Sunnmøring

GRS..KKC.. og Boyds er vel de som først faller ned som alternativ.. jeg har GRS på min 455..

Skyting av ladestige.. Den Hardy karbon pipen overrasker meg med minimal pipe svingning.. og samme treffpunkt selv med ulike kruttvekter.. 10 skudd ca 15-18mm alle skuddene..

jeg bruker mitt borescope til å sjekke om løpet er riktig rengjort..om det er karbon oppbygging i løpet..om det har dannet seg en karbon "smultring" rett etter kammer.. å "bedømme" en pipe.. jeg har sett piper der riflingene i pipen har vært helt slitt bort de første 15 cm av pipen etter kammeret og allikevel samlet overraskende bra.. krakeleringene skyldes varmskyting som regel.. og det betyr ikke at pipen er "kaserbar" du får ikke nødvendigvis fasit på et løps tilstand med et borescope.. noen sier til og med at det gir unødvendig mange "bekymringer" uten grunn.. om du har tenkt å bli "doktor løp" med et borescope så tviler jeg på at du får en "doktorgrad"

mest trolig så er kammeret lenger på den riflen som ga en headspace som var lenger.. når headspace er for langt for et kammer så må en gjerne bruke litt mere kraft for å lukke bolten.. det kan også gi slike trykk tegn som du beskriver..

@NordiskTrapSkytter husk også på at det er en viss "spring back" i messingen som gjør at etterhvert som en lader messing så blir den arbeidsherdet og dermed hardere og hardere..og nøyaktig målinger blir vanskeligere og vanskeligere å oppnå da messing herder forskjellig.. dette unngår en ved å gløde hylsene..

regner med at du har utstyr for å måle headspace? en slik eller en slik jeg tar utgangspunkt i en skutt hylse og setter skulderen tilbake 0.3mm på jakt ammunisjon

mest trolig kan den brukes i begge riflene..men må presse hylsene forskjellig..headspace..col og oal vil være forskjellig..

Nei..

hvordan er målene på hylsene skutt i de forskjellige kammerene? Er det feks forskjell på headspace.. ?

selv om begge riflene har samme kaliber..så kan det vært forskjell på kammer og avstand til bommer.. hylsen kan være presset akkurat nok/riktig for ene kammeret..og for mye/lite for det andre kammeret.. jeg har flere 308w rifler..og har eget die sett for hver rifle.. da en må presse hylsene forskjellig mellom de forskjellige kammer..

Siden jeg bruker min 22LR mye på 15m inne på vinter så er jeg innskutt på på nevnte avstand.. det er lettere å skru opp enn ned pga Zero stopp på kikkertsiktet.. så lager jeg meg en klikktabell så langt ut jeg trenger.. (eller som er hensiktsmessig ) en finner det meste av 22LR Kuler/ammunisjon inne på Applied Ballistics.. så en kan fint bruke app på 22LR også.. legg inn riktig hastighet så er en ett gått stykke på vei.. innskutt på 15 m så er en også i null på 50m..

Denne er ikke "vanntett" og med en vannsøyle på "bare" 10000 så vil en få vann inntrenging når en bærer sekk.. den vil ikke håndtere "slag regn" mye regn og sterk vind.. du bør opp på minimum 15000 i vannsøyle om den skal bli "tett"

Verifisert G1 BC er 0.563..

fullstendig klar over og enig i det du skriver her.. men oppsettet her er forenklet og prøvd å gjøre så lettfattelig som mulig.. Desto viktigere å velge gode hørselvern.. og gjerne kombinert sammen med lyddemper.. jeg selv skyter så og si aldri uten demper og hørselvern.. men om en ser trenden med bruk av munningsbrems på flere og flere rifler så frykter jeg for at mange både direkte og indirekte kan utvikle hørselskader.. og at skyttere og jegere faktisk ikke reflekterer over egen hørsel .. og tror at en demper er en demper uten å se på hva den demper..

jeg har en Hausken MD45 på min Blaser K95.. MD45 er størrelsesmessig i samme gate som den du linker til.. En liten demper som du linker til vil dempe litt rekyl og litt lyd.. men på langt nær så mye som en større demper vil gjøre.. dette gjelder både rekyl og lyd demping.. feks. Så demper en hausken SD228/ A-tec Optima 45 både lyd og rekyl på et helt annet nivå en en slik demper som du linker til..

Selvfølgelig så handler det om bruksområdet.. jeg bruker små dempere jeg også blant annet på kipplaufen min.. poenget er at mange tror at øret ikke blir eksponert for hørselskadelig lyd ved bruk av lyddemper.. Tror du.. fakta er at hjernen bruker 0.3 sekund på å avgjøre/bestemme seg om lyden er høy.. impulslyd som et rifleskudd/pistolskudd har kortere varighet enn dette..derfor oppfatter vi/ hjernen lyden som svakere/mindre farlig enn den faktisk er.. og hver gang øret blir eksponert for denne typen støy så hovner/stivner de så hår cellene i mellomøret.. og hver gang de gjør dette så hører en litt dårligere..

Dette er en "liten" front montert demper som demper "begredelige" +-21 dB.. om en eventuelt ikke har et forhold til dB og ikke synes at det er verdt å betale de ekstra kronene for en demper som feks demper +-30db og at forskjellen ikke er så "stor" så er realiteten at for hver +-3db så dobler lydbildet seg.. så en demper som demper lyden 25dB demper lyden over dobbelt så mye som den demperen som du viser til.. om en har tenkt at en skal jakte uten hørselvern.. så bør en legge så mye penger en klarer i demper som demper så mye som mulig..

«klarer ikke å se noen stor forskjell på papiret?» da lurer jeg på hvilke "papir" du har sett på?? Hausken MD45 MK 2 demper +-20dB Hausken JD224 MK 2 demper +-31dB Her kan ikke forskjellen bli større enn den er mellom disse to demperne.. For hver +-3dB så dobler lydbildet seg.. dvs. at en demper som demper 30dB.. demper lyden dobbelt så mye som en demper som demper lyden 27dB.. så kan du tenke deg hva dette gjør for øret.. Mange sier at "jeg hører ikke forskjell på de to demperne" da kan jeg fortelle deg at hjernen din..trenger 0.3sekunder på å avgjøre/forstå hvor høy en lyd er.. impulsstøy som et rifle/pistol skudd har en varighet som er kortere enn dette.. noe som gjør at vi oppfatter rifle/pistolskudd som svakere enn de faktisk er.. dette gjør slik støy enda mere skadelig for øret.. Dette som kommer under her har jeg skrevet her på kammeret tidligere.. men tydeligvis så har ikke alle fått med seg viktigheten av å beskytte hørselen.. så her kommer det en gang til….. «Øret og oppbyggingen av øret, og hvor skadelig er lydene vi blir eksponert for ved utøvelse av skyting. Det er mange myter rundt hørsel og hvilke lyder som er skadelige og når de er skadelige, ute og går i samfunnet. Skal her prøve å forklare på en enkel og lettfattelig måte litt om ørets oppbygging og hørselen og hvor skadelig støy kan være. Øret: Øret er et fascinerende og følsomt apparat, som består av flere små enheter som sammen gir oss lydopplevelsen. Når lyden treffer øret, ledes svingningene inn til trommehinnen. Trommehinnen er en barriere mellom det ytre og det indre øret, og den tynne hinnen begynner å vibrere i takt med lydbølgene. Vibrasjonene skaper en mekanisk bevegelse i tre bittesmå beindeler, som kalles « hammeren», «ambolten» og «stigbøylen» Sammen omformer disse små beindelene lydbølgene, slik at de kan mottas av det indre øret. Stigbøylen er festet til stepedius-muskelen som reagerer på signalene og pumper veske rundt i det indre øret. Det indre øret inneholder en mengde små hårceller som reagerer på væskens bevegelse og som starter en kjemisk prosess. I denne prosessen oppstår små elektroniske signaler som sendes til hjernen, og det er først når disse signalene når fram til hjernes hørselsenter at vi oppfatter trykkbølgene som «lyd» Dessverre er vårt øre ikke egnet til mange av de lydene vi skaper i det moderne industrielle samfunnet. Dersom øret utsettes for høye støynivåer kan de følsomme hårcellene i det indre øret ta skade. De svulmer opp og mister sin elastisitet. Hva er Lyd: Lyd er svingninger i lufttrykket, forårsaket av vibrasjoner fra en lydkilde, f eks en maskin, høyttaler eller fra stemmebåndet når en snakker. Lydens karakter avhenger både av frekvensen, som er lydbølgensh oscillasjon pr. sekund og som måles i Hertz ( Hz) og lydens styrke som måles i desibel (dB). Inntil vi når 20-årsalderen hører vi normalt lyder som ligger mellom 20 og 20 000 Hz. Etter som vi blir eldre forårsaker aldring eller hørseltap at vi mister noen frekvenser, hovedsakelig de høyeste. Det laveste nivået vi kan oppfatte er 0dB og smertegrensen ligger på 130 dB. Lydnivået deles ofte opp i tre områder. Høye frekvenser (H) , middels frekvenser (M), og lave frekvenser (L) Lyder i høy og middels frekvenser er de vanligste og de vi har lettest for å oppfatte. Fare forbundet med Rifle og Pistolskudd: Et pistol eller rifleskudd er det vi på fagspråket kaller impulslyder, disse impulslydene er mere skadelige for øret og kroppen enn annen støy, de består av svært korte lydimpulser med svært høyt og raskt økende volum. Rifle og pistolskudd er typiske eksempler på kilder til impulsstøy. Vår hjerne trenger ca 0.3 sekunder for å oppfatte en lyd og avgjøre lydens styrke. En lyd med kortere varighet enn dette blir oppfattet som svakere enn den faktisk er, og derfor er disse lydene svært skadelige. Effekten av disse impulslydene kan være så voldsom at de kan ødelegge hårceller i det indre øret ved en enkel forekomst. For hver 3 dB økning så dobler lyden seg. Kraftige slag i kroppen som forplanter seg til øret via skjelettet som skyldes kraftig rekyl kan også være skadelig, slik at å bruke lyd/rekyldemper på våpen ikke er så dumt med tanke på å minske lyd og lydtrykk mot kroppen. NB: Hørselvernets dempningsgrad angis med SNR nummer som beskriver hørselsvernets gjennomsnitts demping, til høyere SNR nummer til bedre demper de. For eksempel et Aktivt hørselvern som MSA Sordin Supreme Pro (SNR -25db) og 3M Peltor SportTac (SNR 26 db) demper på langt nær nok til å ta bort den skadelige impulsstøyen ved skudd med brems og uten demper. Rifleskudd har et støypotensiale på 140-180 db, om en setter sammen et av de to aktive hørselvernene nevnt ovenfor sammen med en E-A-R Soft Blast ørepropp (SNR 36) så vil disse to kombinert sammen ha en gjennomsnittlig SNR verdi på 61 (Teoretisk, det er ikke foretatt støymålinger der propp og hørselvern er kombinert) altså så er selv ikke dette tilstrekkelig når en skyter med brems, (180 db minus 61 = 119db) det er under den menneskelige smertegrensen på 130 db men likevel så er lyden skadelig for hørselen.. Alle hørselvern og ørepropper er merket med en SNR verdi som forteller om gjennomsnittlig dempnings faktor SNR. De vanligste hørselvernene brukt i Norge i dag er: Passive: 3M Peltor Optime I SNR 27 3M Peltor Optime II SNR 31 3M Peltor Optime III SNR 35 Biltema Gul SNR 29 Biltema Sort/Røde SNR 26 Biltema DAB SNR 23 Jula Leightning L1 SNR 30 Jula Bluewear Rød SNR 25 Jula Bluewear sort/rød SNR 30 Jula Bluewear sort SNR 26 Aktive hørselvern med medhør: 3M Peltor SportTac SNR 26 3M Peltor Tactical XP SNR 31 3M Peltor LEP-100 SNR 32 ( active ørepropper) MSA Sordin Supreme Pro SNR -25db For at dempnings faktoren skal vedvare er en avhengig av at Hygienesettet (puten rundt øret) blir skiftet i henhold til produsentens anvisninger. Denne blir svekket og mister dempeevnen av sollys, UV-stråler svette osv.. Hvor mange har skiftet sine hygienesett det siste året»

Jeg eier ikke AI nå.. har hatt en AI AW for en del år siden.. jeg har skutt mye med både AI AT og AI AXMC.. (jeg er forøvrig på utkikk etter en AI AT i 260rem) men jeg endte opp med M10.. og det gjorde jeg fordi jeg likte M10 best.. når det kommer til løps bytte systemet så er det fordeler med begge to.. fordelen med AI er at en hvilke som helst børsemaker kan lage nye løp.. fordelen med M10 sitt løps bytte system er at det er null treffpunkt forandring.. men om en skal få en børsemaker til å lage løp til den så trenger en et utskutt original løp så en kan bruke løpsblokken som skal inni kassen som muffe.. men det fungerer fint..en må bare skyte ut et løp først.. jeg ser egentlig ikke noe ulemper med noen av plattformene om bruken er i henhold til tenkt bruk..

Nå er Blaser R8 en "rettrekker" og en helt annen type følelse enn med bolt.. noen liker det og andre liker ikke.. (Jeg liker det..og har 6stk Blaser) Nå finnes det kasser som nesten har "suge tilpassing" mellom kasse og bolt.. (mange typiske BR kasser er slik) men det skal ikke mange sandkorn..eine/gran nåler før de stopper opp.. AI og min egen SAKO M10 kasse har vel de beste boltføringene jeg vet om på kasser som er ment til å tåle det meste..

Hei.. jeg har prøvd noen skudd med denne.. i utgangspunktet likte jeg konseptet på papiret.. men i "real life" minnet den om en budsjett rifle.. raklete bolt/lås.. ikke i nærheten til boltgangen til en tikka.. Skal du ha en kasse som er "bedre" enn Tikka så Gå for Defiance eller Terminus låskasse.. ellers er Tikka "god nok" ..

Ser ut som en vanlig sako 85.. med sort finish.. med en finlight ish stokk.. fin jaktbørse..

Har skutt noen skudd med den i 338LM.. 4,4 kg bar rifle..pluss optikk og eventuelt demper er oppskriften på en rifle som er vond å skyte med.. stokk utformingen er god.. men det er en rifle som faller litt mellom to stoler.. et unødvendig kraftig kaliber til jakt på Norsk vilt og til norske jakt avstander.. langt i fra optimal med tanke på trening og langholdsskyting.. en kasse en får svært lite ekstrautstyr til om en skulle ønske å gjøre/forbedre noe.. kvalitet..finish er i kjent SAKO stil.. så det står ikke på det.. men jeg hadde styrt unna..

Den bipoden som kanskje står på flest rifler og har vært med lengst er harris bipod https://www.harrisbipods.com/merchanndise/s-lm-bipod/ linken viser orginalen med det finnes et utall av kopier der ute av ymse kvalitet.. Atlas PSR Bipod kanskje min favoritt .. https://www.accu-shot.com/catalog_new/atlas-bipods-official-manufacturer/125-bt46-lw17-psr-atlas-bipod-standard-height-with-adm-170-s-lever.html også flittig kopiert.. ute i den store verden.. den siste og "nyeste" en bipod som har tatt "verden med storm" MDT Ckye-pod https://mdttac.com/mdt-ckye-pod-double-pull/ Som du ser så er det prisklasser fra overkommelig til dyrt..og enda dyrere.. så en bør tenke litt på budsjett.. og bruk.. uansett.. en bipod er ikke det saliggjørende for gode samlinger.. og den resulterer ofte til fleste spørsmål enn svar i begynnelsen når det kommer til presisjon..

Jeg er enig..i en perfekt verden så er det slik.. i den reelle verden så er gutta/jentene som er riktig flinke til å treffe duene ute etter mest mulig egen treningstid.. og deler av sin "visdom" i små "drypp" alt etter hvordan det passer seg.. de påpeker de åpenbare feilene de ser.. om de som gjør feilene har vist litt interesse ved å være "ivrig" på oppmøte og skyte siden.. jeg har skutt og konkurrert i snart 15 år.. og jeg skyter/trener på en 4-5 forskjellige baner (og konkurrerer over store deler av landet) .. alt etter hvor det er trening de dagen det passer seg å trene.. Dvs. at jeg ser hvordan "nykommerne" blir tatt i mot hos de forskjellige foreningene.. og det er ikke slik at de blir tildelt en erfaren/flink "due knuser" ved første oppmøte.. "Nykommeren" må vise interesse.. han/hun må delta..involvere seg.. være med på dugnader.. tilby seg å hjelpe til når foreningen arrangerer stevne.. være en av "gutta/jenten" en god stund før de erfarende begynner å forbarme seg over en.. det hjelper selvfølgelig om en er flink til å spørre om råd.. grave litt..vise interesse for kunnskap.. men det tar tid.. i mellomtiden må skytteren finne ut av ting egenhendig.. feil blir gjort..men en lærer av det.. en korrigerer og korrigerer til en har funnet en plattform som har løftet nivået opp på et snitt på 22-23 duer knust pr serie..de siste 2 duene sitter mellom ørene.. og de er de vanskeligste å få hull på.. hodet jobber mot skytteren..