Jump to content

Villsvin på norske elgterreng AVSTEMMING


fat_dog86

Vil du ha en etablert villsvinbestand på ditt (leide) elgterreng?  

248 members have voted

  1. 1. Vil du ha en etablert villsvinbestand på ditt (leide) elgterreng?

    • Nei
      32
    • Ja, såfremt det ikke blir mindre elg.
      88
    • Ja, også om det blir noe mindre elg.
      120
    • Vet ikke
      8


Recommended Posts

Jobber med en skoleoppgave, hvor vi har et mulig framtidscenario med flere lokale villsvinbestander i Norge, og omlagt forvaltning på likere linje med hjortevilt.

 

Forutsatt er åpning for jakt på terrenget hele vårvinteren fram til båndtvang, og at området befinner seg i østlandsområdet. Eneste ekstra kostnad vil være en kompensasjon til grunneier basert på kilospris, noe samme som elg (kanskje mindre, men dere tar poenget).

 

Ikke la dette bli en diskusjon om hvor vidt grisen kommer eller ikke, men svar på spørsmålet, og gjerne legg inn en begrunnelse lengre ned.

 

EDIT: skrivefeil

 

 

Dere der ute som er grunneiere, hvordan ser dere på situasjonen med villsvin som kommer? Er det velkomment? Hvilde problemer ser dere for dere at det vil skape? Fordeler?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Vil en økende grisestamme ha noen betydning for elgstammen da? De går jo ikke direkte i matfata til hverandre. Tror ikke dette er noen konflikt. Er ihvertfall ikke noe problem i forhold til hjort og rådyrstammer. Dette ser vi jo hos nabolanda våre og resten av europa for den del..

 

Ja, til gris, og jeg tror ikke det har noe å si for elgstammen.

Link to comment
Share on other sites

Vil en økende grisestamme ha noen betydning for elgstammen da? De går jo ikke direkte i matfata til hverandre. Tror ikke dette er noen konflikt. Er ihvertfall ikke noe problem i forhold til hjort og rådyrstammer. Dette ser vi jo hos nabolanda våre og resten av europa for den del..

 

Ja, til gris, og jeg tror ikke det har noe å si for elgstammen.

 

Mattilgang er en ting. Skader på skog og jordbruk, trafikkskader etc er andre faktorer som skal inn i hele bildet i oppgaven. Derfor er det interessant å vite. For disse skadene øker garantert hvis elgbestaden opprettholdes etter en evt ankomst av gris. Jeg vil ikke diskutere den saken akkurat nå.

Link to comment
Share on other sites

Ja til villsvin, dette er et vilt som har meget bra kjøtt og formerer seg fort! Elgen kommer til og bli mer og mer borte etter vært som Ulven blir fler, villsvinet forsvarer seg og sine! Allerede nå er det flere steder i Sverige som er nesten tømt for Elg og rådyr, ser det begynner og skje i Norge også, enkelte steder langs grensen til Sverige er nesten tømt for vilt og problemet vill bli større med åra ! :!:

Link to comment
Share on other sites

Kommer ingen villsvin uten utsettninger,de sprer seg svært sakte.Stort sett all spredning i Sverige har skjedd via Hestetransporter.De villsvinene vi har i Aremark har vært på samme sted i 3 år nå og flyttet seg minimalt. Disse svina kommer fra Nøssemark området.

Dessuten klarer dessverre ikke Norske jegere og se et villsvin uten å måtte skyte det.

Tror det er skutt mellom 50 og 60 gris der de siste 2 årene.

Vi hadde også en stedbunden gris her i Marker i høst som mange var og så på, men så kom det en jeger som ikke klarte og la denne grisen være ifred, så var den borte også.

For meg er det helt uforståelig at det finns jegere som ikke vil ha gris, de vet ikke hva de går glipp av.Forøvrig viser erfaringer fra Sverige at gris,elg og rådyr ikke konkurerer om maten og går derfor godt sammen.

Link to comment
Share on other sites

Takk for tipset XO. Venter på litteraturtips mm av kursleder, som for øvrig er svenske og professor på skogshøns. Han kjenner nok til fyren, så det kan nok hende navnet dukker opp!

 

EDIT:

 

Er det noen her som er i besittelse av ei fersk jegerprøvebok, som kan sjekke hva som står om villsvin i den?? Den jeg har er fra 1999, og selve boka inneholder praktisk talt ingen tings om helst, og ei halvside er ofret av feltboka.

Manglende innbaking i jegerprøvepensumet er noe av den vi jobber med som forvaltningsproblem. Jeg ble autorisert instruktør i fjor vår, men har ikke fått litteraturen enda. Var "ingen ting" om gris i pensumet da heller...

Link to comment
Share on other sites

Villsvin er helt klart en ny og spennende viltart og jakte på :D dessuten er det som villreinjegeren sier, den banker nok fint en ulv. Dessuten har villsvinet like stor( eller liten) rett til å være i Norge som ulven. JA TIL VILLSVIN :D

Link to comment
Share on other sites

Vill gjerne ha villsvin i Norge så lenge det ikke går utover elg og annet vilt som er en naturlig del av norsk fauna.

Kunne gjerne tenkt meg å jakte på disse grisene. De ser jo så velsmakende ut. :mrgreen:

 

men så kom det en jeger som ikke klarte og la denne grisen være ifred, så var den borte også.

 

Høres nesten ut som du er imot jakt her gitt. Gris er ikke en naturlig del av Norsk fauna og det er åpent for jakt hele året. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å skyte en gris selv om det er den lokale lørdagsundreholdninga. Jeg vill ha gris som jaktbar art, ikke turistattraksjon.

 

Litt OT men vi ha faktisk hatt et streifdyr så langt nord som trysil. De har ikke kommet så langt som engerdal enda. :cry:

 

 

BrunomedsvinpåskogenEngerdal

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor er ikke villsvin en naturlig del av norsk fauna når ulven skal være det? Begge har vært i Norge tidligere for så og bli utryddet. Villsvinet for litt mer tid tilbake riktignok, men den har like fullt vært en del av den norske naturen en gang :!:

Link to comment
Share on other sites

Kunne godt tenke meg å skyte ulv også jeg selv om det var pause underholdniga for den lokale Pumbaen på lørdags kvelden. Nå som det ikke går ann å se på tv med vanlig antenne lengere blir vel dette mer og mer aktuelt på avsidesliggende kroker i Norge der ingen skulle tru at noken kunne bu. (Ja ja. Jeg vet det. Look whos talking. BrunoEngerdal)

 

Men all spøk til side. Kunne gjerne tenke meg å ha en jaktbar ulve stamme i norge så lenge det ikke går utover annet vilt og hunder. Dette er meget vanskelig å få til så da er det ikke en problemstilling.

 

Nå ble det veldig OT så nå får vi prøve å dra dette tibake til topic. Ulvedebatten er diskutert før og er gammelt nytt.

 

 

Grensekontrollen i Trysil stopper dem, de skytes før dem får noen mulighet til å trekke lenger nord

 

Dissa Tryslinga altså. Hadde håpa de skulle komme over fjellet fra sverige. Det er bare noen par kilometer fra grensa her og jegera her trenger noe de kan jakte på ellers av året når det ikke er elgjakt. Det er såvidt dem ikke har fått nervesammenbrudd når elgjakta endelig begynner igjenn. Da kan dem holde seg ett år igjenn til neste høst. Det er ikke alle som overlever da. :cry:

 

 

BrunoingengrålabbpåtunetiEngerdal

 

EDIT: Skrikeleif

Link to comment
Share on other sites

Vill gjerne ha villsvin i Norge så lenge det ikke går utover elg og annet vilt som er en naturlig del av norsk fauna.

 

For all del...behold elgen oppi høyereliggende og avsidelsiggende strøk (look whos talking...pleide å bo i Os... nabokommunen din i nord :wink: ), så kan vi ha tjukt med villsvin her nede :D

Jeg kommer i hvertfall ikke til å savne den. Har man fått være med på skikkelig villsvinjakt, så er det svært lite som kan måle seg med dette. Unntaket er å sitte svett og sliten i enden av et mårspor sammen med en lykkelig hund, og en død mår. :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg hører rykter om at villsvin bestanden ikke påvirker elg bestanden så bring it on. :D

Er desverre ingen elgjeger så for min del hadde det ikke gjort noe men jeg tenker på alle de stakars elgjegerene som ville mistet livslysten viss de så at elgen begynte å bli borte. De ville få kronisk depresjon og selvmordstallene ville blitt skyhøye. :wink:

 

 

BrunopustinnpustutrolighvafølerduåEngerdal

Link to comment
Share on other sites

Om villsvinet ikke direkte konkurrere med elgen, så kommer skader det gjør på skogen, trafikkskader etc til å skape et forvaltningsproblem: kan en opprettholde den høye elgstammen en har nå, i tillegg til villsvinet?

Skogbruksmessig: greier en få opp tett nok ungskog for å begrense beitetrykket, når villsvinet har rotet opp skogbunn, og bedret sprirekårene for feltvegetasjonen (som da skygger ut mange av skogplantene)??

 

EDIT:

Lagt til et avsnitt i første innlegg.

Link to comment
Share on other sites

kan en opprettholde den høye elgstammen en har nå, i tillegg til villsvinet?

Tror jeg ikke i lengden og da taper elgen. Reproduksjonsevenen til villsvinet vil nok sørge for dette.

Men det passer bra :lol:

 

Skogbruksmessig: greier en få opp tett nok ungskog for å begrense beitetrykket, når villsvinet har rotet opp skogbunn, og bedret sprirekårene for feltvegetasjonen (som da skygger ut mange av skogplantene)??

:shock: På norsk takk :shock::wink:

Villsvinet raserer, men den slags må man regne med :D

Link to comment
Share on other sites

Med tid og stunder har vi så mye ulv og bjørn her att Elg og rådyr blir like lite av det her til lands som i Canada og Alaska hvor dem har store ulve og bjørne bestander! Villsvinet har sterk flokk mentalitet og kan derfor stå i mot jakttrykket+ dem formerere seg raskt!

Villsvin er dyret som vi kommer og jakte på i fremmtiden!

Link to comment
Share on other sites

Skogbruksmessig: greier en få opp tett nok ungskog for å begrense beitetrykket, når villsvinet har rotet opp skogbunn, og bedret sprirekårene for feltvegetasjonen (som da skygger ut mange av skogplantene)??

 

 

På en annen side kan rotingen fra villsvin kanskje sees på som en form for gratis markberedning som vil legge til rette for naturlig foryngelse? :?:

Link to comment
Share on other sites

Dette her blir berre synsing og spådommar, men...

 

Det er vel mogeleg at ein etablert bestand av villsvin i eit område kan føre til litt nedgang i elgstammen. Men villsvin og elg har jo relativt forskjellige næringsnisjer, so direkte konkurranse blir truleg lite av. Teoretisk sett so skal det, når to sånne artar med i alle fall berre delvis overlappande nisjer lever i samme området, kunne bli litt mindre av kvar art samanlikna med om arten var aleine. Men den totale mengda vilt, eller kjøtprodusjon om du vil, blir større. Pga at ein totalt sett utnyttar breiare spekter av næringsnisjer. Det er vel dette ein ser mange plassar der hjorten har komme inn i klassiske elg-områder.

So totalt sett trur eg at eit område med både elg og svin vil vere meir attraktive jaktmessig, og vil kunne produsere meir kjøt enn med berre ein av artane tilstades. Snakkar no sjølvsagt om sunne og balanserte stammar av begge artar, ikkje ekstreme tettheter.

 

I ein normal hjorteviltbestand blir (igjen teoretisk sett) antalet/overlevinga regulert av vinterbeitet. Elgen tygger vel stort sett furu om vinteren (bjørk hos stakkars fjellelgen). Furubar står vel ikkje akkurat øverst på menyen til altetaren villsvin. So med mindre villsvina rasera alle furuspirar fullstendig, so er vel andre elgar ein mykje større konkurrent.

 

Her kan det generelt sett spele so mange forskjellige faktorar inn at det er umogeleg å seie noko sikkert om det. Berre ein måte å finne det ut på egentlig...

Link to comment
Share on other sites

Echo: Avhegning av høyden på skogen, så er optimal tetthet (treavstand) forskjellig. Det optimale sånn rent vekstmessig er sånn akkurat passe til at elgen går greit mellom trærne, og kan stå i ro på samme flekken og beite toppskudd på toppskudd og ødelegge skog. Derfor skal en foynge, altså så skog "for tett", slik at det er verre for elgen å oppholde seg i skogen. De ekstra trærne kan da felles når de andre er høye nok til at elgen ikke når tak i toppskuddene, slik at beiting ikke gjør like stor skade.

 

Feltvegetasjen er alt som ikke er lav eller moser, men allikevel ikke høyt nok til at du ser på dem som busker. Hvis for mye av disse vokser opp, så får ikke trærne (som nå er snakk om millimeter-til centimeter store) nok lys, slik at de dør...

 

Norsk nok?

 

 

ErikD: Kan slå begge veier. Jeg framstiller som en worst case, bare for å sette saken litt på spissen. Som du ser var det stilt som et spørsmål. Menneskelig markberedning kommer til en mer kontrollert tid, slik at det passer med frøtilgang. Grisen kan fort legge frøa for dypt, slik at de aldri kommer opp, men JA – det kan slå ut positivt for skogbruket!

Link to comment
Share on other sites

 

 

Dere der ute som er grunneiere, hvordan ser dere på situasjonen med villsvin som kommer? Er det velkomment? Hvilde problemer ser dere for dere at det vil skape? Fordeler?

 

Er fra gård og driver med korn. I området rundt her er ikke grisen velkommen, Og det er ikke bare jeg som mener det men de fleste jeg har snakka med som har gårder rundt her. Jeg har snakka med bønder fra sør-Sverige der det er mye svin, og de gjør skade. Stor skade enkelte steder. Er ikke noe morro å prøve å drive en gård med feks poteter og iløpet av natten så har grisen endevendt 20-30 daa.

 

Jeg kan ikke se noen fordeler med at villsvinet kommer, untatt at da kan jeg skyte så mye jeg orker hele året uten å tenke stammen. Målet er jo å utrydde den. Mange jegere påstår at man kan tjene så mye på å leie ut jakt. Men det blir nok bare småpenger, de fleste gårder er for små til å leie ut jakt. Og skal man ha et atraktivt terreng så er det mye jobb med foring og slikt. Så det at man skal tjene så mye penger på å leie ut villsvinjakt er ikke et tema da jeg ikke kan se at det er så mye penger å tjene på det.

Link to comment
Share on other sites

Her i Marker(Øymark) er faktisk grisen velkommen blant mange grunneiere.Vet ikke om noen som er veldig imot. Grisen kommer her til å forvaltes på en skikkelig måte som tar hensyn til både grunneiere, jegere og bønder.

Har hatt stålos på villsvin, men lot være å skyte.Så lenge jeg ønsker villsvin så skal jeg ikke begynne å jakte på dem før bestanden har spredd seg over et mye større geografisk område enn det er idag.Jeg er også bonde og skogbruker. I mellomtiden skal jeg bruke tiden til og lære meg mest mulig om villsvin og villsvinforvaltning, slik at den dagen vi begynner og jakte på dem så blir det gjort på en etisk og biologisk riktig måte.Ifølge svenskene så er grisen bare positiv for skogbruket.Grisen kan helt klart lage store skader på landbruket, men lar seg godt håndtere ved riktig forvaltning.

Det er også veldig stor forskjell på hva bønder mener med store skader,noen skriker når de ser et elgspor i åkeren, mens andre også ser verdien av en stor viltbestand og derfor godtar at det er viltskader i åkeren.Selv skal jeg så 15 mål med mais til våren for og lokke til meg gris.Landbruket i Indre Østfold(Marker Aremark) med mange aktive bønder er også snart borte.

Det er kun de som driver stort med dyr som tjener penger på Landbruket nå.Alle gårder under 200-300 mål er snart bortleid til entreprenører.Og kornentreprenører leier jord fordi de har som hobby og kjøre traktor.Lønnsomheten i skogbruket har vel heller aldri vært så dårlig som idag.Derfor tror jeg at for de fleste grunneiere så spiller det liten rolle om det er gris eller ikke.Jeg tror også at det er veldig bra for framtiden for jakta at det kommer gris. Med stadig økende bestander av ulv og gaupe så er det bare et tidsspørsmål før vi er i den situasjonen at vi ikke lenger har jaktbare bestander av elg og rådyr.Det er defor bra vi får inn en jaktbar art som gjør at jakttradisjonen på bygdene blir holdt vedlike. grisen har et ufortjent rykte om at den er både stygg og farlig, og stygge dyr synes jo de fleste mennesker det er ok blir drept , Bambi(rådyr) derimot synes mange det er grusomt at vi jakter på.Grisen ser det ut som om at jaktmotstanderne ikke bryr seg om(Vi får jo lov til og jakte på dem i yngletida). Det er derfor bra for framtiiden for jakta at vi får inn en art som allmenheten ikke har noe imot at vi jakter på,og som samtidig må jaktes på for å holde stammen på et fornuftig nivå.

For den som vil lære mer om vildsvin så er det en jaktmesse i Vasterås i Sverige den 7-8 Mars.

Messen dreier seg kun om vildsvinjakt og vildsvinforvaltning.

Her er det mange innteresange forelesere, blant annet Børje Waldebring fra Lantbrukarnas Riksforbund.Den kjente jegeren Thomas Ekberg er også der.Mer info om messen se, www.quality-massa.se Blir nok en tur til Vasterås på meg.

Lantbrukarnas Riksforbund har også en ny stor rapport om vildsvin i Sverige. Gå inn på www.lrf.se og søk på vildsvin så finner dere den.

Link to comment
Share on other sites

Når man ser hva slags herjinger villsvina presterer på jordbruksland i Tyskland så kan jeg vanskelig se for meg at det finnes bønder her i landet som ville ta i mot en livskraftig villsvinstamme med åpne armer, såfremt de ikke rett og slett mangler begrep om hva disse villnassene kan gjøre.

 

Og det at man skal klare å kompensere for avlingsskader med å selge jakt, den må du nok enda litt lenger ut på landet med. :P

Jeg ser ikke for meg at hverken norske eller utenlandske jegere kommer til å stable på beina den store betalingsviljen så lenge man kan få den samme jakten enda billigere i Polen eller Baltikum, og da med plenty vodka inkludert i prisen. :lol:

 

Villsvin, nei takk.

Mye kosligere å besøke dem i andre land. :)

Link to comment
Share on other sites

Menneskelig markberedning kommer til en mer kontrollert tid, slik at det passer med frøtilgang. Grisen kan fort legge frøa for dypt, slik at de aldri kommer opp, men JA – det kan slå ut positivt for skogbruket!

"Markberedning" utført av svinene har en tendens til å blottlegge/kutte røttene slik at treet dør. Har også sett tilfeller der "markberedningen" har medført i at trestammen har blitt stående i en vanndam med påfølgende råte/frostskader.

 

Jeg har ved et par anledninger vært med å jakte elg i norge, sammen med to tyskere som hadde leid seg et terreng i tyskland. Her var avtalen at de skulle holde nede bestanden slik at den ikke gjorde større skade på avling og skog enn normalt antatt (husker ikke % av tillat skade som var satt, men den var forholdsvis høy).

Dette gikk forholdsvis greit i tre år, da begynte tilveksten av underskog pga svinenes "markberedning", å bli så stor/tett at det medførte problemer å få felt tilstrekkelig mange svin. Året etter hadde antallet svin økt så mye at regningen på ødeleggelsene svinene påførte avlingen og skogen ikke lengere kunne forsvare det å leie dette for videre jakt.

 

Vi var også med å jaktet på tre svin som hadde tatt tilhold rett nord for flisa hos en potet/kornbonde. Der hadde et svin satt trynet i bakken og gått på tvers av potet furene, rotet litt rundt.

Denne åkeren lå i et svakt skrående terreng, med furene liggende i retning opp/ned som gav en normal avrenning for vannet. Med svinets egeninnsats avskjerte den vannets mulighet til å renne av åkeren og dette medførte at vannet vasket bort ca 1/3 av avlingen.

I tillegg hadde svinene tatt for seg i kornåkre, dette ved å legge ned relativt store områder for å få tak i godsakene.

Bonden var ikke videre fornøyd med innsatsen deres.

Link to comment
Share on other sites

Om nokon vil kome å setje ut villsvin heime hjå meg på vestlandet er dei hjarteleg velkomne.

 

Eg skal faktisk påta meg å setje poteter og gullrøter over store deler av utmarka her, berre så det er mat til svina. Er jo ferre og ferre som driv med sau og slikt noko, så i treng nye dyr i skauen, i tillegg til hjorten. 8)

 

Og forresten er her glimrande biotopar for all slags villsauar og fjellgeiter også, så dei er i alle fall hjarteleg velkomne :D

 

Men for å vere heilt seriøs, så er eg rimeleg sikker på at svina, dei kjem. Det har mellom anna å gjere med global oppvarming, som gjer att svina som alle andre sørlege artar trekk nordover. "Sånn er'e bare." Desverre vert villreinen den store taparen, og først og fremst villsvin, hjort, rådyr og elg vinnarane her i landet, trur no eg..

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Som jeger og skogeier i Rogaland ønsker jeg svina velkommen. Rådyr og hjort gjør såpass skade på grana som det er at litt grisegraving fra eller til ikke vil ha mye å si. (Det råbukkene ikke feier i stykker av småplanter, det ringbarker hjorten når den når hogstklasse 3)

 

Lykke til med bacheloroppgava :D

Hilsen gammal Evenstadkanin

Link to comment
Share on other sites

I forhold til villsvinets inntreden i norsk fauna kom det noen spennende signaler forrige dagen fra Heidi Sørensen. I forbindelse med den nye Naturmangfoldloven tar man sikte på å skille mellom innførte fremmede arter og naturlig innvandrede arter. Klimaet vil endre seg og det samme vil artssammensetningen i norsk fauna. Det betyr at en art som villsvin kan få samme status som våre hjemlige arter :D

Link to comment
Share on other sites

vilsvinet kommer enten man liker det eller ikke. Det smaker godt og er sikkert spennende å jakte på (har aldri prøvd). Det eneste som bekymrer meg er hvilken skade svina kan gjøre på dyrket mark på østlandet. Det skal ikke så veldig mange gris til før mål etter mål blir direkte spadd opp hver eneste natt, og følgelig kan dette bli et problem. Når det er sagt så er det vel ikke slik at plutselig er det masse gris i Norge, så jordbrukere har etter min mening tid til å sikre dyrka mark i det minste.

 

Ja til gris!

Link to comment
Share on other sites

Man får ikke sikra jordbruket 100%, men man kan begrense skadene en del med enkelte midler.

 

- Lave strømførende gjerder

- Hogge skog rundt jordene (grisen prefererer i høy grad skjul rundt matfatet)

- Viltåkre for å lette på presset

- Bevisst plassering av fòrplasser for å styra dyra unna sensitive områder

- Eventuelt et viltfond for villsvin, som kan gå tilbake til de som sliter med skader

 

Men skader kommer det garantert til å bli, avhengig av hvilke tettheter vi kan vente oss. Spørsmålet er vel mer hvorvidt folk kommer til å tolerere en viss andel skader. Som vi for eksempel ser nå med elg og hjort. Og hvor mye jaktinntektene eventuelt kan veie opp mot skadene påført. Kommer jo også en rekreasjonsverdi inn i bildet som er vanskelig å regne på.

 

Og når vi ser mot Sverige klarte ikke de å stoppe spredningen, så da kan det vel spekuleres i om vi burde utnytte grisen som en ressurs først som sist?

 

Kan for enkelhets skyld nevne at jeg jobber med samme oppgaven, og generelt at hele opplegget blir en estimasjon av en estimasjon, så det blir vanskelig med en fasit! Men moro å høre hva noe av jegerstanden mener om temaet.

Link to comment
Share on other sites

Man får ikke sikra jordbruket 100%, men man kan begrense skadene en del med enkelte midler.

 

Du har rett i dette, men hvis de forhåndsregler som er mulig å ta blir tatt, kan overgangen mellom å ikke ha en bestand av villsvin, for så å få en bestand av villsvin gå noe mindre smertefritt. Det jeg ville ha fram var enkelt og greit at siden vi ser en trend som tilsier at det kommer til å etablere seg villsvin på østlandet, så kan det være greit å komme i gang med sikringsarbeidet først som sist, og ikke komme skrikende å si at plutslig var villsvina over oss og ødela alle avlinger!

 

Det drives med jordbruk alle steder i verden der det finnes villsvin, og selv om det blir noe skader så klarer de fortsatt å dyrke ett eller annet på jordene sine, og jeg synes vi bør prøve å få til det samme i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Som jeg har skrevet før så tror jeg det går lang tid før det blir noen villsvinbestand på Østlandet, hvis det noen gang blir det. Det siste jeg hørte var at villsvinbestanden i Aremark\Nøssemark er på sterk retur pga hard jakt.Har også sett annonser fra Norske jegere som har leid terreng ved Nøssemark som selger villsvinkjøtt på Finn.no.Var i Krisdala ved Oskarshamn forrige uke og studerte villsvin, skader på landbruk og jaktet litt. Der ble det satt ut villsvin for 4 år siden og nå er bestanden meget god. Skadene på landbruket var størst med det samme de kom.Etter at de ble jaktet på er skadene mye mindre.Ellers virker det som om de fleste synes det er et positivt innslag i faunaen. Snakket med en fra Sveaskog som mente villsvin var veldig positivt for skogbruket. De som har størst ulemper er bønder som driver med melkekyr, og får jord i foret som forringer kvaliteten på melka.Forøvrig var det også overaskende mye Storfugl der, så det ser ut som om villsvina ikke spiser opp alle eggene.

Terrenget minnet mye om Fjella området i Østfold, bortsett fra at den Ospa vi har er byttet ut med Eik,sikkert derfor det var mye gris der.Torp med beiter lå her og der inne i disse store sammenhengende skogområdene.

Utifra hva jeg har sett og hørt disse dagene, og hvor vanskelig norske jegere har for å se et villsvin uten å skyte, så tror jeg det går svært lenge før det blir noe villsvinbestand hos oss.

I tillegg er man nødt til å sette ut villsvin for å få en bestand. De sprer seg svært sakte naturlig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...