No er det vel og ofte slik at reglar blir laga i ein kontekst der rådande forhold blir regulerte etter det ein meiner er rimeleg rettferdig utfrå dei føresetnadene ein har i øyeblikket. Problemet ligg vel ikkje først og fremst i at omgrepet magnumpatronikkje er definert, men heller i kva slags ting det er nødvendig og hensiktsmessig å definera i eit stadig tjukkare regelverk. Dei som laga feltreglementet hadde neppe DEen i tankane. Eg kjem ikkje på nokon gode eksempel frå felt, men i bane finst det mange.
På eit dommarkurs midt på nittitalet vart eg klar over at det fanst noko som heitte release trigger, og som var forbode. Samstundes vart det fortalt om ein herre som kom på den glimrande ideen å ha eit langt, smalt fjørblad stappa ned i buksa, opp langs innsida av skjorta, og ut gjennom jakkeermet. Meininga var at dette skulle hjelpa han å halda pistolen. Det vart sjølvsagt regelendring som sa noko om dette og. Sjølv om dette ikkje gjaldt feltskyting, så tykkjer eg det er det verd litt ettertanke. Eit anna eksempel på tvilsom praksis som ikkje har ført til nokon regelendring: ein ganske god skyttar på Vestlandet lappa konsekvent på streken når han fekk det til. Hensikten var å gjera det umogeleg å tolka med pluggtolk, slik at han kunne komma med platetolken sin, som veldig mange meiner gir meir. Fenomenet var så kjent at det fekk navn etter han. På stevne med mange deltakarar er det mykje å gjera for både skyteleiar og andre som har stevnet, og ikkje så lett å hugsa på alle tenkjelege forhold. Dei meir rutinerte stevneleiarane passa på at denne skyttaren fekk nytt innstikk for kvar serie. Det løyste problemet.
Mitt inntrykk er at dei fleste idrettar begynnar med eit kort og ukomplisert regelverk. Utvidingar, presiseringar og stadig nye punkt kjem i mange tilfeller av at deltakarar pushar grensene for kva som blir akseptert. Eg er motstandar av alle reglar som ikkje er absolutt nødvendige. Mange vestlandsdialekter opererer med omgrepet skammavet. I Indre Sogn heiter det gjerne å hå seg. Viss eg hadde vore stevneleiar så hadde eg instruert standplassleiarane om å la ørkenpipippen skyta alt han vil viss skyttaren sa at patronene ikkje er særleg hardt ladde og ikkje nokon kan visa til andre ting som gjer det eksplisitt forbode. At hylsene er stempla magnum gjer ikkje patronene til magnumpatroner etter mitt syn. Så hadde eg satsa på at skyttarane oppdaga at det ikkje var nokon konkurransefordel med denne pistol- og patronkombinasjonen, og difor berre let det passera med litt skråblikk og skuldertrekk.
Både Desert Eagle og feltskyting har eksistert ganske lenge. Når det då ikkje finst nøyaktige presiseringar på alle tenkjelege område bør me ikkje sjå på det som ein ulempe, slik eg ser det. Tvertimot, det tener alle feltskyttarar til æra at det ikkje har vore nødvendig å skjæra rettferdskaka med så skarp kniv at ein har fått endå tjukkare regelverk.