Per-S

N32C har vel stort volum i forhold til vekt. Om ikke RS 14 har det samme er det ingen fordeer med det i forhold til andre krutt.

Men han kan få det registrert som affeksjon selv om jaktgarderoben er full, kona behøver ikke involveres.

Dersom man er jeger uten jegerprøve jakter man ulovlig. Har man jegerprøve får man registrert våpenet på seg selv og behøver ikke gå via kona.

Du kan ikke jakte uten jegerprøve og om du ikke har andre våpen eller kan dokumentere våpenopplæring tilfredsstiller du ikke lovens krav til kompetanse og kan få restriksjoner på bruk av våpenet. Hvordan dette løses etter den siste revisjonen av loven og forskriften er jeg usikker på.

Jeg reist med Namibian til Windhoek via Frankfurt og det var ok. Det er noen år siden og våpenet forsvant på returen. Det dukket plutselig opp to måneder senere etter mye mailer til selskap og andre. Jeg tror det var et sjeldent uhell, Namibien har et godt rykte, og jeg ville ikke nølt med å bruke det igjen.

Det begynner å bli vanskeligere. De to siste gangene har jeg reist med Ethiopian og det fungerer noenlunde med våpen. Eneste ulempe er i Addis Abeba der jeg hver gang må ned i bagasjehåndteringen og identifisere våpenet og fylle ut nye papirer på tross av alt er levert med på forhånd. Andre selskaper er dyrere men kanskje litt enklere. Det er en risiko for at enten våpenet eller ammunisjon ikke kommer frem, så en kostbart våpen er det ikke lurt å ta med. Reis ikke gjennom Nederland. Heathrow har fungert tidligere, men jeg har hatt problemer der og vet ikke om det fungerer nå. Frankfurt har tidligere fungert greit med våpen. Unngå transitt i Johannesburg, det er en roteflyplass. Det er mange som reiser med våpen så det er mye erfaring her på Kammeret.

Din bestefar er nok gammel nok til lovlig å kunne eie hagler som ikke er registrert. Men når haglen skal skifte eier må den registreres på ny eier. Derfor må du sende våpensøknad til politiet og oppgi at du har overtatt en hagle fra din bestefar som arv. Da skal du ikke betale gebyr for våpensøknaden. For å kunne bruke haglen til jakt må du ha tatt jegerprøven, og normalt vil du ikke få innvilget søknad på hagle om du ikke har jegerprøven. Det er imidlertid et unntak for arv der du kan få innvilget haglen av nostalgiske grunner, men da får du ikke bruke den eller kjøpe ammunisjon. Lykke til med våpenet!

Det var egentlig en god ide og kombinere vedkløyving og skytetrening. Da får du jo både i pose og sekk.

Pulverlakket uten kalibrering ladet med 65-68 gr Norma N-11 er en god kombinasjon. Noenlunde likt treffpunkt som jaktammunisjon og bare en brøkdel av prisen. Når et jaktskudd koster 320 kr blir det virkelig besparelse.

Ja, det er ingen sikker fasit på hva som bedrer sikkerheten. Dersom man nærmest skal umyndiggjøres på grunn av et samlivsbrudd så er du på ville veier. Det første og viktigste du har glemt er å vurdere hvem som forårsaker samlivsbrudd. Om det er våpeneieren så er det ikke så mye risiko forbundet med å la vedkommende beholde våpen. Det kan jo være at det blir en lettelse å bli kvitt en umulig livsledsager. Om det er motsatt så er verdien av en hobby for eventuelt å komme over et samlivsbrudd viktig dersom det ikke er en lettelse i seg selv. Det å ha en hobby og treffe likesinnede med er jo viktig. Om man mister sin hobby er det noe man ikke alltid vil fortelle sine venner og da blir resultatet at en stenger seg inne i stedet for å møte kamerater. Det øker risiko både for selvmord og andre hendelser og vil ofte øke risiko i stedet for å være risikoreduserende. Den største risikoen er vel å ikke avslutte et forhold som går dårlig før det blir voldelig. Det er virkelig risikoreduserende.

Den beste kombinasjonen mellom god hastighet og god fremkommelighet på alle underlag som jeg har prøvd er firehjulstrekk ATV med "trekantbelter". Sammen med en lett pulk kommer den frem nesten over alt uten å sette store merker i terrenget. For å få elgen på pulken lagger du pulken oppå elgen og surrer den fast. Deretter kan du bruke vinsjen for å snu pulken rundt.

Dette er vel et retikkel som fungerer god til en driling og om optikken er god ser jeg ingen grunn til å skifte. Kikkertsikte passer til våpenet og kvaliteten på disse er jo god.

Jeg så noen ganger utstyret til Tonheim i drift. En CNC dreieautomat med stangmating. Programmet inne og riktig verktøy montert så gikk utstyret til det var tomt for materialet i "magasinet". Stangmateriale var dimensjonert slik at det ble minimalt svinn. Produksjonskostnad og materialkostnad vil nok da bli proporsjonalt med kulestørrelse. Mengden av material som må dreies bort og vekt av inngående materiale. Det som jeg mener er det største problemet er ikke prisen på kulene, men å få løp som en kan stole på vil gi presisjon med slike kuler. @M67skriver at det stort sett er amerikanske piper som går godt med disse kulene og da er mitt spørsmål om pipene er kamret av børsemakere i Norge eller om det er ferdig kamrete piper fra USA? Er det løpets dimensjoner eller toleranser ved kamring?

En kule er homogen så lenge det er samme legeringen i hele kulen og det ikke er skjulte hulrom.

Ingen patronomtale uten å se på våpenet de tilhører. De sveitsiske riflene var tunge og klumpete, men så vidt jeg vet var dette den første riflen med to symetriske låsklakker. Selv om de var plassert bak på sluttstykket var det første eksempelet på symetrisk låsing. Paradokset ved de italienske var at de ble oppgradert til sentertenning, men man tok bort magasinet. Et skritt frem og to tilbake? En av fordelene med å sløyfe magasinet var bedre håndterbarhet og sammenligner en sveitsisk rifle med italiensk karabin er forskjellen stor. Bildene viser disse to variantene.

Jeg ville ansett den som trygg etter at en kvalifisert person har sett gjennom den. Er noe galt vet en ikke på hvilke skudd det skjer noe.

Jeg synes det er en litt forhastet konklusjon. Bakgrunnen til Movikens tester var en diskusjoner om kuler og ytelser her på kammeret der jeg var en av de aktive. I tråden ble det fritt referert til ulike tester i ulike former for medier uten kritiske vurderinger. Jeg skrev den gang at det ikke var mulig å få noe meningsfylt ut av sammenligning av tester i forskjellige medier. Selv tester i gelatin gir ulike resultater fra test til test. Jeg skrev at det eneste testmediet som vil være likt fra gang til gang er vann. Nå har Moviken testet utrolig bra i vann, og ut fra de testene kan kulene sammenlignes og rangeres innbyrdes slik at vi kan rangere kulenes ytelse ut fra testene i vann. Når det så fremkommer nok rapporter om hvordan ulike kuler fungerer i vilt vil slike data være et "fastpunkt" på en sammenligningsskala. Får vi slike fastpunkter fra flere kuletyper vil vi ha en formening om hvor store ulikheter det er på vann og i vilt. Movikens tester er unike i den forstand at alle kulene er testet i et medie som ikke er forskjellig fra gang til gang og der en slipper å kalibrere hver blanding av mediet mot en standard. Det problemet vi ikke har løsning på er naturlige variasjoner. Resultatene av testene vil overveiende sannsynlig følge en normalfordelingskurve, men med et stort antall tester vil vi få et troverdig resultat. @asterixhar skrevet at hans jaktlag har felt et stort antall hjort med TTSX, de erfaringene kan sammenfattes for å belyse ulikheten mellom vann og vilt for denne kulen. Vi kan også anta at forskjellen mellom vann og vilt vil være tilsvarende for andre lignende kuler. Da har vi ett "fastpunkt", andre kan muligens bidra med slike "fastpunkter" for andre kuler.

Børsemakeren jeg snakket med hadde også erfaring med andre ståltyper, jeg tror han nevnte Super Blitz som noe "bedre" eller muligens noe nyere stå enn det antinitstålet han hadde erfaring med. Jeg skal ringe ham om en tid å høre om han har fått mer opplysninger.

I dag snakket jeg litt med en bekjent som er børsemakerutdannet fra Suhl. Han hadde erfaring fra produksjon av både hagler og dobbelrifler i en Antinitt variant. Han husket ikke nøyaktig sammensetning men mente det i hovedsak var krom og nikkel som legerinselementer men også en liten del vanadium. Han skulle forhøre seg med en som hadde noe mer erfaring med det stålet og muligens få mer data. Hans erfaringer med denne varianten av Antinit var at det var svært seigt og vanskelig å bearbeide. Det ga også stor verktøyslitasje. Et stål med tilsvarende egenskaper var 42CrMo4. Jeg glemte å skrive at de produserte "chopper lump" pipesett og foretok ingen varmebehandling etter at pipene ble hardloddet sammen. Emnene ble levert ferdige og brukt uten varmebehandling.

Kansje "mammafant"?

Jeg synes det er enda flere merkelige emner som forekommer som masteroppgaver og noen av dem kan vel kalles for totalt bortkastet. For mange av disse oppgavene skulle tittelen vært "Master of nothing"

Du må ta bilder av alle stempler under pipene og på baskylen. Det er ikke noen av bildene du har tatt som viser de viktigste.

Jeg har god kontakt med de som tar hånd om viltproblemer i Bergen, om de flår et dyr kan jeg nok få et skinn.

Beretta, Miroku og Browning er kvalitetsvåpen. De finner en av og til på Finn. Jeg er enig i at cal 12 er absolutt det beste valget. Ta kontakt med noen som driver leirduebaner, de har ofte prøvd ut ulike merker som klubbvåpen og har tanker om hva som er slitesterke og pålitelige våpen.

Om du ikke har det altfor travelt så saltet jeg ned noe hjorteskinn av en bukk jeg lurte på å stoppe ut. Det blir det ikke noe av og jeg tror skinnet fremdeles er godt saltet. Hvor mye trenger du om det blir aktuelt?