dagfinn

Hei! Dette kan høres ut som et problem jeg hadde med Gordonsetteren min for en tid tilbake. Han brakk seg ofte, og til slutt kom det opp hvitt slim/skum som var helt luktfritt. Dette skjedde flere ganger om dagen over en periode på et par måneder. Hundens allmenntilstand var forøvrig helt ok. Var hos veterinær med dette flere ganger uten at de fant noen klar løsning på det. Til slutt var jeg hos Ingrid Wiik Haugbjørg i Rendalen. Hu mistenkte at det kunne være mark/orm som hadde lagt egg eller tilsvarende i hals/nese-regionen, og at dette irriterte slimhinnene. Bikkja fikk deretter markkur, og brekkinga slutte mer eller mindre umiddelbart. Om dette var pga. markkuren er vanskelig å si helt sikkert, men det kan være et alternativ å utforske. Selv om kanskje hunden din har fått markkur nylig kan det fortsatt være en god idè å undersøke, da ulike markkurer tar ulike former for mark/orm.

Takk! Dette fungerte som snus!

Hei! Kjøpte en 320 og DC50 tidligere i høst. Godt fornøyd med både batteritid på halsbåndet, økt rekkevidde og godt fungerende losindikator. Enhetene har fungert godt frem til og med forrige uke. Hadde et slepp med jämten, og når han kom tilbake lyste lampa på halsbåndet rødt (konstant lys), men den fungerte fortsatt (fullt mottak på håndenhet). Når jeg kom hjem prøvde jeg å skru av enheten, uten å få til dette (fortsatt konstant rødt lys). Nå, en uke etter, lyser fortsatt lampa og jeg får ikke kontakt med enheten. Har også prøvd å sette den i lading, men det ser ikke ut som den tar strøm, eller hvert fall forandrer ikke lyset seg. Noen som har vært borti tilsvarende?

Evt. preger hund med storvilt som har vært på åtet.

Er ute etter størrelsesorden elg, hjort, rådyr, rein mm. Hva som velger å dukke opp på åtet får bli opp til Gud den allmektige.

Fallviltgruppa er skrapa. Svigermor kan være interessant. Hundevomma blir for fort borte, men kan evt. fungere som ketchup på svigermor.

Hei, jeg er på utkikk etter åte - type fallvilt ol. Alt av interesse. Henter i Hedmark og omegn. Pm eller skriv i tråden om du har noe tilgjengelig. Dagfinn

Hva ble prisen på den pakka, ferdig levert?

Reviholen skytebane, Vardalsåsen. http://www.gjovikjff.no/revhiholdenskytterbane.html Usikker på slags dager det er skyting på nå, men det finner du sikkert ut med en kjapp telefon.

Desidert den morsomste tråden hittil i år! Trur det ville vært hardt å være turoperatør, hvis forutsetningen for å bli med var at man kun skal skyte på stillestående dyr med breisida til på 100 meter; Jegerprøveboka™. Jeg hadde ikke betalt 20 000 for ei drivjakt der jeg kun får skyte på den ene stakkars grisungen som setter seg fast i et gjerde på 100 meter. Og sånn med tanke på antallet som drar på den typen jakt, og ikke minst historiene rundt det, så trur jeg kanskje jeg ikke er alene om det. Trur forøvrig ikke jeg har sett en jaktfilm fra drivjakt hvor det utelukkende blir skutt dyr som er stillestående. Så hvor kommer sjokket over at det løsnes skudd på dyr i fart i drivjakt eller andre jaktformer? Samma om det er i Norge, Bakvendtland eller Polen? Det må vel finnes sånn ca. en million klipp, jaktfilmer etc. hvor det blir skutt på dyr i fart, dyr på 400 m, dyr i fart på 400 m. "Det er kaldt ute, men pipan er varm!"

Med standard hevarmskule, menes da de fleste hevarmskulene som selges, eller er det noe originalt fra Sauer sin side? Passer isåfall hevarmskulene som selges på kammeret her?

Har ei lik presse, men jeg sliter med at den kaster ut litt krutt i mellomrommet mellom "charge baren" og kruttbeholderen. Noen som har samme problem, og evt en løsning på det? Det er ikke snakk om ekstreme mengder, men det blir fort litt etter hundre skudd.

Hjertlig! Fant en ladning der som passet. Så nå har jeg ladet opp sju patroner fra min til max, så skal det testes på papp i morgen! Men er det slik å forstå at leirduepatroner egner seg like godt som noe annet til lette 32 grams ladninger? Vil det som står nevnt som "Gun Club Plastic Shells" være typiske leirduehylser? Eller er dette reine plastikkhylser?

Har fått tak i en god del gammelt krutt, hylser, tennhetter og wads, men sliter med å finne ladedata til komponentene. Har følgende komponenter: Krutt IMR 700-X IMR 7625 Hercules Red Dot Tennhetter Federal 209 Winchester 209 Wads Federal Champion 12C1 Federal Gold Medal 12S4 Winchester AA12 Remington Power Piston SP 12 Hylser Her tror jeg at jeg har Riefenhauser-hylser av merke, Winchester, Federal og Remington. Fant denne siden med ladedata jeg trodde skulle passe til komponentene, men jeg kan ta feil; jomfrulader! Problemet ble her at det ble alt for liten fyllingsgrad. Manglet 3-4 mm opp til kanten der stjernebretten begynner. Brukte følgende ladning som skal være for 2 3/4" hylser: Remington Premier STS case, 32 gram of shot, Win. WAA12 wad, 19.0 grains 700-X powder, Win. 209 primer. MV 1200 fps; 11,000 LUP. Her er linken til sida: http://www.chuckhawks.com/shotshell_reloading_data.htm Det vi tror er at ladedataene vi har gått ut ifra er feil type hylser? Altså trenger vi compression-formed hylser, da disse er smalere i bunn og gir økt fylling? Eller er jeg på jordet? Også skjønner jeg ikke helt hvorfor det ikke er oppgitt haglstørrelser. 32 gram med små hagl bruker mindre plass enn 32 gram med større hagl (er vel også nevnt tidligere i tråden kanskje). Noen som har forslag til ladedata for gjeldende komponenter? Er klar over at vi må kjøpe nytt krutt og nye wads osv, men hadde vært fint å fått brukt opp det vi har nå.

Man får ikke sikra jordbruket 100%, men man kan begrense skadene en del med enkelte midler. - Lave strømførende gjerder - Hogge skog rundt jordene (grisen prefererer i høy grad skjul rundt matfatet) - Viltåkre for å lette på presset - Bevisst plassering av fòrplasser for å styra dyra unna sensitive områder - Eventuelt et viltfond for villsvin, som kan gå tilbake til de som sliter med skader Men skader kommer det garantert til å bli, avhengig av hvilke tettheter vi kan vente oss. Spørsmålet er vel mer hvorvidt folk kommer til å tolerere en viss andel skader. Som vi for eksempel ser nå med elg og hjort. Og hvor mye jaktinntektene eventuelt kan veie opp mot skadene påført. Kommer jo også en rekreasjonsverdi inn i bildet som er vanskelig å regne på. Og når vi ser mot Sverige klarte ikke de å stoppe spredningen, så da kan det vel spekuleres i om vi burde utnytte grisen som en ressurs først som sist? Kan for enkelhets skyld nevne at jeg jobber med samme oppgaven, og generelt at hele opplegget blir en estimasjon av en estimasjon, så det blir vanskelig med en fasit! Men moro å høre hva noe av jegerstanden mener om temaet.

Lurer på å kjøpe meg jämt eller kanskje laika til høsten, forhåpentligvis til dette bruksområdet. For meg er fundamentet i hundetrening god fysisk kapasitet og en haug med timer i skauen, og det blir opp til eier. Men mer spesifikt, hvordan går man frem med trening på en sånn type hund? Vil det lønne seg å prege mest på gaupe i starten for å minske faren for at man får en hund som slår over på elg i de fleste tilfeller senere (med tanke på elgtettheter kontra gaupetettheter). Og da evt. trening på grevling og andre mulige arter. Når vil for eksempel en jämt være moden nok til direkte kontakt med gaupe? Jeg regner med at sporing i band kan gjøres fra et tidlig stadie. Jeg ser mange mener en hannhund er det beste til rovdyrjakt, pga mer pågangsmot og at de gjerne er noe større, men hvor avgjørende er dette? Personlig har jeg litt bedre erfaringer med tisper, når det gjelder å ha de i hus utenfor jakttid.

Det kan sikkert begrense uttaket noe, men ulven er ingen utpreget åtseleter. Så hvis ulven har valget mellom hardfrosset/råtten elg og levende varm sau på utmarksbeite / sliten elgkalv i 1 meter snø, så... På den andre siden så vil åtseletere få en uvurdelig ressurs som vil skyte bestanden i været, muligens.

Tror jeg skal prøve meg på noe lignende til sommeren! Slags treemner er lønnsomt å velge? Har tenkt noe så enkelt som bjørk, men finnes kanskje noe med litt lettere egenvekt?

Prata med en børsemaker i Skottland, og han viste meg adapter til Harris tofot, men når jeg kom til Norge fikk jeg ikke tak i det, men er rimelig sikker på at det finnes. Er vel bilde av det i brosjyra som Harris sender med tofotene sine? Enkleste løsningen for min del var å skru inn ekstra uncle mikes reimfeste. Men kontakter du produsenten av Harris kan det jo hende de har et svar til deg.

Steike tøff stokk! Målte du bare innvendige mål fra gamlestokken, eller hvordan gjorde du det?

Jeg er på sett og vis litt enig i det alias skriver, bortsett fra de mer ekstreme delen. Vinterrypejakt er ikke noe polferd! Såklart kan det være kjekt å ha med seg mye av det som er nevnt, men sekken blir grassalt tung hvis du skal ha med deg primus, fjellduk, ekstra jakke osv. Jeg pakker ikke mye forskjellig fra vanlig høstjakt til vinterrypejakt med tanke på det jeg har i sekken. Selvsagt annerledes utenpå, men ikke alt for mye! Kledning utenpå er det meste nevnt allerede, men vil understreke det Sako 30-06 sier, og det headover/hals/balaclava, dette er noe av det jeg syns er viktigst i tillegg til ei god lue. Som hansker har jeg oppdaget fingerhansker, genialt når du er i bevegelse, nesten uansett hvor kaldt det er. Også får du suveren kontakt med hagla! Jeg kjøpte Abu Garcia fingerhanser til 50 kr. Men kanskje greit å ha med seg noe ekstra på hendene til pausene. Og med mindre du skal ha pause i flere timer i strekk så holder det i de fleste tilfeller å finne seg en vindstille flekk i pausene, kontra å dra med seg en sportsbutikk i sekken. Når det gjelder hund og vinterrypejakt er det ingenting i veien for det, første rypa jeg skøyt for hunden min var på snø, og det var fjellrype. Har faktisk nesten kun jaktet på snø med hunden min, dog mye av det var før jul! Trykker generelt sett dårligere kontra høst, men ikke alltid. Varmedekken som du har sagt er greit å ha, samt potesalve! Til hagla er det kjekt å bruke ballong! Ellers ville jeg vurdert å ha med meg en liten og lett salong, istede for fjellduken for eksempel! Og truger istedefor ski, hvis du har mulighet!

Jeg betalte 415,- á 20 kg Performance.

Da er problemet løst, og det stemte det Sauer 202 Classic sa. Jeg justerte litt på skruen i forskjeftet og det virker som den nærmest er en justeringsskrue for høyre/ventstrejustering av forskjeftet. Kunne hvert fall vri forskjeftet begge veier bare med å skru på skruen. Takker!

Takker for svar! Skal prøve å ta av og på forskjeftet, så skal vi se om det hjelper!

Hei, har fått et problem med saueren min nå, har en 202 Classic Links med 47 cm løp, demper og tofot. Det som har skjedd er at forskjeftet har begynt å vri seg (se bilde), noe som resulterer i kontakt mellom løp og stokk. Hva som skylder det vet jeg ikke, men det kan være at stokken har blitt tørr/våt, eller kanskje at tofoten og demperen kan ha hatt noe å si i saken. Siden det ikke er mye treverk å ta av med tanke på utfresing spørs det om det blir ny(tt) stokk/forskjefte. Noen som har opplevd lignende? Om jeg skal ha komplett stokk eller bare forskjefte har jeg ikke helt bestemt meg for enda. Jeg gir beng i utseende, så sliksett trenger jeg bare forskjefte. Men spørsmålet er hvor mye mer det koster for en hel stokk, kontra bare forskjefte. Tenkte først på KKC-stokk, men såvidt jeg vet lages de ikke i links for Sauer 202? Original jaktmatchstokk har mer treverk å frese i, så dette er en mulighet, men den koster skjorta av en stakkar. Så fikk jeg vite at tyristubben produserer stokker/forskjefter på bestilling. Så et jaktmatch-lignende forskjefte hos Jaktpartner Gjøvik, produsert av tyristubben, og det virka ikke så hakkende gærnt. Dette er en reell mulighet. Etter hva jeg har hørt er prisen avhengi av trekvaliteten, også kommer produksjonen i tillegg. Så om noen vet sånn sirkus hvor mye de tar for produksjonen av et slik forskjefte, evt hele stokken? Er det evt. noen andre muligheter? Andre typer stokker, synt osv? Noe å gjøre med stokken som sitter på nå?