Jibrag

Med tanke på hunndyrkvotene bør en vel helst ikke prioritere slike dyr, og heller gå etter enkeltdyr.

Saken løst: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4817057.ece

Jo, kravet i loven er at "varen kan leveres tilbake i vesentlig samme stand og mengde". Står en del om det her: http://www.dinside.no/821758/har-du-rett-til-aa-aapne-pakken "- Det vi kan kalle en aktsom utprøving er tillatt. Som en hovedregel kan vi si at man i hvert fall må kunne prøve ut produktet i samme utstrekning som man har mulighet til i fysiske forretninger som selger tilsvarende produkter, sier Nortvedt." Jeg vil påstå at prøveskyting bør ligge innenfor det som skal aksepteres som "aktsom utprøving", såfremt at bruken ikke fører til at våpenet ikke lenger fremstår som nytt. Våpenet er i "vesentlig samme stand" selv om det er skutt et par serier med det. Men butikken har selvsagt et forklaringsproblem dersom de vil selge samme våpen til en ny kunde... Det mener jeg derimot er butikkens problem, ikke kundens. Har selv returnert våpen ihht angreretten, men da kun etter å ha åpnet emballasjen. Uten problemer, selv om jeg kanskje oppfattet en viss irritasjon hos selger - noe jeg selvsagt forstår (enda mer nå enn når jeg returnerte våpenet ).

Tror kullet kom i oktober -09, dvs ikke fullt halvannet år.

Har ikke mye erfaring med plott, jakta (rev, gaupe) med en et par sesonger og holder på med en unghund som såvidt har begynt å komme i gang... Den mest åpenbare forskjellen er at plotten er spornøye på grensen til det latterlige, mens spisshunden går mer på overvær og hefter mindre tid på å følge sporet nøye. Kort sagt...

Om jeg ikke husker helt feil, ventes Belisle inn til ABCFritid i løpet av nærmeste fremtid, i tillegg til en del annet utstyr. Skal sjekke opp dette med produktansvarlig, når jeg stikker på jobb om noen korte strakser... Rettelse: Vi kom i gang såpass sent med dette at det ble utsatt til neste sesong. Prioriterer det sortimentet vi allerede har, samt å få inn skikkelige innkjøpsavtaler før vi tar helt av. Men vi vil være sterkt på banen innen fangst i løpet av året som kommer.

Såvidt jeg har fått med meg tidligere er det søkt om tillatelse til å bruke elektronisk overvåkning (ikke mms kamera, men annen alarmteknologi) for å kontrollere båsfeller. Dette har ikke blitt avvist av DN, men elektronisk alarm skal ikke erstatte visuell kontroll men være i tillegg. Dvs er vi like langt... Det påstås at teknologien er for usikker osv. osv. Men det er fritt fram å søke om dispensasjon... De er jo best kjent med litt grøvre teknologi. Helikopter og sånt...

Trampeplate er i allefall betydelig mer følsom for snø og is enn en snubletråd. I en normal vinter vil enten snøen fokkes opp under plata, eller hele leamikken fryser fast kort og godt. Jeg hadde en revebås som fungerte rimelig godt (men som ble brukt ganske sjelden), og der brukte jeg snubletråd som var koblet mot en innbygd avtrekker på ene sida av fella, og en veltepinne på toppen. Etter hva jeg har sett og erfart med ulike konstruksjoner i min ungdom er det ingen annen avtrekker på såpass store feller som er så driftssikre som dette opplegget.

Så langt har det vært tre anledninger der vi har iverksatt seriøs sporing etter snøfall for å finne ferske spor. I alle tre anledninger har vi dratt ut ca 2-4 timer etter det slutta å snø, på seinkvelden. Første gangen kjørte vi 800m, andre gangen 1.5 km og tredje gangen 1 km for å finne ferske spor. Når snøen har ligget litt er det vanskelig å spore, ettersom det blir vanskelig å skille dyra fra hverandre. Men det er først og fremst enkeltdyr som har vært nede i bygda enda. Kryssa et spor etter mor og unge i jula, men da hadde jeg helt ferske spor etter enkeltdyr som jeg gikk på med unghunden. Er vel bare å sette seg ved rockchucker'n...

Selv 50gn V-max går gjennom kje hvis en ikke treffer store bein. Ikke voksne dyr, i allefall ikke ved bogtreff. Like lange utras som med andre kuler. Har jeg hørt en vis(s) mann si...

Har jakta i flere år med 243 og den siste sesongen en del med 222, som jo er svært lik 223. Blir ikke helt konfortabel med 222'n til rådyr, synes det blir vel marginalt. Mye utras og dårlige skuddtegn i forhold til 243'n. Første dyret jeg skjøt (faktisk for en del år tilbake) rusa ut over 200m med perfekt treff inn foran ene bogen og ut bak den andre. Null skuddtegn og sprang som bare f... Har en ny 243 på gang, men den er ikke ferdig enda... Det kaliberet er jeg meget godt fornøyd med til mitt bruk (rådyr, rev osv)

Hvordan er sporrekka til mårhunden i trav/galopp? Så noen spor oppi marka som jeg ikke ble helt klok på, er vel mest trolig monsterkatta til naboen, men jeg vet ikke riktig. Synes de var store til å være katt, for små til å være rev, selve sporrekka minte mest om hare (to paralelle med to rett bakover) men var fortsatt alt for små. Snøen var så løs at det var vanskelig å se noen tydelige poteavtrykk, men jeg så i allefall at det var poter og ikke klauv.

Det er vel ikke samme priskrigen på Astro i Sverige som her på berget, tydeligvis. I Norge får en jo Astro like over innpris til butikk.

Litt over året. Tror kullet kom oktober eller november 08. Skulle selvsagt ha vært ute mye med henne i fjorhøst, men det ble for travelt, har hatt halve jeger-norge på nakken På den annen side er det kanskje ikke det dummeste at hun har fått bli litt voksen før jeg kjører på for fullt... Har vel så langt sluppet henne såpass få ganger at jeg kan huske hver gang, og har hatt los på grevling, gaupe, rådyr (*kremt*) og nå altså endelig en rev. Men jeg har absolutt ingen tvil om at det skal gå å få denne bikkja til å jage rev, har jo mest erfaring med drevere som normalt sett er utrolig lette å få i gang - men plotten har så langt imponert, for hun ser ut til å ha skjønt meget godt hva det handler om. Det er bare erfaringa og påhenget som mangler. Den episoden som kanskje imponerte mest var på tidlighøsten, når jeg slapp etter en påkjørt grevling - første gang hun ble sluppet på noe. Fulgte på 600m, markerte hiet og returnerte på bakspora som om det var verdens mest naturlige ting. Første gangen hunden ble sluppet... Men broren imponerer mer (og er brukt mer...), han er det vel både skutt rev for og har hatt skikkelig gaupelos i over 2 timer.

Har vært ute noen turer med plottene den siste tida, men uten særlig hell. Lengste losen har vært 5-600m, og gikk i ei rak linje fra uttak til hi. I dag kom vi så nært som vi har kommet på dette tiåret. Fikk den første ordentlige losen med ungbikkja i dag, slapp henne på en rev som ble sett og hun fikk surra den gjennom et berg, over et beite og ut av den haugen den hadde gått inn i. Tre snøføyke-poffer etter var den på vei inn i neste terreng, og vi slapp etter han far sjøl sammen med unghunden. Unghunden hang på noen hundremetre, og gav seg (og ja, jeg er meget godt fornøyd med innsatsen, alt tatt i betraktning). Hannhunden hengte seg på og jagde reven forbi en post som bare såvidt så den, og frem mot neste post. Hunden lå jaggu ikke mange metrene bak reven... Fulgte skogkanten mot et sted de bruker å smette over, hunden kom nærmere og nærmere - og så ble det stopp i skogkanten, dvs i grøfta mellom åker og skog. Der var det ei stikkrenne... 30m lenger ned på åkeren var en kum, der var det ingen rev. Derfra gikk det betongrør videre nedover til en gård 150-200m bortenfor. Iflg grunneier skulle grøfta komme opp der, men ikke noen mulighet for reven å komme ut.Dermed lå reven et sted i stikkrenna, så vi lot den gå. Vi prøvde terrier unghunden, men hun er for uerfaren og ung enda, og å døtte henne inn i ei stikkrenne der hun må rygge for å komme ut - og reven må forbi hunden for å komme ut. Trykkluft hadde kanskje gjort susen...

Optimalt for innjaginga det, spesielt med tanke på søket.

Hvis du har tilgang til en kompostbinge noe sted, og klarer å hakke deg gjennom speiken og inn i materien der, er det som regel masse småsnacks som ligger og venter på våren. Billelarver osv. Gjerne mark også om du kommer dypt nok - eller komposten har holdt varmen. Har god erfaring med å bruke slikt på isfiske. Har fisket litt sammen med folk som har brukt mark og/eller maggot, og det var billelarvene som gav størst fangst... Desidert... Om jeg ikke husker feil fikk ikke de andre fisk før jeg gikk tom for billelarver...

Med drever-dilla...

Klart den kan - men da kan en ikke samtidig forvente å få særlig mye ut av ei helg med drivjakt på villsvin.

Hmmm, skal se dreveren får et oppsving...

Men da unnlater du forsåvidt at det var fremvist 10 døde villsvin og 7-8-9 (?) døde hjortevilt på viltparaden midt i filmklippet. Og forutsatt at de ikke har sjøldaua, så går vel treffprosenten en del opp... Frem til viltparaden har oppsummeringa di fått med seg 2 døde gris og 3 døde hjort, altså mellom en femtedel og en fjerdedel av totalen... Så konklusjonen min er at man har klipt ut de beste filmsekvensene fra 2-3 dagers jakt/filming for å lage en kort reklamesnutt for jaktreiser til Polen. Og i mine øyne har man lyktes med nettopp det. Og jeg synes forøvrig ikke klippet var verre eller bedre enn annet jeg har sett fra denne jaktformen. I allefall ikke verre...

De må jo strengt tatt ikke det - det er jo sjelden man får dyra til å gå rett fra vinden. Så lenge ikke vinden driver fra posten og rett inn i teigen dyra skal komme fra, har man kommet langt nok. Vind skrått bakfra, så lenge den ikke blåser mot dyra, synes jeg er det optimale - da er det betydelig større sjanse for at dyra velger å komme på post. Det er sjelden vinden ekskluderer en post - som regel gjelder det å stille seg på posten med tanke på at lukta ikke skal blåse mot dyra. Og som regel blir det da et kompromiss mellom vindretning, oversikt, skuddbakgrunn osv. For min del tar jeg som regel mest hensyn slik at dyra kommer på post - så får jeg se om jeg klarer å avgi skudd... Men dette er også klart enklere med rifleposter, da en har mer å gå på med tanke på avstander...

Sitter her og spekulerer litt... http://www.harkestad-betong.no/produkter04.htm Hmmm...

Var ute med plottene på søndag, og hadde et par meget lovende reveloser - som gikk strake veien i hi. Hadde jeg tenkt meg litt om hadde jeg stått på rett post i begge tilfellene, de sprang over godposten begge to. Ble ikke så vi prøvde hihunden, da den både er ung og uerfaren - og hiene lå heller ugunstig til (midt i tette plantefelt). Fikk spora litt mår med ungbikkja, men det var beholdningen for hennes del. Snødde hele dagen, så vi sleit med å finne noe å slippe på når det lei på dag.

Har en litt "ustabil" drever selv - genetisk betinget i dette tilfellet, jeg kjente egentlig linja godt nok til å forutsi at en av valpene ble sånn, selv om det har hoppa over en generasjon på både mor- og farsida... Merker enorm forskjell på om han er fastbundet/i bur eller om han får bestemme sjøl når han kommer bort til folk. Når han står fast, forsvarer han territoriet sitt fra alle som måtte komme i nærheten - bjeffer og knurrer og ser absolutt ikke trivelig ut. Får han gå løs, rusler han rundt folk - bjeffer rimelig bra på de han bestemmer seg for å ikke like - men hilser gjerne på i løpet av noen minutter.