Snapphane

Det jeg har kommet fram til etter et par år som selvstendig pipemaker er at en må ta utgangspunkt i kulediameteren og legge riflediameteren så tett opptil denne som mulig, med et par hundrededeler i pluss-toleranse. SAAMI - tegninger oppgir "Min. bore and groove area", og dette minimumsareal ligger for noen av de kalibre eller patroner jeg har sjekket, noe under tverrsnittarealet av kula, ca 1 - til 1,5 kvadrat millimeter. Kanskje mere for de største kalibre som jeg ikke har regnet på. Hvis en trekker 6 eller flere rifler av en gitt bredde, er det neppe noen fare for overtrykk. Andre faktorer, slik som friflukt eller kuleskråning anser jeg som viktigere. Jeg skrev "kommet fram til" : Til å begynne med lagde jeg tolker i form av en stang med en tverrpinne for å måle rifledybden. Det var tvilsomt, riflene ble jamt for dype av sikkerhetshensyn. Nå bruker jeg en innretning med måleur.

Noen generelle betraktninger: I følge SAAMI skal riflediameteren for 8 x 57 IS være .323 eller 8.20 mm. Kaliberet er .311 eller 7.90. Rifledybden er således relativt stor, 0.15 mm. Jeg har laget et spesielt måleverktøy og gikk over et par originale G33/40. Riflediameteren var for begge opp mot 8.30 mm, det vil si en hel tiendedel over standard kulediameter. Normalt sett vil ikke dette gi brukbar presisjon i det hele tatt, men forklaringen kan være at disse pipene har 4 stk svært breie bommer som vil presse kula ut i riflene. Ellers tror jeg på de som har funnet at riflediameter bør ligge nokså nær opp til kulediameter.

Takk for gode ord, Sjur Dale. Ellers har du stokka litt med omsyn til heimesida - den er www.nisi.no Eg trur forresten at fleire tek den teikninga av bryning og bruddanvisning litt for bokstaveleg eller biletleg. Den er nok forstørra ca 200 gonger. Men prinsippet stend eg fast på.

[ Jeg tror at det er kruttgassene som overfører mest varme. Trolig, men husk at naturfolk klarer å gjøre opp varme bare ved å snurre en trepinne fram og tilbake i et hull

Artig å høre tanker fra folk som tenker fysikk og formler. Det er nok til sjuende og sist det eneste som kan gi riktig svar. Jeg må stort sett støtte meg til erfaring og det som kan kalles bondevett. At friksjon skaper varme har alle erfart i hendene, i allefall de som glidd ned fra et tre og blåholdt rundt et hampetau ! Og en trang pipe skaper større friksjon, større varme. At kruttgassene skaper varme ser vi på utbrenningen/slitasjen i den bakre del av i godt brukte piper. Her er trykk og temperatur på det høyeste. I den bakerste del av pipa får varmen virke over lengre tid, da kula ikke har oppnådd toppfart, og tidsrommet for varmepåvirkning totalt blir lengre.

Verktøyet som vises på bildet over kan forholdsvis enkelt lages ved å bruke en pistolkule passelig for kaliberet en har tenkt å krone. En smelter ut blyet og presser inn en pinne til håndtak. Varm gjerne opp kula til rødt, da blir den myk og tar til seg smergelet lettere. Men slike verktøy er ikke egnet for å rette opp skader eller slitasje i munningen. Det vil ta for lang tid. En må først dreie av munningen foran, så en får helt rein og ny flate. Så slipes ned bitte litt med smergel og kule til en ser en "blank tråd" i bunn av riflene. Men dette gjøres best med roterende pipe og lett verktøy i handa. En drill er tung og kan gi skjevheter. Men nå er jo trenden til dels å bare dreie eller rette av munningen med skarpt stål. Det er jo særdeles lettvindt. Men med helt skarp kant vil kavitasjon lettere oppstå, altså løsriving av partikler fra munningen. Men det vil jo ta en tid. Ellers vil en skjev kroning slå verre ut jo dypere den lages. Således er den vinkelrette avslutning den beste.

Jeg tar meg friheten til å minne om min hjemmeside www.nisi.no, med link til siden kniver. Der vil interesserte finne noe om både sliping og bryning. Selv om mine knivblad er laget av HS-stål, er mange av de generelle prinsipper (slik jeg mener ) de samme. For å bevare en spiss eggvinkel over tid så vil jeg påstå at et vanlig bryne lagt over "anleggene" på en hulslipt kniv er det beste. Desuten er et bryne så lite og så lett verktøy å ta med seg i skogen. Å bryne på tvers av kniven er også viktig, for å unngå bruddanvisninger i eggen, slik skissen viser på hjemmesiden. Til jakt, altså flåing og kjøttskjæring synes jeg at et litt grovt bryne er det beste. Da virker kniven til nød selv om den er godt brukt. Jfr. bølgeeggen på noen brødkniver. Til trearbeide vil jeg ha fint bryne og polert egg. Men når den eggen er sløv, så er den sløv ! Noen som har skjært i ståltråd med ljå ?

Tyngre å presse kulen ut i startfasen. Mener også at dette vil gi hardere rekyl, friksjonen forover blir større Friflukt som det heter er viktig for sikkerheten. 0 friflukt med samme kulevekt og samme ladning gir i allefall høyere trykk, større belastning på låsen. Advarsel !

Hei ! Noe av det viktigste ved en M98 stokk er hylsa som omslutter den bakre skruen mellom underbeslag og låskasse. Du veit, ei M 98 kasse er omtrent av på midten, grunnet tommelfingersporet for klipsmatingen. Låskassa er derfor svært ustabil med kikkertsikte påmontert. Erfaring med ca 600 stk av typen har sagt meg at du får bedre presisjon med pipe hvilende i framskjeftet, enn med frittflytende. Men på jakt, i all slags vær, er ikke hvilende pipe og kikkertsikte noen god kombinasjon. Bare pass på at du får montert den nevnte hylsa, og at du kjenner treverket komprimeres ved den siste halve omdreiningen når du skrur til. Det er min erfaring for godt resultat. Mvh - Snapphane

Kan problemet forstås ved å tenke seg en jekk eller annet hydraulisk utstyr ? Ved lett å kunne trykke på et lite stempel ( Kula, kaliberet), så kan en heise opp en tung bil ( flaten bak på en flaskeformet hylse) ?

Har både M 48 og M 51 i strøken god stand. Vurderes solgt. Kan ikke få dem med meg

Litt om Krag-J. En gang fikk jeg inn en banekrag som angivelig gikk rundt hjørnet. Av en eller annen grunn prøvde jeg den med blanke kuler - D- spiss. Stålmantel kalte vi dem vel, som noen vil huske. Presisjonen var helt topp. Med vanlig Raufoss tambak - halvmeter spredning. Bare nevner dette for folk som kanskje har slike stålmantel-kuler, og ennå kan skyte noen runder med godt resultat i sin gamle langkrag. En del svenskepiper til Krag hadde høyrevridde rifler. Jeg har sett at de ble låst med en liten sveiseperle under, slik at de ikke skulle skru seg opp. Eller en liten innboret stift som jeg pleide å bruke. I dag, med Loc-Tite av alle styrkegrader er ikke dette noe problem. Matchpiper i full -94 lengde er vanskelig å finne. Men Lothar Walther har noen til svensk mauser som er nesten. Som kan dreies ned til ønsket kontur. Jeg har linet opp piper i 6,5 x 55 til karabin m 12 med godt resultat. Men den er jo mye kortere. Jeg tror også Lee Enfield har venstrevridde rifler. Poenget var at dette skulle motvirke jordrotasjonen på den nordlige halvkule. Har jeg lest ett eller annet sted. Det var kanskje derfor at England tapte Boerkrigen.

Jeg er redd "denne" ikke blir så gammel, da låskassa med gjenger er settherdet. Gjengene innvendig er derfor også temmelig harde i varierende grad. Som et apropos nevner jeg - det synes som om det originale løpet var montert i en noe oppvarmet låskasse, da mange av dem sitter svært trangt. Under demontering på KV hendte det at gjengene skjærte seg.

Dette tar jeg bare på husken - men: Det var en del jaktrifler på markedet for et par-tre tiår siden som hette STIGA. Kaliberet var .30-06. Disse mener jeg var bygget på M96 låsen. Har aldri hørt om noen av dem som har blåst opp. De originale svenske militærrifler ble nok bygget under sterkere kontroll en mange M98 ble på slutten av krigen, og låsen holder nok for de fleste patroner om den er i god stand.

Siden det er vist til undertegnede, så vil jeg bare kort bemerke: Et sted på bratteste Vestlandet ville de ikke ha annet enn Nosler Partition. " Me må leggja dyret rett ned i fyrste skotet. Ellers er det tre hopp og me finn att dyret skamslege utfor ufsene nede ved fjorden om me er heldige " ;- ) Den jaktverden jeg leser om på kammeret er forøvrig helt annerledes enn min virkelighet med hensyn til både skuddplasering og virkning på dyr. Heldigvis. NB: Jeg selger ikke Nosler Partition.

Du må nok gå opp i korning til # 220 hvis du skal få gjort noe. En rund trepinne med splitt og form som kammeret er fin. Sett den i en ikke alt for hurtiggående drill . Etterpå kan du avslutte med #360 eller #400.

Ved kun å skru til for hånd så får du litt mere makt når gjengene har 1 mm stigning kontra 1,5. Jeg tror at demperen vil sitte bedre over tid med 1 mm stigning.

Snakker vi om en banekrag med 21 mm pipe ? Hele hylsa med stol, eller bare korn ? Jeg kan kanskje hjelpe deg. Det var forøvrig flere fabrikanter som lagde slike utenom Kongsberg.

hei ! En trenger vanligvis ikke demontere løpet på en boltrifle for å gjenge for demper. Du tar bare og dreier en bolt med diameter lik sluttstykket, men noe lengre. Så borer du inn en tapp fra siden som medbringer, den skal ta tak der hevarmen slår mot kassa. Chucken spennes på bolten, og så setter du senterspissen i pipa og slår de gjengene du behøver. Pass på at medbringeren tar tak hele tiden, ellers blir det dårlige gjenger. Men det pleier ikke være noe problem. En må naturligvis også kontrollere at det ikke er kast av betydning når en har spent opp. Det kan evt. også rettes opp ved papirshims under chuckbakkene. Når en så har slått gjengene, så må pipa krones på nytt. Da må en lage en skive med innvendige gjenger lik den lyddemperen har, altså lik de som nå står i pipas munning. Utvendig diameter må løpe med gjengene og være glatt og fin. Skiva skrus innpå pipa og så monterer en brilla på denne og kroner med et skarpt stål - langsom hastighet og rikelig med skjærolje (rapsolje).

Feilpostert

Kaliber ? Hvordan virket børsa før du fikk lyddemper montert ? Er den skrudd godt til ?

Kjnner du en kar med dreiebenk, eller en som jobber på et mindre verksted, en yrkesskole eller lignende: Det er enkelt å dreie to ringer nøyaktig 34 utv. og 30 innv. av bløtt stål. I bredde tilsvarende originalen eller en tanke mindre. Disse skjæres i to med fintannet baufil og grades, så er du i mål.

Men det går da an å lage kniver av det også www.nisi.no Jeg tror til og med at en machete laget av et HSS koldsagblad ville bli vanskelig å knekke dersom den ble brukt som machete. Men de første knivene jeg lagde ble skjært ut med laser, det var ikke heldig da dette gasprekker og bruddanvisninger innover i stålet.

Christian L : For å lage en machete, hør på et sagbruk eller snekkerverksted om de skulle ha et kassert sagblad å være av med. Da kan du skjære til macheten din med en vinkelsliper. Vinterstid er det greitt å legge bladet på is for å få kjøling og redde mye av herdingen. Nå er jeg ikke sikker på om sagblad vanligvis er herdet over det hele til samme hardhet, det vet sikkert Metallurgen noe om. Men stålet er det samme hvis det ikke er påloddet hardmetall eller andre bits.

La meg henge på et lite råd: Bruk aldri gjengesnitt ved montering av lyddemper, men bruk dreibenken helt til du kan skru demperen innpå. Selv om en har gjenget nesten ferdig i benk, så kan det bli skjevt nok til å gi et dårlig resultat dersom en tar finishen med snitt. Dessuten så har gjengene tendens til å bli for romme til formålet ved bruk av snitt.