Snapphane

Nei, jeg kan ikke si det. De pipene jeg driver med er i utgangspunktet brukte og mer eller mindre utskutte.

Som noen kanskje vet, så driver jeg litt med børsepiper. Det blir en del neddreiing av grove match-piper til en mer slank og lett jaktprofil. Det som forundrer meg etterhvert, er den store forskjellen i pipenes oppførsel i benken. Noen er rolige og fine ,en kan dreie hele lengda med moderat kutt uten sperring - andre rister som ei våt bikkje så fort du får stålet inntil. Og - merk - det kan godt være to originale Sauer-piper som oppfører seg forskjellig. Jeg har imidlertid ikke notert lot.numrene. Det vil jeg gjøre. Dette er fagprat. Men poenget ved å poste dette her, er at slike variasjoner høyst trolig merkes på skyteskivene også. I utgangspunktet vil jeg tro at den "daue" pipa gir trangere samlinger. Men de fleste Sauer-piper går vel svært bra ?

Jeg regner med at det er snakk om gjenging for lyddemper ? Det beste er å gjenge med munningen i en senterspiss. Da vil det løpe bra. Men etterpå så må løpet krones, da senterspissen vil stuke opp munningen en smule. Det gjøres også i dreibenk, ved at en lager et hjul med innvendige gjenger lik lyddemperen. Utvendig diameter på dette hjulet er ikke kritisk, men hjulet må ha en glatt yte som løper med gjengene. Hjulet skrur en innpå pipa, monterer brilla på dette, så kan en krone på nytt uten problemer. Har en demontert pipa så kan en gjenge med pipa innspent i chuck. Men pipa er gjerne konisk, og en må være omhyggelig med mellomlegg og oppspenning så alt løper. Pipa skal ikke gå som en visp bakover inne i benken ! Og det er heller ikke bestandig at senterlinja i løpet korresponderer med utvendig diameter. Men en slipper altså ny kroning. Hvis en har benk som er lang nok kan en uten å demontere også spenne opp med en medbringer, en stang inn i låskassa med en liten knast på. Fremme blir prosessen som i avsnitt 1. Vi snakker da selvfølgelig om boltrifler. Men det er ikke bestandig at dette løper godt nok.

http://www.skytterlag2.no/?module=Artic ... w;ID=46131 Les denne med utbytte ! Hvis problemer med å få artikkelen fram, finnes den under hjemmesiden til Bø Skytterlag (Telemark), signert Gunnar Reinsborg. Mvh Snapphane

Enda et tips for pussing av ei litt rusten eller urein pipe: Jeg nevnte dette med hamp, altså rørleggerhamp rundt børsten. Med litt olje påført er den et skånsomt verktøy. Men den er enda mere effektiv dersom en påfører smergel av korning #180 eller finere, #220 for eksempel. Jeg er klar over at dette høres brutalt ut for folk som har investert i den fineste optiske smergel til pusseformål. Men skal en få gjort noe, så er det ikke annet som duger i et dårlig vedlikeholdt rør. Men nå er det, som Per-S skriver, absolutt nødvendig med et håndtak som tillater pussestokken å rotere med riflingene. Jeg vil tro at Biltema har smergelpasta som kan passe, slikt som blir brukt til å slipe ventiler.

Den beste pussestokken er hel, og laget av stål. Plastbelegg er ikke å anbefale. Ei heller pussestokk av hel plast eller mykt metall. De militære plaststokkene til å kveile sammen (eksisterer de lenger ? ) er drepen for ei pipe, da metall eller sandfragmenter har lett for å feste seg i disse og lage den reine fila. Vi brukte dem ei beite på KV da vi lagde AG3, men det var ikke lange tiden før de ble kastet i søpla. Ei blank stålstang som holdes rein er absolutt det beste. Kobber- eller messingbørster vil ikke skade pipa. Når slike er slitt kan en vikle rundt vanlig rørleggerhamp, det blir fine pussebørster som "tar".

Det har kanskje litt interesse å få vite at målene på ei 8 x 57 IS pipe er noe forskjellig fra mange andre kalibre ved at riflene er ca 0.15 dype, eksempelvis i motsetning til standard for 6.5 og .308 som er ca. 0.1 dype. Altså forskjell fra bordia. og kuledia. på 0.3 mot 0,2. Riflene gjør altså normalt større "innhogg" i kula. En annen ting er at friboringen (kuleskråningen) er svært lang i følge SAAMI. Denne nødvendighet leses også av kuleformen til flere produsenter.

Hei Har ei 9,3 x 62 med militær profil som originalen -

Generelt, eller til vanlig bruk er det selvfølgelig helt greit å sette kikkert på en Mauser uten at det medfører problemer. En godt festet skinne på toppen er selvfølgelig en fordel for stivhet og best mulig presisjon. Det er helst når løpet klemmer i treverket og treverket slår seg at en kan få overraskelser med kikkertsikte. Det skal ikke så mye til. Åpne sikter vil følge løpet og feilen blir ikke så stor.

Så dermed mener du å si at Mauseren har en dårlig konstruksjon? Nei, så langt derifra, det ville være toppen av jåleri å overprøve eller kritisere dette fine geværet. Jeg har vel før ertet på meg en del kammerater ved å si at om jeg skulle måtte overvintre i ensomheten et sted og klare meg selv, så var mauseren førstevalg, uaktet alskens fine og dyre nyskapninger. Mitt innlegg var en betenkning om endring og bruk av en konstruksjon den egenlig ikke var konstruert for.

Ei militær M98 kasse er omtrent av på midten, med festeskruer i hver ende. Tunge, frittliggende piper vil selvfølgelig bevirke at kassa skyter rygg som ei katte under belastingen om den enn er beddet aldri så godt. Litt også med lette piper selvfølgelig, det kan være en medvirkende årsak til den noterte presisjonsforbedringen ved en smule anlegg foran. Med kikkertsikte vil resultatene være verre enn med åpne sikter selvfølgelig. Derav Snapphanes første lov: En dårlig børse er mye dårligere med kikkertsikte enn med åpne sikter. Enten den nå løpet svinger fritt eller om treverket klemmer for mye.

Spesielt interesserte kan jeg ta med til en hyttevegg der en kan finne små fragmenter av en Krag-kasse. Det er like ved RV37, ikke langt å gå. Vedkommende hadde samlet opp såkalt raufis fra en HV- øvelse og funnet ut at det å kjøpe krutt for å lade til litt koseskyting var bare tull. Lærdom: Kragen er kleine greier, og må brukes med stor aktsemd ! Det høre med til historien at karen slapp med skrekken. Utrolig nok.

Den svenskene bygget STIGA på ? I .30 - 06 synes jeg å huske. Hørte aldri at den blåst opp, jeg mener at både materialkvalitet og kvalitet ellers på den låskassa er svært god. Selv om den har noe lang inkubasjonstid.

Jeg hadde i sin tid hånd om noen hundre HV-mausere som ble bygget om til jaktvåpen. Hadde inntrykket av at presisjonen var bedre når det var kontakt mellom treverk og løp. Innbildte meg at det var omtrent som å sett fingeren på en gitarstreng, det blir slutt på svingningene. Men så er det det med treverk som slår seg da .............. Denne forannevnte effekt er nok mindre ved tykke piper.

Som høggeren er inne på, en svakhet kan ligge ved ekstraktorsporet. Hvis pipa er slurvete satt inn, altså ved at dette sporet er filt for dypt og dermed blotter for mye av hylsa. Hylsa revner og kaster ekstraktoren bakover og mot skytteren. De ble sagt at en del ammunisjon produsert ved RA under krigen ble laget med lite gods i hylsebunn. Enten det nå var sabotasje eller det var for å spare metall. Følgen var som over nevnt. Ellers så jeg før i tida folk som lå og skaut tysk 8 x 57 IS i Krag Moderatene sine. Det gikk bra. Det skal også være en serie Krag låskasser som er svært harde og demed sprøere enn sunt er. Jeg mener å huske at det er rundt årstallet 1920. Hadde med materialkvaliteten etter WW I å gjøre. Men det vet nok Mentor eller Hanevik mer om.

Det er lett å se om en demper er svært skeivt montert : Ta ut sluttstykket, skru dempern godt til. Se forfra, og beveg blikket ut mot fire "hjørner", eller klokka 03 - 06 - 09 - 12. Ved imaginært å forlenge løpets kjernelinje framover, skal avstanden til demperens friboring være lik, i allefall ikke tangere boringen. At demperen er 100 % rett montert ser en neppe, det er børsemakerens ansvar. Mitt tips er aldri å bruke gjengesnitt, ikke engang for siste finsleik av gjengene. Det kan fort bli skeivt.

Du gjør mye ved å demontere sluttstykket, helst også fjerne ekstraktoren, legge inn en patron og kjenne etter om det er aksialt spill mellom sluttstykket og patrona. Det skal være minimalt. Husk på å rense kammeret godt først.

Jeg kjøpte i sin tid 1000 Mausere fra forsvaret. Jeg regnet med å få HV.mausere, men selgeren var sikkert godt innenfor i teorien da jeg fikk svært nedslitte, blanke F1 mausere som hadde vært i Kystartilleriet. Jeg synes å minnes at F1 var den militære betegnelsen for endringen til 7,62 x 63. Vel, ved måling av patronspill med tolker (headspace) viste det seg at alt gikk glatt inn på de fleste. Også "field" tolken - den absolutte limit for sikkerhet. Våpnene var skamskutte etter intens bruk og skyting med geværgranat. Så det var bare en ting å gjøre: Klage. Og klagen gikk ut på at undertegnede, som har en viss peiling, aldri kunne tenke seg å selge slikt til noen kunde. Men forsvaret solgte også til butikker som ikke hadde våpenkunnskap. Om de fleste fikk HV- mausere, da syntes jeg dette var urettferdig. Om noen fikk skrot som meg, solgte de håndgranater, noe som avisene sikkert gjerne ville høre om. Vel, jeg fikk bytte, fikk HV- mausere. Det hører vel med til historien at de alle beste mauserne, nye kølsvarte reservevåpen, gikk til USA/eller Canada via en forhandler. ' Hvorfor denne såre leksa: Jo trådstarter, få sjekket kammeret på våpna dine , spesielt denne gamle fra kystartilleriet. Selv om den er i 8 mm.

Lag deg en trepinne som er lengre enn låskassa, men passer inn i denne. Foran så spikker eller dreier du en spiss på ca 45 grader, diameter større enn kammeråpningen. Deretter splitter du denne spssen med ei baufil. I den spalten setter du inn en flik smergellerret. Bak på pinnen setter du en drill. Grovt først, så et litt finere. Du fjerner ikke mye, men problemet kan også være marginalt.

På vanlige forskjærere og kjøttkniver brukes ofte stål, særlig av de profesjonelle. "Stål" er for de uinnvidde en herdet, rund og avspissende stålstang med langsgående riller. Stålet lager ikke det som vanligvis kalles god egg, men den drar opp ei "ro", altså en litt frynsete eggavslutning som henger godt på kjøttet, og gjør at kniven virker svært skarp så lenge roa er inntakt. Frynsete "egg" finner vi også på einstape, det er vel flere som har skjært seg på den planten som barn .

Så er jeg kanskje ikke helt på jordet likevel da .................... "Stang inn"

Hei ! Jeg har sett at mange HV- Mausere har nokså skarp kant i kammerenden. Ved å lage en llitt støre radius der, er det mulig at problemet kan løses. Hylsa stikker bare vel 3 mm bakom, så dette medfører ingen fare for sikkerheten når det er gjort med vett. Nevner dette, Sauer- konstruksjonen er slik at hylsa åpenbarer seg ca hele 4 mm bak kammeret. Da er det grunn til å være mere forsiktig med avgradingen og inngangen !

Jeg kopierer denne fra en tidligere tråd. Grunnen var at jeg fant ei original Kongsberg-pipe som var .30 kaliber. Har den ennå, for interesserte. Jeg tror Høggeren mente at det kunne være noe eksperiment-greier, og at løpet var innrettet for en nederlansk eller fransk patron. Det kan nok hende du er inne på noe der. Jeg ser at kulediameteren på denne franske patronen er 7,8 mm. Mi pipe måler 7,62 som kalibermål. Mener å huske fra gamle annonser i The American Rifleman at de som kjøpte store mengder Krager bygget de om til .308 W. Mener at det var Century Arms. Det måtte da bli i grenseland med omsyn til trykk.

jeg har fester og 34 mm ringer i stål - merket KOZAP, passer til Weaver skinne eller baser. Hvor høy må du ha dette over skinna ? kr. 600.- + frakt /porto. Men om vi rekker det til 21.01 er vel kanskje snaut ?

Artig at folk held uppe tradisjonar ! Underteikna: ( I did it my way ) ) Men eg har lyst til å gje deg eit lite tips når det gjeld heimesmia blad: Min goffa, felemakeren og knivsmeden O.K. Venaas sa ein gong at det overlegent beste eggstålet han hadde hatt hand um, var det engelske Sheffield "Hånd og Hjerte" Det vil si hånd og hjerte som stempla symbol på filer som dette firmaet laga. Eg trur ikkje firmaet eksisterar no lenger, i allefall ikkje med den samme kvaliteten stål, men om du rotar i gamle smier eller verkstader og finn ei slik fil, har du som knivsmed funne gull, og innleggstål til fleire superblad.