Snapphane

Jeg hadde en Krag med kikkertsikte som jeg nylig solgte sammen med mye annet, så jeg tør ikke si noe om prisen. Siktet var av typen Voigtländer uten intern justering. Montasjen med muligheter for innstilling var noe ordentlig blekk-ræl, og var trolig ubrukelig i både krig og fred.

Jeg lurer på hvor stor ulvestammen hadde vært hvis det ikke hadde foregått en viss "privat forvaltning" ? Altså hvor tidvis stor i antall dyr og i geografisk spredning. Mitt spørsmål har rådyrbestandens utviking som eksempel. Før gaupa kom til tilbake til Telemark hadde vi en stor bestand av rådyr. Det er vel 40 år siden nå. Kom det en skikkelig snøvinter så ble bestanden redusert til noen få dyr. Og rådyra får en til to kalver. Men etter et par -tre normalår var bestanden på topp igjen. ( Om rådyra hører hjemme her, er en annen diskusjon). Men ulven, den får kull på opptil sju hvalper har jeg lest. Med myndighetenes bestemmelser ville vi hatt eksplosjon av ulv med revirsøk over hele Norge, inntil påbudt jakt og mangel på næring (hjortevilt og sauer på fjøset året rundt) hadde redusert stammen. Så ville det blitt på'an igjen.

Jeg synes ikke at dette er lurt. Hvis en seriøs kar får et gunstig tilbud om et våpen som er glemt, uregistrert, synes jeg at politiet burde vise skjønn og tillate registrering. Alternativet er ingen handel, og våpenet vil flyte rundt som et objekt utenfor kontroll. Jeg snakker selvfølgelig ikke om tjuegods og heleri, men folk som har peiling på hvem de omgåes.

Du må ikke få drillingen din kokebrunert i den vanlige oppskriften. Da riisikerer du å stå igjen med tre løse piper. Dette vet selvfølgelig Vågsland. Men om du får et tilbud av en som ikke er like kjent med kjemien, da skal du være forsiktig.

Jeg bor slik til at jeg ser ned på Tinnsjøen hver eneste dag. Er også med i styret for Heimefrontmuseet på Notodden, som dekker mye av distriktet. Dette med mange konfirmanter som omkom, det har jeg aldri hørt. Men det var en familie, i allefall mor og datter som skulle fra Rjukan til Notodden i håp om å få tak i stoff til kjole i anledning en konfirmasjon. Fiolinisten Arvid Fladmoe var med, men klarte seg. Kaptein Sørensen svømte i isvannet inn til Rudsgrend med ei kvinne på skuldrene. Ellers er jeg ikke medlem av etterpåklokskapslauget.

For det første, alt tøvet om "gode kuler" og "dårlige kuler" som blir publisert. Primært er det kulas hastighet som bestemmer om det blir kjøttskader. Selvfølgelig også hvor en treffer, men det skal helst være i området bak bogen. En tilnærmet homogen gjennomskytende kule som gir gjennomskudd har ingen "stang inn" effekt. Men den letter ettersøk, for utgangssåret gir mere blodspor etter skadet vilt. Paradokset er at ettersøk oftere blir nødvendig. Den erfaringen sitter nok langt inne hos mange.

Interessant stoff. Jeg har mange års erfaring med PrviPartizan .308 - 168 HPBT, både fra egen testskyting, og tilbakemelding fra kunder. Noen av kundene har vært misfornøyde, samlingene har angivelig vært håpløse. .30-06 patrona derimot, kjempebra. Jeg har sagt at det er snakk om samme kula, så dette kan ikke stemme. Og det har jo vanligvis gått bra. Men, for å være ærlig, jeg hadde hatt tilfeller der jeg langt fra var fornøyd. Men det går en jo ikke rundt og publiserer. Inntil: Da jeg testet et Shilen-løp fikk jeg en spredning på 12 cm, med norsk Nato ca 5 cm, med hjemmeladd Sierra 2,5 cm. (Jeg er jo ikke så god til å skyte lenger da, selv ikke i benk) Hva nå ? Jeg åpner ei patron og ser at den er fylt med det som kalles ball powder på nynorsk. I allefall ikke staver, slik som vi helst er vant med, og som PP .30-06 patrona er fylt med. Så tar jeg og erstatter dette kruttet med en til formålet passende dose Vithavouri 140, og ferdigstiller patrona igjen. Eller patronene, en må jo ha flere for å teste samlinger. Bingo. Ikke Sierra, men ikke langt unna. Forsøkene ble gjentatt, i flere piper, med entydig resultat. Det finnes piper, eller børser som ikke kan fordra dette pulverkruttet. Jeg tok det opp med fabrikken, men responsen var heller laber. Sannsynligvis så er dette kruttet rimeligere enn stavkruttet, og når det gir topp-presisjon i 8 av 10 børser, har de vel funnet ut at det får skure. Dette til underholdning, etterretning og informasjon til misfornøyde Partizan-folk. Tror dere meg ikke, så prøv sjøl.

Rå linolje. Raw linseed oil. Jeg tror det var i "The Modern Gunsmith" jeg leste det. ( Bøkene, 2 bind er fra rundt WW II -tider. ) Man tager rå linolje og gnir den inn i skjeftet. Hver dag i ei uke. Så en gang hver uke i en måned. Deretter en gang i måneden i et år. Deretter en gang i året så lenge du lever .............. Jeg har gjort det. I allefall et stykke på veg, skal ikke juge rått. Men en får en mattblank overflate som er svært motstandsdyktig mot riper. Og ganske så vanntett.

Det aller beste ordet er "gjengeparti" - "gjengepartiet". Det bruker i allefall undertegnede i dagligtalen. Det er neppe nødvendig å si "låskassegjengeparti", da det vil gå fram av situasjon eller øvrig tekst hva som menes.

Strippet låskasse heter på tysk Schlosshülse. En kan vel da slutte at Hülsenbrücke er "Låskassebro" . Og det er den bakre brua på M98. Fremre del, med stemplene er Hülsenkopf, altså låskassehode. Så låskassering er nok et greit navn på norsk. På nynorsk snakker vi jo om "small ring" og "large ring" M98 actions. Sluttstykke heter Kammer på tysk. Derav "Kammerstengel" for hevarm. Komplett kasse kalles "System". Det kan også være med innskrudd pipe. Husk at tyske substantiver skrives med stor forbokstav.

Hei Jeg har noen særdeles pent brukte piper i 6 mm BR. Rustfrie fra Border Barrels i Skottland. Det er mulig å ta et Sauer kammerstykke fra en utskutt match-pipe og gjenge denne innpå og kamre om. Men jeg vil ikke sende den utenlands, hadde skikkelig plunder med å få en 9,3 x 62 pipe jeg hadde laget over til Sverige.

Jeg har lest og lest. Beklager "belæringen" og biter i det sure eplet. "Det har jeg gjort mange ganger", sa Winston Churchill,- " og det har alltid vært sunn og næringsrik kost." Slik også for meg. Men likevel, - ( er det ikke praktisk empiri det heter ), jeg mener at godt herdete kasset gir bedre presisjon. Kan det tenkes at ei M98 kasse, nesten tvers av på midten, grunnet ladeklipsutsparingen, kan svikte. Eksempelvis, ei tung 19 mm frittsvingende pipe vil jo bevirke at låskassa står i bue ? Lik en redd katt mellom skruene ? For skarpskyttergevær, jeg fremmet i sin tid et forslag om en tredje skrue i hølet der bolten for underbeslaget er plasert. Med ei påloddet vorte med gjenger, eller anløpning og gjenger i selve kassa. Ellers noterte jeg at ei pipe som hvilte forsiktig mot framskjeftet ga bedre presisjon enn den frittsvingende. Kan gjelde for mange våpen. Det har noe med fingeren på gitarstrengen å gjøre. Demper svingninger. Men ikke noe å anbefale for treskjefter til jaktbruk. De har lett for å "slå" seg. Da får en heller leve med kortstokk- og ikke frimerkepresisjon. For M98.

Bare en lite råd : Jeg antar det er halvhard plast i denne, noe i likehet med forsvarets utgave til AG3 ? Slike brukte vi ei stund ved KV da vi lagde AG 3, men måtte gi den opp, da det grodde urenheter inn i plasten, og laget stygge striper i pipa ved bruk. Suikkert OK til privat bruk, men hold den rein !

Hei igjen, jeg har nok beveget meg inn i et område som er ditt fag, eller grenser til det. Men jeg har alltid gjort den erfaring at en herdet spiker er vanskelgere å krøke enn en bløt, uherdet en av samme legering. Og ved kjapp lesing på emodul og slikt, forstår jeg at dette begrep kun er anvendelig på materialer som går tilbake til sin opprinnelige form ved belastning. Det gjør ikke en uherdet stålbit, eller en låskasse for den del. Den vil oppføre seg plastisk. Dette med spenninger kan nok så være, det er mere enn imponerende at de gamle klarte å herde den usymmetriske Krag-kassa uten at den slo seg, i allefall med lite vrak og utlegg. Men en gjennomherdet kasse med den tids materiale og teknologi ville bli en håndgranat, slå sprekker ved belastning.

Du har kanskje sett eller hørt om et skinnegg ? Et egg uten et skall av kalk. Det er ganske bløtt og lefsete. Låskasser til våpen er ikke gjennomherdet, men "settherdet". Det vil si, de er laget av det vi kaller godt stål, men med liten kullgehalt. Kragkassene ble lagt i en masse som besto av pulverisert lær, og varmet opp. Karbonet fra læret gikk over i låkassa, som en tynn hinne. Ved oppvarming til herdetemperatur og avkjølt ble yta hard og slitesterk, men innvendig seig og tøff. Som en kuriositet, gamle utgåtte sko var ettertraktet handelsvare på Kongsberg i gamle dager ! Mauserkassene fikk nok samme behandling, etterhvert overtok sikkert mer moderne kullholdige materialer isteden for utgåtte sko. Moderne låskasser er kanskje ikke settherdet lenger. Nye materialer, nye metoder som jeg ikke kjenner. Og andre vet mye mer om alt dette enn meg. Men du kan kanskje tenke deg at en hard yte rundt et gitt materiale vil øke stivheten.

Jeg begynte på KV i 1962 og var på våpenavdelingen, ferdigstillingen eller Filersalen som det het) i 2 år før jeg ble sendt ned til Heckler & Koch i forbindelse med oppstart av AG3 produksjonen. Den gangen laget vi KV59, den med helvedstokk og til patron 7.62 x 63. Tror at.308 eller 7.62 x 51 kom noe senere. Men nok av det, til spørsmålet: Låskassene som ble benyttet den gangen var fra gamle Gew.98 fra første verdenskrig og utover - kanskje gamlere også. Jeg husker det ble demontert flere paller av dem. Våpnene var godt brukte, og langt fra alle kasser fant nåde hos den grundige Bjarne Sjulsen og kontrollørene hans. Likevel, låskassene var gjennomgående svært bløte i forhold til hva vi finner hos K98k kassene, der settherdingen kan være vanskelig å komme i gjennom uten bruk av hardmetallbor. Min senere erfaring er at en hard kasse skyter bedre, da den er stivere. Eksmpelvis de fra 43 - 44, stygge som juling og harde som flint nær faregrensen (produksjonen gikk jo på høygir med minimal kontroll ) - men de skyter godt. Snapphane

Jeg skjønner reaksjonen ovenfor redaksjonen som Per-S gir uttrykk for i åpningsinnlegget. Jeg ble også sur på bladet "Jakt" for flere år siden, det hadde også med kuler å gjøre. Da jeg som svar på et innlegg i bladet henviste til Noslers FAQ, der jeg fant og siterte solide argumenter som støttet mitt syn, fikk jeg beskjed av redaktør Brevik om at saken var utdebattert

Hvis noen tror at forskning på det ultimate våpen og tilhørende ammunisjon er noe verden har interessert seg for i moderne tid, så må det tenkes om igjen. Jeg kom over et patentkrav fra engelskmannen James Puckle, datert 1718. Han patenterte da et våpen som kunne skyte både runde og firkantede kuler. Den siste kuletypen var beregnet på hedninger, da de ville gjøre mye større skade. Rundkulene skulle forbeholdes skikkelige kristne mennesker.

I en annen tråd ser jeg at en Winchester mod. 100, .308 W. er til salgs. Jeg finner grunn til å minne om at disse våpnene ikke er trygge, med mindre de har vært tilbakesendt fabrikken for endring. Jeg vet ikke om endring foretatt av børsemaker tilfredsstiller den videre garanti. Amerikanerne er ganske hysteriske slik, erstatningskravene der borte kan komme opp i flere millioner. Grunnen til at jeg vet dette, er at det blåste opp ei slik børse under storviltprøvene her i Telemark. Til alt hell gikk det bra med skytteren, utrolig nok. Som leverandør av den aktuelle ammunisjonen, Prvi Partizan, ble jeg selvsagt kontaktet. Ved undersøkelser på nettet fant jeg flere tilfeller der nettopp halvautomaten Winchester mod. 100 var involvert i "blow-ups". Det er visstnok noe med tenn-nåla som slår inn hetta for tidlig, før mekanismen er helt i lås.

Et vanlig bor vil sannsynligvis sperre når det entrer et forborret hull, og ikke er styrt av en fast maskin. Spesielt når hullet ikke er helt sirkelrundt, men riflet. At et verktøy "sperrer" vil si at det hakker og snatrer og etterlater ei ujevn flate. Eksempelvis ved dreiing av lange og tynne gjenstander, slikt som rifleløp. Det finnes råd mot slikt, men hvis du tenker hånddrill og vanlig spiralbor til kroning vil du få problemer. Kjør i allefall så langsomt du kan. Og det smeller nok selv det blir litt rufsete. Munningen skal også være fri for grader. Det kjenner du ved å føre ei skarp nål eller spiss innenfra og fremover mot munningen. Det skal gli lett ut. Jeg antar at du har saget av løpet med ei baufil. Da blir det gjerne litt skjevt. Rett opp med vanlig fil og vinkel. Ja, jeg vet at løpet er konisk, og at vinkelen ikke er 90 grader. Men hvis du vinkler rund baut så får du et gjennomsnitt som kan leves med. Så smergellerret. Deretter hånddrillen med messingskrue og slipepasta. Senkingen blir ikke dyp, men hvor ofte dulter en borti noe ?

Ikke for mye konisk senking, eller kroning. En feil eller skjevhet blir større i forhold til kaliberet jo mer kon verktøyet har, enten det nå er et senkeverktøy eller en slipestift. Det beste er å dreie 90 grader med sylskarpt stål når pipa løper 100 prosent. Da blir det helt rett. Bakdelen er at en får større kavitasjonseffekt om jeg skal kalle det så, altså at molekyler eller partikler rives løs fra den skarpe kanten under skyting. Men foregår dette jamt rundt hele munningen, så vil det neppe påvirke presisjonen i første omgang. Men etterpå å slipe forsiktig ved å holde ei messingkule eller kobber med slipepasta mot den roterende pipa blir bra. Men kula må ikke være for lita. Jeg har brukt ei .45 Acp patron til formålet av og til

Tør jeg minne om min kronikk "Keiserens nye kuler " Du finner den på heimesida www.nisi.no

Etter hvert har jeg fått litt erfaring i å trekke nye rifler i utskutte Sauer-løp. Jeg regner med at det stilles store krav til stålkvaliteten på disse pipene, men forskjellene er store. De fleste er greie, men andre er svært vanskelige. . Noen har små harde punkter som ødelegger riflesneiet, andre er tvers igjennom håpløse. De aller beste til mitt bruk er det som vi kaller HV- mauser piper. Andre gamle Kongsberg-piper og Schulz & Larsen er også fine. I dag en gml. Winchester opprinnelig 7 mm til .30 - en drøm.

Litt generelt om 8 x 57 IS - kanskje til nytte SAAMI sier at differansen mellom boring og riflediameter er 0,3 mm - mot norrmalt 0,2. Det vil si at bommene gjør dypere innhogg i kula- 0.15 - vs 0.1. SAAMI sier at 8 x 57 IS må kamres med lang friflukt - eller rettere - originalpatronen har ei kule som er cylindrisk et godt stykke foran hylsehalsen. Mot norrmalt ) Men for de fleste moderne patroner heldigvis ikke så langt som originalen sier.

Vi som er godt voksne kan huske Kragen som hang på veggen, med en olja bomullsdott i munningen. Det fantes sikkert også munningshetter i sivil eie og til sivilt bruk. Mauseren kom med plasthetter. Advarsel: Ikke bruk slikt i dag ved lagring. Det er en sikker vei til kondens og dermed rust. Jeg husker den første tiden når vi lagde AG3 piper på Kongsberg. Pipene ble transportert på traller fra stasjon til stasjon. Vertikalt, stukket gjennom en ramme med 50 hull. Bånna mot ei finerplate. Det måtte vi fort slutte med. Vi måtte erstatte plata på toppen med ei som hadde mindre hull, slik at pipene hang etter brøstingen ved kammerenden. Lufting uten hindring gjennom pipa. Og rustproblemet var vekk.