Per-S

Jeg målte noen, men fant ikke sammenheng mellom dia og problemene. Hylsene er Norma og Ra brukt noen ganger uten problemer. @ignorantskrev om samme problemet i en annen tråd og mener det er for bløtt materiale.

Enda litt flere varianter. Den svarte ser ut som samme produsent som noen av de røde, den forniklede er merket ulikt (med Heer) de andre og er ikke lagd i stål (messing?), men har et projektil med stålmantel. Den er også gjennomboret to steder. De to siste er lagd av lakkerte stålhylser med kobberplettert stålmantel i projektilet. Merkingen på den ene kan tyde på etterkrigsproduksjon.

Teoretisk, ja. I praksis uten betydning.

Jeg har prøvd Magtech, Federal og CCI, alle gir problemer. Samme erfaring har flere andre.

Det har skjedd noe med tennhetter i det siste, det er store problemer med å sette tennhetter i Norma og RA hylser i 6,5x55. Hettene er trolig for bløte.

Co Ax pressen bruker ikke vanlige hylseholdere, de er utstyrt med universell hylseholder som dekker de fleste hylsetyper. Med standard hylseholder fungerer det greit med alle vanlige hylser. Hvor mye hylseholderen åpner seg justeres med den spisse tappen som er vist i forrige innlegg. Skru denne tappen opp gradvis til hylseholderen er helt åpen. Du kan se hvordan tappen åpner hylseholderen når plattformen senkes slik at du kan justere den riktig. For langt oppskrudd vil den hindre plattformen å komme helt ned. Det finnes ekstra stor og ekstra liten hylseholder, dersom du ikke får justert den riktig kan det være en ekstra liten som er i pressen. Normalt vil en litt for stor hylseholder fungere, jeg bruker mest en ekstra stor, den fungerer greit fra 416 Rigby og ned til 308 størrelse på hylser. Du bør også rengjøre hylseholderen, gammel olje og skitt kan hindre at den virker optimalt.

Jeg må grave litt i gamle esker med rotepatroner for å være sikker, men jeg tror at det godt ut på 70 tallet ble produsert med stålmantel. Jeg har noen liggende tilgjengelig, men det er omladde hylser med RN merket hette, bunnstempler er RANO 5A8 og den nyeste fra Raufoss er 1-7 lot. Jeg har også rekruttpatroner med tambakplettert stålmantel, det er den rundnesete kulen fra 60-70 tallet, bunnstempler RANO 2-2-C, 7B6 og 1B9. Disse må da være nyere enn hylsedato.

Mantelen på disse er nikkelplettert stålmantel. De som er kobber/messingfarget fra samme tidsrom er tambakplettert stålmantel.

Du har nok rett forklaring. Det var mange rare patenter rundt sentertenning. Det var mye rettsaker om patentene på 1860 tallet da sentertente patroner ble introdusert. En produsent prøvde å få patent både på selve tennmekanismen og ideen om å sette tennhetten i senter av bakplanet på hylsen. Han tapte mot Eley, som da introduserte sin egen patent. Dette er en historie som fortjener en egen oppsummering. Når jeg lader til gamle våpen prøver jeg så langt som mulig å benytte moderne hylser for å slippe mye arbeid. Det som er merkelig med denne varianten vi diskuterer er at den krever mye gods i hylsebunnen, det ga ofte produksjonsproblemer på 1800 tallet, ref "ballon head" hylser.

Jeg hadde den sammen med .303, men da jeg startet å måle den var den nærmere 30 Krag i dimensjoner. Litt tykkere bak og litt tynnere krage. Sikkert bare tilfeldigheter

Jeg roter/rydder i noen bokser nå, og fant en patron som ligner den 30-30 patronen @Vaquero postet bilder av. Denne har dimensjonene til en 30 Krag. men har engelsk bunnmerking med kråkefot. Bildene viser forskjellen. Krympen er med seks stjerner.

Det viser at det er mulig om alle er innstilt på å samarbeide med målsetning om at alle skyttere skal ha muligheter for å skyte "sine" programmer. Dessverre ser en altfor ofte at en organisasjon forlanger å styre hele prosessen og at andre organisasjoner kan komme inn på nåde om de bare betaler godt. Det er altfor mange i skytterorganisasjonene som ser på andre disipliner som mindreverdige skyteformer, det gir ikke gode muligheter for samarbeid.

Det som er billigst og best er N-19, det selges gjennom skytterlagene eller direkte fra Norma skytterlagsbutikk. Det gir svært gode hastigheter og presisjon med 130 gr kuler, og når det også er billigst så er det ingen som konkurrerer med det. Vihtavuori 160 duger, ikke tvil om det.

Du har helt rett, jeg har skrevet feil vekt. De jeg veide var fra 3,9 til 4,4 g. Jeg skrev 6,4 som nå er rettet opp.

Jeg fant en annen interessant variant, Det er ELEY og etiketten er så vanskelig å lese at jeg skriver av: Waterproof Percussion Caps -197-Gauge For SOLID METAL CASES Registered Elley Brothers London. Dette er Berdan hetter med relativt liten tennsats, men med en svært lang hylse. Patronen den skal inn i må ha en særdeles lang ambolt for at den skal nå tennsatsen i bunnen av hetten.

Tennhetter er nesten et eget samleområde. Bildene viser en gammel eske med berdanhetter for haglpatroner i messing produsert i Bridgeport Connecticut. Winchestereskene er små boxerhetter. Jeg tror disse er fra rundt 1900, men er usikker. Den mest uvanlige er Kynoch sine. De er med ambolt, men den stikker langt ut fra hetten, og kroppen på hetten er mye lengre enn vi er vant til. Det er nok en av de patentvariantene fra før 1900.

DFS baner krever nok mye mer areal enn det du beskriver. PRS likedan. For feltskyting, stang og stuper kreves arealer og helst avstander ut til 400-500 m. Bredden på feltet blir også stort om en skal ha ulike hold som kan anvises separat. Dynamisk har oftest kortere skuddhold, og mye kan gjøres med voller og plassering i terreng. Men om en samarbeider så er det mulig å bygge skyteanlegg som tilfredsstiller de fleste krav og ønsker innenfor et fornuftig område. Men det har ofte skortet på samarbeidsviljen, og mange steder stopper arbeidet fordi ulike organisasjoner motarbeider hverandre. Da stopper alt kommunalt planleggingsarbeid opp og en får ikke bane.

Det finnes mange slike lette kuler for 6,5 mm. bildet viser to varianter. Den ene veier 4,4 g, den andre 0,6 g. Den lette er kun en mantel med en trekjerne inni. Det er mulig å se trekjernen bak i den ene.

Denne er god - så langt den rekker, men dekker ikke alle skyteformer. Krav til baner for dynamisk skyting, pistol, haglebaner, feltskyting, PRS og svartkruttskyting må beskrives. Skytebaneområder må planlegges og tilrettelegges for at alle disse aktivitetene kan foregå på felles områder. Det er oftest rifleskyting som båndlegger størst område, men likevel er det få steder der alle skytegrenene har plass selv om det krever lite ekstra areal for å få det til. DFS som største og mektigste aktør tenker mest på sine behov og prøver sjelden å få med andre organisasjoner for å drifte og administrerer skytebaner.

Om vi går tilbake til det tråden dreier seg om. Det første som må til for å kunne skyte er et område der det er sikkert å avfyre våpen. Støyen fra skyting bør ikke medføre for store ulemper for eventuelle naboer, slik at det ikke blir begrensinger på skytetider. Området må reguleres som skytebane og nødvendig infrastruktur må etableres. Områder i støysonen må klausuleres slik at eventuelle etableringer av hus eller virksomheter ikke kan presse skytebanen ut av området. Disse tingene er ikke noe som kan utføres på dugnad, det er stat, fylke og kommune som må sørge for at dette blir gjort. For å tvinge kommuner som ikke ønsker skytebaner av ulike grunner må staten må kreve at det er skytebaner tilgjengelig innenfor rimelig avstand i alle kommuner i Norge slik at forsvaret, politiet og sivile som ønsker det kan skyte. Kommunene må få tidsfrister for å godkjenne reguleringsplaner for skytebaner på lik linje med andre kommunale oppgaver. Statsforvalteren i ulike områder må sørge for at alle klager og treneringsmuligheter avgjøres/avvises raskt. Først når reguleringsplanen er gyldig kan en starte bygging, jeg mener at det er et offentlig ansvar å finansiere skytebaner, det bør være delt mellom stat og kommune. Når så banen er bygget må noen drifte den, min mening er at skytterlag, jegerforeninger, pistolklubber og andre interessenter bør drive banene felles slik at alle har muligheter for tilgang. Utopi?

Det gjelder å si det negative på en positiv måte. Det beste eksempelet er en kommunepolitiker som for noen år siden sa at halve kommunestyret var idioter. Det falt ikke i god jord og han ble pålagt å trekke tilbake sin uttalelse. Det gjorde han, og sa "Jeg erklærer herved at halve kommunestyret ikke er idioter".

Du har jo litt rett i det, men jeg regner skytterlagskruttene som "Norske". N-160 er lagd av et firma som i hovedsak er eid av den norske stat, så det kan vel også regnes som norsk.

Glem utenlandske krutt, kjøp Norma N-19 eller URP som er samme kruttet, men dyrere. Bruk ladedata for 130 gr Norma golden target to gr under maks og sett i gang. For N-19 står ladedata på boksen, URP finner du i Norma sine data.

Kule for 6,5 mm med redusert ladning er det mest sanssynlige, rekrutt eller juniorpatron. Mål kulene.

Jeg tror dette er rett, jeg har noen 8mm tung patroner men har faktisk ikke sjekket, det er ikke alltid lett å se forskjellen da det tidligere var en kant rund tennhette hullet som får det til å virke større. Ser man på innholdet er det en fantastisk fargeprakt på tettelakken, skal ta noen bilder av de hettene jeg har eksemplarer av. Det er litt samme forholdet med hetter til messing haglehylser, de eldste har 6,43 mm hette, senere ble det 5 mm. Det finnes egne haglehetter, men 5 mm riflehetter passer også. Noe kan være overgangen til røyksvakt krutt, da ble det behov for kraftigere hette for å få tent kruttet.