Robinson

Ved å rote litt i skuffene mine fant jeg ei nesten full eske med 7mm Swift Scirocco kuler som jeg eksperimenterte litt med i min 7mm08. Men i loggen min ser jeg at jeg bare prøvde med Norma 204 krutt, uten at jeg ble fornøyd med presisjonen. Nå jeg har masse N140 krutt som Ladeboken har oppskrifter til i dette kaliberet. Og så hadde jeg ett 50 talls Barnes TrippelX kuler i 7mm liggende. Så 2023 sesongen her også berget om tilgangen er like mager neste år også.

Det betyr ikke så mye hva det koster, for det kan ikke skaffes likevel. Rifle kuler er det i alle fall kul umulig å få tak i i de nettbutikkene jeg vet om. Heldigvis har jeg ladet det som behøves for kommende sesong, så får man se om det finnes noen kuler i butikkene til 2023 sesongen.

Problemet var at to av dem var registrert. Den "svarte" uregistrerte revolveren kunne lett blitt droppet over rekka på ei ferge og ingen hadde noen gang fått vite det, men de registrerte ville før eller siden utgjort ett problem. Det var derfor han måtte presse en kollega til å ta i mot disse og få dem til å "forsvinne" ut av systemet. For å skjule hva han hadde gjort.

Ett av problemene her er at det er en smule uenighet om antallet våpen denne enken overleverte Sjøvold. Datteren av enken sier det bare var to. Og akkurat de to var det våpenkort på. De var registrert. Hvor kommer da det tredje håndvåpenet fra? Revolveren med det korte løpet? Den er ikke registrert. Altså ett egentlig ulovlig våpen, og siden den ikke finnes i registrene noen plass kan man lure på hvor det kommer fra. Og hvordan det kom til landet. Sjøvold sier det kom fra enken, datteren sier det gjorde den ikke. Med alt annet Sjøvold har sagt og gjort i denne saken, at han ikke husker osv. gjør at datteren framstår som mer troverdig enn Sjøvold. Det som jeg synes er mest deprimerende er ikke Sjøvolds bortforklaringer og eventuelle usannheter og lovbrudd, men den bastante "blue line" i etaten, som gikk helt opp til justisministeren, som var besatt på å beskytte og dekke over ulovligheter begått av deres egne. Er det slik i flere offentlige etater ?

Jeg personlig syntes ikke det var så vanskelig å forstå. Jeg tror at problemet består i at noen i POD ikke liker de nye reglene. Og da må reglene på en måte "avforstås" slik at de kan komme med rundskriv som skal legge lista. POD gir beskjed : "Ikke prøv dere. Det er ikke Stortinget som skal bestemme dette, men vi "

Heldemping er tillatt ja, men det opprinnelige designet til Alm er ikke det nå lenger. Det opprinnelige designet innebar som nevnt ovenfor kapping av løp til en lengde langt under den nå lovlige minstelengen på 40 cm. Og så en løs demper utenpå den igjen. Det gjorde at når demper ble demontert var børsen for kort. Designet Alm bruker nå, innebærer at baflene på demperen er fastmontert ytterst på det fortsatt korte løpet, og de blir hengende fast i løpet mens hylsen kan trekkes av for puss og slikt. Det ble til ett design som ble godtatt, siden det ikke er gjort i en håndvending å gjøre riflen kortere enn 840mm. Jeg har en 10/22 med det opprinnelige designet, og har lov til å ha den. Det ble ett forlik den gangen mellom Alm og politiet, som blant annet innebar at de som allerede hadde kjøpt det opprinnelige designet kunne beholde dem som de var. Skulle jeg derimot finne på å selge Rugeren min, må jeg monterer ett løp med lovlig lengde først, siden ny eier ikke har lov å eie det korte løpet. Men hvorfor skulle jeg finne på noe så dumt ??

Hans Sverre Sjøvold er det minste problemet. Det vil alltid finnes noen som utnytter sin makt, og som gjør det de kan for å skjule at de har gjort det . Akkurat det er ganske menneskelig. Det som er deprimerende er at det finnes en politietat som er oppsatt på å beskytte han, og på sammen tid er villig til å ødelegge en tjenestemenn som har integritet og moralsk mot til å gjøre det rette. Slikt er ikke en indikasjon på gode prognoser for den moralske standarden hos politiet...

Ett nært familiemedlem av meg rotet til livet sitt kraftig i yngre dager, med fyllekjøring, ble tatt i å kjøre uten førerkort og oppga falskt navn til politiet. Og noe annet smårot som stort sett hadde bakgrunn i rus. Han søkte og fikk jaktvåpen, rundt 5 år etter siste hendelse. Så på ett tidspunkt er det blanke ark igjen. I praksis. Selv om arket selvfølgelig er der likevel og følger deg livet ut. Hvis det ikke er vold inne i bildet, virker det som politiet slipper taket litt lettere.

Jeg også hoppet fra Sluttstykket til Kammeret for lenge siden. At Kammeret har holdt seg så bra og holdt en høy standard, skyldes god ledelse og god moderering. Jeg har ikke alltid vært enig med moderator avgjørelser, men det er heller ikke nødvendig. Det er en allsidig gjeng her inne med sprang både i alder og generelle interesser, og at uenighet kommer til overflaten noen ganger er ikke til å unngå. Det er da det gjelder å oppføre seg. Og at jeg synes vi har oppnådd akkurat det, kan vi takke moderator gjengen for.

Det er to steder i mitt nærområde, der jeg har kunnet skyte utenfor skytebane med mine storvilt rifler. Den ene "banen" er mot Oltedal, ikke langt fra der stien mot Bynuten starter. Det er satt opp ett skivestativ og spikret opp en ganske primitiv skytebenk. Vi ringer alltid grunneier og spør om lov først. Banen er kanskje rundt 300 meter fra gården. Men det er jo aldri snakk om mye skyting. Det dreier seg alltid om innskyting av kikkert og slike ting. Det er kanskje 50 meter fra offentlig vei til standplass. Bakgrunn er en fjellvegg. Den andre plassen er ett jorde på Gramstad der en kamerat hadde gravd ned en griseskrott han brukte som reveåte. Det var laget en skytebu og ett skivestativ også. Parkeringsplassen til alle som skal til Dalsnuten er 100 meter vekk. Det er mer enn 20 år siden jeg har skutt der, og tror vel egentlig at med den trafikken det er der oppe mot Dalsnuten nå, så kan det umulig skytes noe der mer. Det er fortsatt mulig å finne seg plasser å skyte, men man må sørge for å unngå å irritere noen. Ellers er det kroken på døra.

Svært uforsiktig Operasjonslederen karakteriserer dette som en svært uforsiktig omgang med våpen. – De har skutt i et område med dårlig sikt. Og i dette området var det også folk da de ble løsnet skudd. Ausvika er et mye brukt turområde. Jeg ser i linken @bardp viser til at "uforsvarlig omgang med våpen" er ankepunktet. Eller "svært uforsiktig" som operasjonslederen kaller det. Og slik saken beskrives, er det nok det. Det er ganske opplagt også at krav til sikker bakgrunn er strengere når "high power" rifler brukes. Enn for eksempel 38 spesial og 22 lr. Selv om man selvfølgelig må ha kontroll på bakgrunn der også. Jeg merker meg at anklagen ikke går ut på at skytingen skjer uten grunneiers tillatelse.

Det er det som er greia. Holdninger og stemninger mot våpen har endret seg ganske mye på 30 år. Men jeg er ikke sikker på at lovene på akkurat dette feltet som dreier seg om skyting utenfor alfarsvei har endret seg. Derfor skulle jeg gjerne sett en domsavgjørelse på dette feltet. Men nei, jeg har ikke lyst til å være den som tester dette.

Hva som er aktverdig eller ikke, vil det i siste omgang være domstolene som avgjør. For de som er villig til å kjøre mølla og prøve ting for retten, kunne enkelte ting være interresant å prøve. For en del år siden (ganske mange) fant jeg og enn kamerat ut at vi skulle ta oss en tur ut i skogsområde rett utenfor Sandnes, nært Schaeferhund klubben for de som er kjent, for å skyte litt med ett par pistoler og en 22 rifle. Pistoler smeller som kjent en del. Vi hadde holdt på en stund da vi ser en politibil komme kjørende opp samme skogsveien vi hadde kjørt opp, og dermed blokkerte vår bil som stod øverst. Vi er ett par hundre meter fra offentlig vei. De to i bilen sveivet ned ett vindu og den ene ba oss pent om å legge våpnene vi akkurat da holdt, fra oss. Vi la de to pistolene ( en var en revolver) fra oss på en stubbe, og gikk mot bilen deres. De kom da ut av bilen og de ba oss om ID og våpenkort. De fikk det de spurte om. Noen hadde ringt dem som hadde hørt oss og mistenkte at det var tyvjakt på gang. Vi fikk litt kjeft. Vi kunne ringt først og fortalt hva vi hadde tenkt å gjøre. Så hadde de vært spart denne turen. Ikke på noe tidspunkt ble det antydet overfor oss at vi hadde gjort noe ulovlig.

Jeg trodde "hainn Stat" kunne bli ilagt saksomkostninger , men siden det er jo vi skattebetalerne som må betale dem har de ikke noen særlig grunn til å frykte dem.

Custom kammer vet du. Alt går an i Amerika...

Jeg vet ikke hvor det hadde vært praktisk med 10 skuddsmagasiner på ei bolt rifle. De fleste boltrifler er jaktrifler. Og jeg for min del, kunne ikke tenkt meg den ekstra vekten og ett langt magasin under riflen, på jakt. Som oftest stapper jeg bare 3 i magasinet og ett i kammeret på min Remington 700, som egentlig tar 6. Det at få vil ha det, er nok grunnen til at det ikker flere tilbud på slike.

Jeg har ett slikt fra Biltema. Jeg har tatt av hjulene. Dette er jo mer enn ett ammoskap for meg. Jeg har ikke så mye ammo. Ett par skuffer til ammo, resten til verktøy.

En grunn som i alle fall finnene som lager pukko type kniver oppgir, er at disse type kniver ikke har noen form for fingerbeskyttelse. Og for å unngå å kutte seg når pekefingeren glir for langt fram på skaftet, er det noen millimeter med stål uten egg. Når jeg tenker meg om har de fleste typiske skandinaviske kniver dette designet uten fingerbeskyttelse der knivkaftet sitter dypt i sliren. Så å ha noen millimeter med stål uten egg innerst gir mening.

Det er lengre mellom folk der rein gjetes. Og lite snakk. Ett rifleskudd blir heller ikke snakket så mye om. "Vi har no ikje hørt nåkka, å ikje har vi sett nåkka heller" er setninger mye brukt. Men nei, rovdyrene ser ikke ut til å ha like stor suksess der oppe...

Kjøpte ett slikt rør i det forrige århundre til ei winchesterhagle jeg har. Mest fordi jeg syntes hagla så steinkul ut med røret på. Det var sikkert ulovlig da også, men jeg tok det av lenge før jeg forstod at det ikke var lov. Hvor smart var det å gå på jakt med hjemmelaget treplugg som gjorde magasinet lovlig til jakt, med en magasinforlenger som rakk mer enn halvveis ut på løpet. Det kan vel være at de som skyter dynamisk kunne hatt ett bruksområde, men for oss andre er det jo bare ekstra vekt.

Da antok vi feil...

Ett godt poeng. Den ene gangen jeg har vært med på en jakt der en termisk kikkert ble brukt, unngikk vi nettop å forstyrre kollen med de 2 kalvene, fordi vi så dem i kikkerten først ( vi gikk ut fra at det var kolle med kalver) og kjørte lenger opp i dalen der vi oppdaget ett enslig dyr , og gjettet at det var ett ungdyr som vi passet med kvoten vår. Vi arrangerte drevet på denne. Voksen kolle hadde vi ikke kvote på. Dermed ble det mindre forstyrrelser. Men ungdyret vi prøvde på lyktes vi nå ikke med likevel.

Siden vi snakker om flyplasskontroller her, må jeg fortelle om en mer enn 30 år gammel hendelse på flyplassen i Hannover, Tyskland, som forteller litt om ungdommers idioti. Jeg var der i forbindelse med en messe sammen med en kollega. En av dagene der hadde vi ruslet litt på byen, i butikkstrøket, og der oppdaget jeg en liten butikk som så ut til hovedsakelig å selge kniver. Innenfor var det mye spennende, men det jeg endte opp med å kjøpe var en nydelig liten lommekniv med damask blad og noe som så ut som ibenholt sideplater på skjefte. Ca. 5 cm blad. Jeg var veldig fornøyd med den, og hadde den i lomma hele tiden resten av oppholdet, helt til hjemreisedag der vi sitter i flyplassterminalen etter å ha sjekket inn bagasjen vår. Den gangen var det ingen sikkerhetskontroll inn til venteterminalen. Bare passkontroll. Men jeg visste at det var en sikkerhetskontroll ved «gaten», rett før man entrer flyet. Akkurat det husket jeg, da avgangen vår ble annonsert. Og jeg husket kniven i lomma. «De tar den fra meg» var det eneste jeg tenkte og angsten for å miste denne dyrebare nydelige tingen, fikk meg til å gjøre det dummeste jeg kunne funnet på. Jeg tok fram lommeboken min, og for de litt yngre her som lurer på hva det er, så er det altså en liten sak i skinn, som sammenbrettet plasseres i en baklomme med blant annet mynter i. Jeg la denne nye kniven min i bretten på lommeboken og gikk mot gaten mens jeg holdt lommeboken i hånden. Jeg tenkte ganske fort at dette var veldig dumt gjort, men nå stod jeg i køen og det var for sent å gjøre noe. Med kniven i lommen kunne jeg unnskyldt meg med at det var en forglemmelse. Med kniven der den var nå, ville det være opplagt at jeg bevisst forsøkte å smugle en kniv ombord i flyet. Noe jeg jo gjorde. Det hadde aldri gått i dag, med slusene, bagasje skannerne og kurvene vi legger hele livet vårt i. Men den gangen var det en security mann eller kvinne, med en håndholdt metalldetektor, lik de håndholdte som brukes i dag. Da ble min tur begynte han som nå øverst i nakken, ned jakken i fronten der det pep ved glidelåsen. Han brettet bare jakkeslagene ut og stakk detektoren innenfor, og så fortsatte han ut ermene mine helt til han kom til lommeboken der det også pep godt. Men den er det jo også vanligvis mynter i. Før han fortsatte ned beina og til skoene uten noe piping. Jeg gikk ombord med kniven og lommeboken i hånden og turte knapt nok puste, men stappet fort lommebok med kniv, i lommen på seteryggen foran da jeg satte meg. Jeg var var livredd for at den skulle ramle på dørken hvis jeg forsøkte å ta kniven ut og putte den i lommen. I løpet av flyturen hjem tok jeg mot til meg og plukket fram lommebok med kniv og fikk puttet kniven i lommen. Etter at jeg hadde kommet hjem var jeg ganske fornøyd med meg selv, både for kniven og fordi jeg hadde klart å «lure systemet». Men etter hvert skjønte jeg jo hvor håpløst idiotisk det var og hvilke problemer det kunne gitt meg. Kniven ga jeg vekk til en av guttene mine noen år senere, og han mistet den noen uker etter det.

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/BbPXv/skremt-av-anmeldelse Det ble rettsak av denne saken. Til stor fortvilelse for basehopper miljøet her i Norge. For denne saken gjorde at oppslutningen til disse redningsklatrer gruppene sank som en stein. De er alle ubetalte frivillige. Og hvem gidder det, når man risikerer å ende opp i en rettssal etter først å ha risikert livet i en redningsoperasjon?

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/registrerte-jegere Når mantraet "jaktens anseelse" blir tatt opp så ofte her, kan det virke som at paranoiaen ligger rett under overflaten. Jaktens anseelse er stor her hos oss, og det er ingenting som tyder på at de er for nedadgående. Det kan se ut som noen her tror at NOAH representerer folkeviljen i Norge når de tyter i media. At tabloid pressen liker å sitere dem, er ikke det samme at folk flest er enige med dem. De sitere dem fordi det vet at jo mer provoserende overskrift de lager, til flere klikk (penger) får de. Den plassen jeg får mest signaler om at jaktens anseelse er for nedadgående er her inne. Antall jegere øker stadig, og øker mest blant kvinner.