Jibrag

Vi forhandler bjørneføtter - overtrekkssokker til jaktstøvlene. Fikk inn nå på torsdag, tror jeg det var... http://www.abcfritid.no/eshop/main.aspx?page=article&artno=5707350000BF Forholdsvis enkelt produkt, men de ser kurante ut. Rimelig tykk microfiberpels under sålen, så de demper nok en god del. Men det var kanskje ikke det du var ute etter...

Jeg bruker .30-demper på 243 og 222, fordi jeg ville ha muligheten til å bruke den samme demperen på flere rifler hvis det ble aktuelt (noe det blir). Fungerer helt fint for meg - nå har jeg ikke noe å sammenligne med, men jeg skyter i allefall uten hørselvern med begge, og slipper øresusen som jeg har hatt (delvis store) problemer med tidligere.

Hvorfor skulle det bli anarki av dette? Det er jo en fordømrade enkel regel å forholde seg til - loser hunden når den driver vilt er den løs på drevet halsende, gjør den ikke det er den IKKE løs på drevet halsende. Den trenger da ikke å være noe annet (spisshund, lapphund eller skjødehund) - det eneste lovverket skiller mellom er løs på drevet halsende eller ikke løs på drevet halsende. Dessuten er det jo kun i de mest ekstreme tilfellene dette er aktuelt - de fleste hunder som brukes på jakt tilhører jo tradisjonelle jakthundraser og fungerer slik som hunder i denne rasen skal gjøre, med tanke på kjeftbruk. Ja, jeg vil gjerne se dem sette meg fast for bruk av løs på drevet halsende hund hvis jeg hadde jaktet med en hund som ikke var løs på drevet halsende. Logikken er...?

Nei, verken NKK eller raseringene har noe med tolkning av norsk lovverk å gjøre. "Løs på drevet halsende" er en definisjon av en hundetype som kun eksisterer i lovverket, og som ikke tar høyde for rasetilknytning. Kun hundens adferd under jakt. Akkurat som en beagle på 42 cm mankehøyde vil være ulovlig til rådyrjakt vil en gråhund som loser på løpende elg være ulovlig på elgjakt. Regelverket for elghund og harehundprøver er det raseringer og NKK som bestemmer, og har ingenting med norsk lovverk å gjøre. Ettersom prøvene skal være et hjelpemiddel for å sikre avlsfremgang, har ikke blandingshunder i prinsippet ikke noe der å gjøre, selv om jeg personlig ikke ser noe problem i om noen ønsker å stille bare for å konkurrere. Og ja, jeg ser ironien i at en renraset gråhund med full pott på utstilling og prikkfri stamtavle juridisk sett kan være ulovlig å bruke på jakt, men sånn er en gang norsk lovverk vedr. bruk av hund på jakt.

Føler for å rette opp linken... http://www.abcfritid.no/eshop/main.aspx?page=article&artno=JJ0503G35C Jeg bruker forøvrig også den samme jakka, og har jaktet stort sett bare i denne i høst, med unntak av noen skikkelige regnværsdager da jeg har gått i premium-jakka istedet. Og jeg holder meg i allefall tørr utrolig lenge i denne, til tross for at den egentlig bare skal være vindtett...

Franks Pro Gold? Kjøper det gjennom jobb, har brukt det siden august. Er meget godt fornøyd med hvordan mine hunder blir seende ut, både med tanke på pels, hold og utseende på avføring.

Jeg fikk skriftlig svar fra DN at det var opp til den enkelte jeger å vurdere om hunden fungerte som løs på drevet - eller ikke. Halvstøveren min driver ikke elg med los (og har stort sett heller ikke hengt på spesielt lenge). Så jeg har brukt denne på elgjakt i 5-6 år nå, og skutt en god del elg for den, både støkkdyr (dessverre) og i stålos. Den har derimot jagd rev et par ganger, og da kviner det i udyret... Såvidt jeg kan forstå er det en ting, og kun en ting som definerer en "løs på drevet halsende", og det er målbruk under forfølgning av vilt. Og således kan jo faktisk en lauskjefta spisshund også måtte defineres som "løs på drevet halsende", dersom den er for lauskjefta når elgen drar unna.... Ang. bjørn/drivende er det forsåvidt ingen tvil blant oss som har hatt noen runder med DN om dette, om at DN har gjort seg opp en helt klar mening om denne saken og at alle "vurderinger" av dette er unnagjort før de er registrert inn på huset i Trondheim. Dette må tas opp organisatorisk/politisk. Jeger&Fisk, Bondelag, bonde&småbruker, sau&geit, reindriftssamene, utmarkskommunenes sammenslutning osv + de politiske partiene. Det er derfra presset må komme. Fordelen nå er at man antakelig må tas en runde på dette regelverket i nærmeste fremtid, med tanke på mårhund.

Synes fremstillingen blir litt for svart-hvit når du bare skiller mellom trofe vs kjøtt og mellom jorde vs skog. Jeg jakter verken for trofè eller kjøtt. Kanskje mer i retning trofè, men da i retning av et mer abstrakt trofè, nemlig jaktopplevelsen. Her sitter også litt av forklaringa at jeg synes du nyanserer dårlig på jorde vs skog - for min del handler det mer om hvordan, enn hvor. De fleste av oss som jakter rådyr reagerer hvis vi hører om felling av rådyr fra bilvinduet. Ikke nødvendigvis spesielt på den juridiske siden ved det men den moralske er vel så viktig. Vi synes det blir for enkelt, feigt - har ikke noe med jakt å gjøre. Men hvis vedkommende har rådyrkort, jaktrett og alt annet i orden, er det vel det samme for bestanden som hvis han skulle ha skutt dyret midt i svarteste granskauen? Likevel synes de fleste av oss at dette er alt annet enn ok. Litt samme opplevelse har jeg opp mot åkerjakt på rådyr. Helt lovlig, garantert ikke mindre humant enn jakta i skauen, og for bestanden sin del har det veldig lite å si. Men jeg opplever det som en lite givende måte å felle et rådyr på. Ja, det er helt lovlig, og folk må gjerne holde på med det for min del. Men står du foran meg og skryter av hvor mange rådyr du har pirka ned mellom timotei og raigras - og spesielt om det kommer en skryteserie med trofèbilder av sekstaggeren i samme slengen - da har du kommet feil. Jeg klarer ikke å bli imponert over slike bragder... Og ja, jeg har opplevd å få høre det motsatte, nemlig at min jaktform - drivende hund - er en lite givende jaktform som er alt for enkel. Og det skal folk få lov til å mene, synes jeg. Det var forsåvidt en rimelig velkjent jaktskribent som i sin tid uttalte dette til meg. Hvorpå han gikk hen og skjøt et rådyr på drev (uten hund) og felte en tåre fordi han hadde gjort noe som i hans øyne var helt forkastelig - nemlig å felle en gevirløs bukk... Vi er forskjellige...

Godt å høre, da har vi bestilt rett hos oss i allefall... Kommer vel ei rimelig fullpakka kasse om ikke så alt for lenge. Årsaken til at en del conibear-feller er litt veike, er vel rett og slett fordi de har et annet syn på dette i statene enn her. Conibear-feller kalles jo "bodygrippers", og jevnt over er vel tanken at viltet skal kveles/druknes heller enn slås ihjel. Derfor bruker vi stort sett også en til to størrelser større feller her på berget. Generelt sett er avtrekkeren på conibear-fellene litt... tankevekkende? Du kan jo skyve avtrekkeren rimelig mye lenger langt nede enn høyt oppe mot doggen, det er flere cm i forskjell. Hvilken kontroll har du da på hvor måren/minken er i forhold til bøylene når fella klapper igjen? Likeledes vil fella være betydelig hardere å trigge om doggen settes på det innerste, kontra det ytterste hakket. Har også registrert at enkelte velger å bruke conibear-feller med åte på avtrekkeren, og da vil størrelsen på åta (f.eks et firkanta kjøttstykke på str. med en sukkerbit kontra hodet av ei røy) være med å bestemme hvor langt ut mårens hode er når fella klapper sammen... Har ikke allverdens erfaring med conibear-feller, men nok til å si at det er gode feller - men man trenger en del kunnskap og forståelse om hva en driver med. Derfor er det nesten synd at de er såpass rimelige i forhold til feller som krever mindre kunnskap, f.eks Aasebø-fella (RIP) og Syning. Med en syning kan du jo nesten ikke gjøre noe galt, for der må måren/minken skyve på nettingen uansett hva slags åte en bruker, og slaget er såpass hardt at det skal mye til før det kan gå galt...

Bestefaren til en kamerat hadde opplevd at katta sleika leverpostei ut av hagleløpet en gang. Bare en gang...

Ser at denne tråden er aktuell igjen... I min kommune har de ulike storvaldene/tildelingsområdene godkjent bestandplan på rådyr, som danner grunnlag for kvotefri tildeling. Dvs at storvaldene/tildelingsområdene selv bestemmer hvor mye rådyr som kan skytes, innenfor rammene i bestandsplanen (prosentvis fordeling på alder og kjønn, dvs kje bukk og geit). I praksis betyr dette at hvis en har et areal (en eller flere grunneiere) som godkjennes som jaktfelt på rådyr, kan en få tildeling uavhengig av areal. Som regel vil selvsagt arealet være en viktig faktor i fordelingen av rådyr mellom ulike områder fortsatt, men minstearealet er avskaffet som sådan. Hos oss har de større jaktfeltene fått tildelt kvotefritt fra tildelingsområdet, mens mindre jaktfelt (som har mindre mulighet for å justere i forhold til avskytning av kje/bukk/geit) har fått et antall å gå på. De sistnevnte varierer fra ca 300 til ca 1500 daa. Som jeg har forstått det, er dette "veien videre", dvs at man går bort fra minstearealsbestemmelser og over på rene bestandsplaner.

Tantes tøva ullvotter er det eneste som har klart å holde meg varm på hendene gang etter gang, tur etter tur, uansett vær og føreforhold. Om en begynner å fryse på fingrene er faktisk det beste tipset å dyppe de i en bekk - da holder de enda bedre på varmen. De er ikke spesielt egna til å skyte med, men en lærer seg raskt teknikken med å holde begge hender på forskjeftet når en står på post, og dra av høyrevotten med det samme en flytter hånda til avtrekkeren. Skulle egentlig ikke være nødvendig å si dette her - dette har da vi nordmenn visst i mange hundre år nå. Det gamle uttrykket ull holder varmen trenger kanskje en litt mer moderne vri. F.eks "Bææ, bææ, bææ to the bone". Eller "when the going gets bæææ, the bæææ gets going"

Etter å ha sett en reportasje i et jaktblad der ei rådyrgeit var avbilda i det en 300 wm var på vei gjennom hjerte/lunge-regionen, har jeg fått rimelig god tro på det mange kaller "hydrostatisk sjokk". Rådyrgeita så ut som en julegris. Dette er selvsagt en "tilstand" som varer i noen millisekunder, men ingen skal få meg til å tro annet enn at dette har en enorm påvirkning på de fleste systemer i et levende vesen. Så ja, jeg tror høy fart har noe med saken å gjøre, sammen med ekspansjonen til kula. Tror det kan føre til tre effekter. 1 -Den fysiske ødeleggelsen av vev som gjør at dyret blør ut, og at livsviktige funksjoner (pust, hjerte) ødelegges 2 -Den fysiske effekten av enormt trykk i brysthula - enkelte mener at dette sender blod i en "sjokkbølge" bl.a til hjernen, og gir en nevrologisk effekt som kan sammenlignes med direkte treff i sns. Edit: regner med det er flere enn meg som har sett bl.a rådyr med treff kun i "motorrommet", men med blod i ørene...? 3 -Muligens også en slags "sjokkeffekt", lik den en opplever når noen gir deg en real støkk - det gir jo en rimelig umiddelbar fysisk ettervirkning i form av at blodet strømmer til lemmene og bort fra hodet (adrenalin) I årets elgjakt har jeg vært med på bare 11 fellinger, hvorav 3 ble utført med et mye omtalt marginalt kaliber. Av disse 11 dyra ble samtlige funnet innenfor 20 meter bortsett fra 4, hvorav en var en bogskutt kalv (30-06) som ble liggende 100m fra skuddstedet og de resterende 3 ble skutt med nevnte kaliber og hadde en snitt fluktavstand på over 100 m med gode treff i hjerte/lungeregion. Ei kvige hadde en fluktstrekning på over 300m med perfekt treff like bak bogen. Men selvsagt er det så mange faktorer som spiller inn at det er umulig å forutsi noe sikkert.

Anis er jo kjent for å være en slager for å få måren inn, og istedet for drops kan en like godt kjøpe anisdråper. Vil tro at vaniljedråper også fungerer, og hvorfor ikke slike oljer fra duftlys - blomsterlukt, eple osv... ser for meg en god test - ti feller med ti forskjellige honningblandinger på samme sted - hvilken fanger best i løpet av sesongen...

Totalt sett økning, men for oss ble det reduksjon fra fire (pluss tillegg) til tre, til tross for at det i fjor ble felt to hanner, to unger og ei ung hunngaupe (om jeg ikke husker helt feil), og spora bøttevis med katter på de få områdene det ble spora. Det burde vært frikvote med fredning av familiegrupper, enkelt og greit. Utrydda ikke gaupa når det var fri jakt med betydelig lengre jaktperiode heller, så hva problemet er nå når stammen er det tidobbelte har jeg meget, meget vanskelig for å forstå...

Ville bare bekrefte at det som ligger på Abcfritid.no er en CMM4, og ikke en TMM4. Teksten ble retta opp for en tid tilbake. Tydeligvis han tosken (*kremt*) som hadde ansvar for å legge ut disse produktene som ikke hadde helt peiling

For min del synes jeg ikke det er noen annen løsning enn å skru kikkertringene såpass godt til at du klarer å vri kikkerten i montasjen, legge børsa til skuldra, bruke anlegg og sikte mot noe som er loddrett. Eksempelvis ei flaggstang, en telefonstolpe, et hushjørne eller lignende (forutsatt at disse er forskriftsmessig montert, selvsagt). For meg betyr dette at trådkorset alltid vil kantes et hårstrå, fordi jeg er feilkonstruert fra fabrikk og kanter børsa ørlite. Altså vil trådkorset bli skjevt for meg hvis jeg setter børsa i stativ og stiller den inn.

Ikke personlig erfaring, men jeg har sett en relativt ny en gå i en pen bue fra verandaen til en jaktkamerat og ende opp mellom en granlegg og et lite bjørkekjerr nede i en bekkedal. Tolk det som du vil...

Jeg har nylig kjøpt denne: Mepota Artemis 2000 2-8x42 http://www.abcfritid.no/eshop/main.aspx?page=article&artno=8594050730496 Optisk og mekanisk kvalitet opp mot de beste og prismessig gunstig. Under ditt budsjett. Hvis det er viktig for deg å ha litt større forstørrelse havner "storebroren" 3-12x50 et hårstrå over budsjett... http://www.abcfritid.no/eshop/main.aspx?page=article&artno=8594050730410 Mye kikkert for pengene...

Den kameraten hadde for noen år tilbake jagde med los i over halvtimen.

Ja, sånn i tilfelle stolen ikke skramler nok... Tviler på at det er noe enkeltobjekt som har kostet norske jegere flere gode jaktopplevelser enn stolsekken... Det finnes modeller hvor stolen er lagret i ei innvendig lomme (som i prinsippet da er mer en sekk med medfølgende stol, enne en klassisk stolsekk). Disse har jeg mer sansen for. Jeg kunne selvsagt nevne hvem som forhandler en slik modell i 40L størrelse, men...

Hvis du er interessert i en rimelig og godt brukt Seven i .243 win (kan alltids byttes løp i den til f.eks 308) har jeg en til salgs. Men hvis den skal være penbørse må du kanskje påregne litt småtterier, f.eks en annen stokk enn den som er på nå (den er meget godt brukt, kan man si...) Mitt hittil mest-drepende våpen...

I øvre del av lavprissjiktet ville jeg holdt en soleklar knapp på de rimeligere modellene av Leupold. Går du opp ett hakk, ville jeg sett på de litt dyrere modellene av samme produsent.

De som er mest på hugget har allerede forhåndsbooket...

Husk at når du går med en drivende hund er det hunden som er driver, ikke du. Helst bør hundefører gå på vinden, selv om det betyr at han går bort fra postene inn i terrenget. Hvis dere satser på å sette postene og bruke hundeføreren slik at dere forstyrrer minst mulig, vil dere få betydelig mer glede av å jakte med drivende hund. Hvis hundefører går inn, attpåtil med en hund som har dårlig søk, og hunden først tar ut dyra når hundefører har støkt dem og attpåtil vindsatt hele terrenget, da får dere stort sett bare en sjanse. Jeg gjør forøvrig også som sniper-two sier, dvs går med hunden i terrenget, men selvsagt såpass rolig at den får søke ut - og som regel (når det er mulig) mot vinden for å forstyrre minst mulig. Prøver også, så langt det er mulig, å sette postene i utkanten av området jeg forventer at losen skal ture, og slik at de ikke vindsetter terrenget. Derfor foretrekker jeg også rifleposter foran hagleposter - skal en stå trangt må nesten dyret oppdage jegeren om det passerer posten, men med litt vide rifleposter kan dyra passere gang på gang uten at de støkkes.