Jeg minnes ett jegeprøve kurs for mange år siden ,da min svoger skulle gå gjennom skytedelen. Med hagle. Jeg var med fordi jeg var sjåfør , men det var morro å se på også. Elevene skulle skyte på en harefigur som kom susende på en løypestreng , og instruktøren puttet en patron i ene løpet på hagla , og rakte den til første eleven som skulle prøve seg. Han skjøt ett skudd mot harefiguren som kom seilende. Mens de andre elevene stod bak han i kø og ventet på tur. Da han hadde skutt ga han fra seg den tomme hagla til instruktøren , som brakk den og putte en ny patron i til neste mann. Mens elev nr. 1 gikk fram for å hente blinken sin og sette en ny pappblink i harefiguren. Mens eleven står der framme og fomler , gir så instruktøren hagla til neste elev som klikker den i lås. Eleven med hagla (det var ei jente) står så med ei ladd hagle vannrett rett i ryggen på karen der framme, med fingeren på avtrekkeren og venter tålmodig på at han der framme skal bli ferdig. Jeg holder pusten. Så oppdager instruktøren situasjonen. "Gi meg hagla" sier han til jenta, som blir forvirret og ikke skjønner noen ting. Så tar instruktøren tak i hagla og ett lite sekund er det faktisk en liten drakamp om hagla , før jenta slipper taket. Hun forstår ingenting.Og jeg løfter faktisk hendene for å holde meg for ørene.Så har instruktøren kontroll over hagla , mens elev nr.1 kommer ruslende smilende mot oss mens han beundrer blinken sin og ikke ante hvor nær han var aldri noensinne å komme seg på en jakttur. Og det har han nok aldri fått vite heller....
