Jibrag

Normal navnsetting på feller av conibear-type er f.eks 120-2 eller 110-1. Altså fellestørrelse og antall fjærer. Magnum brukes stort sett om feller med dobbel bøyle eller bøyd bøyle (slik at de slår helt sammen). Standard conibear-feller vil ha ei glippe på et par cm mellom bøylene når de er sammenfelt.

Nei, dette var et scoutguard. Det vil komme en del info når det nye kommer. Garantert. Ellers vet jeg ikke mer enn det som står på abc-sida. Det var i utgangspunktet sagt innen utgangen av 2009, men det må vel etterhvert modifiseres til "rundt årsskiftet". Så får vi se hvor "rundt" det blir... For å si det sånn så er det ikke bare kundene som gleder seg

Teoretisk sett kan det registreres maksimalt 3 familiegrupper i Stjørdal kommune Har forsøkt meg på en liten illustrasjon her, med en sirkel på 22 km diameter (som er avstandskriteriet i det aktuelle området) Mulig man hadde klart å skvise inn en fjerde familiegruppe om registreringene hadde skjedd litt mer i ytterkant av kommunen - men i realiteten vil de neppe fordele seg såpass gunstig. Unntaket er hvis man får registrert flere familiegrupper på samme dag eller innenfor 7 dagers periode (ned på 8 km hvis man får de registrert innenfor samme døgn).

Har hatt to gode drevere, den første ble 13 og den jeg har nå er sju. Den første var trang og dønn ærlig, den jeg har nå er laus og lyver så nesa vokser. Men så lenge en kjenner hunden er det egentlig ikke noe problem, selv om det høres mer moro ut med en laus hund enn en trang. Nå skal det normalt sett ikke være mye tap når en drever jager rådyr i utgangspunktet, så den store forskjellen er det egentlig ikke. Gammel'n losa ikke når den jagde over åpent terreng, så det var rimelig lett å lese han. Men det var jo før astroen. Nå trenger strengt tatt ikke bikkja å lose lenger i hele tatt...

Hvorfor brukt når du får en ny Meopta til denne prisen? http://www.abcfritid.no/eshop/main.aspx?page=articlelist&gid=1101&gidlevel=2

Satte kamera på nyrevet kadaver av lam (tatt av gaupe) i høst. 2gb minnebrikke, bildeserie på 3, maks følsomhet, 15 sek intervall mellom bildeseriene. Tabbe... Sjekka kameraet fem dager seinere, da var det 865 bilder av kråke, skjære og ravn. Og full minnebrikke. Alle bilder tatt første dagen...

Du har mye rett i det du skriver, men det er nok også forskjell på hundene. Det nytter ikke å ha en tett viltbestand og erfarne jegere hvis hunden bare går og dasser i hælene på hundeføreren, kun tar ut dyr som støkkes ut, ligger på så hardt at losen går rett ut, og henger på hele dagen. For at hunden skal være effektiv må den ha et godt søk, den må ha gode viltfinneregenskaper (og ja, det er stor forskjell på individene - takke meg til gamlebikkja som konsekvent søkte ut der den hadde funnet dyr før, og følgelig der det som regel stod dyr!), den må ha et "mykt" uttak og et bedagelig arbeidssett i losen - samtidig som den holder god nok trøkk på dyrene til at de ikke får alt for god anledning til å orientere seg om postene. Kombiner dette med god vilttetthet og jegere som kjenner terrenget, da kan en begynne å telle rådyra i favner...

Noen som vet hva slags stål som brukes i rulleskjær til plog? Slike blir det jo en del til overs av etterhvert på et gårdsbruk, som regel når de begynner å være på en diameter under 20 cm. I midten er det et høl, tykkelsen er vel 5-6mm, og slitestyrken er i allefall god. Men om de tåler å bli skutt på er en annen sak. Og så er det selvsagt et lite problem at innertieren allerede er "skutt ut" til boltehøl...

Denne så jeg ikke før nå... Tispa jeg hadde striblødde fra klofestene. Det var der hun fikk det - ellers gikk det greit. Men det trenger jo ikke å bety at det er noe som ligger til rasen. Jeg er derimot litt skeptisk, med tanke på at jeg aldri har hatt problemer med labbene på andre hunder jeg har hatt. Dreverne mine har jeg stort sett kunnet jakte med på absolutt alle føreforhold uten å se så mye som en bloddråpe - og tidvis har de blitt brukt meget hardt på meget dårlig føre... F.eks 12 heldager i strekk med tispa på varierende skareforhold uten at hun ble sårbeint... Sår i halsen kanskje, men ikke sårbeint... Dvs sjansen for at det er miljøbetinget (altså noe ved mitt hundehold) som gjorde at hunden ble sårbeint er heller liten.

Det er nok mer det siste enn det første - de hører eksakt det de vil. Gammelbikkja (på avataren) var stokk døv mot slutten, og hørte ikke en gang sørgående ettermiddagstog på Trønderbanen (diesel-lok). Tispa har jeg ropt inn fra 1 km avstand.

Definisjonssak. En muntlig avtale ("Ja, klart skal jeg bruke hunden på jakt...") er i utgangspunktet like bindende som en skriftlig - selv om det er betydelig vanskeligere å bevise at det er gjort en slik avtale. Må legge til at jeg er delt i denne saken. Synes det er en uting at en instans som Løken gård anskaffer hunder under falskt flagg - men synes det er dobbeltmoralsk å "flagge ut" dyreforsøk til andre land der man har mindre kontroll med hva som foregår. Men jeg har en drever de godt kunne få kjøpe...

Enig med Egil. I trav går reven med to og to labber i samme fotavtrykk, og når den treffer skjeivt blir sporet seende stort ut. Men beste svaret på hvorfor det ikke er gaupe er at du ser klørne. Dessuten er det for "kantete". Et gaupespor i nysnø har bomullsmyke kanter Vi finner MYE gaupespor her i området nå. Veldig mye... Og mindre og mindre rådyr... Og de som er, stikker i vei som om de hadde jævelen sjøl i hælene. Riktignok er drevertispa rape gal, men sånn har det ikke vært før...

Jeg har kikka inni min. Etter jeg fikk astroen var det liksom ikke så mye å spare på uansett, selv om det er peileren med stor P, blant VHF-peilerne (etter mitt syn i allefall). Inni "boksen" er alt sammenstøpt med noe gummi-gugge-greier som antakelig må smeltes bort før en kan skifte batteri. Dvs 100% vanntett... Men jeg ser ikke bort fra at det skulle være mulig å få gjort jobben på et verksted for småelektronikk...

Par tusenlapper? Hvis man først skal kjøpe en bruk-og-kast-kikkert, kan man jo kjøpe en pent brukt etellerannet til noen få hundrelapper og heller spare opp til bedre kvalitet. Jeg har garantert en 3-4 kikkerter i den prisklassen, kikkerter som har stått på våpen jeg har kjøpt, tidligere "røverkjøp" osv. Sånn i farta vet jeg det ligger en Tasco pronghorn 4x32, en Norsk Jaktoptik 6x40 og en Miroku 4x40 borte i skapet... Og sånn er det vel til de fleste som har jakta noen år...

Vi har noe, men ikke et stort utvalg. Deriblant kjeldresser i camo, men jeg tror dette er barnestørrelser... Ligger ikke ute på nett. Big5 har større utvalg på cabelas, i allefall enda. ABCFritid har egen bruker på kammeret http://www.kammeret.no/forum/memberlist.php?mode=viewprofile&u=6342, men henvendelser bør selvsagt gå til post@abcfritid.no

Hvor har SNO eller du for den del, hjemmel for å utdype dette såpass spesifikt som at det stilles fire krav - måne, snø/rim, lyssterk kikkert og god trening i skyting i svakt lys? Realiteten er vel, som konklusjonen har vært i de endelige rettsavgjørelsene Brynjar henviste til, er at det er jegerens ansvar å vurdere om lysforholdene er gode nok, at sikkerheten ivaretas og at skudd kan avgis forsvarlig. Og ang. henvisningen til "hevdrett" på vestlandet for denne jaktformen gleder jeg meg til å se den rettssalen som dømmer en jeger for jakt i for dårlig lys, fordi hendelsen skjedde f.eks på Helgeland og ikke på Vestlandet.

Rimelig tannløst svar, spør du meg. Synes egentlig ikke det var så mye å ta tak i. Har forøvrig heller ikke så mye sansen for at en SNO-oppsynsmann uttaler seg på denne måten, i allefall ikke når han underskriver som SNO-oppsynsmann, og uttaler seg om saker som denne. Et betimelig spørsmål er om dette er han som svarer på vegne av SNO, eller om det bare er han som velger å utnytte sin stillingsbenevnelse for å legge ekstra tyngde i hans ytring som privatperson? Eller for å si det på en annen måte - ville en politibetjent skrive leserinnlegg i avisa om kriminalsaker eller kriminalpolitikk, underskrive som politibetjent, og slippe en overhøvling av sjefen (forutsatt at det ikke var sanksjonert fra sjefen på forhånd)? Tvilsomt... Tror jeg ville ha fokusert på f.eks den totale mangel på lovhjemmel samt resultatene fra "bedre hjortejakt", hvis jeg skulle gitt et tilsvar. Men egentlig ville jeg vel først ha vurdert om et slikt tannløst innlegg like godt kan få stå som siste ord...

Gode lytteforhold på radioen og den helga. Ikke alle som tenker over at andre hører på...

I mitt nærområde er det veldig ofte at hiene brukes av både grevling og rev, spesielt hi som ser ut som dette. Rene steinhi i berg og kampestein er oftere kandidater til å være kun brukt av rev. Jeg synes også dette ser mest ut som et grevlinghi, og du har vel også fått et greit bilde av grevlingens "dass"... Men det betyr ikke at det kan være revevalper der neste år, og rev som bruker det til dagleie i vinter. Gjerne mens grevlingen ligger og dormer dypere ned i hiet...

Det tar omtrent en time, innenfor et lite avgrenset område, å finne spor etter hele kvota i min tildelingsregion. Gaupejakta vil aldri klare å regulere gaupestammen med dagens kvotesystem.

Nytter lite med en god hund hvis ringen er utett. Tror det er her de fleste gaupene slipper unna - ringene gås for dårlig. Jeg har ikke vært med på så mange gaupejakter, men i 9 av 10 tilfeller har gaupa gått ut av ringen uten at sporerne har klart å fange det opp.

At fotsnarene brukes med "anker" skyldes nok mest at de fleste fangster på innspor rundt åpne åteplasser. Kan se ut som om den omtalte fellen har et bruksområde som kanskje fordrer litt mer enkeltvis utplassering og at bruk av anker derfor blir mindre aktuelt. Fordelen med den omtalte fella kan synes å være at den er mer eller mindre uavhengig av snøforhold, som nok må sies å være den største begrensningen med fotsnarene. Likevel tror jeg nok det vil være enklere å få gjennomslag for bruk av fotsnarer i Norge, med tanke på svenske erfaringer.

http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=9540 "De slagfellene som brukes til fangst av rev og grevling er åtesakser. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av slagfeller til fangst av rødrev og grevling, jf. instruks for godkjenning av slagfelle til rødrev og grevling vedlegg A5."

Også kjent som "sneakers"...

Her ligger jo også hovedforskjellen mellom viltforvaltning og hjorteoppdrett. I viltforvaltningen har man et (forholdsvis) fast næringstilbud, og bestanden må i hovedsak tilpasses vinterbeitet. Da er det mest hensiktsmessig å ha et høyt antall produksjonsdyr, og få dyr som har sin misjon som mat - altså kalver som skal skytes som halvannenåringer. Forutsatt, selvsagt, at bestanden ligger opp mot områdets bæreevne. Hvis en har et rikelig vinterbeite å ta av, er det selvsagt ingen direkte problemer med å spare kalver til neste år. Men hvis man nærmer seg områdets bæreevne må man gjøre en vurdering om en enten skal skyte mer kalv og sørge for at produksjonsdyra har nok mat, eller redusere antall produktive koller slik at man har beitegrunnlag til å la kalven gå over vinteren. Annerledes blir det der man kan kjøre på bygda og kjøpe ekstra rundball. Og vedr. smaken på oppdrettshjort, kalv kontra halvannetåring - man kommer neppe unna at det smaker ku uansett hvor gammelt dyret blir når det går på rundballfôring og timotei. Det er stort sett det samme med elgen i mitt nærområde også, det smaker fordømrade lite vilt i forhold til "fjellelg".