Jibrag

Ang hund må du evt kontakte de som er kursansvarlige (jso@abcfritid.no). Reidar har i allefall en tysker som er godt innkjørt, sprengte vel ut gaupe fra ei hule med den bikkja i fjor, om jeg ikke husker helt feil. Begynner å få bra fart på noen åteplasser, så jeg har trua på at det skal være mulig å få til ei bra kurshelg... Foxhound'n kjørte jo et skikkelig pådrag i går også, så det skal være bra stilt med hunder etterhvert.

Lokka inn en skikkelig rugg i dag. Hadde en fin los p?en med ungbikkjene etterp?

Begge kursene avholdes i Sparbu 1 mil s?or Steinkjer. Mer info her:http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=87&t=33985

En del av burfellene p?nnonse nr. 2 er feller med kammer for levende ? (enkle og doble)

Jo i henhold til særnorsk regelverk er alle hunder som driver vilt over tid med målbruk å regne for drivende hunder. I norsk lovverk er det ingenting som heter stillende hund, det eneste som er definert er løs på drevet halsende. Hvis de er stille på sporet, uavhengig av rase, er de ikke drivende og følgelig lovlige på bjørn, jerv osv.

En kamerat søkte, både i forhold til skadefelling på bjørn og skadefelling på jerv. Han fikk til og med telefon fra DN med en lang utgreiing om hvor lite aktuelt det var og en aldri så liten "da glemmer vi vel bare dette da..." som avslutning. Han burde selvsagt ha svart "ja, vi legger oss flate og lar dette styre dette akkurat som dere vil, vi..." Vet egentlig ikke om det er noen stor hensikt i å søke til DN om dette i fortsettelsen, de har helt tydelig bestemt seg for hva DN skal mene i slike saker (han som ringte kameraten sitter helt i toppen, så saken tas i det minste seriøst der på huset...) Kanskje like greit å skrive et åpent godt formulert brev til utvalgte politikere. Det trengs faktisk ikke mer enn at EN av dem gidder å lese brevet personlig, og finne det såpass interessant at han velger å engasjere seg. Og jeg ville fortrinnsvis sagt Høyre eller AP. Høyre fordi de er et stort opposisjonsparti som oppfattes som seriøse og fordi det finnes en del krefter innad i partiet som går rimelig hardt på distriktsnæringenes side. AP fordi de sitter som største parti i regjering. (Og for å sluttføre salven: Ikke SV, fordi de vil aldri gå for det. Ikke SP fordi et forslag derfra vil oppfattes - eller nedsables - som et anstøt fra "nei til rovdyr"-siden, og ikke FRP fordi det vil oppfattes som et cowboy-forslag... Og resterende partier hopper jeg elegant over ...) Samtidig bør det selvsagt klargjøres at dette er noe som ønskes fra grasrota. Les: velgerne. Da svelger politikerne det rått, uansett hva det er....

Kortversjonen er enkel - man har sporet slektskapet til dagens skandinaviske ulver tilbake til tre individer, som stammer fra den finsk/russiske ulvepopulasjonen. Den sier kun noe om slektskap, ikke noe om hvordan individene har kommet dit de valgte å slå seg ned. Det finnes ingen bevis verken for eller mot utsetting av ulv i Skandinavia. Vi vet at en gruppe har jobbet for ulveutsetting like før den aktuelle tidsperioden. Vi vet også at ulv er i stand til å vandre distansen fra ytterkantene av den Finske populasjonen til sentrale deler av Skandinavia (merket ulv har vandret motsatt vei). Vi vet også at det har vært snakk om flere individer - minimum ett (Vegårshei-ulven hadde samme avstamning men rakk ikke å finne seg ei tispe). Alt annet er kun spekulasjoner og påstander. Tilbake til drivende hund og bjørn.

Kvoten i år er lav som den alltid har vært, i første rekke fordi metodikken for bestandsovervåkning har innlagt for stor sikkerhetsmargin. Resultatet sist gang bestanden var på vei opp, var at det ble skutt for få gauper, bestanden voks såpass mye at rådyrstammen i de viktigste gaupeområdene ble drastisk redusert, og gaupestammen fulgte etter i dragsuget. I slike tilfeller kommer sikkerhetsmarginen og biter forvaltninga i ræva, ettersom kvotene settes etter treårs gjennomsnitt (hadde det ikke vært for treårs snittet ville DN/MD aldri ha overprøvd rovviltnemda region 6 i to år på rad). Når bestanden går ned blir nemlig kvotene høyere i forhold til reell bestandsstørrelse enn i "oppgangstider", noe som forsterker bestandsnedgangen. Og enda verre vil det være med tanke på at når bestanden øker vil andelen ungdyr/unger være høy mens når den går ned vil andelen "produksjonsdyr" være høy (spesielt i områder der det ikke er restriksjoner på jakt på familiegrupper). Eksempelvis, påvist minimum familiegrupper 10, 14, 22 stk på tre år. Snitt 15,3. Ingen tvil om at bestanden øker, ingen tvil om at det er bra mye ungdyr i bestanden, ingen tvil om at det er mye unger inneværende år. Grunnlaget for kvote burde være 22 familiegrupper med henblikk på at bestanden er økende, istedet settes kvota etter snittet på 15.3. I motsatt fall - 22, 14, 10 familiegrupper på tre år. Eksakt motsatt tilfelle, bestanden i "fritt fall", men snittet blir på 15,3 og kvotene settes deretter - selv om påvist minimum antall familiegrupper er bare 10. Byråkratene i DN skal ikke bestemme, de skal tolke og gjennomføre politiske vedtak som folkevalgte politikere har bestemt. Det er akkurat der DN driter på draget når de gjennomfører sin egen politiske agenda, som Janne Sollie klarte å eksemplifisere så glimrende for noen måneder tilbake når hun gikk ut i media og snakket politikerne midt i mot. Dumt er i mine øyne bare forbokstaven. Spesielt når våre fremste forskere på viltfysiologi presterer å hevde at langdistanseløperen jerven ikke tåler å bli jagd av drivende hunder, mens vi har tillatt bruk av drivende hunder på viltslag som er betydelig mer utsatt for nettopp stress ved å bli jagd over distanse. Tenker da i første rekke på gaupe og rådyr.

Det er selvsagt ingen restriksjoner på hva en måtte finne på å drasse med seg i band. Bare pass på at du ikke har løkke i din ende av bandet når den "sliter seg" da...

Også kjent som "jakterfaring"...

Kjell Olav: Spørsmålet var om vedkommende hadde lov til å jakte med, ikke erverve, rifle. Da er det viltloven, med forskriften "utøvelse av jakt, fangst osv" som er riktig lovtekst. "§ 5. Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på eller felling av storvilt må være fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år. For fangst av gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år. "

Jaggu ikke mye tvil der gitt, de ble jo daue alle fem. Stort større fare kommer man ikke bortii iløpet av et hjorteliv.

Nei, slikt bør man spise sjøl.

Kommer eiendomskart til Garmin nå, kvitret en liten fugl meg nettopp i øret...

Fikk tilbud i posten på 1900,- (ink mva) pr. fylke, går ut fra at det er sendt til gårdbrukere/grunneiere. 1:250.000 oversiktskart 1:50.000 friluftskart eiendomsgrenser og grensemarkering gårds- og bruksnummer markslagskart samferdsel bygninger Men ja, det er klart at de ikke har kartlagt landet på nytt...

Joda, "yppersteprestene" (daglig leder, produktsjef osv) har sett prototypen på ShotShow i slutten av januar. Og i følge leverandør er det stadig rett rundt hjørnet...

Har et filmklipp av ei rimelig stor gaupe som jakter rådyr ute i ei eng, filmet i juni 2008. Filmet fra bilvinduet med digitalkamera, men forholdsvis bra kvalitet. Gaupa sitter ute i enga og vokter på bukk og geit, bukken blir vàr at noe er på gang og kommer rusende mens den brøler. Passerer gaupa på 20-25 meter mens gaupa siger sammen. Ser gaupa og bukken på film samtidig, men bukken stikker før gaupa rekker å angripe. Snaisen film egentlig, men har aldri giddet å redigere den til en håndterbar størrelse.

Tror det er makan som naboen kjøpte noen uker etter jeg handlet, og skal ærlig innrømme at prøveturen med hondaen var en liten baksmell... Den har vel uavhengig fjæring på bakhjula (i motsetning til min som har fast bakaksel)? Klatrer jo en del bedre da...

Har en 360 Kawasaki Prairie, som er bygd på samme ramme som 750'en til samme produsent. Jeg er veldig fornøyd, vært null problemer med den til tross for delvis hard kjøring. Bruker den på beitetilsyn på inngjerda skogsbeite/innmarksbeiter rundt bortigjennom bygda. Har også fått tak i en boggie tømmerhenger med innleggsplatting (Montana). Ingen problemer med å dra denne med velvoksen elgku på toppen gjennom myra og bortigjennom. Egentlig imponert over hvor godt 360'n tar seg fram, men som sagt - skulle jeg kjøpt nå ville jeg antakelig lagt i noen kroner og kjøpt "storebror", selv om den har klart seg godt til mitt behov. Har også dratt med en vanlig enaksla bilhenger oppi marka og kjørt frem ved med denne før jeg kjøpte montana'n. Fullt lass med bjørk og orestrang var null problem, men jeg kjente helt klart at det var noe som lugga bak der... Eneste gangen den har slitt er når det blir så mye snø at den henger, men så er det da heller ikke noen snøscooter. Men jeg har kjørt opp spor og bruker den jevnlig også nå på vinteren til noe småjobber oppe i marka.... Naboene lo når jeg kjøpte, men for min del har det blitt et nytteverktøy av store dimensjoner... Og nå har vel snart alle i bygda ATV...

Noen som har prøvd de nye kartene til Igland IT Group på Astroen? Virker interessante med tanke på at det er inntegnet eiendomsgrenser...

Det vil bli arrangert både lokkekurs (Tor Ola Deli) og praktisk jaktkurs med drivende hund (Reidar Kvam, Jo S Østerås) i regi av ABC Fritid i mars.

Ettersom det dokumenteres jevnlig at gaupe tar elgkalver (og 99% av slik dokumentasjon skjer på sporsnø når kalven har ei slaktevekt på 60-80kg++) er det kanskje drøyt å si at det er høyst uvanlig... Jeg mistenker kanskje at gaupa tar mer elgkalver (sommer/tidlig høst) enn hva en skulle tro.

Ingen personlig erfaring, bortsett fra en viss kvalmende følelse av å ha vært i silicon valley sist jeg hadde en T3 i nevene. Har brukt en børsemaker som har et forholdsvis lite godt forhold til T3, og hovedårsaken er at de ruster inni sluttstykket. Hadde bl.a et våpen inne som var ett år gammelt og som allerede var gravrusta inni sluttstykket, såpass at det måtte sandblåses og overflatebehandles på nytt hvis det skulle bli helt bra. Synes dessuten det er så mye bra å velge i nå at det er lite poeng i å velge et våpen hvor så mange kjøpere velger å gjøre modifiseringer før de begynner å bruke det (bl.a skifter mange ut boltmuffa i plast med noe mer solid).

Mildværsperioder på vinteren (i den grad det er noen) kan også være glimrende for å ta grevling. Likeledes på tidlighøsten ved havre- eller jordbæråkre. Men da må du åte godt, du fangster tross alt rett ved matfatet til grevlingen. Grevlingskinn er stort sett ikke annet enn dekorative...

Det går an å bruke rovbasen til direktoratet som en pekepinn på hvor en kan forvente å finne gaupe. Erfaringsmessig er det vanskelig å få godkjent dokumentasjon på rovdyrtatt bufè i områder der SNO ikke forventer at rovdyra finnes, men jeg ser det er registrert en del tilfeller, og det er en klar tendens (selv om de fleste tilfellene er vurdert som "antatt" eller "usikker") i favør av området vest for Sogndal... Det betyr selvsagt ikke at at gaupa har mest tilhold der, det kan like godt skyldes at det er lettere å finne kadaver i dette området, at det er større tilsynsfrekvens, at det er flere turgåere som holder et våkent øye osv. osv...