Jibrag

Norges Bondelag er en av fire organisasjoner som søker dispensasjon for å kunne drive sporjakt med løshund på bjørn. http://www.bondelaget.no/forsiden/vil-drive-sporjakt-med-loeshund-paa-bjoern-article53859-6.html

Hvis du ikke pusser inni sluttstykket på 12 jaktsesonger kan det fryse under gaupejakta.

Facebook? Tenk større... Alle melder seg inn i NOAH, kupper årsmøtet og tar over hele sulamitten. Fordeler midlene på NOJS, DFS og NJFF og legger ned.

Kjedelig for tida, Catkiller?

Et godt eksempel på at en god historie blir enda bedre ved hjelp av god fortellerkunst...

Er det også slik å forstå at våpen som arves kan gå utenfor våpengarderoben på 6 våpen?

Husker i Hine Hårde når vi enda var opptatt av å gjøre ting Rett[tm], at vi dreiv på og klassa med noe gugge på en mini-tannkremtube som ble smurt på kulene de første skuddene som ble skutt i et løp. Om det hadde noen effekt skal fanden vite. Vi får spørre'n når vi kommer så langt.

Hvis du er ute etter en, så står det en pen Seven, rustfri med laminatstokk i 7-08 på ABC på Røra. Mener det sto rustfri leupold-montasje på den. Vet ikke pris, kan sikkert forhandles... Ring Jo Sigve på 74 15 40 30 Må ærlig innrømme at jeg kjenner det kribler litt ekstra når jeg tafser på den, det er tross alt en Seven som har stått for desidert flest jaktsmeller fra min side de siste... *sukk* 12 jaktsesongene...

Har skutt elg som mangla mye av rosenkransen, helt inntil skallen. Den var tydelig påvirka av det, mager og liten (3.5 år, 170 kg)

Jeg nevnte vel at jeg har opplevd en del fluktstrekninger som har vært betydelig lengre enn jeg har forventet, i forhold til treffpunkt osv. To tilfeller sist høst, den første ei kvige som rusa ut over 300m med perfekt lungetreff og måtte letes opp med hund. Greit nok der vi var den gangen, men på andre drev kunne det blitt sokning i elva og evt tapt elg som resultat. Det andre tilfellet var en kalv med perfekt lungetreff der det for skytter var umulig å se skuddreaksjon. Oppfølgningsskudd etter nakken rett bakfra resulterte i tidenes mest perfekte texas heartshot (inn gjennom bekkenet uten å ta verken lår eller vom, stoppa i lungene). Men det er selvsagt umulig å vite om det ville blitt annerledes med et marginalt kraftigere kaliber, eller et betydelig kraftigere kaliber. Jeg velger å tro at det ville vært en forskjell ut fra det enkle prinsippet om at "more is better".

I alle disse diskusjonene om 6,5x55 har som regel de "støttende" innleggene en forutsetning, nemlig at kula plasseres rett. Så kan en alltids spørre hvor mange av dere som har opplevd at kula ikke, av en eller annen grunn, har vært plassert rett. Det er jo tross alt også en del av jakta, om det nå enn skyldes feilvurderinger eller andre faktorer. Ei knappenål tar livet av en elg, om den er plassert rett.

Mener du ikke omvendt? Myke kuler i høy hastighet vil gi rask ekspansjon, harde kuler i lav hastighet kan i ekstreme tilfeller gi null ekspansjon...

Det er derfor gjennomsnittsvurderinger av kaliber uten å ta hensyn til noen andre faktorer, lett blir misvisende. Statistikken som er nevnt har jeg sett, og jeg husker også flere diskusjoner rundt denne. Skulle man undersøke dette vitenskapelig, måtte man sammenligne kalibrene under bruk med samme kulekonstruksjon, og under forhold som neppe kan skapes i felt (eksakt likt treffpunkt/avstand/osv). Når vi vet at kaliberet først er godkjent på storvilt med kulevekter som er høyere enn optimalt bør det ikke være for vanskelig å akseptere at kaliberet må benevnes som marginalt på stort norsk storvilt. Og når utgangspunktet er at en skal gi råd til førstegangsjegere som skal kjøpe våpen - og det finnes så inn i gamperæva mange gode alternativer, hvorfor skal en da råde disse til å kjøpe det mest marginale lovlige kaliberet?

Ahh, et godt gammelt vepsebol kommer atter til overflaten "Problemet" med 6,5x55 til storvilt er knyttet til at man er lovpålagt å bruke en kule som strengt tatt er tyngre enn optimal kulevekt for kaliberet. Jeg er ikke så redd statistikken på flere tusen elg. Det er antall tilfeller (og konsekvensen av disse) hvor kaliberet fører til uheldige situasjoner som er mest interessant. Jeg ser ingen grunn til å velge det mest marginale storviltkaliberet til elg hvis man har muligheten til å velge andre, ikke fullt så marginale kaliber. Greit nok hvis en allerede har en 6,5x55 som en trives med, men skal en kjøpe nytt? Jeg ville ikke vært i tvil. Skal en sammenligne 6,5x55 med 308w burde jo kasselengde i seg selv være argument godt nok. Og i disse lyddemper-tider er vel rekyl-argumentet og "bedre å skyte godt med" også en saga blott. Forsåvidt et litt selvmotsigende argument når man først sier at kaliberet har mindre rekyl, men likevel skal prestere på linje med grøvre kaliber i andre enden... Ang. erfaringer har jeg vært med på en del elgfellinger (tresifret antall), og spesielt med tanke fluktavstand etter gode treff synes jeg 6,5x55 er overrepresentert. Også med gode, anerkjente premium-kuler, og som sagt - meget gode treff. Sist høst var det to slike tilfeller, av 11 fellinger på jaktlaget. Begge endte godt, men jeg synes det er drøyt å måtte gå over 300m blodspor etter elg med perfekt lungetreff. Men ja, jeg har også vært med på et betydelig antall fellinger av elg med 6,5x55 der alt har gått på skinner.

Alternativet er å gå for ei av de tyngre kulene i kaliberet, dermed lavere utgang og svakere ekspansjon. Da kan en se på kuler av litt rimeligere konstruksjon enn de nevnte. Lapua Mega, Hornady RN, Remington CL osv. Forutsatt, selvsagt, at den gir tilstrekkelig presisjon. Ser egentlig kun fordeler med å finne ei kule til all bruk, og med de kriteriene som stilles burde det være mulig. Det hadde vært verre (les:umulig) om man ville ha full ekspansjon på rev, null ekspansjon på fugl, og kontrollert ekspansjon på rådyr...

Kommer nesten like mye an på terrengets beskaffenhet, hvor kjent en er, og hvordan en jakter. Småterreng gir selvsagt korte loser. Hvis en er godt kjent og setter poster på alle de sikre krysningene, blir det som regel også korte loser. Hvis en jakter 1-3 mann som sniker på losen, gjerne i større terreng der en ikke er kjent fra før, kan det strekke seg betydelig lenger. Men sånn i snitt skjer nok det aller, aller meste i løpet av det første kvarteret.

Med andre ord, stokk til et par tusen mer enn markedsverdien for en pent brukt Brno Fox...

Den som klarer å rasebestemme en valp i den alderen, attpåtil når den er død, våt og pjuskete, burde få en medalje. At vi er i hundefamilien, er jeg med på. At den er for stor til å være rev eller en liten hunderase, kan jeg også være med på. Resten er i mine øyne kun spekulasjoner.

Enig med dette, og med de to foregående innleggene fra Fulmen og Hopalong - det er enklere måter å håndtere slikt enn å gå til politiet. Å anmelde har neppe noen hensikt, da politiet neppe kommer til å bruke ressurser for å spore opp eieren til fellene. Resultatet blir at ordensmakten blir sittende på et par konfiskerte mårfeller som eieren i allefall ikke vil hente hos politiet. Hvis en selv "inndrar" fellene og ber eieren kontakte grunneier for å få de tilbake, er det i allefall enklere å komme til en enighet. Som regel er det jo sambygdinger det er snakk om, og i mine øyne er det verdt å strekke seg et stykke for å beholde freden i bygda. Men ikke for langt...

Det vil vel også være slik at en aldri klarer å "skyte tomt" for rev. Det vil stadig komme rev vandrende inn i et område hvor bestanden reduseres samtidig som mattilgangen og arealene er tilgjengelige. Dette vil i hovedsak være unge dyr. Samtidig vil det nok også være en andelsmessig overvekt av unge dyr i avskytninga, altså at en skyter større andel unge dyr enn hva sammensetninga av populasjonen tilsier. Rett og slett fordi de unge dyra i mindre grad har lært seg triksene til de eldre. Men å skyte mye rev over 7-8 kg hører nok til sjeldenhetene. Har vært med på en god del fall, og de fleste ligger fra 4-7 kg, med noen sjeldne slengere opp mot 8-9 og helt oppi 10 kg. Forøvrig har ingen rev klart å tukte den første jeg og kameraten skjøt for 17-18 år tilbake med mauser'n hans far... En kan kanskje argumentere med at fra den dagen gikk det nedoverbakke med revebestanden her i området... (Med oss også, kan sikkert onde tunger skyte inn...)

Skinn som bare er tørka vil bli angrepet av billelarver (først og fremst klanner-larver når skinnene er innendørs). Hvis skinnet skal berge, selv om det bare er halen av en rev, må fettet skrapes bort, tørkes, helst saltes - og skinnet må behandles med et insektmiddel. Vanlig insektspray fungerer greit, men en må "fylle etter".

Nødvendig...? Nei, ikke nødvendig. Men det er jo praktisk å være i nærheten av skiva når du har montert kikkerten. Har vært borti noen tilfeller der det har vært montert kikkert i feil montasjer, med skrå kikkert som resultat, og å skru seg inn med skjeivt utgangspunkt er rett og slett ikke mulig - de kikkertene jeg har vært borti har i allefall ikke hatt i nærheten av nok knepp. På våpen med spor til montering av kikkert vil sporet selvsagt være paralellt med løpet.

Er i den heldige posisjon at jeg har en palle med buer stående... (Ja, dette er en teaser... )

Det begynner å bli en stund siden jeg tok prøven (hmmm... dæsken sprute, det er faktisk et halvt liv siden...) men det de fleste hadde problemer med tilbake i Hine Hårde Dager [tm] var artsbestemmelsen av alskens mystisk utseende ande- og vadefugler...

Såvidt jeg har forstått har de vært rimelig underbemanna på børsemaker-sida en periode. Kjøpte et våpen der i fjor høst, kanskje i november, som jeg skal ha gjort en del småtterier med. Sa at det ikke hasta, kunne godt få den et stykke inn på nyåret. Snakka med de igjen i slutten av januar, da sto børsa fortsatt urørt. Og etter gaupejakta hadde jeg nok en forespørsel om de hadde begynt, men det hadde de ikke... Plager meg minimalt, så lenge jeg får børsa i god tid til oppskytinga. Men jeg vurderer å leie inn annen børsemaker, det skal være sagt... (Men så kom jeg selvsagt på tanken om at jeg kanskje skulle ha alu-demper på nybørsene istedet for ståldemperen... eller kanskje en maxim... og så var det kanskje like greit at børsa var urørt, for planen var å kappe maks...)