann, at stålhagl ikke er noe problem, men at man for øvrig aldri tidligere har blitt presentert for spørsmålet.

 

Skadevirkninger av stålhagl er belyst fra Danmark og slår fast at snekkermaskiner og finerkniver blir påført en uakseptabel belastning ved kontakt med stålhagl. Rikosjetter fra maskiner kan være tilskade for personalet som betjener maskinene.

 

Det vil også koste samfunnet betraktelig dersom industrien må utvikle metalldetektorer til bruk i treindustrien.

 

Danmark konkluderer med:

 

Det må belyses de arbeidssikkerhetsmessige aspekter ved bruk at maskiner som bearbeider trevirke med innskutte hagl.

 

Det må innhentes kunnskap om bruk av metalldetektorer i treindustrien.

 

Kåre Nicolaysen har utført en omfattende test av stålhagl og rikosjettfaren. Skytternytt nr.2 1992.

 

En fare ved bruk av stålhagl er rikosjettfaren fra harde flater, som for eksempel, stein. Spesielt jakt på fjellryper byr stadig på skudd mot steinete bakgrunn. Heller ikke skytebaner kan være sikre hvis hagle treffer stein, betong eller lignende materiale.

 

Stålhagl (Jernhagl) er i forhold til bly meget harde. Selv om stålhagl varierer noe i hardhet, er selv bløtt jern, svært mye hardere enn bly. Dette betyr i verste fall at treff mot harde flater (stein, jern, osv.) kan betraktes som elastisk støt. Det betyr at rikosjetthastigheten er den samme som hastigheten av haglet som treffer overflaten. Eksempelvis vil kulelagerkuler som er laget av en hard og herdet stållegering, sannsynligvis rikosjettere med en hastighet tilnærmet lik inngangshastigheten. Rikosjettvinkelen vil da være tilnærmet lik innfallsvinkelen - skyter man rett mot en hard flate kommer rikosjetten rett tilbake. I en preliminær test som Kåre utførte i 91 viste at rikosjettene fra stålhagl, Gafab 6" hadde nær 7+% av anslagsenergien i behold! Vi skøyt da i ca. 70 graders vinkel mot en stålplate. (Både NJJF og DN ble gjort oppmerksom på resultatet, men valgte å fullstendig å ignorere resultatet.)

 

 

 

Undersøkelsen ga en klar konklusjon:

 

Rikosjetter fra stein kan og vil utgjøre et stort risikomoment når det brukes stålhagl. Rikosjettene er neppe livsfarlige, verken for skytter, jeger eller hund, men tettheten og energien av rikosjetterte hagl vil føre til mange blinde øyne.

 

Et overslag for fjellrypejakt: 100.000 skudd, 1-10% treffer rikosjettfarlig bakgrunn, resultatet blir ca. 3-30 blinde øyne pr. år!!.

 

Geværer:

 

Eldre geværer kan ikke brukes dersom forbudet blir totalt. Pålitelige patroner til kaliber 16 og 20 er mangelvare.

 

Det er mulig at enkelte våpen må fjerne trangborringen. Det er målt høyere trykk bed bruk at stål hagl. Stål/jern hagl kan lettere ruste og korrodere sammen enn blyhagel.

 

Norsk Våpenråd skriver 26.4.88:

 

Gjennom en periode på over 40 år har Norge importert haglevåpen med høyst forskjellig styrke eller kvalitet generelt. Mange eldre våpen av disse er fortsatt i bruk Vi kjenner til at eldre, relativt populære, våpenmodeller importert fra Belgia, Spania og delvis Italia er trykk testet til 650 kg/cm2, men heller ikke mer. Dette er normen for mange våpenfabrikker før i tiden, og den ga tilstrekkelig sikkerhet for brukere når han skøyt med det vi kan kalle vanlige patroner.

 

Dessverre var trykkgrensen 650 kg/cm2 sjelden gitt som noe stempelmerke på våpnet, og det er derfor svært vanskelig å gi veiledning om hvordan våpenets eier kan finne ut av forholdet. Det vil på samme måte være utenkelig at norske våpenhandlere kan bli et tilfredsstillende organ for informasjon til den enkelte eier av et eldre våpen. Våpenhandlernes kunnskapsområde omfatter i første rekke moderne våpen.

 

Derfor må vi understreke at et påbud om stålhagl vil skape stor usikkerhet blant eiere av eldre våpen, og det vil være lite hensynsfullt å påtvinge disse å investere i nytt våpen.

 

SFT anfører i sin konsekvensutredning at "For moderne våpen av god kvalitet er det ingen risiko forbundet med å bruke stålhagl. Kostnaden er forbundet med enkelte tynnveggede geværer som ikke bør brukes til stålhagl. SFT vurderer denne kostnaden som liten ettersom det vil gjelde et lite antall geværer som på grunn av alderen i utgangspunktet er av liten bruksverdi."

 

Antallet våpen har SFT naturlig nok ikke undersøkt, da det ikke forefinnes statistikk. NV's inntrykk er dog at dette dreier seg om et betydelig antall haglegeværer, som fremdeles er i bruk. Et geværs bruksverdi er ikke avhengig av dets alder, men av dets beskaffenhet, og selvfølgelig om det finnes ammunisjon til det.

 

I kontrast til SFT anfører Politidirektoratet, som besitter Norges høyeste ekspertise innen våpenbruk, i sitt høringsskriv om børsemakervirksomhet, av 3. september 2001:

 

"Sprenging av løp kan også være en aktuell problemstilling i forbindelse med overgang fra bly til stålhagl for eldre haglegevær."

 

NV kan vanskelig se at et forbud mot omsetning, import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl, på noen måte kan påvirke utslippet av bly i Norge. Dette vil kun være et hinder for evt. ny verdiskaping i Norge.

 

NV har forståelse for et forbud mot bruk av blyhagl i våtmarksområder, hvor det er påvist forgiftning av vannfugler som spiser hagl.

 

Ved bruk i skog og fjell er det ikke dokumentert skadevirkninger av blyhagl. På skytebaner er det dokumentert at det ikke utgjør noen miljørisiko. SFT tar svært lett på problemene stålhagl medfører for gamle våpen, rikosjettfarer samt mulige løpssprengning, samt problemer for treindustrien.

 

SFT's konsekvensutredning bærer preg av å overdrive ulempene ved bruk av blyhagl, nedtone ulempene ved stålhagl, og benytte kun utvalgt statistikk.

 

NV innrømmer at et totalforbud mot blyhagl vil se pent ut på statistikkene over utslipp av bly. Men belastningen jegere og skyttere påføres, samt at de miljømessige konsekvensene (unntatt for vadefugl) er forsvinnende, fører til konklusjonen at det er helt unødvendig å totalforby blyhagl til jakt og konkurranse.

 

Forbudet baserer seg på ikke dokumenterte påstander, men slike som bl.a. Stavanger natur og ungdom kommer med: "Bruk av blyhagel er en alvorlig forurensningskilde." Samt slike uttalelser fra DN:

 

"Miljømessig er bly uønsket i naturen uansett om det er

 

dokumenterte skadevirkninger eller ikke. "

 

og videre:

 

"Gjennom den debatten som har foregått på dette området siste året, er det vanskelig å finne gode argumenter for å forsette med blyhagel."

 

NV har gjennom denne høringen påpekt at det er fremlagt mange gode argumenter for å fortsette med blyhagl til jakt og idrett. DN og SFT vil ikke fremheve forskjellen mellom blydeponering og forgiftning, samt påpeke farer med rikosjetter, sprengning av løp, rapporter om tilsig fra skytterbaner som konkluderer med at det ikke er fare for forurensning. DN unngår å påpeke jegernes ansvar ved avskytning av vilt:

 

Konsekvensene for en jeger å bli tatt for blyhaglbruk står ikke i forhold til "forbrytelsen". At det finnes alternativer til blyhagl er sant. Det betyr ikke så mye som det faktum at ingen av alternativene er fullgode. Bly har de rette egenskapene som kreves av ammunisjon man skal skyte på levende dyr med. Jegere har ikke til hensikt å jakte med noe som ikke gir best mulig margin. Dette som går på de moralske forpliktelser som jegere har til å ta livet av viltet raskest mulig, må ikke havne bakerst i prioritetsrekkefølgen.

 

Hva med sikkerheten til andre brukere av bly? Norges Dykkerforbund står ikke på listen over høringsinstanser. Det kan være verdt å merke seg at majoriteten av nye fritidsdykkere velger poser med blyhagl i stedet for blylodd som var enerådende inntil for få år siden.. Bare i en dykkerklubben, kommer det ca. 100 nye dykkere til hvert år. De aller fleste kjøper 15 kg blyhagl. Hvis ikke Norges Dykkerforbund blir gjort oppmerksom på forslaget, eller får dispensasjon fra forbudet mot produksjon/innførsel, må dette betraktes som en flause.

 

Dykkerutstyret av en slik beskaffenhet at man "dumper" blyet hvis man får problemer.

 

NV opplever dessverre at sikkerheten omkring skyting blir misbrukt av våre myndigheter hver gang det kommer lover og forskrifter som ytterligere vanskeliggjør vår virksomhet.

 

Forrige lovrevisjon av våpenloven medførte store ubehageligheter for skyttermiljøene og ble vedtatt med referanse til sikkerhet.

 

Dessverre er ikke sikkerheten til den enkelte skytter interessant - slik som den åpenbare rikosjettfaren og løpssprengning fører til- dersom en ny lovbestemmelse bare medfører ytterligere ubehag for skyttermiljøene.

 

Dette er bittert for oss og bidrar til å svekke tilliten mellom departementet og skyttermiljøene.

 

 

 

Norsk Våpeneierforbund tar avstand fra forslaget,

 

og ber DN henlegge forslaget om

 

totalt forbud mot omsetning, import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl

 

til jakt og idrett.

 

 

 

For

 

Norsk Våpeneierforbund

 

Per Bekkedahl Geir Reien Are Fosjord Lars Krisitansen

 

nestformann styremedlem formann styremedlem

 

Vedlegg 1.:

 

Bly eller Stålhagl?

 

Stålhagl gir risikable rikosjetter!

 

Fare for synet!

 

Vedlegg 2.:

 

Hva skjer med blyhaglene på skytebanen etter årtier på bakken?

 

 

 

Svar fra Miljøverndepartementet.

 

NV henvender seg til miljøvernminister Børge Brende 16.01.02 og ber om en dokumentasjon på hans uttalelse i pressen vedr. totalforbudet mot bruk av blyhagl fra 2005 og forbud på skytebaner fra 1.juli 2002.

 

"-Bly er giftig selv ved lave konsentrasjoner, og kan skade både mennesker og miljøet. Derfor er dette forbudet viktig".

 

NV ber miljøvernministeren komme med dokumentasjoner som kan bekrefte at bly i fastform (hagl) som skytterne deponerer på skytebaner, har medført skader på mennesker og miljø.

 

 

 

Svaret kommer 29.1.2002:

 

Norsk Våpeneierforbund Våre ref.:

 

Brøtergt. 6, 1998/4229- F/IBE

 

2000 LILLESTRØM.

 

 

 

Forbud mot blyhagl.

 

Vi viser til deres brev av 16. januar 2002 vedr. grunnlaget for ovennevnte forbud.

 

Mange år med forskning og overvåkning har vist at bly er en av våre alvorligste miljøgifter. Bly er tungt nedbrydbart og har evne til å oppkonsentreres i organismer og deres omgivelser. Bly er giftig i lave konsentrasjoner med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Øket mengde bly i naturen kan derfor føre til alvorlige konsekvenser for helse- og miljø. F.eks er andefugler særlig utsatt for blyforgiftning. De inntar blyhagl sammen med små stein i kråsen og bruker dem som en del av fordøyelsesapparatet. Blyforbindelser er også meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Små mengder bly kan gi helse skader ved gjentatt eksponering og langtidseksponering hos menneske. Barn er mer utsatt for blyforgiftning enn voksne.

 

Det er derfor et nasjonalt miljøpolitisk mål at utslippet av bly skal reduseres vesentlig innen 2010. Reduksjonsmålet i konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (vedtatt av Oslo Paris kommisjonen i 1992) forplikter også Norge til å redusere de totale utslippene av bly til luft og vann til naturlig bakgrunnsnivå innen 2020. Forbudet mot blyhagl bidrar til å nå disse målene samtidig som det vil gi bedre beskyttelse av utsatte og sårbare andefugler og et bedre vern av verdifulle våtmarksområder. Norge er forpliktet til å verne om utsatte og sårbare fuglearter og deres leveområder gjennom konvensjonen om trekkende arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen) og konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr. (Bernkonvensjonen).

 

Bklyhagl er den største kjente gjenværende kilden til blyforurensning i Norge og utgjør et stort miljøproblem. Bruken av blyhagl medførte i 1998 en blytilførsel på ca. 232 tonn bly til jord. Ny bruk av blyhagl kommer i tillegg til de blymengder som allerede er blitt akkumulert i miljøet og som kontinuerlig frigjør bly til omgivelsene. Undersøkelser viser bl.a. at avrenningen fra skytebaner er høy, og at betydelige mengder av blysalter i avrenningsvannet fra banene kan være tilgjengelige for opptak i organismer. Ved jakt spres blyhagl ut over et stort område, og dette gjør det også mye vanskeligere å gjøre tiltak for å redusere utslippene i ettertid. Ytterligere informasjon om temaet finnes i konsekvensutredningen som er lagt til grunn for forbudet. Denne kan fås ved henvendelse til SFT (Statens forurensningstilsyn) Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo, eller lastes ned fra Internett:

 

(http/www.sft.no/nyheter/dokumenter/blyhagelforskrift_konsekvensutredning 130601.htm)

 

Hensikten med forbudet mot bruk av blyhagl er å beskytte helse- og miljø mot spredning av blyforbindelser og virkningen av disse stoffene. Forbudet mot blyhagl bidrar til at vi ikke stiller oss i den situasjon av vi skaper et alvorlig miljøproblem som ikke lar seg løse med tiltak i ettertid.

 

 

 

Med hilsen

 

Ellen Hambro e.f. Ingrid Berthinussen

 

avdelingsdirektør rådgiver.

 

 

 

 

 

NV er av den oppfatning at Miljøverndep. unnlater å dokumenter hvilke skader bly i fast forbindelse ,som blyhagl, blir påstått å gjøre, unntatt på fugler med andeføtter.

 

Miljøverndep. kommer kun med et eksempel på skader og det er på andefugler.

 

Den vesentligste grunnen for forbudet er den målte blymengden som blyhagl representerer, 230 tonn.

 

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene til luft og vann. Her antar vi det prates om luftbårne blypartikler. Blyhagl i fastform kan ikke sammenlignes med partikler og er ikke luftbårent.

 

Forbudet skal også, iflg. Miljøverndep. gi en bedre beskyttelse av utsatte og sårbare andefugler. De største skadene på fugler, etter jakt, er kraftledninger og tilsvarende.

 

Videre sier Miljødep. at den største gjenværende kilde til blyforurensning (til luft og vann) i Norge , er blyhagl. Mye av de luftbårne blypartikler er nå borte p.g.a. fjerning av bly i bensin og bedre rensing fra industrien.

 

NV henviser til undersøkelsen gjort på Løvenskioldbanen i Skytternytt nr. 6-1991, en undersøkelse som sette Miljøvendep:`s uttalelse i et merkelig lys:

"Det er allerede gjort en serie undersøkelser på og omkring skytebaner og vel og merke skytebaner som har vært i bruk i over 100 år. Alle resultatene har vært ganske overensstemmende med hensyn til konklusjon; bllylekasjen fra skytebaner er svært liten, ofte ikke målbar."

 

 

 

NV følger opp saken.

Det kommere noe mer om en kort stund

[smevik]

I tillegg kommer Norsk Jernverk, Rana gruver som har utslipp på 300 kg/år.

 

Mye bra, men bare til info ble A/S Norsk Jernverk avviklet i 1988.

[20mm cannon]

Ja, se det. Takker erbødigst for oppdatering!

Men om et par uker kommer det mer info til meg i denne saken, og den vil da bli lagt ut!

Og en ting til; jeg har IKKE skrevet dette, men bare brukt copy og paste, jeg kan ikke stå til ansvar for innholdet!

[mS]

[...]

Og en ting til; jeg har IKKE skrevet dette, men bare brukt copy og paste, jeg kan ikke stå til ansvar for innholdet!

Da bør du vel slenge på noen sitat-tag'er? Sånn at vi andre ser hva som er ditt værk, og hva som er andres.

[20mm cannon]

http://www.nv.no/

[Fulmen]

Tips: Bruk sitatfunksjonen for å sitere så blir det ikke noen tvil.

[vømmøl]

Svaret fra miljødep. viser bare at de ikke gidder å lese spørsmålet, men svarer med det samme gamle svadaet.

 

Ellers mye klokt skrevet i brevet, men skjønner ikke hva stålhaggelproblematikken har med blyforbudet å gjøre. Det er ingen som tvinger noen til å bruke stålhagl.

[Cameron]

Nei gudskjelov!Men mange velger dem likevel pga pris,og mye vilt får lide pga det..og alternativene til stål er heller ikke optimalt dessverre..