Per-S

@ M67 Hjorten er TOR på vestlandet! Spøk til side, jeg har kun funnet to kuler av denne i dyr, og begge var nær perfekt ekspandert. Normalt går de tvers gjennom med god virkning og relativt lite ødeleggelse i dyret. Grunnen til at jeg bruker denne kulen er at den gir meg meget god presisjon. Tidligere har jeg brukt Swift A frame, men den holder ikke mål presisjonsmessig i mitt våpen. Jeg har funnet at ca 950-960 m/s er maks hastighet for den kulen dersom en skal unngå splintring på korte hold, og jeg tror det gjelder det samme for andre massive kobberkuler. Kuler med blykjerne tåler vesentlig mindre selv om de er loddet, jeg brukte ca 900 på Swiften, og det virket OK, mindre robuste kuler må nok ned til det nivået Solheimen har kommet til.

Jeg har samme problemet.

Normalt er det noen spørsmål fra hver del av kurset, det betyr at det kommer spørsmål om hunder. Det har forekommet spørsmål om hunderaser, men som oftest er det mer angående bruk av hund, båndtvang og lignende.

Massive kobberkuler kan muligens virke i så lave vekter, men jeg tror hastigheten lett blir for høy slik at kulene fragmenterer lett. Jeg bruker 215 gr PBP kule i 340 Wby, og tør ikke lade helt til maks. Jeg har ca 950-960 i hastighet, og da holder kulene stort sett sammen ved treff i dyr.

Konvensjonell kule eller massiv kobber?

@ Ole-Johan Noen kommentarer: Jegerprøven varer hele livet Jeg tolker det du skriver som om trening og øvelse ikke gir effekt med hensyn til sikker våpenbehandling. Du tar feil og har strøket på peanutprøven. (forøvrig må du for fremtiden ikke bruke begreper som peanutavgiftskort. Det er farlig å harselere med slikt. Får en politiker se slikt så har du peanutavgiften før du får blunket)

@Hopalong Jeg er uenig med ditt syn på obligatoriske prøveskudd, min oppfatning er at et minimum antall skudd pr år er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig våpenhåndtering. Når prøveskuddene skal dokumenteres betyr det at skytingen skjer under forhold der det stilles sikkerhetskrav, dermed blir sikker våpenhåndtering en del av gjennomføringen av obligatoriske prøveskudd. Dette gjør at de som ellers ikke skyter ett eneste skudd mer enn de bruker på jakt blir tvunget til å repetere våpenhåndtering årlig. Jeg ser ikke det som et uforholdsmessig inngrep i personlig frihet, men en nødvendighet for å slippe folk løs i fri dressur i skogen. Det er forøvrig ingen steder krav om at det skal være obligatoriske prøveskudd med poengkrav, hverken for rifle eller hagle. Det er etter mitt syn ikke skyteferdigheten som skal være hovedfokus, men riktig og sikker håndtering av våpen Når det gjelder jegerprøveopplæringen så er det DN som bestemmer hva som skal inngå i kurset, ikke NJFF. NJFF mener at skyteopplæringen kan bli mye bedre og vil vurdere skyteopplæring som kurstilbud. Jeg kan ikke se at dette er noe negativt, tvert imot, det er i høyeste grad nødvendig for å sørge for at personer som skal anskaffe våpen vet det mest elementære om bruk.

Åpningssekvensen på våpensikkerhetsdelen i jegerprøvekurset i siste utgave er et intervju med en som skjøt og drepte kameraten sin på jakt. Jeg tror den kan finnes på en nettutgave av jegerprøvekurset, men jeg har ikke prøvd den da jeg bruker CD versjonen. Den er absolutt verd å se.

@ M67 Bruk Didiers formel.

Du må ikke snakke slik om politiet - de er jo profesjonelle! Når det gjelder sikkerhet og våpenhåndtering så er min erfaring at det ikke er nevneverdig forskjell på NJFF, DFS og NSF. Reglene er stort sett like, og de overholdes omtrent på samme nivå for alle. Jeg har bodd på noen skyttercamper under landskytterstevner, og tilsvarende under NM i jaktfelt, og forskjellen er minimal - både på standplass og utenfor. NSF er også på samme nivå. Men uansett, enkelte overtramp finnes alltid. Selv har jeg sett flest i DFS, men det skyldes at det er der jeg har deltatt på flest stevner.

Etter noen dager på jakt finner jeg denne tråden både skremmende og fornøyelig. Det er tydelig at mange her uttaler seg uten å vite noe særlig om jegerprøveopplæring, og hva som er kravene. Dersom noen av de som latterliggjør ønsket om bedre skyteopplæring hadde undersøkt hva som er DN's norm for jegerprøveopplæring, og hva som er praksis, ville de funnet ut at man kan bestå prøven uten å skyte mer enn noen få skudd med hagle og/eller rifle. Bestått jegerprøve gir nærmest automatisk rett til å få kjøpe både rifle og hagle. Hvor mange av de som kritiserer forslaget om bedre opplæring ville gått på jakt med en som hadde kjøpt våpen, og bare hadde skutt noen få skudd på et jegerprøvekurs, og kun hadde teoretisk opplæring på våpensikkerhet? Påstanden om at DFS har bedre sikkerhetsopplæring og er bedre egnet til opplæring av jegere er mildt sagt misvisende. DFS driver skyting på faste oppsatte blinker der skytterne befinner seg på en definert standplass og med et definert program der alle skyter samtidig. Det å ivareta sikker våpenhåndtering under slike forhold er ingen utfordring, det er faktisk utrolig enkelt å skike "stans visiter våpen". Flere andre organisasjoner som driver både rifle og pistolskyting ligger langt foran DFS når det gjelder å ivareta sikkerhet. Den organisasjonen som har det beste opplegget for sikkerhet er Norsk forbund for praktisk skyting. Men tilbake til jaktmessig skyting. Sikkerhetsopplæring for praktisk jakt har ingenting med baneskyting å gjøre. På jakt skal en eller flere personer bevege seg i terrenget med ladd våpen. Dette gir utfordringer som er helt anderledes enn baneskyting, og det finnes i dag ingen opplæring som fokusereer på disse forholdene annet enn det vesle som gies på jegerprøvekurset - og det er utilstrekkelig. Derfor er det tvingene nødvendig å starte slik opplæring, det vil bidra til å redusere faren for vådeskuddsulykker. Dette er noe som ikke bare nybegynnere kan ha behov for. Hvilke bakgrunn har da jeg som uttaler meg så bombastisk? Jeg har snart 40 år bak meg i både DFS og NSF med både rifle og pistol. Jeg har drevet praktisk skyting med rifle og pistol i rundt 20 år. Jeg driver skyteopplæring av mer enn 100 elever i året på jegerprøvekurs. Jeg har såpass erfaring at jeg vet hvor skoen trykker - det er ikke mulig å utdanne en sikker jeger innenfor den rammeplanen som i dag ligger til grunn for jegerprøveutdanningen.

Dersom du kjøper våpen når du er bosatt i USA er dette en del av dine eiendeler og kan så vidt jeg vet taes med på flyttelasset. Det er da andre regler enn om du er på besøk i USA. Søknad i Norge er en annen ting, men det kan du nok ordne pr post før du kommer hjem.

Jeg har god erfaring med PBP kulene (Tonheim), men jeg har en (udokummentert) mistanke om at de er best i litt grøvre kalibre, og at mange av dem krever stor hastighet for å ekspandere godt. Jeg har brukt dem mest i 340 Wby, og der virker de upåklagelig. @Dachs - hvilke kaliber og hastighet er det du har erfaring med?

Disse linkene inneholder stort sett gammelt nytt, men hva har det med sjokkbølge å gjøre?

@Muflon Du blander sammen en rekke begreper. En sjokkbølge er en bølgefront som beveger seg med hastighet lik eller større enn lydhastigheten i mediet. I vev er lydhastigheten ca 1600 m/s. En kule som treffer med halvparten av denne hastigheten kan felvfølgelig ikke generere en sjokkbølge i vev. Kulen virker ved å fortrenge vevet, og jo raskere kulen beveger seg, jo større akselrasjon får vevet, er hastigheten stor nok så vil vevet fortsette i bevegelsesretningen etter at kulen har passert, dette danner det som kalles "temporary cavity", og denne vil stoppe når elastisiteten i vevet overvinner bevegelsesenergien, og da går den tilbake og etterlater den permanente sårkanalen. Det er normalt de skadene som den permanente sårkanalen etterlater som gjør at dyret dør.

@ Muflon Repeter basis fysikk før du prøver en diskusjon om dette så slipper du å dumme deg ut. Det er mye overtro på dette området, men verden er slik at det som ikke stemmer med fysikken, det er feil.

@Muflon Det du skriver om sjokkbølgen som forplanter seg er bare tull. Det finnes ingen sjokkbølge etter treff med riflekule. Det er også en misforståelse at avgitt energi i dyret har stor betydning for hvor raskt dyret faller. Det som dreper dyret er ødeleggelse av vitale organer. Normalt er det store blodårer som rives over, og dyret dør av lavt hydrolikktrykk (sirkulasjonssvikt på fint språk). Dersom energien ikke brukes til å skade vitale organer vil dyret bli lite påvirket. Ellers er det som C.E.A skriver stort sett korrekt. Det er forskjell på kuler, men treffer du korrekt med en ekspanderende kule så er det ikke stor forskjell på kulene (eller kaliber) Det er først med marginale og dårlige treff forskjellen blir synlig. Det som er referert ovenfor om knall og fall med Swift A frame og lange fluktstrekninger med PBP kuler kan nok være tilfeldigheter. Bare i fjord hadde jeg tre skudd som gav stikk motsatt resultat. Vommskudd med PCB kule på 220 kg elgokse førte til at dyret ikke klarte å gå lenger enn 200 m. To hjorter med lungeskudd fra Swift A frame som gikk i mer enn 15 minutter. Dette får meg ikke til å skifte oppfatning om kulene, Swift er en av de beste og mest pålitelige kulene du kan bruke, og av de homogene kulene er PBP fullt på høyde med andre. Homogene kuler er laget for høyere hastighet, og det må velges rett diameter på hulspissen i forhold til hastigheten. Når PBP kulene i tillegg har en presisjon som få andre kan matche er valget enkelt. Jeg har skutt endel ulike dyr med PBP kuler, og min erfaring er at de kan kreve litt substans i viltet for å ekspandere godt. På små lette dyr går kulen gjennom uten å ekspandere raskt nok, og det blir en liten sårkanal.

Privat vei, eller offentlig vei?

Som Vestlandsjeger skriver er signalfarger ingen erstatning for aktsomhet, men et suplement. Dersom alle er innforstått med dette kan det være nyttig. Det må aldri bli en sovepute, og man må alltid observere dyret over tilstrekkelig lang tid slik at man er sikker på hva som beskytes og rigtig treffpunkt før man skyter. På haglejakt er dynamikken noe anderledes, og det er her jeg mener at den største gevinsten er. Det er lettere å holde øye med kameratene når de har signalfarger, og det er ofte flere personer i et begrenset område samtidig med at det ofte er flere fugl i luften samtidig.

Det er nevnt at den psykologiske faktoren ved å vente at et dyr kommer får jegeren til å se det han ønsker å se, nemlig et dyr. Dette har skjedd flere ganger. Dersom jegeren forventer at alle mennesker har signalfarger vil det være enda lavere terskel for å oppfatte noe uten signalfarger som et jaktbart dyr. Derfor er ikke signalfarger en kjapp universalløsning for å unngå vådeskudd, den kan føre til at ikke jegere blir mer utsatt, og det er jo ikke hensikten. Det absolutt viktigste er en grunnleggende aktsomhet, og å akseptere at det kan finnes personer som roter rundt i buskene etter sopp og bær.

Ja her provoserer jeg med vilje. Men i denne tråden er det hittil ikke skrevet noe om andre enn kamerater på jaktlaget eller andre jegere. Det er mange andre som har en legitim rett til å ferdes i naturen, og de har ikke nødvendighvis signalfargete klær selv om det er påbudt i jaktlaget. Derfor endrer ikke jaktlagets krav om signalfarger noe på jegerens aktsomhetskrav. Det er et absolutt krav at jegeren skal være sikker på hva som skytes på, og det skal være slik at skudd ikke avfyres før det er omtrent 100% sikkerhet for at det kan skytes et dødelig skudd. Dvs jegeren skal være sikker på at det er riktig dyr, riktig kjønn og skuddplassering skal være 100% sikker. Det skal også vurderes om det er sikker bakgrunn før det avgies skudd. Er det noen som slurver med disse reglene? Hva er da fordelen med signalfarger?

Folk får gjøre som de vil, papegøye eller ikke papegøye. Men dersom jegere konskvent bruker signalfarger risikerer vi et øket antall vådeskudd. Hvorfor? Det finnes noe som heter bærplukkere, soppsankere og vanlig turgjengere. Det betyr at vi som jegere ikke på noen måte kan skyte før vi er 100% sikker på hva vi skyter på. Dersom vi tror at alt uten signalfarger er fritt vilt, så blir det fort en bærplukker med ræva i været som får svi. Det å tro at alle mennesker som er ute i naturen er identifiserbar ved signalfarger er feil, og vil senke aktsomheten blant jegere, slik at risikoen øker for personer utenfor jaktlaget dersom de kommer inn i jaktområdet.

Expander utvider hylsehalsen til riktig innvendig diameter. Dersom du ikke bruker den er du avhengig av at sizeren ikke presser halsen for mye, da vil du skrape av kulemantelen når du setter kulen. Normalt kan du uten problemer lade uten å bruke expanderen. Det sliter faktisk mindre på hylsene.

Mener du at kula treffer mellom magasinet og låskassen under kuleskråningen? I så fall er det underbeslaget som ikke er rett plassert i kolben. Andre feil som ligner det beskrevne har jeg aldri opplevd, men mausere er avhengig av at patronen ligger helt tilbake i magasinet. Dersom du slurver med plasseringen kan det gi forkilinger.

Blanke kuler har nikkelmantel istedet for tambakmantel. Begge typer kan ha stål innenfor nikkel/tambak overflaten, men det er mest vanlig med stål sammen med nikkel. Dette kalles plettert stålmantel. Kuler med stålmantel sliter oftes noe mer på løpet, og jeg ville nok ikke brukt stålmantel i nye presisjonsløp. D Moderne kuler har ren tambakmantel.