BC.Airn

Akkurat - innertier. Her er vi ved kjernen i problemet. Ingen faglig dokumentasjon, men et politisk markeringsbehov for å vise "handlekraft". «Alt med måte» er et godt gammalt uttrykk. Det er jo klart: Drikker du ei halvflaske sprit om dagen over lang tid, så unngår du nok ikke leverproblemer. Og lever du 24/7 i/på en skytebane, så unngår du nok ikke ulike skader både på kropp og sinn. Bruker du ikke gode nok hørselvern, så unngår du nok ikke å bli tunghørt. Skulle fortsatt vært interessant å se hvilken verifisert dokumentasjon som ligger til grunn for blyforbud.

Ingen dokumentasjon finnes vel for at bly fra sportsskyttere og jegere har ført til alvorlige skader, verken for voksne eller barn. Men argumenter som at «bly er farlig» benyttes, ubegrunnet. Derfor framstår hele bakgrunnen for dette blyforbudet som lite troverdig. Spise bly er ikke lurt. Heller ikke drikke Zalo, tygge møllkuler. Eller styrte ei flaske rødsprit eller 60%. Eller leve på baconpølser. Problemet er at befolkninga etter hvert blir vant til slike udokumenterte forbud. Og finner seg i det. Og heller diskuterer ivrig hvordan man skal «innfinne seg» med situasjonen. Slikt skaper fort politikerforakt, og avtakende respekt for lover, forbud og påbud. Forbud mot Ruger mini-14: Drittbørse som er ubrukelig, aksepteres. Men hva når flere modeller forbys (Gammel Krag har jo overtre)? Kullkraftverk i gamle østblokkland, kjernekraftverk…bilfrie soner så ikke folk kommer seg fram…det er her problemene ligger. Ikke i sportsskytteres og jegeres bruk av bly i ammunisjon. Miljølobbyistene er faktisk ganske skumle, penger har de også. Om noen har lenker til konkrete, verifiserte rapporter som dokumenterer at sportsskytteres og jegeres bruk av blyammunisjon er skadelig for mennesker, så er det på sin plass. Men for all del: Fortsett diskusjon om blyfrie alternativer. Men slike blyfrie alternativer burde vært valgfritt.

Det må nesten innebære mange utfordrende øvelser å leve med slikt negativt syn på myndigheter, styresmakten, rettsvesen, øvrigheten, samfunnet. Som enkelte poster herinne er tydelige vitnesbyrd om. En sak er at slike syn eksisterer inni hoder, men når man poster slikt, så kan man saktens undre seg over hensikten. Kanskje flytte fokus? Tenke litt på at samfunnet faktisk fungerer rett så bra. Og at hver enkelt av oss bør bidra så godt vi kan. Det er vel få som inngående kjenner politiets, rettsvesenet, helsevesenets hverdager og hva disse beskjeftiger seg med. De gjør mange oppgaver som ingen ser. Vi kan kjøpe skytevåpen, trene, jakte og bedrive en fin aktivitet. Jeg synes ikke en slik harselering med ulike yrkesgrupper hører heime herinne. Ny våpenlov med forskrift er vedtatt, så kan vi like den eller ikke. Den er nå engang der. Så får vi sette vår lit til at den blir handtert på en fornuftig måte, og bidra det vi kan. Og heller diskutere den situasjonen videre i tråden.

@kjella Du veit hva man kaller slikt flisespikkeri og slik pirking ute blant folk? Ikke det, nei... Prøv å les meningen i innlegga, at folk har sin måte å skrive på, sin stil er berikende. Mye bra kommer fra den karen, du burde heller lese og lære, gutt. Slutt med slik pirking - finn deg noe konstruktivt å ta deg til.

Røverkjøp...

Dette forslaget minner om et nedlagt oljeraffineri: Masse rør og tomme tanker…

Fiocchi .32 merkbart dårligere. Fikk før jevnt 48-50 poengs serier. Går ikke lenger med dagens...

Det enkle er ofte det beste: Ei god bolt-action salongrifle. Med et godt kikkertsikte. Og lyddemper. Og brukt pengene på ammo – og ledig tid til å skyte. Råd jeg vil gi andre også, kanskje fordi jeg sjøl fikk innøvd både sikkerhet og brukbar treffsikkerhet på samme måte. Mye bedre å ha ei rifle du kan trene med og bruke, og handterer. Et prinsipp jeg mener er det viktigste om man skal bli en trygg og god skytter. Resten får komme etterhvert.

Vi er sjøl ansvarlige for våre handlinger. Det er grunnleggende eget ansvar å velge riktig våpentype og kaliber – det være seg sportsskyting eller jakt. Og om man helt bevisst ligger i grenseland hva anslagsenergi gjelder, må man ta eventuelle konsekvenser (skadeskyting, kontroll, anmeldelse osb) av handlingen. Med forbehold uten å ha lest all din kommunikasjon med direktoratet: Det avsnittet som linkes, er presis som forventet. Faktisk rett så velformulert av noen som åpenbart har peiling. Nå når du har fått så klart svar, så tør svaret ligge «på bordet»: Bøylebørse er egnet i nevnte kaliber for rådyr. Kraftig nok og innafor presisjonsmessig. Ikke optimalt, men om du vet hva du har i hendene. Skal du jakte villrein bør du ha ei presis boltrifle i egnet kaliber og løpslengde. Snakka med en som driver oppsyn, stødig kar. Han syntes det eneste som ville vært underlig var om han skulle treffe på noen villreinjegere med bøylebørse i 30-30… Slik lander i hvert fall en halvgammal gubbe som prøver å holde seg oppdatert så godt han kan

Drøyt førti poster på ei drøy uke. Spekulasjoner, spørsmål osb... Synes ikke vi bør spekulere og synse her, det gagner ingen. Rekner med at saken behandles rundt «de skrivebordene» hvor den ligger. Korrekt og presis informasjon kommer nok allmenheten for øre når situasjonen er mer avklart.

Ta skytteren tilside, under dekke av at «Jeg har noe ny ammo her, vil du se…» Funker alltid, han kommer. Så starter du samtalen med «Jeg har noe jeg vil snakke med deg om. Jeg ser at du…» Og så forklarer du, diskuterer, litt konsekvenstenking. Snakker med ham. Når du avslutter med «Om du kan tenke på dette, så er det fint» Svaret blir oftest en takk, fulgt av at «jeg har ikke tenkt slik». Har fungert i de fleste tilfeller, for ingen ønsker å opptre utrygt. Slik kan man slippe både hendelser som fører til vådeskudd – og vådeskudd. Min erfaring er at man absolutt ikke kan dele skyttere inn i kategorier basert på alder, eller andre faktorer. Skyttere er som folk flest: Forskjellige. Gode, tydelige samtaler er oftest det smarteste for å påvirke det som sitter «mellom øra». Her det sitter – og bare den enkelte sjøl som kan forandre seg. Ingen andre. Som følge av en god, jevnbyrdig samtale skjer gjerne en positiv endring. Slik du og jeg gjerne endrer adferd også - ikke sant?

Eller motsatt: Om tjenestepersonell er vant med å handtere skarpe våpen som et naturlig redskap i generell bevæpning, så vil tryggheten øke. Både for den enkelte tjenestemann og borgerne. Blir vant til trygg våpenhandtering. Bare en tanke.

Heldigvis har vi en slik justis i de kretser jeg vanker, at vi veiver ikke med våpen. Positivt å ta tak i sikkerhetsbrudd, om det er det du mener. Men litt underlig språkbruk - hva mener du egentlig med med "klikker"...?

Null stress, siden du er en både hyggelig og oppegående kar Jeg er ikke uenig i tankerekka di, snarere tvert om. Og det kan være greitt med fokus på problemstillingen, og da angir gjerne lovtekst en retning, tanke, mening, ledesnor (som kan tolkes, sant). Men det framstår noe underlig når enkelte (ikke du) synes å omtale alt som vådeskudd når det gjelder Politi og Forsvar - men ikke i egne, sivile rekker. Et vådeskudd endrer ikke karakter - avhengig av skytterens tilsettingsforhold eller bekledning. Derfor interessant å se hvordan vi sivile skyttere handterer logging og oppfølging av vådeskudd. Men ser at man kan bruke tid på definisjon, åpenbart. Men detta er juss - finnes vel noe som heter "formildende omstendigheter", sant. Lovtekst oppfattes forskjellig av oss, alt etter hvilken agenda vi har. Min agenda er at vi skal ha et trygt skyttermiljø, og forholde oss til det "trygghetsnettverket" som favner om oss. Og ha samme krav til "oss" som til "dem".

Vådeskudd er som nevnt definert i min start av tråden, men gjentar gjerne: Vådeskudd - Lovdata Denne definisjonen benyttes så vidt meg bekjent av Forsvaret og Politiet. I deres rapportering og oppfølging. Og som diskuteres av sivile skyttere i annen tråd herinne. Man har antakelig egendefinert syn på og oppfatning av vådeskudd. Og som alltid: Alle lover, forskrifter kan tolkes. Det er alltid konstruktivt å søke en felles forståelse av begreper. Om det «sivile skytterliv» har sine egne definisjoner, så er det interessant i seg selv. «Oss» og «Dem» er alltid interessant som fenomen, på ulike vis. Men spesielt om man kritiserer eksempelvis Forsvaret og Politiet for vådeskudd (skudd i bakken, ved tømming av våpen i sikker retning) – mens man i egne rekker ikke ser som vådeskudd: skudd i grusen, kanskje før ildkommando. Personlig ser jeg mer alvorlig på vingling med våpen, enn et skudd i grusen foran standplass. Så lenge skudd går i "sikker retning" er det no så. Men da tolker jeg "vådeskudd" på min måte, kanskje med alvorlighetsgrad og konsekvens som bakteppe. Kanskje de forskjellige skytterforbundene har sine egne tolkinger her. Interessant å høre hva som loggføres, og hva som skjer mtp oppfølging. Alle kan gjøre en feil, og veiledning er viktig (mottaksforholdene må være tilstede). Viktig at folk opplever ekte trygghet på skytterbanen. Og ja, ser argumenter: Kan ikke loggføre alt, tar for mye tid. Men det er i så fall en indikasjon på at situasjonen er helt annen enn stueren. Men tydelig veiledning skal man ikke kimse av. Ei heller sunt bondevett. Forebygging er viktig. Eksempel: I min egen klubb er vi rimelig forskånet fra hendelser som inkluderer vådeskudd, men rapportering skjer til klubbens leder. I ett tilfelle var personers opptreden så utrygg, at de ble varslet, bedt om å slutte. Vådeskudd inkludert. NSF sentralt var med i diskusjon og beslutning. Vedkommedes medlemskap opphørte. Klubben forholdt seg forbilledlig til vedtatte definisjoner. Fokus ble skjerpet hos alle, holdninger ble tydeliggjort. Trygg klubb, men dette er et holdningsarbeid som pågår kontinuerlig. Loggføring og oppfølging tør være til læring for oss alle.

Vådeskudd omtalt på Lovdata: Vådeskudd - Lovdata Det tør være interessant å se på hvordan hendelser med vådeskudd håndteres i de sivile, organiserte skyttermiljøer. Dette kan vi faktisk gjøre noe med. Tunge brukere herinne rapporterer jevnlig om manglende kunnskaper om sikkerhet blant skyttere både under treninger, jaktprøver etc. Dette er jo prinsipielt i situasjoner hvor skytter lader, skyter, visiterer våpen på kommando fra standplassleder. Likevel skjer uønskede hendelser/vådeskudd. Eller at noen rekker å gripe inn, og hindrer vådeskudd (flere av oss har nok gjort det). Vi bør vel ha en politisk «nullvisjon» for vådeskudd, men vi vet jo alle at det er et umulig mål. Men noe å tilnærme seg. De mange hull i benker ved standplass, grussprut fra området foran standplass osb er jo et tydelig vitnesbyrd. Men det er jo i sikker retning. Noe verre om skudd går over voller, eller i sideretning, retning folk. Bare for å nyansere litt. Forsvaret og Politiet har egne, interne kanaler hvor vådeskudd registreres og følges opp. Dette er vel internt, men tilflyter av og til offentligheten på ymse, uklare vis. Kanskje noen har vært der, sett noe, hørt noe. Eller tilgang på offentlige rapporter. Om noen fra disse miljøene har detaljer å dele, er det nyttig. Men ikke det viktigste her. Hvordan handterer de ulike sivile skytterlag, klubber, miljøer hendelser med vådeskudd? Kartlegges hendelser? Hvilken oppfølging gjøres? Problemstillingen tør være interessant, for den gir et signal om forebygging = hindre at slikt skjer igjen.

Ja, mange gode varianter som bør vurderes, det er sant. "Alle" har jo Pardini, derfor særs enkelt å få prøve. "Noen" har Tanfoglio, litt verre med prøving. "Enda færre" har 1911, men låner velvillig bort. Pistolskyting er fascinerende nettopp fordi det er mange forskjellige våpen du kan velge - til ditt bruk. Du trenger ikke gå medstrøms og velge det "de antatt beste" bruker, det er ditt behov, dine preferanser som er avgjørende. Derfor viktig at du prøver, snakker med folk - for så å finne din greie. Har sjøl en gammal Tanfoglio Ultramatch, som er utmerket til mitt bruksområde og ambisjonsnivå. Disse får du brukt for fire-femtusen no. Med tilbudspris på ammo under to kroner smellen, så er de jo nesten gratis å bruke også.

Etter min oppfatning går ikke slike tråder som denne under hva som er akseptabelt. Vi er hver og en - som borgere - ansvarlige for egne handlinger. Alle parter kan "trå feil", men man må søke forsoning og eventuelt rette opp. Noen bør åpenbart beskyttes mot seg selv, men også slik at de ikke skader andre. Halvsannheter, usannheter, delvis deling av dokumenter med navn, deler av en historie... Gagner ikke skyttere og jegere, men kan føre til at hylekoret får flere medlemmer. Kan ikke se annet en at motivet er å skape splid, mistillit, sanke nye medlemmer til hylekoret. I andre deler av verden har vi nettopp sett hva slikt kan føre til. Skyting og jakt er kulturbæring i Norge. La det fortsette slik - i sømmelige former.

Etter å ha gått seks måneders i klubben: Har du prøvd noen av disse? Rekner med at dine gode skytterkolleger i tillegg har gitt deg råd - alt etter hvilke program du skal skyte? Vanlig at vi låner våre våpen til nybegynnere, håper de gjør det også i din klubb. Disse pistolene er vanlige blant skyttere - så prøv dem, kjenn litt på hva du liker. Alle er gode - til sitt bruk. Du bør absolutt prøve Pardini, til felt er vel den en av de aller beste.

For de aller fleste ville det vært naturlig å sjekke ut dette med Politiet sjøl. Ordne opp. Rette opp eventuelle feil, om så skulle være. Slike saker egner seg ikke på et seriøst forum, etter min mening. Synes heller ikke noe om at saksbehandleres navn nevnes, de har gjerne familie som også bør skjermes. Kan se ut som det er noen «løse tråder», som kommer fram sånn etter hvert. Som (nesten) alltid i slike saker. Hvilke pågående/uoppgjorte/oppgjorte saker hver enkelt har, bør løses av den enkelte. Og den enkelte bør vite akkurat det sjøl, om hen vil. Man kan saktens forstå frustrasjonen – men hvorfor kommer ikke alt fram når bruker poster innlegg? Hva holdes tilbake? Hva er motivet? Slikt bidrar bare til å skape en unødig mistillit, meningsutveksling på feil premisser. Og det er faktisk rett så uheldig. Men kanskje et motiv? Mange enkle sjeler kan la seg rive med, og synge med i hylekoret. Uten innsikt i saken. Dine saker med Politiet må du ta sjøl. Jeg kjenner ikke denne saken, men uttaler meg på generelt grunnlag. Denne saken (slike saker) har etter min mening ingen direkte overføringsverdi for andre skyttere, og har derfor etter mitt syn intet å gjøre i dette forumet.

Om man kan ha dette som utgangspunkt, så er det konstruktivt. Selvinnsikt. Men slike hendelser blir dessverre sjelden eller aldri løftet fram, eksemplifisert, delt med andre, sett på som godt (gjerne forebyggende) politiarbeid. Kjenner til flere slike episoder, hvor «sunt bondevett» åpenbart ble benyttet. Og de involverte har lært (les: endret adferd). De aller fleste politifolk er tilsnakkandes, og søker løsninger. Og slik også med de aller fleste skyttere og jegere. Og unntak finnes i absolutt alle leire. Det kan være klokt å utvise varsomhet med å uttale seg skråsikkert når man bare kjenner den ene parts framstilling av en hendelse. Et langt liv har lært meg at man ikke skal feste lit til riktig alt man leser, hører, blir fortalt. Mennesket har gjerne en iboende evne til å legge fram en sak til egen fordel. Og da forsvinner/glemmes/utelates (velg sjøl) gjerne sider av saken som ikke er så fordelaktig. Jeg har vært vitne til situasjoner hvor folk har spyttet, kalt, slått, truet familien til polititjenestemannen. Trygt å se hvor respektfullt slike (truende, ufine) personer faktisk likevel blir behandlet. Noe å tenke på for enhver. Ufortjent godt behandlet vil noen kanskje si – men hvorfor glemmes slike hendelser? Og tilbake til episoden som startet tråden: Hvem vet hva som skjedde, egentlig? Alle kan gjøre feil, greitt å huske på også. Vi har det utrolig fritt og godt her til lands. Men det er så lett å glemme, dessverre. Kanskje livet blir bedre for alle om fokus endres til alt det som faktisk er veldig bra, og bygge på det. En klapp på skuldra, anerkjennelse – det som gjør at det positive gror. Ikke la noen få unntak styre oss. Er no i hvert fall en halvgammal gubbes tanker.

Interessant - anbefalte forhandlere...?

Oppsynet har jo sine oppgaver de utfører. Men hva mener du egentlig her? Siden 338 LM er et godkjent kaliber, hva er det vel som kan skape problemer. Positivt med flere av dine tanker her, du er jo en kar med både kunnskaper og erfaring.

Går an å være gammal og dum og...

Om engelsk er et (forsvinnende lite) problem herinne, kan man saktens lure på hvilke problemer enkelte har derute… Bruk heller energi på å lage innlegg, søke forståelse, prøve å bidra litt. Er heller ingen tvang å være bruker, kanskje like greitt å vurdere bordtennis? I stedet for å spille pingpong i denne tråden… Kanskje på tide å logge ut. Kammeret fungerer helt greitt, og er forståelig nok for de fleste med normale språkferdigheter.