Jibrag

Det kommer vel strengt tatt mer ann på eieren enn hunden...

Hadde samme problemet med første dreveren min. Den jagde godt første og andre høsten, men tredje sesongen var det bom stopp. Det var enda ikke skutt dyr for hunden. Var på jakt med en kamerat en dag, jakta med min og hans drever (de var brødre) og den andre tok ut dyr og losa. Min rusla opp på posten til kameraten og satte seg ved han. Dyret passerte og kameraten satte min hund på sporet, og han sprang etter 40-50m og boffa et par ganger, og rusla tilbake. Jeg fikk anbefalt avlivning... Dagen etter gikk jeg ut med hunden alene, begynte på scratch. Satte meg ned og lot hunden søke. Etter en liten halvtime tok han ut rådyr, og jagde 45 minutter, slutta og kom tilbake. Jeg bevegde meg noen hundre meter, satte meg igjen og hunden søkte ut på nytt. Nytt jag på omtrent samme lengde, den gangen på rev. Slutta og kom tilbake igjen. Så rusla jeg en lengre runde og satte meg på en godpost. Hunden søkte ut, nytt uttak men bare litt sporadisk losing. Jeg sneik innpå losen, og der kom en hare i full spiker, som jeg fikk tatt død på med rifla inni tettskogen på et eller annet vis. Hunden kom på fallet og var kjempefornøyd. Dagen etter dro vi til området der vi hadde jakta rådyr to dager tidligere, kun med min hund den gangen. Slapp hunden, fikk los - og felte et kje. Første rådyret i los for'n. Etter det jagde hunden som bare juling, og hvor mange rådyr vi fikk felt for han har jeg ikke telling på - men det hadde blitt en rimelig brukbar stabel om man hadde lagt dem opp på viltparade... En hund på 11 måneder er fortsatt en unghund. Bruk tid og vær tålmodig. Helst vær ute med bikkja alene, mye folk og mange poster forstyrrer bare i terrenget - en unghund har godt av å jage på dyr som ikke støkkes i øst og vest. Om om dere skal ut flere, prøv å jakt terreng der dere "garantert" skyter og der det ikke er nødvendig med mer enn noen meter med los. Nesemidd har jeg absolutt ingen tro på. At hunden tar ut dyr og slutter etter kort tid skyldes enten at den er usikker (tør ikke dra bort fra "far", eller at den er umotivert (skjønner ikke hva poenget med å henge på rådyra er).

Legg også merke til at alt som diskuteres i denne tråden måles i relative verdier. Hva er et tilbakevendende problem - er det andre gangen, eller en gang hver helg hele høsten?

Og drevertispa mi fikk kommentaren "liten tispe" og er akkurat midt i idealintervallet til drevertisper, mens de to som ble plassert foran blant førstepremiene begge var på absolutt maks for tisper...

Hadde også tanker om å bygge om min Seven fra hundeførerrifle på rådyr til hundeførrerifle på elg og rådyr, og da i et av de korte 358-kalibrene. Men så snubla jeg over to stk gode gamle Sako Hunter i 308, fikk den ene ombygd til 243 og den andre beholder jeg som den er inntil videre - men tanken om 358'n er der fortsatt, i forhold til den jeg skal beholde som 308. Inntil videre... Var i første rekke 358 win jeg tenkte på, rett og slett fordi det er en necka opp 308. Har "storebroren" 35 whelen fra før, i posteringsrifla (som i år har dobla som hundeførerrifle...)

Jeg også, men i min jaktkrets er det basseten som forsvinner over de sju blåner mens dreveren jager halvannentimesloser hver dag, tolv dager etterhverandre, og dachsfolket sitter hjemme og forbanner snø og såre labber. Se, jeg kan skaffe lettvinte dreverpoeng på andre enn Rangers argumenter og sitat... Eneste problemet med drever er at du må skaffe deg mye rådyrkort, god avsetning på rådyrskrotter - og du bør ikke gå lei av å slakte...

Vel, jeg er vel farget av min egen rase, men kan ikke si annet enn at petit basset griffon vendeen fyller alle kravene du stiller midt i blinken. Det gjør også de dreverne jeg har hatt. Tretimesloser husker jeg nesten ikke å ha hatt - må i tilfelle ha vært i den virkelige storhetstida til den første jeg hadde - og antall ganger jeg har lett etter hund kan jeg antakelig telle på en hånd, i løpet av 15-16 jaktsesonger med rimelig hard drever-bruk.

Inntil for noen år tilbake var det vel spesifisert at 330cb kunne brukes til skadegrevling og også skadejerv. Det har nok en sammenheng med dette. Du kan jo prøve å sende de aktuelle butikkene en mail om saken... Har egentlig ingen etiske betenkeligheter med å bruke 330'n på grimbart, ut over at det finnes betydelig mer givende måter å ta nuven av nevnte krabat på... Ville kanskje valgt en magnum-utgave (dobbel slagbøyle)...

min utheving Og min utheving. Poenget er at det ikke er satt noe slikt vilkår. I forskriftene som henviser til denne paragrafen står bl.a følgende: "Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe" Så juridisk sett kan du slippe hund uansett størrelse på området, såfremt du kan jakte der lovlig. Ja, også i din egen hage. Men det er selvsagt bare jussen. De aller fleste jegere med litt omløp er i stand til å ta mer hensyn enn som så.

Og hva forteller det deg eventuelt? Om hundefører har holdt seg på rett terreng er det jo ikke gjort noe galt. Jeg går som regel langs grensa når vi jakter i terreng som grenser mot andre, i første rekke for å kunne stenge av mot naboen slik at losen ikke går ut der. Hunden søker jo etter dyretråkkene uansett hvor grensene måtte finne på å gå, og hvis rådyra eller elgen har rusla over grensa i løpet av morrakvisten vil den like gjerne finne sporet 500m på rett side av grensa som 10 meter. Og hvis jeg går 500m på rett side av grensa, er forsåvidt sjansen betydelig større for å støkke losen inn til naboene. Trøster meg med at vi har tålmodige naboer - som jakter på samme måte som oss. Forsåvidt er naboskapet såpass godt at vi har en muntlig enighet om at grensene er tøyelige, både for hundeførere og poster. Det er jo de samme dyra vi jakter på uansett...

Hvem vil du tillegge bevisbyrden i et slikt tilfelle?

Eller av at hundefører eller en av postene har værsatt eller støkt det...? Ja, rådyra smetter unna losen når den kommer - men ikke lenger enn de gidder, og rådyra er jo rimelig ekstreme på denslags, det vet vel de fleste som har spora rådyr på snøen. De stikker jo sjelden mer enn 200m når de blir støkt. Jeg vil vel påstå jeg har sånn nogenlunde erfaring med drivende hund. Hvor mange ganger jeg har sett rådyr stå rett bortenfor losen og spekulere vet jeg ikke, men det er ofte. Losdyra oppfører seg jo som regel også sånn, de stikker noen meter og venter for å se om hunden kommer etter. Og til den stakkaren som hadde fått kjeft for å skyte for en drever, når han selv var ute med dachs - hadde det vært min drever, hadde jeg ledd meg skakk forderva. Nå har jeg brukt mesteparten av de siste 15 åra på å hevde at dreveren er en overlegen jakthund over dachs, og stort bedre bekreftelse skal en lete lenge etter enn å komme på et fall der en dachshund-kar står med et drever-skutt rådyr... Og @ høgger'n sitt siste innlegg: Helt enig.

Og etter... hvor mange år?... på kammeret så synes du dette er noe spesielt for de som jakter med drivende hund på rådyr? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt idiot-forklart på grunn av min jaktutøvelse. Eksempelvis felling av bukk uten gevir, felling av elg på innmark, måneskinnsjakt på rev, mårfangst i terreng der noen jakter med hund osv. Jeg har til og med vært med på jakt der jegere har dratt hjem fordi det ble felt elgkalv. Og det syntes de var noe dritt, elgen skulle felles som voksen. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har klasket det samme stempelet på andre jegere - i mine øyne med god grunn, i deres øyne helt urettmessig. Når det er sagt, er ikke dette sånt som jeg gidder å bruke tid og energi på. Det "bare er sånn". Men den dagen jeg kommer på et rådyrfall der unge fru Plotthund står og logrer og en nabojeger fornøyd vommer ut, bør han forvente å få ei regle. Selv om jeg ikke har noen som helst sanksjonsmuligheter...

Nei, men det ligger i sakens natur at det vil skje hvis en jakter med løshund. Jo, det må en bare gjøre, men spørsmålet er hva en skal oppnå med det. En skal ingenting, men en bør ha en viss tanke for at det faktisk kan være en hund det ikke skal skytes rådyr for. Senest i går hadde jeg besøk av en kar som jakta med beagle og som var livredd for at en eller annen skulle finne på å skyte rådyr rett foran nesa på hunden. Dette ville, for han, ødelegge et par års rimelig hard jobbing for å få til en rådyrrein kortbeinthund. En trenger verken å være glad eller sur. Dersom det jaktes med løshund her på berget vil en måtte akseptere at dette skjer av og til, akkurat som en må akseptere at jegere fra andre jaktlag har lov til å gå gjennom ditt jaktterreng med sluttstykket ute for å komme til eget terreng, og at turgåere har lik stor rett til å gå i skogen som den som har betalt for å jakte. Det er enkelte ting som "bare er sånn". Mange vil synes det. Enkelte (*kremt*) vil til og med gå så langt som å synes litt synd på den stakkaren som må skyte i andres los for å få tak i et rådyr. Såfremt det blir gjort med vitende og vilje, er det faktisk enkelte (*kremt*) som oppfatter dette som like stakkarslig som å skyte rådyr fra bilvinduet. Jeg ser ingen grunn til at naboen din skal gi deg en slik beskjed. Om du hører en los og ikke minnes at du har hatt med en hund på jakt den dagen, synes jeg de fleste bør klare å trekke slutningen om at det faktisk ikke er deres egen hund som loser... Ditto.

De som kjenner meg vet bedre

Kompisen din har rett. Halvannetåringene får i allefall nye tenner i underkjeven. Lurt å koke underkjevene, da holder de i mange år...

Mnnnja, men nå er det vel ikke noe sted i denne tråden skrevet at det er ulovlig for hundefører å bruke hodet, noe det kan synes som om dere gjør. Mer realistisk vil vel være at loser av og til, fra tid til annen, går inn til naboene. Dette kan ingen gjøre noe med, uansett hvor god kontroll de måtte mene å ha på hunden, grensene, viltet eller hva det måtte være. Om en da ikke ønsker å slutte med løshundjakt. Det ligger egentlig litt i sakens natur at så skjer. Har selv flere terreng der jeg vet at et slipp mest trolig vil ende i los til naboen - og der slipper vi sjelden hund, i allefall ikke uten å forpostere godt. Og jeg har flere terreng der jeg vet at sjansen er tilstede, men det går som regel bra. Og jeg synes det er veldig drøyt om noen skal påstå at jeg ikke kan jakte disse terrengene. Og til sist har jeg mange terreng der jeg vet at et slipp usannsynlig sjelden havner til naboen - men det kan skje. Og jeg synes fortsatt ingen kan laste meg hvis så skjer. Jeg har hatt rådyr over de mest usannsynlige "krysningspunkt", og det er vel også litt av sjarmen - eller hva en måtte velge å kalle det - med løshundjakta.

Det blir litt som å knulle kjerringa til naboen. Noen synes sikkert det er helt ok, mens de fleste som har ei sjøl synes kanskje du heller kunne lagt i den innsatsen som kreves for å få til din egen før du dælmer i vei... For min del ser jeg ikke dette som det helt store problemet - da hadde jeg nok blitt mer irritert om jegere på samme jaktterreng hadde skutt i min los. Men i løpet av snart 16 jaktsesonger med drever har det blitt felt dyr i min los av annet jaktlag en (1) gang, og jeg kan antakelig telle på en hånd de gangene mine loser har "forstyrret" andre jegeres jaktutførelse. Når det er sagt, er det enkelte jegere som VELGER å la sin jaktutøvelse bli "ødelagt" av at det jakter noen med løshund i samme eller tilstøtende terreng, til tross for at jeg aldri har møtt noen av disse i skogen på jakt (det hender noen av dem observeres i slike hvite plaststoler i et bringebærkratt i en eller annen åkerkant). Og enda flere som har bestemt seg for at "hundefolket" skyter akkurat de dyra de selv hadde tenkt å skyte (til tross for at de siste 5-6 jaktsesongene for samme jeger har vært resultatløse, noe som må sies å være en prestasjon i seg selv med tanke på hvor lettjakta rådyra egentlig er, og med tanke på hvilken rådyrstamme vi har hatt de siste åra...) Men klart, hvis man bestemmer seg for at løshunder ødelegger jakta i flere uker fremover, velger å bruke mer tid på å irritere seg over dette enn egen jaktutførelse, da burde man kanskje finne seg en annen hobby.

Rimelig vanskelig å gi noe godt svar på, all den tid det er brukt en beskrivelse som i praksis forbyr alle hunder. De hundene som er lovlige på hjortejakt er kortbeinte (under 41 cm boghøyde) "løs på drevet halsende" hunder (dachs, drever, beagle, basset) og kortjagere (eks. tyskterrier, wachtelhund m.fl). Jeg regner med at intensjonen er å forby bruk av løshund. Anbefaler forøvrig at det foretas et årsmøtevedtak på dette og definererer det litt bedre, for det er dumt å ha et regelverk en må (eller kan...) tolke for hver gang... Dette finnes det mange meninger om, men såvidt jeg vet ingen lovtekst som omhandler direkte. Det har vært flere diskusjoner på kammeret før om akkurat dette. En kan godt si at det oppfattes av de fleste som dårlig jaktetikk, samtidig som det er meget vanskelig å overholde med 100% sikkerhet dersom det først skal jaktes med løshund med normalt godt søk og normalt godt påheng. Hunden "henter" forøvrig ikke dyr, den jager dyra dit dyra selv ønsker å gå - og ofte vil det være snakk om at hunden følger ferske spor i terrenget ut over (en for hunden usynlig) grense, tar løst dyret og følger sporet. Hvis det ikke var lov å bruke løshund i terrenget, ville jeg mest sannsynlig ikke ha sagt fra til naboene av den grunn - og hadde det vært lov, hadde jeg personlig forventet at nabolagene var klar over at det kunne komme loser inn på deres jaktområder (og vice versa). Det må i tilfelle være opp til styret (evt årsmøtet) i organet som har utarbeidet driftsplanen. Det er vel i tilfelle snakk om brudd på en privatrettslig avtale, og ikke et lovbrudd i så måte. Og egentlig bør en slik henvendelse gå "tjenestevei", dvs fra styret i bestandsplanområdet (storvald/tildelingsområde) via jaktfeltsstyre, og videre til jaktleder på det aktuelle jaktfeltet. Det er jeger som er ansvarlig for å kjenne grensene på jaktområdene han/hun jakter på. Igjen mener jeg dette bør være opp til det samme organet som har utarbeidet driftsplanen. Mange vil oppfatte dette som et lovbrudd, men jeg mener dette kommer i samme kategori som det ovenforstående - brudd på en privatrettslig avtale, all den tid det er snakk om jaktfelt innenfor samme bestandsplanområde. Som regel vil det beste være å få en med myndighet innenfor bestandsplanområdet (leder el.) å ta opp saken med vedkommende, og få en avklaring i hva som faktisk har skjedd. Neste gang kan det godt være en annen som trår feil over ei usynlig grense i terrenget, og det er nok av folk som ønsker å kriminalisere jegere for alle mulige grunner, og i mine øyne ingen grunn til at vi må gå den samme veien.

Et nabolag her som har hatt rykte på seg for å ha slike hunder - alltid. De har hatt mange hunder, og har stort sett brukt hele gammelkommunen i løpet av en normal jaktdag, uansett hvilken hund de har jaktet med. Stiller som regel 10-15 mann når de jakter. Må til såpass for å stenge de største teigene. Skyter de ikke, går dagen til å jakte hund. Her om dagen snakka jeg med en av dem, som hadde tatt med seg den verste langjageren av hundene deres ut alene en dag. Slapp hunden, satte seg ned, fikk los - og til hans store forundring gikk losen rundt og rundt, passerte forbi posten hans flere ganger. Virket helt sjokkert når han fortalte om det, som om det ikke skulle være mulig med den hunden. Årsaken er selvsagt at de drasser med seg for mye folk på jakt, og feil folk. Termoskanner og løspatroner i stolsekken, der stolen skrangler i vei når de er på tur på post, prater og rusler i vei som om de var på søndagstur. Skal man jakte rådyr med drivende hund får en ta med seg folk som skal på jakt, og dess færre dess bedre. Ingen gang jeg mistrives mer enn når antall jegere begynner å passere 5-6 poster.

Det beste tiltaket i forhold til kortnebbgåsa, der det er "vedtatt" at stammen skal reduseres, hadde vært å akseptere at vårtrekket til kortnebben over fastlands-Norge skjer utenfor hekketida. Kortnebbgås skal ikke hekke på fastlandet, ergo kunne vi hatt jakttid ut mai på kortnebbgås. Men neida, istedet skal vi la gåsa trekke opp til svalbard og vente til de kommer tilbake med en skokk unger på slep før vi skal kunne jakte på dem...

Hvis du ikke benytter deg av 5-års garantien som siktene ble solgt med, er det vel i høyeste grad sjølforskyldt at pengene har gått i dass.

Hvis du tenker på tannsnitt, står det en del i metodekapitlene på hjorteviltundersøkelsene til HiNT, her er bl.a en pdf om saken: http://www.hint.no/~tkv/hjortedyr/Poster%20ELGSNITT%20PROSESS%20Forskningsdagene%202001.pdf Men du tenkte kanskje på å skille mellom kje, fjorårsdyr og ulike aldersgrupper av voksne dyr ut fra tenner og slitasje?

Hvis det er teoretisk mulig at du skal anskaffe jakthund i nærmeste fremtid, eller bli med på jaktlag der det jaktes med løshund, er det egentlig like greit å kjøpe en Garmin Astro 220 håndenhet. Det er i prinsippet samme gps'en som Garmin GPSMap CSX 60, men med mulighet for å peile hund i tillegg. Bare håndenheten (uten hundehalsbåndet) koster bare noen hundrelapper mer enn CSX60... Ellers får du selvsagt enklere gps'er også, men den er jo først fullverdig GPS (i mine øyne) når du har mulighet til å legge inn kart og virkelig orientere deg i terrenget...

Vet det er kunder hos oss som har flyttet gps-antenna og fått det til å fungere greit, mens andre velger å kjøpe med en vest til DC30. Egentlig litt ironisk at med DC20 var det ombygging til halsbånd som var den store tingen, mens nå driver folk og pakker halsbåndet inn i en ryggvest...