Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    6,646
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    95

Everything posted by Per-S

  1. De siste år har jeg brukt 215 gr VLD kulene fra PBP. Dette er en fremragende norskprodusert homogen kobberkule. Jeg kunne presse den opp i 980 m/s før jeg kappet løpet. Nå lader jeg den i kappet løp til ca 955. Raskere bør ikke en jaktkule gå dersom det er matvilt en skyter på. Kulen gir meget god presisjon og god effekt i dyr, kansje litt lite ekspansjon i små dyr, men det holder. Jeg har stort sett gjennomskyting, har funnet to kuler, en fra hjort skutt på langs med treff i ryggen, og en diagonalt gjennom Kudu. Begge perfekt soppform. Ved korte hold og treff i bein har jeg funnet kobberfragmenter. Lettere kuler enn 200 gr blir splintbomber dersom de lades hardt.
  2. Per-S

    Raufoss 7,62

    Som Fulmen skriver er det mange loter med 7,62 kronehylser som har problemer med kruttet. Dette er spesielt for 7,62, jeg har aldri set det på 6,5. Dersom du absolutt må skyte dem så kan du riste på patronen, hører du normal rasling i kruttet er den OK. Dersom kruttet har begynt å klumpe seg så er det spesialavfall.
  3. Jeg har fulgt med på denne tråden en stund, men jeg har lite å bidra med teknisk. Jeg har bare erfaring fra klassiske tollekniver, men dette designet virker å kunne bli en god brukskniv samtidig som den er estetisk tiltalende. Jeg melder meg på for to stk.
  4. Dersom du har mye skyteerfaring kan du prøve deg på en magnumrifle. Det du må være klar over er at det krever mye trening for å beherske rekylen fra en slik rifle. Det er mange "tøffe" karer som har trodd at det er enkelt, resultatet er at de ødelegger skytingen sin totalt. Når du begynner avtrekket med å krølle tærne, knipe igjen rassølet, slå kryl på ryggen og lukke øynene, så blir treffene få og lenge mellom. Det verste er at det tar årevis å bli kvitt rekylskrekken. Når du skal velge kaliber så har 300 win mag vært et godt valg, men patronen har magnumbelte, og det er bare til bry. Velg en patron uten magnumbelte. Husk også på at dersom hastigheten blir for stor vil kulene knuses ved treff i vilt, og ødelegge mye kjøtt uten at du får god penetrasjon. Kuler for høy hastighet er dyre, og de jeg har best erfaring med er norskproduserte PBP (Performance bullet production kuler) og Swift A frame. Begge disse ekspanderer kontrollert ved høye hastigheter slik at du trenger inn i viltet uten at kulen splintres. Derfor skal du ikke forlese deg på ballistiske tabeller og velge den som gir høyest hastighet, høyest energi eller den som er verdens beste. Velg en rifle i et kraftig nok kaliber, og få en riflestigning som er tilpasset tunge kuler for kaliberet. I 30 kaliber magnumer bør du kunne stabilisere 220 gr kuler uten problemer, selv om jeg ville anbefale 200 gr konvensjonelle kuler eller, 180 gr monolittiske (massive kobberkuler med hulspiss).
  5. Jeg har jo tatt skrittet fullt ut og anskaffet to mausere i de siste år. En nyprodusert double square bridge magnum mauser. Ingen blir vel overasket om jeg forteller at kaliberet er det virkelige klassiske som hører til en slik en - 416 Rigby. Den andre er en Sako bygd på en sivil mauserkasse i et lite brukt kaliber som heter 8x60. Glatt fin kasse og en gjennomført fin design på stokken, litt herpet når jeg kjøpte den, men etter å ha høvlet ned og limt på kolben for å få tilbake opprinnelig høyde er det et fint jaktvåpen. Men, jeg er ikke fanatisk mauser tilhenger, jeg kunne godt tenkt meg både Blaser, Strasser eller en av de nyeste S&L. Det er lommeboken og onkel som stopper meg, jeg vet ikke hvem som blir lettest å overbevise.
  6. Jeg har nok et litt annet syn på mausermekanismen enn Ignorant, selv om jeg er enig i at det finnes moderne låskasser som er like god eller bedre. Mauser M-98 er bestefaren til de fleste låskassekonstruksjoner som produseres i større mengder i dag, og alle disse har forenklet mekanismen for å gjøre dem lettere å produsere Eksempler er Remington 700, Winchester M70, Sako, Tikka og Husqvarna/A. Soli. På disse er den tredje låseklakken fjernet, gassutblåsingshullene forminsket, sikringen låser ikke tennstempelet, gassavviserkanten på boltmuffen er borte og låskassebroen er rotasjonssymetrisk (på en mauser er det en utsparing på høyre side som gjør at kassen er svakere der, og dersom den gir etter vil den sprekke på høyre side, og vekk fra ansiktet på hørehendte skyttere). Når det gjelder mekanismen så er mauser laget som et armegevær, og toleransene på dem er ofte deretter. En sivil mausermekanisme av god kvalitet er mer enn glatt nok til å ta raske ladegrep, de fleste vil ikke merke forskjell på den og en typisk Remington. I DFS ble mauser brukt mye en periode, og det har vært skutt gode resultater på stangskyting med den, selv om den ikke er like glatt som en fin krag. Konklusjon, en god sivil mauser har sikkerhetsdetaljer som gjør den minst like god som de fleste "moderne" jaktrifler. Den er litt mer fiklete å lage presisjonsvåpen med, men det går det også.
  7. Hun må søke om ervervstillatelse på vanlig måte, og oppgi at det er en tidligere uregistrert hagle hun overtar.
  8. Jeg tror vi kan trekke konklusjon på trådstarters problem, for høyt treff pga nær bakken er usansynlig. Morroa med å teste, vurdere og kvantifisere har vi tilbake og kan kose oss med videre.
  9. Det er noe som ikke stemmer med argumentasjonen når det gjelder trofejakt og viltforvaltning. I en normal avskytingsplan for hjort skal det skytes: en bukk, en voksen kolle, en 1 1/2 års bukk, en 1 1/2 års kolle og en kalv. Det betyr at 3/5 av uttaket skjer på ungdyr der det er mest tilfeldigheter hvilke dyr som blir skutt. Det er altså ikke de "beste" dyrene som lever opp, det blir en for for bingo. Hva dette fører til over tid er usikkert, men det er en modell som er optimaliserert ut fra ett sett kriterier. Det er ikke alle som er enig i kriteriene. Det er også en svakhet med dette, det er lett å identifisere en spissbukk, og de går vanlighvis ikke sammen med erfarne koller. Derfor blir det som oftest skutt full kvote av spissbukk. De områdene som ønsker større trofeer lar alle bukkene vokse til potensialet kan vurderes, og det fører til at stammen har en større andel voksen bukk. En slik forvaltning har blitt drevet noen steder med hell, og eies kommentarer om hegn og Afrika er en avsporing, dette har vært drevet i områder i Norge, og har fungert, eksempel er rådyrterreng som omtalt i artikkel referert tidligere i tråden. Konklusjonen er klar, ønsker vi flere store bukker så må vi la være å skyte små bukker. Aksepten i samfunnet blir nok den samme så lenge vilstammen blir forvaltet på en god måte. Personlig synes jeg det er bedre at bukkene skytes når de er fullt utvokst istedet for å sjøldaue og rotne i terrenget. Personlig så jakter jeg for opplevelsene og kjøttet, men dersom dyret har gevir eller skinn så synes jeg det er fint å ta vare på dette som et minne.
  10. En frittliggende pipe påvirkes ikke av bevegelser i skjefte. Dersom forskjeftet berører løpet vil treffpnktet forandres når du holder med ulikt press på forskjeftet. Er det et treskjefte vil varierende fuktighet gjøre at treverk sveller, krymper og vrir seg. Dette forandrer treffpunktet på en uforutsigbar måte.
  11. Energien er ikke et godt mål for effektiviteten av en kule. Derfor kan en kule med mer masse være like effektiv selv om den kinetiske energien er lavere.
  12. Det er nok varmen fra løpet som spiller deg ett puss. Bruker du demper i tillegg blir det varmt etter 3 skudd. Det et uklarhetene kommer og går er typisk for varmedis, litt vinddrag så er det borte et øyeblikk. eorien om løse prismer kan du skrinlegge, det er ikke prismer i et kikkertsikte.
  13. Fordi en tyngre kule er mer effektiv og penetrerer bedre.
  14. @ M67 - Du får anvist innertier på den
  15. @eies - Jeg tror ditt utsagn om at trofejakt og moderne viltforvaltning ikke er forenlig er grunnleggende feil. Nå er jeg ingen spesialist på dette, men har etter noen år på jakt og endel lesing av diverse literatur kommet til at virkeligheten er litt mer nyansert. Innen viltforvaltning er det motetrender og revirstrid mellom ulike synspunkt, derfor svinger forvaltningsmodellene alt etter hvem som styrer. Hvem som har rett blir det ikke enighet om, og fremtidenvil kansje gi oss et svar. Det finnes noen fakta, ett av de er at store hanndyr er nødvendig for å styre brunsten hos hodyra. Derfor er det ikke omstridt at en bestand må ha noen store hanndyr. Så til virkeligheten, de områdene som satser utelukkende på å produsere trofeer har flere og større hanndyr enn områder som drives etter "moderne viltforvaltning". Hvorfor? - jo de skyter ikke bort ungdyr som kan bli store. Kun små pinglebukker skytes før de når voksen størrelse. Derfor kan det i disse områdene år etter år skytes store bukker, uten at det går ut over viltstammen. Ett stort hanndyr kan bedekke flere hunndyr, og da har man en stamme der de beste genene bringes videre. I det du kaller moderne viltforvaltning skal de skytes kalv, ungdyr og noen få voksne dyr. Dette innebærer at en stor del av det potensielle avlsmaterialet skytes bort før det når voksen størrelse, og tilfeldigheter avgjør hvilke bukker som vokser opp. Dermed kan bukker som normalt ikke holder mål kunne pare seg. Skal man få store dyr må de få lov til å vokse opp. Dette er selvfølgelig noe forenklet, men dette er en forvaltningsmodell som har vært prøvd, og som virker. Det er også den modellen som virker i Afrika på jaktområdene der. Tidligere i tråden ble det nevnt et rådyrområde med samme filosofi, der er det store bukker hvert år, det er det ikke alltid i andre områder. Den riktige forvaltningen er etter min mening å skyte ut skrapdyr og dyr som er små, og som ikke kan bli gode avlsdyr. Det er meningsløst å drive jakt på de største kalvene og de største småbukkene, det er disse som har potensiale for fremtiden.
  16. Presse ned fra 375 til 366 går ikke bra, du får ikke presisjon på kulene.
  17. Jeg er enig med deg M67, jeg ønsket bare å presisere at elgjakt på 600 m ikke er en rettfrem jobb. Det ville kreve kalibre som gir mye rekyl, og som mange sliter med å mestre rent teknisk. Jaktkuler med superpresisjon er heller ikke alltid hyllevare. Ellers har Poacher anonsert innlegg om langholdsjakt, og disse betraktningene kan vi ta videre når den tråden kommer.
  18. Rene matchkuler er ikke tillatt for jakt. Berger VLD kulene er laget som jaktkule selv om den utvendig har form som en vanlig matchkule. Når produsenten definerer det som jaktkule vil den automatisk være godkjent.
  19. Det nevnes skyting av elg på 600 m, og selv om tråden omhandler skyting på fugl vil jeg kommentere dette. Det er ikke så enkelt, ikke fordi det er umulig å treffe elgen godt nok når den står i ro, men på et så stort dyr må kulen ha evne til å påføre dyret så store skader at det avlives sikkert og effektivt. Med et godt våpen finner en oftest en kule som gir god nok presisjon for slike skudd, men når kulen i tillegg skal ekspandere og trenge gjennom en elg blir utvalget svært begrenset, eller det finnes ingen kuler som kan gjøre jobben. Kuler som har tilstrekkelig hastiget og ekspansjon på slike avstander finnes bare i noen få kalibre, og kan være vanskelig å få til å gi god nok presisjon.
  20. RCBS lagde til 9,3, og den fungerer helt OK
  21. Når det gjelder Zeiss med 72 mm lysåpning støtter jeg amatør. Jeg har i mange år brukt en zeiss 8x56 på bøjakt. For 2 år siden tok jeg med en 6-24x72 for å sammenligne, og når jeg ikke så mer med 8x56 kunne jeg fremdeles ha skutt hodeskudd på fugleskremselet med 72mm. Den er klart bedre, spesielt når jeg er blitt eldre, ved å skru opp forstørrelsen får jeg mer lys inn i øyet.
  22. Hansa produserer en Pale ale og en Brown ale som smaker godt. Ellers er bayer fra ansa en sikker favoritt i mørke kvelder dersom en må handle på nærbutikken.
  23. @vømmøl, dersom jeg er en av de som du synes har gitt sure svar så beklager jeg det, ditt opprinnelige innlegg var det ingenting i veien med. Du spurte og hadde tanker, måten du formulerte deg på var høflig og innlegget var greit formulert. Dette er ikke første tråden angående "lange" hold på jakt, og det er desverre samme historien hver gang, det finnes enkelte som ikke klarer å akseptere at trening og erfaring kan øke forsvarlig skuddvidde på jakt - til avstander som de selv ikke behersker. For min del har jeg sett på stavsprang, jeg kunne sverget på at det var umulig å hoppe over en list som ligger 6 m over bakken, men de jxxla stavhopperne bryr seg ikke om min mening, de hopper over. Slik er det med skyting også, for å bli god må du trene, og du må ha riktig utstyr. For bare noen få år siden var jakt på lengre hold i praksis umulig. I dag har vi avstandsmålere som er nøyaktige nok, vi har kronografer som gir oss riktig utgangshastighet, vi får korrekte ballistiske data fra produsentene, vi får små hendige vindmålere, vi får ballistiske regneprogrammer og det finnes egnede kikkertsikter og våpen tilgjengelig. Disse fremskrittene må vi ta hensyn til når skuddhold skal diskuteres, vi kan ikke late som teknikken ikke finnes. Det er som å gå med ræva først inn i fremtiden. Uansett, vi skal ikke glemme at kravet til treff på første skudd gjelder, og det er jegeren som har ansvaret for at han ikke overskrider sine egne ferdigheter, ikke noen misunnelige moralister. Som i alle andre situasjoner, trening gir uttelling i form av bedre prestasjoner.
  24. @GAB - Jeg har ikke nevnt noe navn eller gitt noen indikasjon på hvilke innlegg jeg synes er preget av jantelov eller misunnelse, ei heller der jeg synes innlegget er preget av manglende kunnskap. Enhver får ta til seg den kritikken de føler treffer, og at du reagerer såpass på mitt innlegg tyder på at du innerst inne må ha litt dårlig samvittighet for noe av det du har skrevet. Det er ikke noe galt i å ha meninger, men i en debatt bør meninger kunne underbygges og begrunnes med faktaopplysninger slik at vi forstår hvorfor du har kommet til din mening.
×
×
  • Create New...