asterix

kjøp deg en T7 først som sist, du vil ikke angre på det. Bruk i tillegg en tusenlapp på Jigg-settet http://www.clasohlson.com/no/HUS--OCH-HEMPAKET-HTK-705/Pr508468000 Og det er vedlagt plaster- det får du bruk for

Ja han var rimelig klar på det punktet. Men slik er det nok med de fleste som snakker så varmt om ulven, så lenge det ikke har noen betydning for dem selv er det helt greit med ulv. Men når en selv får smake virkningen, får som regel pipen en annen lyd. For min egen del er jeg mot importert rusisk/finsk ulv i norge- det er ingen truet art- og har historisk sett ingen ting her å gjøre. Men om vi på død og liv skal ha ynglende ulv i Norge, synes jeg faktisk at Oslo-marka er det eneste og mest egnede stedet. ( Langt i fra der jeg bor- og jakter)

Du gruset påstanden min der zeissoem2 Men uansett hadde jeg valgt en brukt El om formålet var jakt/hjortejakt

Til oppgitte bruk - og pristak, ville jeg uten tvil gått for en brukt Swarovski El 8.5x42. Om en følger med på Finn.no dukker det opp en og annen brukt i prisklassen 7.5- 10.000kr. Denne kikkerten har alt en kan drømme om til den jakten faren din bedriver. Fokuseringen er så "kontant" at en kan filterer ut detaljer på lange hold i tett skog mm. Den er også såpass lyssterk at han ser detaljene mye lenger nattes tid, en med et topp kikkertsikte. Litt tyngde har den, men den optiske kvaliteten gjør at den blir lett å bære. En får ikke ny optikk i toppklasse for under 10 store. Mye optikk er OK, men har en først brukt en EL i en tid, så legger en merke til forskjellen. EL-en kan i mange tilfeller være forskjellen på suksess og fiasko på hjortejakt.

¨Til artsbestemmelse og utvelgelse av dyr bruker du en god håndkikkert, en håndkikkert av topp kvalitet er etter min mening viktigere enn lys i siktet når en bedriver jakt på storvilt i dårlig lys. Uten håndkikkerten er en rimelig amputert når skumringen siger på. Men lysprikken i Zeissen er fin å ha den- etter at en har plukket ut rett dyr- og har bestemt seg for å ta arbeidet med slakting utover natta. Lysprikken i en kinakikkert er nok mere til ugang i slike tilfeller.....

Ta deg tid til å lese denne tråden fra bynnelse til slutt. Her finner du mye fakta- og lite påstander og synsing. http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=24&t=676 Det kan kanskje bli litt for mye av det gode, men det gir et godt grunnlag innen optikk og sikter.

Stokken er rett, den lille "svellen" i pistolgrepet har ingen praktisk betydning. Ellers er stokken lik på begge sider. Alt du trenger er et links sluttstykke. Du kan bruke et vanlig sluttstykkehode. Om utkaste er på høyre eller venstre side har liten betydning. Ved liggende skyting i t-sjorte kan du teoretisk få en glovarm hylse på armen, men jeg har ikke opplevd det. Ta en telefon til Jakt og Friluft for pris, mener prisen var en 3-4 tusen.

Mulig du har sjekket dette, men husk at det kun er "nattlys" på Classicen. Om du skyter på dagen- og i snø vil du nok ikke se lyset. For å sjekke at det virker trykker du inn lystårnet igjen, trekk det så ut, og hold det svarte dekslet foran linsen. Ser du ikke prikken på maks lysstyrke da, bytter du til ett nytt batteriet ennå en gang. Det kan jo være at de "nye" batteriet heller ikke virket. Litt dumt å sende inn kikkerten om de nye batteriet var kortsluttet.

Merkelige greier. Jeg har Limbsaver på fem forskjellige storviltrifler og de er vel fra 3 til sikkert 10 år gamle. Har ikke opplevd noe av de du eller E. Meyer plages med. Mine erfaringer er kun positive. Så Jostein, kjøp Limbsaver, du vil ikke angre på det. Og til den prisen kan du jo bytte den om den er blir slitt om noen år. (Jeg har også en slanket Browning SS i 9.3x62 på snaue 3 kg. Den ble en fryd å skyte med etter montering av LS.) Anbefales.

For tre år siden kjøpte jeg meg en 6x6 polaris. Fra før har jeg eierandel i en jernhest- et helt fantastisk redskap- til sitt bruk. Men anvendeligheten av jernhesten er noe begrenset i forhold til en 6x6. Argumentene lenger oppe i tråden om at jernhesten er mere fremkommelig enn 6x6 ( ihvertfall på barmark) er jeg ikke enig i. Det kommer selvfølgelig alt an på terrenget, men jeg tror nok at jeg i over 95% av tilfellene foretrekker å bruke 6- hjulingen. Og her på Nordmøre har vi nok av bratte lier- og bløte myrer. Når det gjelder 4x4 mot 6x6 er nok 4-hjulingen lettere å håntere i tett skog- utover det er jeg redd den er noe farligere i motbakke med last hengende etter- og den har liten lasteevne på selve maskinen. Med 6-hjulingens lasteevne- og fremkomelighet med og uten tilhenger er jeg for å si det rett ut- meget fornøyd med at det ble en 6x6. En greier godt å kjøre seg fast med denne, men med motorsaga i kassen bak, og en frontmontert vinsj kommer en langt. Det er nok bare sunn fornuft samt vett og forstand som setter begrensningene i terrenget. Min erfaring er ihvertfall at kjøper du en 6x6 blir den brukt- og det mye mere enn du tror. Den er rett og slett genial med sin store lastekapasitet i kassen bak.

Det høres ut til å være en fornuftig ladning, kanskje litt slapp? Jeg bruker 75 grains N-150, og får ca 820 m/s i min Sauer. Det holder i massevis om en ikke er ute etter bøffel- og da er vel ikke Accubonden særlig egnet uansett. Om du bruker søk på emne tror jeg du finner mere her inne om denne kula http://www.kammeret.no/forum/search.php?keywords=260+accubond&terms=all&author=&sc=1&sf=all&sk=t&sd=d&sr=posts&st=0&ch=300&t=0&submit=S%C3%B8k

Jeg ville ikke kalle dette for jakt, men som oppdretteren sier; så lenge det er et marked for slikt- så lager vi et tilbud. Å skyte tilnærmet tamme dyr ved ett vannhull og fra bil kan vel neppe være noen stor jaktopplevelse. "Amerikanere" setter muligens trofeet høyere en selve jakten? Jeg har selv vært i Arfika og jaktet- men heldig vis ikke på denne måten. Det er ikke så rart at jaktmotstanden øker blant folk når de ser dette- og det er vel egentlig forakt og debatt journalisten prøver å oppnå? Eieren av område jeg besøkte i Afrika hadde rimelig stor forakt for denne "jaktformen" og de som drev med dette. Put & Take var begrepet, og det var i følge han stort sett spanske og amerikanske jegere som bedrev dette. Norske og skandinaviske jegere sto rimelig høyt i kurs, da de ville jakte og ikke bare skyte på en levende blink. I tillegg kunne de som regel skyte ganske bra- og brydde seg faktisk om viltet. Amerikanske jegere gav mye mere i tips og betalte ellers godt, mens normannen var mere gnien men skjøt og jaktet bra. Selv med mindre i lommen foretrakk han derfor skandinaver- for som han sa: jeg får ikke bruke pengene om jeg får en kule i nakken under ansmyging..

Hva du skriver, eller mener når du skriver, er vel du selv best å svare på, det jeg kan svare på er hva jeg oppfatter når jeg leser det du skriver. Og det jeg har oppfatta av det du har skrevet er at å spore inn på fallet er det som skal til for å få en god ettersøkshund. Dette har jeg spurt om en begrunnelse på, men den begrunnelsen, annet enn at "alle andre gjør det", har jeg ikke klart å oppfatte. Så hvis du kunne forklare en enkel sjel som meg hva som gjør at man får en GOD ETTERSØKSHUND av dette, hadde det vært fint. Nå har jeg lest opp igjen hele tråden, og jeg blir mere og mere forundret over at du greier å trekke denne konklusjonen:" at å spore inn på fallet er det som skal til for å få en god ettersøkshund" Jeg forstår eies slik at å la en unghund(uerfaren) få prøve seg på noen fall før det blir ramme alvor er med på å gjøre hunden og føreren mere robust og bedre egnet til oppgaven. Verre er det vel ikke? Jeg missforstår deg muligens, men mener du virkelig at en unghund (for ikke å snakke om føreren) ikke kan ha nytte av å finne en død hjort før sitt første reelle ettersøket? I såfall er vi uenige på det punktet Selv har jeg hatt gleden av å oppleve to unghunder på sitt første ekte vilt. Første gang for 14 år siden, å se ansiktsutrykket på den Dreveren da han fant et rådyr i enden på sporet i stedet for en grillpølse var en stor opplevelse for meg- og for hunden. Den andre gangen var nå i august med min egen Beagle, etter det har det blitt noen fall på han. Den dagen da det ble et skikkelig vanskelig ettersøk tror jeg personlig at den erfaringen vi hadde fått i løpet av denne høsten var med på å redde dette søket. Mulig jeg tar feil, men det er i hvertfall min oppfatning. At en unghund og fører ikke utvikler seg med flere reelle situasjoner finner jeg litt merkelig, jeg har ihvertfall lært meg å "lese" hunden min bedere. Jeg kan tilføye at jeg har liten erfaring med hunder, men jeg har sett en del forskjellige ettersøkshunder opp igjennom årene- og noen har virkelig imponert meg. Dreveren som har imponert meg mest få en sprøyte nå til jul i en alder av 15 år- jeg håper bare Beaglen kan ta over der Dreveren sluttet. Så langt ser det meget lovende ut

Har du hørt uttrykket: "Øvelse gjør Mester"? Her er jeg helt enig med eies, og tillater meg derfor å komme med en komentar. På samme vis som en unge (og muligens deg selv?) blir litt bedre til å sykle hver gang han/hun er ute å sykler- ja, på samme vis blir vel også hunden litt bedre til å spore? Og interessen for sporet øker i tillegg. Om du i tillegg skjærer av en klau på dyret og gir hunden som belønning for vel utført arbeid- ja da øker nok lysten til å finne dyret enda et hakk. Hunder er enkle skjeler,og ting må læres/øves på. Den dagen da hjorten ligger et par Km unna er det greit at at hunden har fått nok trening på ekte vare. Er det virkelig så vanskelig å forstå dette?

Beagelen er som regel matvrak, og en bør vel ikke gi den mere for en anbefalt. http://www.kenneloversikten.com/hunderaser/beagle.html Normalvekt er vel 8-14 kg, men får den ubegrenset med mat blir den vel rimelig kjapt mye tyngre. Har en hannbeagle selv på 14 mnd som går på streng tilmålt rasjon med mat. Den er vel forhåpentlig vis utvokst nå, men får han forskyne seg selv blir han lett rund som en julegris. Har fått skutt både rådyr, hjort og elg for han i høst. Rådyr, hjort og elg som bandhund, samt hjort i los. Han ble litt skremt etter første møte med en kronhjort i stålos, men halvtimen etter var den i full los igjen. Fikk tatt blodsporprøven med førstepremie på første forsøk da den var 9 mnd gammel, og har utført samtlige ettersøk i høst med godt resultat. I tillegg er den en fin fameliehund. Fameliens første hund, og så langt er alt over all forventning.

Personlig tror jeg "byfolket" er mye dårligere jegere - og tar dermed minimalt med vilt målt mot en lokale innfødt. Selv om det er mange jegere fra byen blir det som regel labert resultat. "Byfolk" liker å tro at de er gode jegere- og kjøper gjerne med noen ryper fra lokale jegere som de stolt kan vise fruen og bekjente når de kommer hjem til byen etter en dyr jaktuke. Blir de spurt av SSB, svarer de selvfølgelig at de har skutt mye mere enn det som er reelt- med Setter og Arietta blir det jo litt pinlig om en oppgir at det kun ble en kråke siste året....

Jeg bruker denne: http://www.biltema.no/no/Verktoy/Handverktoy/Sag-og-fil/Diamantbryne-20554/

Jeg siterer bare en del av innlegget ditt, selv om jeg tillater meg å være uenig i noe av det andre også Les gjerne reklame, men det er forskjell på rask skyting med rifle og hagle. Ved hagleskyting er jeg enig i at en forholdsvis glatt og hard kappe er en fordel- men ikke for presisjonsskyting med rifle. Med rifle er det faktisk fokus på å skyte presist- og for å oppnå dette er det flere kriterier som spiller inn. At børsekolben sittet "som limt" til skuldra er etter mine erfaringer en mye større fordel- en det er ulempe. På samme vis er det en stor fordel at følt rekyl blir betraktelig redusert- min påstand er at dette også fremmer presisjon/treffprosenten. Som en liten bisetning kan jeg nevne at jeg jakter en del- har nok hatt godt over gjenomsnittet av rifler/våpen i løpet av de siste tredve årene. Jeg ser kun fordeler med LS- kolbekappe. Det er faktisk montert en LS på min VSF i 308W- og den har demper i tillegg- denne er vel tilnærmet rekylfri i utgangspunktet. Børsa sitter som limt til skuldra (Personlig har jeg aldri hatt noen skrekk for rekyl, og har ingen problemer med å skyte .470NE og .450RB med hard rekylkappe-men slike børser er laget for kjappe skudd på bøffel/elefant- og for hold <20meter, og her er ikke presisjon fokuset.) Tilbake til trådstarter- og hans irritasjonsmoment: Trådstarter ønkser et våpen med mindre rekyl, men han har allerede en rifle i toppklasse- som med en liten kostnad kan omgjøres til et våpen han vil kose seg med- og ikke irritere seg over. Mitt tips er en limbsaver- jeg personlig greier ikke å finne en eneste ulempe md LS- uansett hvor negativ jeg prøver å være... Ett annet alternativ er at han får montert en LS- og kjøper seg ett ekstra løp i 6.5x55 og skyter mye med dette. Det skulle ikke forundre meg om han om noen år supplerer børsa med et løp i 9.3x62 også

Det enkleste er som okamdam har gjort. Få tilpasset og montert en Limbsaver rekylkappe- og børas blir som en drøm å skyte med. Det eneste ankepunktet med en original 202 er rekylkappa- at ikke Sauer har forstått dette er meget forunderlig. Jeg monterte Limbsaver på min 202 i 375H&H, og børsa var ikke til å kjenne igjen. Jeg har også limbsaver på flere andre våpen, deriblant en 9.3x62 som veier under 3 kg- en drøm å skyte med. Selv 8x68S ble ett kaliber til koseskyting med LS.

Du etterspør en enkel metode: på et såpass lite dyr- Motorsaga å kappe skallen, noen snitt med kniven rundt rosenkransene så skinnet slipper her. Høytrykkspyler for å fjerne hjernemasse mm. Hiv det i en kaserolle med salovann og kok en 15-20 minutter, Så tar du resten med høytrykkspyleren.

Jeg har sikkert flådd/partert et tresifret antall hjortevilt skutt med Oryx opp igjenom årene- og noen ganger opplever en det som Periculum og 6,5x55 bruker har opplevd. Men har sett det samme resultatet med andre kuletyper også. At en "mister troen" på den kuletypen er vel helt naturlig- om det er begrunnet er en annen sak. Oryxen er etter mitt hode verken værre eller bedre en andre loddede superkuler- i tillegg er den som regel veldig presis i de aller fleste våpen. Treffer en forkjært på ribben på tur inn i dyret risikerer en alltid en skur av beinsplinter uansett kuletype. Skyter en da bak bogen er veien kort for splintene gjennom mellomgulvet- og kjøttet er plutselig fullt av dritt. I slike tilfeller går det ihvertfall bort mye kjøtt....

I teorien stemmer nok dette, men de gangene jeg har samenlignet Zeiss Classic 50`en mot to forskjellige 56`Meostar i skumring, var Zeissen både lysere og skarpere. Når den i tillegg er mye mindre og lettere- ja da burde valget være enkelt Kahlesen har jeg ingen erfaring med.

Du har nok årsaken der Per-s. Jeg har ikke opplev dette i .375H&H, men kjenner problemet fra 9,3x74R. Løsningen der var RWS hylser- disse hadde usedvanlig tykt gods. Mulig at RWS har samme hylsekvalitet i 375H&H også? Uansett blir vel dette likevel dyrere enn å kaste RP-hylsne etter 4-5 omladinger

Jeg har ingen erfaring med Hornady hylser, men har kun brukt Remington i 375H&H. Jeg har bare gode erfaringer med RP hylser, og tror nok du blir godt fornøyd med disse. Det som er verd å merke seg her er at denne hylsa skal kamre på magnumbeltet og ikke på skulder. Å kaste hele lotten med hylser synes jeg var meget fornuftig.

Storm og nedbør er det beste været en kan ønske seg på hjortejakt. Den tar alle lyder og lukt- og hjorten ser ikke bevegelsene dine. Mitt ynglingsvær på stilljakt.