Per-S

Når vi er inne på "Tactical Equipment" så er det en ting jeg virkelig savner. Det er tactical toalettpapir! Alt jeg har hatt i sekken så langt blir en våt deigete klump i fuktig vær. Tenk deg et perfekt papir som er soft og fremdeles beholder form og farge helt frem til brukstidspunkt Gjerne også i 3D camo slik at det blir fin kontrast til et kritthvitt akterspeil i skogen.

For de obligatoriske prøveskudd er alle kalibre som kan brukes på rådyr og oppover godkjent. Dvs alle som kan brukes på jaktfelt er godkjent som obligatoriske prøveskudd.

Kulen holdes fast av spennet i hylsehalsen. For å få nok spenn må hylsen være mindre enn kulen, og da vil du se utvidelsen der kulen sitter. Helt normalt.

Begynn på samme måte som med en pen jente. Kle offeret helt nakent. Deretter behandles som en fisk, dvs ta ut alt som er inni. Resten av prosessen finner du i en kokebok.

@Bmrud Les tabellen en gang til - deretter tenk og forstå. Tabellen som du kritiserer er helt korrekt og viser hvilke kruttyper som produseres, hvilke betegnelse produsenten har på kruttet, og hvilke andre navn dette kruttet selges under. Brennhastighet er ikke et tema i denne sammenhengen, og oversikten er ingen ladetabell, ladedata finner du på hjmmesidene til hver av videreselgerne av dette kruttet.

De opprinnellige løpene hadde venstrerifling. Senere ble det brukt høyrerifling uten at det gav noe problemer.

Jeg tror Quick load er godt nok.

Det som er kommet frem i denne tråden om innbrekking av løp er feil! Det finnes en annen tråd der både begrunelse og fremgangsmåte er beskrevet i detalj. Prøv søkefunksjonen så finner dere den.

Alle fremstillinger av ballistikk har slik informasjon, men i generisk form. For å beregne nøyaktig må løpsdimensjon, kulevekt, kruttype løpsllengde, kammerdimensjon og en rekke andre parametre være kjent. For riflekalibre vil også egenskapene til det aktuelle løpet ha betydning. I praksis betyr det at du ikke finner svaret før du beregner det teoretisk og derette kontrollerer beregningene med skytetester før du endrer parametre og beregner på nytt.

Det ble produsert 6,5 på Raufoss hvert år fra 39 til 46. I tillegg er det ting som tyder på at det ble produsert 6,5 i England og droppet til hjemmestyrkene.

På de 9 sidene som denne tråden har gått er det svært lite saklige vurderinger. Det skuffer meg. Brukerne på kammeret skal presumtivt være de mest informerte og kunnskapsrike jegere og skyttere vi har i landet. Likevel består tråden mest av forutinntatte meninger og personangrep, det er tydelig at der kunnskapen tar slutt må det kompenseres, når man ikke får noe til med ballen så tar vi mannen i stedet. Jeg hadde forventet at deltakere i et seriøst diskusjonsfora skulle klare å komme med velbegrunnede argumenter, nyttig informasjon og dele egne erfaringer på en saklig og informativ måte. Det har vi ikke oppnådd. Hvorfor? Er vi som normenn flest plaget av misunnelse eller er det et utrykk for mindreverdighetskompleks? I andre tråder har det kommet sterk kritikk av både POD, DN, domstoler, politi og NJFF fordi de ikke forstår jakt, jaktvåpen og forhold rundt jakten. Dersom vi på forumet ikke kan diskutere oss fram til hva som er forsvarlig jakt med den kunnskapsbase vi tilsammen har, hvordan venter vi da at andre som kun har perifer interesse for jakt skal kunne ta avgjørrelser som vi alle er fornøyd med? Vi klarer det pokker ikke selv på forumet. Dette er faktisk svært viktig for oss alle, skal vi fortsatt ha tilgang på jakt under fornuftige rammevilkår må vi fremså som en kunnskapsrik ryddig og saklig gruppe. Da kan vi få innflytelse. Dersom kammerets debatter minner om Per Bortens staurbæring blir vi ikke tatt seriøst. Det samme skjer dersom vi kun driver skittkasting og personangrep. En saklig debatt der vi sammen kan komme fram til fornuftige standpunkter basert på fakta, vil gi oss innflytelse på regelverk og normer - er det ikke det vi ønsker - hvorfor blir da debattene som et møte i barnehagen? Masse snakk og ingen konklusjoner!! Debatter som slokner selv om emnet er interessant. Nå har vi en mulighet å diskutere langholdskyting på jakt, kan vi klare å samle fakta om dette, kan vi klare å få en konklusjon. Kan vi komme med anbefalinger?? Hvorfor driver vi ellers med debatten - for å pisse høyest???

Ja Fulmen, om det ikke er farlig så lader jeg ikke opp med rust i hylsene. Det har nok ikke løpet godt av. Det som er vanlig er å legge ut en stripe av kruttet og brenne det. Legg ut en stripe som er ca 3 cm bred og tenn på le side.

Såvidt nyprodusert krutt er nok ikke plaget med nedbryting, jeg har mer tro på rust. Det forekommer noen ganger med vihtavuori bokser.

Det er fllere momenter for jakt på lange hold enn det vi så langt har diskutert, det gjelder utstyr. Alle jaktformer ut over det vanlige krever ekstra tilpasset utstyr. For lange hold er dette spesielt viktig. For eksempel våpenet. Hvor mange her på tråden har en jaktrifle som samler godt nok til skyting på lange hold, bedre enn 5 cm på 300 m? Ikke bare en gang, men hver gang. Hvor mange av dere har kontrollert om første skuddet fra kaldt løp har samme treffpunkt som senter på serien - på 300 m. Hvor mange av dere har undersøkt forskjell på treffpunkt første skudd med nypusset og lett oljet løp sammenlignet med skudd nr to? På 100 m har du 30 cm treffsone, en middels god skytter kan da tillate seg at utstyret stjeler halve dette slingringsmonnet uten at de blir skadeskyting. Skal du skyte på lange hold har du ingenting å gi vekk, våpenet må være perfekt, det lille det er å gå på trenges som sikkerhetsmargin. Kikkertsiktet må være 100% repeterbart og være klart nok til å oppdage den minste bevegelse på dyret, og om det er flere dyr bak det du skal skyte på. Du må ha innskyting og en klikktabell som er 100% riktig. nen Avstanden må være nøyaktig på meteren, det nytter ikke å gjette, da forsvinner sikkerhetsmarginen - det betyr en god avstandsmåler. Det dette handler om er at for å skyte sikkert på lange hold må alle de små detaljene som påvirker skytingen og treffpunktet elimineres eller reduseres til et minimum. Disse detaljene skulle selvfølgelig alle jegere kontrollere for å redusere muligheten for skadeskyting, men det er få som gjør det. Er det uansvarlig eller uetisk? De har jo ikke gjort alle de ting som var mulig for å redusere sansynlighet for skadeskyting? Eller finnes det noe slikt som godt nok? Som noen har påpekt er skadeskyting ved lange hold kansje mindre enn ved "normal drivjakt" Hva er det da som er uetisk?

Nå begynner denne tråden å minne om en bedriftskamp i fotball, får man ikke til noe med ballen så tar vi mannen istedet. Det er argumenter både for og mot skyting på lange hold, det er da summen av for og mot som avgjør om det er forsvarlig og etisk riktig. Ved drivjakt skytes nesten alle dyr når de er i bevegelse. Sjangsen for at dyret gjør en uventet bevegelse når det er i fart er mange ganger større enn at det samme skjer når dyret er i ro eller beiter. Likevel - det regnes som helt normalt å skyte på dyr i bevegelse på tross av at det er svært vanskelig å stoppe avtrekket når en skyter på dyr i bevegelse. Med den optikken som brukes på langhold vil en dyktig jeger og skytter som ligger i en stabil stilling oppdage tegn til at dyret vil bevege seg før bevegelsen starter, og han kan holde skuddet tilbake - intill en viss avstand eller flygetid, men hvor lang flygetid kan en akseptere før det blir for mye? Vind er fremhevet som en alvorlig innvending mot skyting på lange hold, det er feil, vind er ikke noe problem, dersom en ikke har kontroll med vinden så skyter en ikke. Vi kan også se på et feltstevne i DFS, en god skytter med diopter har lite problemer med hold på 450 m, gjerne fra knestående stilling, selv om det er 10 knepp sidevind. Dette har med trening ågjøre. Det som vi bør diskutere er hvor langt kan det være forsvarlig å skyte for ulike kategori jegere. For de som driver skyting på lange hold er det ingen problemer å skyte storviltprøven på 500 m, gang på gang. Men er det derfor forsvarlig å avgi skudd på vilt på samme avstand? Kriteriet var minst 97,2 % dødelige skudd, dette vil en dyktig skytter kunne oppnå på hold langt ut over de 250 m som er sitert fra en rettskraftig dom. Min egen erfaring fra bøjakt på hjort gir meg en god informasjon om hvor oftr beitende dyr gjør uventede bevegelser og det er ikke ofte. Når dyrene beiter uten å vite at det er mennesker i nærheten er de utrolig stabile, og det er ikke problemer med uventede bevegelser, de oppstår på kortere hold når dyret brått får værdrag fra jegeren.

Nå virker det som om den saklige delen av tråden nærmer seg slutten og indremisjonen har tatt over. Er det nå saklige innvendinger som styrer innleggene eller er det den Norske misunnelsen over at noen mestrer noe en ikke klarer selv? Er det absolutt sikkert at alle jegere har samme forsvarlige maksimumshold? Jeg mener bestemt nei! Jeg har sett så mye rart på skytebanen at det for meg er klinkende klart at det er forskjell på jegere og deres mulige makshold. Hva som er forsvarlig under jaktmessige forhold er en ting det er lov å ha ulike meninger om, men det er visse fysiske lover som vi ikke kan komme utenom. Jo lenger avstand, jo lenger flygetid og mindre energi når kulen treffer. Det er da en selvfølge at strikken ikke kan strekkes i det uendelige. Om grensen går ved 200 eller 400 m kan vi diskutere, men jeg har ikke sett mange innlegg som har satt en bestemt antall meter og argumenterer ut fra det. Denne tråden gjelder generelt og er ikke linket til en tråd om bukkejakt i Skotland slik en får inntrykk av ved å lese innleggene.

Interessant debatt, og dersom en godtar at forsvarlig jakthold er der en kan få dødelig treff i 97,2 % av skuddene så har en en målestokk. Men hvordan omsette dette til praksis? skyte på dyrefigur på ulike hold for å finne hver skytter sitt makshold? Må vi da innføre gradert skyteprøve med flere avstander? Eller skal vi holde på at det er opp til hver jegers vurdering av egne ferdigheter? Rent teknisk ved skyting på lange hold er det to faktorer som ikke har vært nevnt tidligere i tråden. For alle mennesker er det en reaksjonstid, dvs at om jegeren har besemt seg for å skyte vil skuddet komme selv om dyret flytter seg før det blir tatt avtrekk. Denne reksjonstiden minsker med trening. En øvet skytter klarer å stoppe et skudd dersom forholdene endrer seg, det er derfor han er dyktig. La oss anta at reaksjonstiden for en utrent skytter er 200-250 ms og for en topptrent skytter 75-100 ms. Dvs at en toptrent skytter vil ha like rask reaksjon på dyrets bevegelse på en avstand av 250 m som en utrent skytter har på 100 m. Skuddhold på 400 m for en trent skytter er derfor ikke så mye forskjellig fra 100 m som en skulle tro. Et annet moment er effekten av kulen, hastighetsfallet og behov for høy ball koeffisient gjør at kuler som har tilbakelagt 400-500 m har redusert effekt i målet. På rådyr betyr det lite, men dersom det var elgjakt på 500 m ville det kreve våpen med svært kraftig ammunisjon for å gi god effekt i målet. Dette er en begrensing som må taes med i vurderingen.

Dette med skyteavstand kan vi illustrere med følgende: En gjennomsnittlig norsk jeger bruker to forsøk på skyteprøven, han kan da uten å forarge moralistene skyte dyr på 150 m, og skyter selvfølgelig på dyr i bevegelse, for det gjør jo alle. Kravet til forsvarlig skyteavstand blir da ca 1,5 ganger den avstanden en klarer skyteprøven i 50% av forsøkene!!! De som skyter på lange hold ligger langt innenfor dette kravet og jeg kan ikke se at det er dårlig jaktmoral å skyte på llengre hold så lenge en har full kontroll med avstand og skyteforhold. Treffprosenten er langt over det som er gjennomsnitt blandt jegere.

Du kan klemme hetten flat med tang uten at den går av. Grunnen til at jeg anbefaler tang er at det er gjort på et par sekunder uten noe deler som må skrues på presse eller finnes fram. Dersom du er sikker på at hettelommen er ren kan du også presse hetten på plass med krutt i hylsen. Det går bra dersom kruttet er grovt og du gjør det langsomt, men følgene er ubehagelige dersom hetten tenner. Da vil kulen hoppe ut og kruttet vil brenne delvis og spre seg i lokalet. Sansynligheten er imidlertid liten. (hvor mange har opplevd at en hette går av under innpressing?)

Dersom messingen har spenninger i metallet kan enkelte vannbaserte saltløsninger utløse spenningskorrosjon som umiddelbart gir sprekker. Tidligere var en slik test standard for motakskontroll av messinghylser for å kontrollere utgløding. De som har vært uheldig på feltskyting og latt våte hylser ligge noen dager før de ble tørket har muligens opplevd at mange sprekker ved omlading. Dersom en bruker kjemikalier for hylserens bør en ha i så lite lurium som mulig. Tynn svovelsyre (1-3%) er antakelig det beste.

Vær obs på at med hette så langt ut fra hylsen som beskrevet er det kansje ikke mulig å få hylsen inn i hylseholder

Bruk en vanlig tang for å ta ut hetten, det er helt uproblematisk så lenge du har et par mm å ta tak i.

Bruk en flattang for å ta ut hetten, deretter fjerner du kulen og tømmer ut kruttet.

Heldighvis er denne elgen av papp, så det kan neppe ansees som trening på levende vilt. Trening er det likevel, og sansynlighvis god trening. Skal en bli en god skytter så bør en trene, og dette er vel noe av den beste treningen en kan få? På trening strekker en gjerne vanskelighetsgraden lenger enn det en synes er forsvarlig på jakt, så jeg synes elgprogrammet er helt OK som det er. Under jakt er det hver og en som får bedømme sin skyteferdighet og begrense skuddavstand til det en behersker. Det finnes ikke noen norm for hva som er forsvarlig og hva som er uforsvarlig. Det er store forskjeller på ferdighetsnivået blant jegere og det gir store forskjeller på hva som er forsvarlig skuddhold for den enkelte.

Kansje også geografisk betinget? I Afrika regnes .375 som "medium bore"