Jump to content

Overlever hjorten?


Linduvarri

Recommended Posts

Det ligg no kring 1 meter snø mange stader, og har vore kuldegrader og ein halv meter snø jamt over sidan før jul.

 

Dei fleste hjortane eg har sett i vinter, ser ut til å klara seg bra. Men overraskande vart det funne fleire dyr i nærleiken, ikkje langt frå fjorden, mellom Voss og Bergen.Desse hadde berre lagt seg "rett ned" og daua. Dei fleste var koller. Dette er i eit område som har minst snø (40-80 cm) og er sørvendt. Og som det står ein del hjort i.

 

Andre stader (Voss) har eg observert hjort høgt oppe, med over meteren med snø, som står i granfelt og som slett ikkje ser ut som om den har tenkt å krepera med det fyrste.

 

Kva observasjonar har andre gjort på ettervinteren?

 

Elles meiner eg at å hogga ned osp kan vera eit godt tiltak no. Det blir ikkje kunstig foring, men meir føde til hjorten av noko den elles plar eta.

 

Mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært mye ute på ski i de siste ukene for å se etter døde hjort.

Det er ikke veldig mange dyr i ommrådet jeg går nå, men ca 12-15 stk og snødybden er rundt 70cm.

Dyrene har stått på noen veldig små områder i nesten 3 mnd nå, og jeg kan ikke tro noe annet en at de er utsultet.

Ved en annledning så jeg en hjort som hadde gått inn i en hesteinnhegning og spiste høy med hesten på dagtid.

Jeg kan ikke tro noe annet en at denne vinteren vil få konsekvenser for bestanden, men jeg har ikke sett at noen har bukket under her enda. Det er også noen morlause kalver i ommrådet som utrolig nok lever enda.

Jeg har lest at hjortedødligheten er størst på vårparten etter slike harde vintre, så jeg skal følge nøye med utviklingen fremover.

Jeg har også hørt om funn av døde hjort, og om hjort som går utsultet langs brøytede bilveier på dagtid nå.

Link to comment
Share on other sites

Naturen gjør jobben sin, javel. Men tar de som deler ut kvotene i år hensyn til det?

All honnør til bøndene som ikke har gjerda inn siloballene!!!

Link to comment
Share on other sites

Naturen ordner nok opp ja.

Så det er ikke sikkert det er lurt å føre krig mot hjortebestanden i tillegg til naturens egen oppryding kommende høst.

Det er derfor jeg følger litt med nå, jeg har litt ansvar med tildelinga av høstens kvoter i dette valdet.

For håpe andre gjør det samme :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det vil nok ryke med litt meir hjort enn normalt denne vinteren ein god del plassar. På godt og vondt.

Eg trur likevel ikkje det vil ha so altfor stor betyding for bestanden som heilheit. Og eg trur ikkje det er noko som ein treng ta so altfor mykje hensyn til i løyvetildelinga, i alle fall ikkje heromkring.

I dei fleste kommunane heromkring slit dei vel heller med å auke avskytinga nok.

Link to comment
Share on other sites

At det vil krepera ein og annan hjort er heilt naturleg. Viktig at vinterhjorten ikkje blir unødig stressa av turgåarar, naturfotografar og lause hundar.

 

Kor mykje hjort som vil stryka med, vil tida visa. Nemner berre at eg har observert vinter-hjort i 2 meter snø, og dei har greidd seg fint.

 

Så lenge eg har vore jeger, har eg høyrt krisemaksimeringar om at hjortestamma er på retur. Men meir hjort har det stadig vorte. Så å bekymra seg, ligg truleg i jegerens natur.

Link to comment
Share on other sites

Såg ei kodla og ein kalv i dag i 4tio, Kodlo va stor og fin, men kalven var mager og pjuskete, dei sto og spiste skuddo på ei rotvelta fora.

Trur da e mykje bukka i størellse 6-10 som sliter, dei går som regel ner 25%kropsvekt i brunsten? Og det er jo dei som springer mest! Ikkje dei Støste bukkane!

:wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg prøver å ikke bekymre meg men det er jaggu vanskelig, tror at hjorten har det tøft men at de som "skal" klarer seg..

Lurte på en ting, rundt det med funn av døde dyr:

De som finner dauinger, leter de til vanlig også? I mindre strenge vintrer altså. Hvis det bare letes i perioder som nå blir det jo vanskelig å sammenligne med "normal år"

 

bippe

Link to comment
Share on other sites

Kanskje ikke så særlig smart at vi mange steder nå har hatt jaktid fram til Jul. Danske rådyrforskere har funnet en klar negativ effekt av at rådyra senhøstes må bruke av fettlagret sitt til jaktstress. Norske vintre er generelt hardere enn de danske og hjorten har en uheldigere timing av brunsten,- slik at denne effekten ,logisk sett, bør være større i den norske hjortestammen. Disse forskningsresultatene ser imidlertid ut til å prelle av på våre hjemlige "hjorteeksperter",- de er såre fornøyde med sin egen synsing og ser ingen behov for forskning som den danske. Vilken verdi vil for eksempel rigorøse bestandsplaner ha etter en slik vinter???

Link to comment
Share on other sites

De to hjortene jeg tok i den forlenga jaktperioden var ihvertfall ikke stresset.

De beitet i måneskinnet og levde herrens glade dager til skuddene falt.

 

At det på en del vald drivjaktes på senhøsten kan nok sikkert forekomme, og dette kan nok til en viss grad stresse enkelte dyr.

Men mitt intrykk her i nabolaget er at det i den forlenga jatperioden stort sett ble bedrevet posteringsjakt uten stressa dyr i det heletatt.

 

Nå er det væromslag, snøen smelter, grasmarkene kommer fram igjen, og dyra får lettere tilgang på litt mer variert for.

Link to comment
Share on other sites

Her i sunnfjord har det til no vore mindre snø enn normalt. Der har ikkje vore skarelag, og snøen er som sukker heilt ned til bakken. Kan ikkje tenke meg at hjorten har hatt vanskar med å grave seg ned til bakken heromkring i alle fall.

Skjønar at det er verre både nordanfor og sønnafor.

 

Du bur GARANTERT ikkje i Ytre Sunnfjord, for der er det historiske snørekordar. Det gjeld store hjortekommunar som Bremanger, Flora, Askvoll og vidare sør for Førdefjorden også. Og det er vel mot kysten dyra ofte trekker vinterstid..? :|

Link to comment
Share on other sites

nes

Jeg reagerte kun på utsagnet ditt angående forlengelse av hjortejakta til jul, sett i forhold til streng vinter og redusert tilgang på beite for hjorten.

Å trekke det inn som et moment i hvor vidt hjorten sliter i denne kalde og snørike vinteren ser jeg på som litt søkt.

Min kunnskap om hjortedyrforskning når det gjelder både Danmark og Norge er svært mangelfull, og jeg har ikke på noen måte prøvd å hevde at min synsing betyr noe som helst i forhold til nevnte forskning.

 

Min ringe erfaring med utvidet hjortejakt, tilsier at de dyrene jeg har vært i nærkontakt med, sett og observert over tid, ikke har vært stresset eller vist tegn på unormal oppførsel selv om jakta ble forlenget til 23 desember.

Med andre ord, jeg har ikke sett noe som tilsier at forlenget hjortejakt har innvirkning på beiteproblemer i en kald vinter.

Og igjen, jeg referer kun til området hvor jeg selv bor og jakter og en begrenset mengde dyr, og prøver etter fattig evne å ikke bli kategorisk.

 

Utover det stiller jeg med et åpent sinn.

Link to comment
Share on other sites

Mener du med ditt svar å si at din synsing er så pålitelig at noen forskning - som den danske -er unødvendig?

 

En bør vel strengt ta et forbehold om at dansk rådyrjakt, ikke nødvendigvis ikke er identisk med måneskinnsjakt på hjort her hjemme?

Link to comment
Share on other sites

Dette spørsmålet (og kanskje også flere andre) ville en lignende forskning kunne ha gitt svar på,-om ikke våre "eksperter" hadde vært så skråsikre at de ikke ser behovet for mer viten.

Det sjelden at forutintatt skråsikkerhet fører verden framover.

Link to comment
Share on other sites

Var og felte litt furu og lauvtre i går, da kom eg på 4 hjorter. Alle dei dyra såg veldig fine ut, så der såg det ikkje ut som det var mangel på nering.! Dei har spist masse furuskudd og bark frå lauvtre, Og dei har vert nere te stranda og åte tang og tare såg det ut som, dette er midt i Hardangerfjoren! masse snø her og.

Jaktterenget mitt er ein plass hjorten får i vertfall litt energi i gjenn, da det er solside, og litt mat :) hørte og vaten som sildra og. :)

Link to comment
Share on other sites

mortens: Det var balsam for sjeli å lesa innlegget ditt. Krisemaksimering er sjeldan det rette. Slik hjortestamma har utvikla seg, må me tola å sjå daude dyr om vinteren. For å vera litt usakleg: Kunne aldri tenkt meg å setja i gang med vinterforing/støtteforing av lomhundar (lemen).

Link to comment
Share on other sites

mortens: For å vera litt usakleg: Kunne aldri tenkt meg å setja i gang med vinterforing/støtteforing av lomhundar (lemen).

 

Nei men og felle nåken tre her og der, gjere at ein får seg til og føla at "ein har no hjelpt litt i vertfall" :)

Link to comment
Share on other sites

Når de de fleste rådyrene overlever 1 m snø og 10-20 minus i lengre perioder på Østlandet vinter etter vinter så klarer nok de aller fleste hjortene seg helt ok med en og annen snøvinter på Vestlandet. Hvis de ikke gjør det så er det greit at naturen selv plukker ut de dårlige individene....

Link to comment
Share on other sites

Stod nettopp og kikret på hjortene ved foringsplassen. De pleier å gå av ca. 08.35. Merkelig hvor presise de siste dyra er. Vel, en kalv som stod der hadde nok blitt født lovlig sent. Kvitprikkhjort. Får se om den dukker opp under jakta. Vi skjøt to spissbukker på hhv. 39 og 41 kg i høst. Dette er 15 kg under snittvekta for storvaldet.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Har vore ein del turr i terrenget, og enno ikkje funne daud hjort. Tvert i mot, har funne mange stader der hjorten har overvintra på relativt få kvadratmeter, og klart seg rimeleg bra. Det er funne nokre daude dyr i kommunen, men mest kalvar og dyr som har ramla utfor. Likevel ser det ut til at dei fleste dyra har klart seg bra! Har sett mykje beitespor på tre der barken er skrella av, ofte har hjorten halde seg i eit område på nokre få hundre meter eller mindre i omkrins.

 

Korleis er tilhøva andre stader?

 

mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Aldri har første tellinga vorte gjennomført so seint.

Og alldri har vi funne meir dyr.

Vi talte 345 dyr på innmark.

2008 285stk

2009 195stk (ekstremt tidlig vår og rekord i dei indre deler av kommuen)

2010 345stk med en overaskende høy kalveandel.

Trudde att det skulle gått med fleire kalver,vi har funne ca 10 stk døde i storvaldet.

Men her er en meget høy konsentrasjon av dyr fra September til April.

2 av desse er også funnet drivende i sjøen, da de trolig er tatt av ras inne i fjorden.

2 av dei er funnet døde på innmark etter att det vart grønnt, trulig ikkje klart overgangen til så kraftig kost.

1 spissbukk liggende nede avkreftet, mulig fallskade.

Så 5 stk som har sultet ihel.

Men dyra er smale over ryggen no.

Eg er overasket over att det ikkje har gått værre.

Link to comment
Share on other sites

Det ser heldigvis ut for at hjorten her i mitt nærområde har takla den unormalt snørike vinteren godt. Kollene som beitar kring huset mitt er gode og runde, dvs at dei bér kalv. Fjorkalvane ser bra ut, og alt er flott. Det kjem 20-30 dyr nede på markene kvar kveld, så det lovar godt. No er det berre å få ut slikkesteinar. :)

Link to comment
Share on other sites

Linduvarri: Ok, kanskje ikkje sakleg, men det har ikkje allt vore som eg har vorte møtt med, heller.

 

Elles har du fine observasjonar og refleksjonar: At hjorten kan overleva på eit overraskande lite areal - det har eg også sett. Finn hjorten ein lun og fredelegplass kan han bli ståande lenge om vinteren. Det viktigaste er at dyra får ro, ikkje at dei blir fora.

Link to comment
Share on other sites

Fra Norges største hjortekommune.

 

http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article5092442.ece

 

Nå er dette bare dyra som er funnet. Er ikke helt enig med alt viltforvalteren sier, for det var faktisk en del store bukker som gikk dukken av de 18 som er funnet til nå.

 

Men at det ikke har gått værre kan vi takke bøndene for som har drevet storstilt (delvis ufrivillig) foring!!

Link to comment
Share on other sites

For å oppretthalda ei frisk og sunn hjortestamme er eg einig med viltforvaltaren: Det er naturleg og bra at nokre dyr kreperer. (Minner om dømet mitt med kriseforing av lemen/smågnagarar etter smågnagarår.)

 

At grunneigarar og jegerar ynskjer mykje kjøt i fryseboksen, mange gevir på veggen og mykje utleigepeng i banken er også naturleg og bra.

 

Men kva er viktigast... ?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...