Jibrag

Dette er egentlig veldig enkelt. Politikerne har vedtatt et bestandsmål på 12 familiegrupper i region 6. Enkelt og lettforståelig. Så er det DN som får i oppdrag av Miljøverndepartementet med å finne en modell for hvordan familiegrupper skal registreres. Dermed har byråkratene full anledning til å "tolke" politikernes vedtak. Ikke gjennom å sette sitt eget tall, men gjennom å innføre en registreringsrutine som enten gjør det lett å dokumentere familiegrupper, eller en rutine som gjør det vanskelig. Den vi har i dag er i overkant vanskelig, og fører til at mange familiegrupper aldri blir registrert (som regel fordi to familiegrupper regnes som en). Et enkelt eksempel på hvor vanskelig det er, er at man har valgt å unnta alle slike registreringer fra offentligheten frem til 1.april, altså lenge etter registreringssesongen er avsluttet. En offentliggjøring ville gjøre det mulig å ha oversikt over hvilke områder det er hensikt i å lete etter familiegrupper. Når man nekter for slik offentliggjøring, er det fordi det regnes som sensitiv informasjon, som kan misbrukes. Les: jegerne kan finne ut innenfor en forholdsvis stor radius hvor det finnes familiegruppe av gaupe. Ironisk nok er det som regel jegerne som rapporterer inn slike observasjoner i utgangspunktet, og følgelig finnes det ingen god grunn til å unnta disse opplysningene fra offentligheten. Nå vet jeg forøvrig at det jobbes med nye rutiner for dokumentasjon av familiegrupper, og forhåpentligvis vil disse rutinene føre til at antall registrerte familiegrupper kommer noe nærmere sannheten.

Utilgjengelighet og avstander er en ting, snøforholdene i enkelte deler av regionen samt at det faktisk er store deler av midt-norge som aldri blir jaktet er en annen. Og det er jo faktisk også slik at en høvelig andel av familiegruppene faktisk registreres på grunn av felling av gaupeunge i et område uten tidligere registrering. Men ser man på tallene med 26 registrerte familiegrupper og 29 fellingstillatelser på hunngauper, og samtidig ikke evner å skjønne at registrerte familiegrupper er et minimumstall samt at det faktisk finnes en god del hunngauper uten unger - og i tillegg ikke tenker over hvor høyt antall reg. familiegrupper er over bestandsmålet, så kan jeg forstå at enkelte synes kvotene er høye. Når det er sagt, er det jo merkverdig at på tross av ramaskriket hvert fordømrade år de siste årene har gaupebestanden vokst siden 96-97 til tross for "alt for høye kvoter" som har blitt fylt. Det er like merkverdig at jaktpresset frem til 1995, da vi hadde kvotefri jakt på gaupe fra tidlig høst til sen vinter, ikke evnet å utradere gaupa i Norge for godt. I hele tatt har jeg vanskelig for å ta disse påstandene om for høye kvoter og for lite gaupe på alvor. Det er tross alt en topp-predator, og det skal ikke være en av dem under hver busk.

Har sagt dette før, men kan godt nevne det igjen - hvorfor i alle dager kan det ikke åpnes for å flytte hunndyr mellom regioner? Enkelte regioner fyller jo kvoten med hanndyr og unger, og har hunndyr "til gode". Det kan da ikke være noe problem å flytte disse over til en region som har overskutt hunndyrkvoten?

Ja. Æsj...

En trenger ikke 40 mann for å jakte gaupe. Hvis en gjeng interesserte organiserer seg over et større område med grunneiertillatelser og enes om å spore hver sine områder for å finne spor, og at man ved sporfunn kan møtes for å ringe inn og jakte, kan det være nøkkelen for å bygge erfaring. Det kan kanskje høres ut som om gaupejakta er stor i Trøndelag f.eks, men i realiteten er det en liten prosent av jegerne som jakter gaupe, og relativt få gaupejaktlag. I mange kvoteområder er det bare ett jaktlag, i de fleste er det to-tre. Gjerne er det en "kjerne" (hundeførere osv) fra de større jaktlagene som assisterer i andre områder ved sporfunn. Fordelen dere har er at dere kan konsentrere dere om perioder med gode sporingsforhold. Her oppe er en som regel avhengig av å holde koken de første dagene. I det kvoteområdet jeg jakter (mest) trengs det som regel 1-5 dager med ok sporingsforhold for å fylle kvoten, og dess mer gaupe det er dess raskere går det (og dess flere jaktlag dukker opp). I år tok det tre dager, og da har det laget som historisk sett har vært mest effektivt kun skutt ei av fem gauper, og det er jaktet/sporet i kanskje 10% av kvoteområdet. En annen viktig brikke er å få folk til å forstå at de må rapportere inn synsobservasjoner og sporfunn til jaktlaget - umiddelbart. Og måten å gjøre det på, er at dere får organisert et jaktlag som lykkes minst en gang med jakta.

Ja, for all del - bare la det bli litt mer av den først så er jeg med jeg. Men ang. skuddpremie så er det vel lovfestet at statlige midler ikke skal brukes til sånt, så det tror jeg ikke dere kommer langt med...

Forrige året reduserte vel DN jervekvota i region 1 etter klage fra "Fellesaksjonen for Ulv", med begrunnelse om at kvota sannsynligvis var høyere enn jervestammen i det aktuelle området. Etter avslutta jakt uten felling gikk SNO inn og tok ut ett dyr mer enn den opprinnelige kvota, etter fortløpende skadefellingstillatelser fra DN. Angående å ringe inn områder i Sogn så er jeg rimelig dårlig kjent med geografien, men tør nesten garantere at gaupa trekker ned i bygda på matsøk slik den gjør andre steder i landet. Mye av gaupene skytes i områder med landskap som ikke er ulik (men i mindre skala) vestlandsterrenget, men som regel når de har kommet ned i bygda og gått inn i hauger og skogsåser som ligger lettere tilgjengelig. Det som skjer er at de går ned på matsøk, dreper rådyr eller hjort, og blir liggende på kadaveret i et par dager. Det er da en har best sjans. Derfor tror jeg dere burde satse på å finne områder som er litt lettere å jakte nede i bygda, som enklere kan skjæres av - og holde oppsikt med disse. Gaupa er jo ikke noe fjelldyr, den går etter maten og maten er nede i bygda, i form av rådyr og hjort. Men det virker som om du har skjønt hovedutfordringa med gaupejakta. Det er ikke fra du har en sikker ring fram til felling, det er fra du ikke har spor frem til du har en sikker ring... Når du først har en sikker ring er jo løpet ofte kjørt, se bare de dyra som ble skutt her oppe i går. De lå på kadaver i en skogås på ca 500 mål nede i bygda, med åker på alle sider. Når ringen var sikker, var det egentlig bare et spørsmål om skyteferdigheter og at hunden klarte å presse gaupene ut av åsen. Det skal også nevnes at det er spora jevnt før og i gaupejakta i dette området i flere år før man endelig lyktes, så det er en overdrivelse å si at det er lett, selv om den aktuelle jakta ble rimelig enkel. Det ligger noen liter med svette bak hver av de tre gaupene.

Det er i allefall ei bra lykt som virker solid og grei, men som du sier - prisen er også bra. Har brukt ei sånn den siste uka på sporing, bruker den som grøftelys når jeg sporer fra bil og som hodelykt når jeg sporer i terrenget. Utrolig godt fornøyd med denne. Kaster ikke lyset så enormt langt (kanskje 60-70m effektivt) men gir en bred lyskjegle som jo er det en trenger når en skal spore/gå. Bryteren er såpass stor at en kan bruke den med tykke polvotter, og det går greit å justere slik at den henger godt utpå grizzly-lua. Pga prisen bør en nok ha mye bruk for mye hodelykt...

Jeg var ikke med på "massakren i Kvam" [tm], vi har vært to gjenger som har utvekslet litt mannskap de første dagene. Den gjengen jeg har vært med var på annet hold i går, jakta veiløst uflatt fjellterreng (brukes som treningsområde for fjellklatring) og hadde flere timers los og enda flere timers hundeventing. Hjemme kl. 03.00 i natt... Aldri sett så mye gaupespor på så lite område som i går (men det er selvsagt spor fra flere døgn bakover)...

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article1440159.ece Avis-hora fremst i midten

I følge forskningen (Tror det var John Odden på NINA som kommenterte dette nylig) har gaupeungene ingen problemer med å klare seg helt fint om de mister mora såpass seint som i februar - det er da også derfor kvotejakta er lagt til februar-mars istedet for tidligere på vinteren som det var før kvotejaktssystemet ble innført. Når det er sagt bør det selvsagt unngås, men det er lettere sagt enn gjort for når en går laus ei familiegruppe sprer de seg som regel, ikke nødvendigvis bare når det jaktes med hund. Gaupeungene er rimelig sjølstendige. Antakelig mer sjølstendige enn revevalpene når revejakta starter f.eks... Ang. nye rapporter fra gaupeskogen forbigås dette i stillhet i skrivende stund, og det største lyspunktet for dagen er at lagene rundt oss har hatt en like lite fruktbar dag... Men jeg registrerer at jakta er stoppa både i jaktområde 8 og 9...

Har inntrykk av at viltnemdene har blitt enormt ulike fra kommune til kommune. I min kommune er det reinspikka jegere som ikke har peiling (såvidt jeg vet) på politikk som er i viltnemnda, og de driver kun med viltnemdsarbeid - fallvilt, ettersøk osv. Styres av viltforvalter i kommunen (landbruksavdelinga). Viltnemnda sier ikke noe om kvoter osv lenger. Så har vi et viltråd, som består av representanter fra kommunen (byråkratene), hovedutvalget (politikerne) og tildelingsområdene (storvaldene), pluss Jeger&Fisk og Statsskog/Fjellstyrene. Viltrådet bestemmer ingenting men gir tilrådinger til hovedutvalget (og har rimelig 100% tilslutning i hovedutvalget). Hos oss fungerer dette opplegget rimelig optimalt. Innlemmelse i den "ekte" viltnemda skjer ved opprykk etter dødsfall. Dvs samme rekrutteringsopplegg som de fleste elgjaktlag. I andre kommuner er det politikerne som utgjør viltnemda, og som egentlig utfører de samme oppgavene som vårt viltråd, og ettersøkstjenester mm. leies inn eksternt.

For noen år tilbake skjøt jeg ei rådyrgeit, så at dyret halta litt når det kom, men ikke påfallende mye. Dette dyret hadde avbrukket lårbein, og beinpipa sto ut gjennom skinnet. Dvs et åpent brudd. Antakelig påkjørsel. Dyret var i normalt hold og det var egentlig ikke noe prekært (men det var i jakta). Største problemet for rådyr som mangler et forbein er at de ikke klarer å få tilgang på mat - de er rimelig avhengig av forbeina for å krafse frem lyng, gress osv. i snøen.

http://www.t-a.no/nyheter/article107419.ece

Hvis ikke hunden er solgt med jaktgaranti har du vel neppe noen god sak, spesielt ettersom hunden er såpass ung som flere har påpekt. Hvis du skal ha noen sak må du antakelig måtte dokumentere at hundens manglende jaktlyst/evne er noe som hadde oppstått (=medfødt) når du kjøpte hunden.

Far hans også...

Hvis flere bilder blir sånn kan det vel tyde på en eller annen feil på kameraet, eller innstillinger som må endres. Hør med leverandøren. Jeg kjenner ikke denne typen viltkamera.

Se om du får tak i ei rotrasp, ble brukt for å raspe opp kålrot til kyrne mens det enda var vanlig å fore med slikt. Står mange slike rundt om på gårdene som ikke er i bruk.

Hovmod for fall? Men lim inn bilde i dag så vi får se på ekte vare Jibrag. Halvkilo lettere enn verdalsgaupa, samme kjønn. Ringen som ble satt i gårkveld rimelig presis kl. 24.00 var forøvrig tett, på kartet er teigen på 400 x 200 m. Den hadde gått ut i løpet av natta og ble funnet igjen etter noen times sporing, men da 6 km i luftlinje unna. I løpet av de siste to dagene har den beveget seg 16 km, uten å ta med alle kriker og kroker (mer eller mindre i luftlinje).

Synes vel heller det ser ut som gamle 4-bit gif-bilder med 16 farger istedet for jpg med millioner av farger... Sjekk denne: Orginal: 4-bit

Godt spørsmål... Har sett rev som har kasta for sporene mine 2-3 timer etter jeg gikk på post, men reven bruker da å være rimelig heit til å følge skispor...

Lurer på om den gaupa som sitter inni ringen oppi berga her har noen formening om at det er rydda plass på veggen til den...?

Vi har brukt å slippe på spor eller fra åter, men det er mest for å øke sikkerheten for at hundene tar revespor og ikke noe annet. Har nok rådyrhunder Har prøvd å slippe unghunden min i noen områder der jeg er sikker på at det er rådyrtomt, og det går forsåvidt greit nok det. Den eldste plotten er såpass klauvviltrein at den godt kan slippes på fritt søk, men stort sett blir det til at vi leter opp nogenlunde ferske spor før vi slipper. I forhold til gaupejakta er det forsåvidt vel så realistisk trening å slippe hunden på spor, det er vel neppe noen som slipper gaupehund på frisøk... (Vi har foråvidt gjort det en gang i ei ur der det er rimelig brennsikkert å finne pus, og jaggu ble det gaupelos den gangen...)

Ett enkelt grep hadde vært mer enn nok - nemlig å åpne for flytting av hunndyrkvote mellom jaktområder. Det er jo ikke slik at hunndyrkvota fylles i alle jaktområder uansett, og dermed blir den reelle avskytninga i forhold til bestandsstørrelse lavere enn forutsatt. DN og MD sine vedtak er jo basert på et "worst case scenario" der samtlige jaktområder fyller hunndyrkvotene. Slik blir det jo ikke. Med et slikt enkelt grep hadde man kunne unngå å stoppe jakta fordi hunndyrkvota er fylt.

Hvor mange familiegrupper har medlemmer av naturvernforbundet dokumentert de siste par åra? Hva tror du skjer hvis Flatberg&Co blir spurt om å organisere sporleting etter familiegrupper av gaupe?