Snapphane

Den vanlige 8 x 57 IS patrona, eller teknikken rundt den er litt spesiell samenlignet med mange andre kalibre og patroner. For det første er riflene 0.05 mm dypere, forskjellen mellom boring og rifledybde er altså 0,3 mm, mot norrmalt (!) ca 0,2mm. Dette gir større deformasjon av kula, og selvfølgelig større motstand og trykk. Men pipa blir muligens mer varig mot slitasje og korrosjon. SAAMI målene er 7.90 - 8.20. Jeg har vel laget pipa etter disse mål omtrent. Det andre forhold etter SAAMI er den lange kuleskråning eller friflukt som tegningen viser. Flere patrontyper av 8 x 57 IS har da også en særdeles lang sylindrisk del av kula foran halsen. Dette er det viktig å ta hensyn til når en kamrer for patrona. Håper at disse opplysningene kan bidra litt når det gjelder 7,92 x 61 Norwegian.

Jeg har en "Krag-pipe" liggende som jeg tror er for denne patronen. Trolig et forsøksopplegg fra Kongsberg.

En glatt stang av stål. eksempelvis sølvstål etter rustfritt er det beste du kan pusse børsa med. Plastbelagt,hel stang er ikke så bra, delbar plaststang er ille, forsvarets sammenrullbare (finnes den ennå ?) er reine drepen. Årsaken er at stålstanga kan en holde rein, plaststenger av ulik type har lett for å fange opp urenheter, harde fremmedlegemer som sand og smergelkorn.

Å banne i kjerka Det er vel kanskje utidig å poste slikt her inne -men jeg grøsser når jeg ser slike bilder. Eller lignende. Som en god venn sa - det er større prestasjon å ta et rådyr på sporsnøen om høsten etter timers sporing, enn å skyte en Alaska-elg mens guiden står bak og gir deg lov. Enhver idiot kan dra i en avtrekker, eller skyve inn en gasspedal med tåa. Kveldens provokasjon - kjør debatt

Treffpunktendring innen visse marginer må du regne uansett om du har to piper av samme tykkelse og lengde. Små variasjoner ved innspenning, i kaliber og dermed trykk, i retthet ( få piper er 100 % rette - og det finnes piper som har relativt stor krok, det har jeg erfart etter å ha sett gjennom temmelig mange de siste år ). Ved montering av lyddemper vil også toleransegrensene kunne gi utslag på treffpunkt. Jeg mener at Douglas i sin tid opererte med to priser på sine piper - de dyreste var de som ikke var rettet, altså med mulig krok innom toleransen. For de ble ansett som mest "daue".

Ja, Leupold er nok det nærmeste. De har lette og kompakte modeller. I grunnen rart at ikke tyskere og østerikere har kopiert noe av dette. I forrige årtusen, da jeg selv drev mere profft, kjøpte jeg 1000 HV-Mausere som for en stor del ble bygget om til jaktbruk. Kikkertsiktet jeg monterte i Weaver og solgte var for det meste av det rimelige merket "Miroku" 2,5 x forstørrelse. Optiske sikter var ikke så vanlige den gangen, og mange var skeptiske til at synsfeltet kunne bli noe snevert i farten. Nå er kikkertsiktets fordel til storviljakt ikke forstørrelsen i seg selv, men det at en får sikte og mål i et plan. For det menneskelige øye er jo ikke slik at en kan få fullt fokus på både baksikte, framsikte og mål - tre avstander på en gang. Jo da, jeg har min egen Miroku ennå, montert på min egen gamle HV-Mauser. Det nærmer seg 40 år med årlig bruk !

Jeg har i flere år sett etter kikkertsikter av den enkle typen, en liten og relativ lett sak med fast forstørrelse. Slike var vanlige i gamle dager, før produsentenes kappløp mot juletrelignende utgaver med knotter og batterier, varabel forstørring og andre former for justering både framme og bak. Dette øker prisen, og forhandlerne må selvsagt innbille kundene at slike utgaver er det eneste en skikkelig jeger kan være bekjent av å ha på børsa si. Så da jeg spurte en tysk fabrikant om de ikke kunne lage noe enkelt, var svaret "Keine Nachfragen" . Nei takke for det, den onde sirkelen er jo sluttet. Det finnes jegere som ikke er så skrekkelig optatte av siste skrik og mote, men vil ha noe pålitelig, og det er det samme som enkelt. Noe som gir den minste risiko for fukt og lekkasje. Ingen batterer som kan daue. Jo jeg vil ( må i min alder ) gjerne ha okularinnstilling, + - men den kan også lages enkel. Jeg vil ha fast forstørrelse, det gir færre bevegelige deler. Hvor mange bruker variabelfungsjonen i praksis ? Legg heller pengene i en god, vanlig kikkert ! Jeg vil ha et kikkertsikte som dekker mitt behov, relativ lav forstørrelse og dermed større synsfelt. Og til en pris som tåler at den blir knust om jeg skulle gjøre et rundkast og lande med børsa som airbag.

Jeg viser til noe jeg skrev på hjemmesiden www.nisi.no, linken "ammunisjon", og "Keiserens nye kuler". Der siterer jeg fra Nosler FAQ, noe som bør ha interesse i denne tråden.

Hatcher's Notebook er en liten bibel for våpeninteresserte. Selv om siste utgave er 60 år gammel. Jeg har lyst til å sitere en historie ganske fritt : Da forfatteren var inspektør ved Frankford Arsenal startet de forsøk med stangkruttet IMR 4320 til match-ammunisjon. Kornene hadde i utgangspunktet en lengde på vel 1 mm og glei lett og svært nøyaktig ned i hylsene. Så startet de forsøk med kruttstaver på den dobbelte lengde, de vil si vel 2 mm. Ladevekten fra maskinene ble mye mer ujevn, den kunne variere med hele 1,7 grain. Men presisjonen ble langt bedre ! En ivrig kontrollør satte imidlertid i gang et spetakkel da dette ikke samsvarte med hverken underlag eller andre kriterier og greide å forsinke både utvikling og produksjon. Derav titelen på tråden, i originaltekst: "Truly, a little knowledge is a dangerous thing". Jeg ville vel heller si at det av og til kan være dumt ! Årsaken til at presisjonen ble bedre skyldes at det grovkornede krutt ga mere luft mellom kornene i hylsa, og dermed ble tenningen jevnere. Ladevekta var av mindre betydning. Disse tankene kan kanskje være av interesse for den ivrige hjemmelader.

Skilt hos amerikansk børsemaker: Work done while you wait. If you want to wait six months.

Jeg lærte en gang at rå linolje var tingen: Gni inn hver dag i en uke Gni inn hver uke i påfølgende måned Gni inn hver måned i et år deretter Gni inn en gang i året så lenge du lever Og det bærer min gamle HV-mauser med nøttetreskjefte preg av: Matt-blank finish som tåler det meste av både vær og uvær og blir bare bedre med tiden.

Hei Hvis det primære er å lage kniv, vil jeg anbefale deg å satse på ferdiglagede blad. Du snakker om å varmebehandle, før du kommer så langt må du jo smi bladet, og da vil du ha den varmen du trenger fra eisa. Det er bøker å få om emnet, men best er det å oppsøke en som kan smi og lære kunsten live og direkte. Jeg lager blad av HS stål - da er det bare snakk om sliping, for dette materialet er ferdigbehandlet med hensyn til herding-. Godt nytt år ! www.nisi.no

Hei TEL ! Dette er vel egentlig en "privatsak", men siden svaret kan interessere flere velger jeg å la det stå her: Oppboring og rifling går greit, men .308 eller 7.62 x 51 patrona er for breiskuldra, slik at rekamring til de mest vanlige patroner er umulig. Eller rettere sagt, de ville gi en trappeformet hylse ved avfyring. Det går med noen magnum-patroner. Noe av det same problemene ved originale HV- løp i .30-06 eller 7,62 x 63: Den patrona, eller kammeret er for langt. Men 9.3 x 62 går fint her. Men jeg jo lage ei ny trappa pipe til deg ......... Ellers : God jul til alle entusiaster !

Denne ser like lealaus og ubrukelig ut som den originale militærversjonen som den norske Kragen ble utstyrt med.

Hei Jeg ble oppmerksom på denne tråden som for såvidt angår meg. Noen fakta slik de er etter mine erfaringer: Eggvinkelen legges under sliping på ca 26 grader. Altså 13 grader fra senterlinjen. Vinkelen blir nok en smule større etter bryning/polering. Bryning med vanlig karborundum går fint. Til trearbeide liker jeg en polert egg, til kjøtt rett fra brynet. Skarpheten prøves enklest ved å legge kniven 15 - 20 grader på neglen, da skal den henge. Jaktlaget mitt var nok noe skeptiske da jeg begynte med dette for 15 år siden. Nå brukes mine kniver av de fleste. Og det var reklamen

Interessant debatt. Personlig er jeg enig med trådstarter Sirijord. Jeg liker ikke å skyte kalv, har aldri skjønt at det skal være så gjevt hverken økonomisk eller forvaltningsmessig med tanke på bestand, skog og utbytte. Det humanitære aspekt teller også, å plukke kalv uten å kunne ta begge individ gir ingen jaktglede, men byr i mot. Vel, store sterke gutter skulle vel være hevet over slikt. Men, kan forskerne, og dermed forvaltningen være litt på gli i saken? Interesserte bør lese forskningsrappporten fra professor Knut Solbraa: "Elg i Atndal og nærområdene" Den finnes lett ved å google titelen. I et belastet område har han beregnet at " ved å redusere kalveskytingen fra 37% til 10 % vil en med et uttak på 200 dyr kunne øke kjøttavkastingen med 6 tonn samtidig med at foruttaket reduseres med 11 kg (22 %) pr. produsert kg. kjøtt ". Sitatet er fra Aurskog/Hølands plan der den lokale forvaltningen har tatt dette til etterretning. Ellers varm støtte til en kaldere jakt, altså utsettelse minst 14 dager !

Grunnen til at jeg mente frispor er et must, er selvfølgelig at jeg ikke har hverken evner eller utstyr til å vippe ut gjengestålet flere ganger i det rette øyeblikk over ett visst tidsrom. Har bare en vanlig manuell dreiebenk. Og det er folk i samme kategori jeg skriver for, andre klarer seg likevel. Dessuten er et glatt frispor med små radier en mindre potensiell bruddanvisning enn en avsluttet gjenge. Enig med Meyer her. Om dette i det hele tatt skulle være et problem. Grunnen til at jeg vil ha rimelig faste gjenger er den at lyddempern ikke bare blir utsatt for radiale krefter men også aksiale, i likhet med et tungt kikkertsikte som tenderer til å skli forover under skyting. En kombinasjon av disse kreftene kan etter mitt skjønn medføre at demperen vibrerer seg løs, selv om de radiale kreftene stort sett blir fanget opp av støtteringen.

Jeg har forståelse for problemet. Men jeg gjenger alltid med den respektive lyddemperen som tolk, så trang som mulig uten at det skjærer seg. Grunnen er de relativt store påkjenninger som blir demperen til del under skyting. Selv om den er skrudd hardt inntil brystningen, vil den ved normaltoleranser skrue/mutter lettere kunne riste seg løs. Gjengesnitt er heller ikke et egnet verktøy for finishen. Det skal holdes i svært stramme tøyler for ikke å gi et mer eller mindre skjevt resultat. Innstikk foran brystningen er et must.

Til Wrangler: Jaaa - myndighetene vil også,være glade for det. Forvirringen er da ellers stor nok når det gjelder kalibre og patroner. Og det er ikke så rart, vi "fagfolk" har også et strev med å følge opp.

Da sier vi 8 x 61 Norwegian ? S'n var vel med for å markere at det dreier seg om S kaliber i motsetning til den gamle 8 x 57 I, men det er vel lite aktuelt å rippe opp i når det gjelde denne gjenopplivede patrona.

Våpenkontoret behandler en søknad på pipe til 8 x 61. De spør meg som produsent om patronas rette og offisielle navn ? Er det bestemt noe av dere entusiaster ? Det er greit å slå fast noe, håper på råd !

Hei ! Du er sikkert klar over at du da må dreie opp hullet ? Hvis det er gjenget rett i ramma kan det bli problemer med oppspenningen. Hvis det er et gjenget boss som er skrudd inn bør du lage et nytt, for å få utv. og innv. gjenger til å løpe 100%. Og det gjør du i dreibenken uten at du behøver tapp.

På KV var det en som fikk oppnavnet "Itilen". Han påstod at det kunne finnes som lignet itler ( små kjertler) i stålet. Jeg vet at han hadde rett. Slike har jeg funnet eller merket når jeg drar rifler for hånd. Også i høyverdige Sauerpiper. (Ennå ikke i gamle S&L piper, Ignorant Jo da, det finnes mer moderne saker. Både av skjærverktøy og hydrauliske avanserte briller . Desto mer må vi vel beundre de gamle gutta med den tids utstyr som greit dreide 75 cm lange krag-piper ut til munningsdia på 15 mm. Og kullstoffstål i skjæreverktøyet. Mitt poeng med tråden var å lufte den relativt store forskjell pipene i mellom hva sperring angår.

Det er nok en del piper som har krok, mer eller mindre. Jeg minnes en brosjyre fra Douglas Barrels, mener at rettede piper ble merket x og urettede xx - eller omvendt. De urettede, som passerte kontrollen var litt dyrere. Retteoperasjonen kunne angivelig lage spenninger som var uheldige. De urettede kunne ha en svak krok som fikk passere kontrollen. Vi snakker her om små marginer. Og NB - alt er tatt på husken.

Normalt hjelper det å sette stålet bitte litt over senter for å unngå sperring. Men en må bare justere og finne den beste posisjon. Samt eksperimentere litt med sliping av stålet. Men stålet bør også bryte spona slik at en ikke får de forferdelig lange vasene.