Jibrag

Fikk endelig organisert oss i et slags "løst sammensatt revejaktlag" for et par uker tilbake, ifb med drevjaktkurset til ABC Fritid. På de siste to ukene har det så langt blitt åtte revefall, det siste signert undertegnede i formiddag. En slags "lokkejakt" der reven kom på en som posterte ved en som lokka, som bomma og skremte reven opp mot den andre som lokka (jeg) og som klarte å snike seg bort til stien der reven bare måtte komme - og fikk den... For å gjøre det hele litt innvikla... Uansett, liten hannrev som gikk på tre bein og var skabbete på toppen av det hele. Edit: 222 og 40gn V-max. Flata ut momentant.

Pisser på skoa?

Du kan jo ta nattoget til Trondheim og bli med på ladekurs på Lade...

Pros Choice lukter eksakt det samme som gaupedrit. Og det er kanskje logisk at mår og rev sjekker steder med gaupedrit for å se etter mat...

Hvis det er interesse for den, kan jeg se hva vi får til å skaffe den for i Norge (ser ABC Vildmarks er en av forhandlerne i Sverige, og det er jo oss det også...) Vet vi har en stk liggende på butikken på Røra...

Kommer en Sako AII i hus her også nå, i 308w. Har en Vixen i 222 Rem fra før, og har enda en gammel Sako på lur som er under ombygging til .243w... Hadde en nyere tikka i hus i ett døgn, men jeg putta den tilbake i eska tvert jeg fikk den i fingrene. Trodde ikke stålprisene hadde gått opp så mye at de ikke klarer å koste på seg noen ekstra gram til boltmuffe og magasin...

Revekrok, da formodentlig...

Som atter bringer oss tilbake til den vanskelige spørsmålsstillingen om hvordan vi vurderer hunder (som avlsdyr) opp mot hverandre... Bare som et lite personlig spørsmål - hvor mange utgaver av verdens beste hund har du vært borti de siste 5-6 årene...?

Finnes det noen statistikk over hvor stor andel av de ulike rasene som er stilt på jaktprøve en eller flere ganger? Vært morsomt å se hvilke data som faktisk finnes. Hvor mange hunder som er brukt i avl, hvor mange av dem som er jaktpremiert (og premiegrad) osv.

Hvor har du lest dette? Ja, mål og målbruk er et godt eksempel på egenskaper som kan bedømmes rimelig uavhengig av miljøfaktorer. Labber, pels, helse (til en viss grad) er andre eksempler. Hvor mange ulike aleller tror du i fellesskap bestemmer egenskapen "jaktlyst"? Og hva er god jaktlyst ? Hvordan måler du dette? Kan hundens kondisjon påvirke jaktlysten? Og hvis det er slik at kondisjon påvirker jaktlysten, skal en da trekke hunder i god kondisjon for poenger for jaktlyst, eller plusse på ekstra for hunder som er i dårlig kondisjon? Kondisjon har jo ikke noe med hundens avlsmessige verdi for egenskapen "jaktlyst" å gjøre... Ja. Er det dermed sagt at det er en god avlshund? Hva med resten av kullet - har de et godt mål, et godt søk og god jaktlyst? Hvis de også har det kan det godt hende at vi er inne på noe, hvis ikke... vel... da er nok resultatet av et kull en del mer uforutsigbart. Jeg sier ikke at jeg vet hvordan dette burde gjøres bedre, jeg sier bare at vi må være såpass kritiske at vi innser at vi nødvendigvis ikke har et system som gir en god avlsfremgang pr. i dag. Og i allefall ikke en optimal og rask avlsfremgang. Spesielt ikke når man synes å være livredde for alt som lukter av innavl. For å spisse avlen må man nødvendigvis avle på de beste individene (genotypisk) fra hver generasjon, for å få bedre individer i neste generasjon (i snitt). For å vite hvilke individer som er best, trenger en et stort datamateriale. Såpass stort at en kan vurdere et individ inkl. slekta til individet, før en avgjør om dette individet har gode gener eller ikke.

Kommer med en påstand satt litt på spissen: Dagens jaktprøver dokumenterer egenskaper med så lav arvbarhet, og er så sterkt påvirkelige av miljø (hvor eieren utgjør over 90%), at systemet med jaktprøver i særdeles liten grad er egnet til å gi en rask positiv avlsframgang hos jakthundene. Kort sagt har vi alt for lite datamateriale, alt for usikkert datamateriale og alt for små populasjonsstørrelser til å selektere ut de beste individene. Vi avler på pene hunder som presterer godt innenfor en gitt ramme, når vi istedet skulle ha avlet på funksjonelle hunder som avler gode egenskaper.

Hmmm, ei gjennomsnittlig norsk elgku er vel betydelig større enn en gjennomsnittlig norsk bjørn... Viltets størrelse er nok bare en av faktorene - kulehastighet i det aktuelle kaliberet er nok vel så viktig. I en del kaliberstørrelser er det svært stor variasjon i utgangshastighet. .358 er et godt eksempel, der man på en kant har kalibre som .35 remington og i motsatt ende av skalaen har 358 NM. Ei kule som blir klin flat mot bogen på en elg i 358 NM kan oppføre seg omtrent som en helmantel i .35 rem (for å sette det på spissen - så stor er ikke forskjellen i praksis). Så uten at jeg kjenner kulekonstruksjonen personlig, tror jeg godt det kan være fornuftig med et alternativ til hurtige kaliber til bruk på grovt vilt, kanskje helst på kort til medium avstand - der kravene til kula nok er størst...

Tja, kommer vel litt an på hvordan en leser uttalelsen - for min del leser jeg det som at hovedbudskapet er at man skal kjøpe valp etter kull godkjent av avlsrådet for NSFN, og ikke en advarsel mot annonser på Finn.no...

Ja, er med på den - men synes likevel det er litt merkverdig, for i region 6 er det jo tildelt betinga skadefellinger på gaupe i løpet av gaupejakta, retta mot reinsdrifta. Så om jeg har tolket dette rett har de 1 - tildelt kvote for kvotejakt på gaupe 2 - tildelt kvote for betinga skadefelling 3 - trukket felt gaupe fra begge kvotene... Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg...

Hvis du ikke har bestemt deg for ammunisjon enda, har du vel strengt tatt ikke skutt inn rifla enda. Jeg går ut fra at du ikke planlegger å skyte inn med en type ammunisjon og jakte med en annen?

Ok, jeg fikk i allefall opplyst på mail at det var skadefellinga som var årsaken. Mulig det var noe kommunikasjonssvikt i systemet internt hos dem da. Burde vel ha jakta fredagen... Men jaja, er vel lenge siden det er skutt så mye gaupe i Osen som i år uansett...

Såvidt jeg vet ble dette tilleggsdyret kun tildelt teknisk, dvs at man belastet tilleggskvota med dyret som ble felt på skadefelling. Jeg har hatt en liten mailkonferanse med FMNT om dette, men når det ble snakk om hvorfor man ikke kunne tildele tilleggsdyr til Fosen ble det brått taust... Det ironiske med dette er at hvis rovviltnemda hadde turt å tildele en høyere totalkvote, men holdt på hunndyrkvota satt av DN/MD hadde det fortsatt vært muligheter.

Prøver å tenke over hvor mange tilleggsdyr som er igjen... Om jeg ikke husker helt feil ble det tildelt tre tilleggsdyr 11.februar og fire nå 4.mars hvorav to allerede var felt som skadefelling. Den som ble felt i Verdal som skadefelling blir vel også trekt av tilleggskvota. Altså er det tildelt åtte av ti tilleggsdyr. Men så står det i fellingsvedtaket som ble omgjort 3. februar at det ble tildelt to tilleggsdyr allerede da (omr 11A og 14), noe som vel betyr at det ikke er igjen tilleggsdyr...? Noe som betyr at til tross for at hunndyrkvota ikke er fylt og det er dokumentert flere nye familiegrupper etter jaktstart, får ikke kvoteområde 15 (Fosen) tilleggsdyr i år...?

Hvis det er så lite rådyr er det kanskje like greit at den fikk gå...? Tror det blir enklere å få kort, og verre å få skutt rådyr i åra som kommer. Forrige vinter var hard, denne er enda verre (rådyra dauer som fluer ihht rapporter jeg får fra viltnemda), og vi har mer gaupe enn på lenge. Ikke lett å jakte rev heller, når det ligger rådyrkadaver over alt.

Nei, de resultatene viser vel så mye at jaktprøveinteresserte hundefolk kjøper valp etter meritterte foreldre. Nå skal jeg ikke påstå at det er den eneste sammenhengen, men det er i allefall et faktum at det nok også er en sterk miljømessig side ved akkurat slike statistikker. Problemet vårt er, som sagt, at de fleste jaktegenskaper til en hund er såpass sammensatte og sannsynligvis såpass lite arvbare, at vi vil måtte selektere veldig hardt for å få en målbar avlsframgang på kort og sannsynligvis også lang sikt. Egenskaper som er lettere å måle er enklere (f.eks losmål, fysiske mål osv) kan en lettere få framgang på - men også da med en sterk selektering. En skal også ha klart for seg at for å få en homogen rase med spissede egenskaper må det til en viss innavl... Problemet er å styre dette slik at man "konsentrerer" de riktige, gode egenskapene og selekterer bort de dårlige...

Ja, men det blir jo ikke innavl før avkommene pares med hverandre, eller nære slektninger. Og jeg er selvsagt enig i at en enkelt hund ikke bør få dominere for mye i avlen til en rase, men en må ikke bare se på individet men på slekta. Selv om en har begrensning på antall avkom etter hver hannhund og kull etter hver tispe, er det ingen begrensninger på avl på brødre, søstre, foreldre og avkom etter samme individ. En slik "familie" kan derfor i prinsippet være en av foreldrene til alle kull i en rase i et helt tiår... Ja, absolutt. Jeg er i hele tatt ikke uenig med deg i prinsipp, men jeg synes det er viktig at man ser på innavlsproblematikken i et helhetlig perspektiv, uten å se seg blind på enkeltindividene. En steike god hannhund kan jo tilføre en rase akkurat det rasen trenger - og en steike god hundefører med en genetisk dårlig (men fenotypisk god) hannhund kan totalhavarere en rase på kort tid... Dette er ikke enkelt...

Jo, det gjør det faktisk om en ser litt lenger frem. Enkelt år er rasen nede i under 200 individer, 40 valper er da fort 20% av totalen. Når man samtidig vet vet at matadoravl har vært et problem så er ikke dette noen fordel for rasen som helhet. Det jeg mener er at det ikke har noe å si om de får de 70 valpene i løpet av ett, fem eller ti år. Det genetiske bidraget til rasen er det samme uansett, og normalt sett vil valpene etter samme hund fødes i løpet av samme generasjonsintervall (normalt sett brukes hannhunder i avl fra ca 3-8 års alder). Hvis man frykter matadoravl må man heller redusere antall valper (eller kull) som kan registreres etter hver hund. Hvis vi sammenligner avlen på hund med annen avl som drives, så er hundeavlen tilfeldig og lite spissa. Jeg ville bli høyst imponert om vi har noen målbar avlsfremgang på andre egenskaper enn rent ekskluderende egenskaper (eksempelvis kryptorchisme, bittfeil, gemytt osv). Å få avlsfremgang på jaktegenskaper, som sannsynligvis er lite arvbare og hvor vår seleksjonsgrad er dårlig i beste fall (og mest sannsynlig rimelig tilfeldig), har jeg liten tro på. Jeg driver avlsbesetning på sau. Der gjøres det registreringer på en avlspopulasjon på flere hundre tusen dyr som samkjøres gjennom en avlsdatabase for å gi hvert dyr en avlsindeks (avlsverdi) - og selv med så stor avlspopulasjon og så mye data er indeksene fortsatt langt fra sikre. Å tro at hundefolket skulle klare dette bedre gjennom svært subjektive registreringer innenfor en liten del av små populasjoner er utopisk og naivt. Hvis vi skulle klare dette, måtte vi slutte å se på individet og heller avle på arvbare egenskaper, i tillegg til ekskluderende egenskaper som nevnt (i første rekke helse og gemytt). Eksempelvis for en drivende rase å kun registrere høyde/vekt, losmål, "tranghet", labbenes styrke, pelskvalitet osv. osv. De egenskapene vi avler på i dag er rett og slett for miljøbetingede til å kunne si noe om hunden er et godt avlsdyr eller ikke.

Hva så? I forhold til innavlsproblematikk vil ikke ha noe å si om hunden får 70 valper på ett år, eller i løpet av 5-6 år. Det vil være mer prekært om 3-4 hannhunder i nær slekt får det maksimale antall valper. Sånn sett er jo den "tilfeldige" avlen på umerriterte hunder egentlig positiv for rasen, kontra at det kun avles på spissene.

Jeg er ikke uenig, og tenkte vel egentlig mer generelt. Du snakker nå om 6-8.000 som i mine øyne er en ok pris for en valp, men mange raser ligger jo betydelig over dette i pris, gjerne fra 12.000 og oppover. Omtrent uansett hvordan foreldrene er. Og det er dit jeg håper vi slipper å komme med jakthundene. Nå har ikke jeg fulgt med i hele tatt på hva som blir avlet på, men jeg ser for meg at det lett kan bli avlet mer ukritisk på raser som er "i skuddet" og hvor valpeprisen er en god del høyere enn de reelle kostnadene med selve avlen. Eksempelvis raser som russerstøver, plotthund, basset fauvre osv - raser som har blitt populære på kort tid, og etterspørselen er gjerne høyere enn tilbud av valper. Jeg sier ikke at det er sånn, men at sjansen er større dess høyere valpeprisen blir. Og joda Ranger, jeg er klar over at det er arbeid med valper. Men også da er det forskjell på om du tjener 2000,- pr valp eller 8000,- pr valp... Med fem valper i kullet er du faktisk på 40.000 i overskudd (forutsatt at tallene jeg bruker er riktige) og da er vi på nivå med en grei månedslønn. Skattefritt... Men for all del, det er ikke forbudt å tjene penger...

Sambo har regnet på utgifter pr. valp inkl. alt etter et lite uhell med hannhund og tispe av samme rase. Ferdig registrert, chippa, ormbehandla/vaksinert, inkl. alle utgifter med selve drektigheten/valpestellet (ekskl. tidsforbruket...) kommer de seg på ca 4000,- pr valp. Da er utgiftene fordelt på fire valper. Selv synes jeg det er bra at valpeprisene holdes nede. Dess høyere pris, dess større er sjansen for at det avles for pengenes skyld. Det som driver en jakthundavler bør være gleden av å bidra med noe til rasen, ikke ei feitere lommebok. Og jeg synes ikke det er noe argument at blandingsvalper annonseres for 3-4000 på finn - det sier ingenting om hva de selges for, og kostnaden med blandingsvalper (om man gjør det seriøst) skal normalt sett være bortimot like høy som for reinrasa.