vavlo

Hanehagler er vel marginalt mer vanlig enn hønsetenner nå om dagen. Kombi og drillinger med oppspenner derimot, men her vil jo ikke fortre være en vital del.

De fleste lar seg vel ikke spenne opp uten fortre. Det er derfor det regnes som vital del.

Ville venta og sett om skuddene gikk i det nye kammeret evt med en kontroll av friflukt. Om de er hardt ladet ville jeg også først ladet opp en stige for å sjekke maksladning i den nye pipa. Om du får et rommere kammer i den nye pipa vil hylsene strekke seg. Da er det kanskje ikke om å gjøre å bruke hylser (patroner) som er trimmet vesentlig fra før. Er i ferd med pipebytte selv og har nokså mye hylser som er ladet om få ganger ennå. Sendte et par- tre skutte hylser med våpenet slik at børsemaker kan bruke disse ifm kamring slik at kammeret forhåpentligvis blir nokså likt det jeg hadde fra før. Det er iaf ikke om å gjøre at det blir mye trangere for da er det ikke sikkert en klarer å få skvisa hylsene nok med FL dien til å passe nytt kammer. Synes vel egentlig at det er noe herk å ikke begynne med nye hylser i ny pipe, men når en har 100vis av hylser som er ladet 1-3 ganger, og ennå ikke trimmet, i . 300 synes jeg det er vel flott å la de gå i brombøtta.

Skaubjønn, jo, takk, jeg gjør vel stort sett det. Det var ment som en komentar til " å kjøre en ferdigladd patron opp i ladepressa..." Det er vel nettopp det man gjør når en setter en factory crimp. Men siden vi nå diskuterer risko rundt nevnte operasjoner. Hvilken risiko snakker vi om ved å sette tilbake skuldra kanskje noen få hundredeler vha en body die? Det er vel i prinsippet to ting som kan sette av en patron og det er et slag mot hetta eller kraftig oppvarming. Hvordan skal dette kunne forgå ved bruk av body dien må det finnes en rimelig forklaring på. Oppvarming i en slik grad at kruttet antennes av det klarer jeg ikke å se for meg. Tenker på hine dager i kongens klær da vi rapet gjennom det ene magasinet etter det andre, til AGen var så varm at det røyk av den, og deretter kamret nytt skudd og ventet på ny ildordre. Gikk ikke av noen skudd pga varme der. Hetta er ikke i kontakt med noe når patronen står i hylseholderen, så jeg klarer heller ikke å se hvordan den skal kunne settes av. At hylsa blir presset litt, for vi snakker her om svært lite siden patronen såvidt kamrer i utgangspunktet, kan jeg ikke se er noen risiko forbundet med, jfr komprimerte ladninger der knaser i krutt når en setter kula. Så spørsmålet blir da, hvor oppstår evt risikoen og hvor sannsynlig er det? Får legge til at dette er en operasjon jeg ikke har gjort selv og TS får selvsagt gjøre de vurderinger han er komfortabel med selv, men siden det fremsettes påstander som ikke underbygges i særlig (noen) grad kan det kanskje være interessant å få vite hva jeg overser i denne sammenheng

Lever farlig når jeg kjører crimp forstår jeg!

At rekyl fra ei knapt 3 kg tung rifle i 30-06 oppleves som "frisk", spesielt om løpet er kappet ifm dempermontasje kan jeg godt forstå. Når har jeg aldri skutt med denne modellen så jeg kan ikke si om hvordan stokken på denne er ift rekylopptak. En ting en kan vurdere er å bytte stokk. F eks ser jeg at Boyds leverer thumhole laminatstokker til denne. Ser fra bildene ut til å kunne gi godt rekylopptak. Mulig de også øker vekta noe. Ei god kolbekappe er selvsagt.

Tja, om presspasningen ikke er verre enn at våpenet låser som det skal burde det vel gå greit å skyte disse opp. Lading er gjerne mindre komplisert om en holder seg til hylser fra eget våpen.

Kanskje ikke vanlig med så mye treffpunktsendring, men det kan vel heller ikke klasses som unormalt. Fø. er det ikke bare med skytterlagskrutt en kan få endringer ved bytte av lot. Sist jeg bytta lot med N 150 i 6,5x47en forandret V0 seg med ca 10 m/s, dog med ubetydelig treffpunktsendring.

Ta ut sluttstykket. Sett i ei tomhylse. Den skal henge så godt fast at den ikke løsner om du rister litt på det. Om ikke, for slapt hold på utdrager og hylsa løsner før den når utstøter-dvs garanti. I praksis børsemaker. Kaster den bedre ut uten sikte montert, i så fall se over. Neida, Sako er nok ikke The holy grail, bare ei noe overpriset rifle med div mangler som nesten alle andre rifler.

Veit ikke om det hjelper, men på hjemmesida til Meopta finner du produktmanualer, på engelsk, for ballistikktårn under fanen service/ support/downloads for både R1 og R2 sikter. http://www.meoptasportsoptics.com/en/downloads.html

Uten å spekulere rundt nevnte vet jeg at f eks ifm søknad om omsorg eller adopsjon kan forvaltningen tillate seg å utbe dokumentasjon eller spørre om hva som helst uten dekning i hverken lov eller forskrift. Om sosionomene som vurderer dette ikke liker at du feks er medlem i mc klubb må du melde deg ut for å komme i betraktning. Om de ikke liker at du er medlem i feks pistolklubb så.... osv.

Akkurat nå var det vel 101 modellen det var snakk om, og jeg regner med det er snakk om Alaskaversjonen av denne, der villedende er over 20 K.

viewtopic.php?f=54&t=121103 Denne tråden var nylig aktiv ang samme emne.

Jepp, kjenner igjen denne. Min M 85 Varmint i .223 vil gjerne ha høye montasjer, ellers kaster den ofte hylsa tilbake i utkasteråpningen, gjerne bak-frem. Nå er ikke dette et unikt problem for M 85. Det er nok noe underkommunisert i diskusjoner rundt montasjehøyde på sikter. Trenden med targetratt gjør at dette oftere blir et problem. Jeg bruker rifla kun på bane, så jeg kan leve med å pelle ut en og annen tomhylse, men til jaktbruk er det ugreit.

Om man skal lokke presisjonspotensialet ut av ei rifle er nok matchkuler den letteste veien å gå. Se forøvrig i WinMag tråden. 17 sider med .300 info.

Til noe kortere enn 60 cm ville ikke jeg kappet iaf.

Hei! Temmelig omfattende å svare på det du etterspør. Om du er helt blank på dette så anbefaler jeg deg å starte med å lese deg noe opp på temaet. Av norsk litteratur kan nevnes "Hjemmelading av riflepatroner" av Alf Martin Braaten. Denne er en helt basic innføring om dette. Ellers kan jeg anbefale "Ladeboken" utgitt av Egmont. Om du er noenlunde stø i engelsk er det et vell av bøker fra div produsenter av komponenter å velge i. Det er også en god del info å finne på nettet, også i form av instruksjonsvideor på YouTube. Når du har kommet så langt at du begynner å få oversikt over prosessen og er i tvil om noe eller møter praktiske problemer kan det være greit å lufte det her. Besøk gjerne en velrennomert våpenforretning. De bør kunne hjelpe deg med å sette sammen det utstyret du trenger. Og ja, .30/.300/. 308 kaliber betyr at de bruker samme kulediameter.

Bruker dispenseren til jakt og presisjonsammo for rifle. Spesielt godt egnet til lading av stiger ved ammotesting. Den kaster typisk innstilt vekt eller litt under (mindre enn 1/10gr). Av og til (kanskje 1 av 10 ganger med f eks N-150) noe over, men da vises det på dispalyet. Jeg forkaster da denne. Dvs, jeg er rimelig sikker på at alle ladninger er +/- 1/10 gr eller bedre. Ingen av mine kruttmål (Pacific og Lee), som jeg bruker til lading av treningsammo, klarer bedere enn ca +/- 2/10 gr med N-150. Med tregere krutt er kruttmålet enda verre.

Gikk selv for en fra Capro på Melhus. "Skuddsikre" kofferter og vekta er litt deretter. Ingen fare med å la optikken sitte på rifla. De skjærer også innlegg som passer til innholdet.

Uten å ta stilling til akkurat det nevnte siktet, vil ikke jeg være like kategorisk. Har 1-6, 3-12 og 6-24 sikter innskutt på samme våpen til elgjakta. Det som står på rifla når jeg ikke vet hva dagen vil bringe er 3-12eren. Duger godt på 300 og på 30 m. Holder også en god stund inn i skumringa eller tidlig på morgenen ved behov. Ikke idealsiktet for de korteste holdene selvsagt. Vi har ofte fjordyr av bestemt kjønn, og noen ganger begrensninger på okser ut fra antall spir på tildelinga og da kan det være greit med noe forstørrelse for lettere å kunne fastslå om dyret er skytbart eller ikke.

Om du tar utgangspunkt i ladedata for N 203B har du et sted å starte. 50 gr for 150 gr, og 48 gr for 180 gr kule er anbefalte startladninger iflg Norma. Sammenlign data på boksen med ladninger for tilsvarende kuler med N203B for å få et inntrykk av lotten. Juster startladninger tilsvarende.

Regner med det er en grunn til at den virker såpass godt ja! Bruker selv samme fremgangsmåte ved kjemikalier som ved bruk av medisiner. Leser aldri pakningsvedlegget. Kan dårlig av mindre.

Bare for å pirke litt. Elgen skal tilbakelegge 23 m på mellom 4,275 og 4,775 s. Avstandsmerkene sitter 63 cm fra senter. 800m/s i V0 passer godt til en sein elg. 830-840 passer bedre til "gjennomsnttselgen". På en kjapp elg kan en godt ha 880-890 m/s. For å si det på en annen måte, om elgen går på minmumstid havner en ca 7 cm bakpå med en V0 på 800m/s. Heldigvis er det slik at f eks jaktmatch i de vanlige patroner har en passende utgangshastighet så det er bare å kaste seg på. Det er iaf ikke utgangshastigheten de aller fleste mister poeng på i første omgang!

Nei, du har nok sikkert rett. Tenkte ikke så langt. Har knotet litt med dette selv. Tar alle mulige forbehold, da det er flere tiår siden jeg satt ved skolebenken og brukte en kalkulator til slikt. Var vel ikke noen direkte kløpper den gangen heller om jeg tenker etter. En 3 graders vertikal vinkel ift kulebane vil utgjøre en feil på ca 1% på en optisk kronograf, men på en akustisk ca 12%. Pinlig nøyaktighet ved oppsett ser nærmest ut til å være en underdrivelse om jeg har regnet rett.

Hovedgrunnen til at jeg ønsket å ikke være avhengig av optisk er praktiske problemer knyttet til vær og lysforhold. Om en bygger inn slike og bruker kunstig belysning bør de være rimelig greie funksjonsmessig, men så var det det med å frakte og rigge opp kontrapsjonen på div skytebaner. Når det gjelder Superchronoen er vel denne verken mer eller mindre avhengig av riktig innretting enn optiske kronografer. Det prosentuelle avviket blir vel det samme. Problemet ligger er vel av heller mer praktisk krakter når det gjelder å få denne siktet inn tilfredsstillende samtidig med at avstand og høyder skal være riktige. På mange baner er det å få rigget opp både denne og optiske på en grei måte enten ugreit eller umulig. I tillegg kommer problemet med å kunne bevege seg forran standplass om det er andre som bruker banen. MSen løser de fleste utfordringer, men en radar hadde vært ennå bedre.