Jegermeistern

- og Skytterboka, pkt 7.150, sier: Du kan altså skyte i klasse 2, men ikke i kl. 1, og dermed heller ikke i DFS Jegerklasse.

Nå har det altså kommet "mer informasjon" om denne kampanjen. Vel og bra - men hva skrev jeg på forrige side, tro? Jeg konstaterer bare at det fortsatt ikke er kommet noe som helst om hva vi eksakt skal skrive under på at vi er for eller imot.

Derfor er det ikke er bevist at ulven er utsatt. Og de fleste "vitnemål" fra folk som visstnok har sett "store varebiler" etc., ligner svært på tilsvarende utsagn om besøk av små grønne menn fra fjerne galakser. Den viktigste indikasjonen på at ulven ikke har kommet "på egne bein", er at den dukket opp akkurat i det området "Prosjekt Varg" hadde funnet som det eneste egnede for å etablere en ulvestamme. Samisk reindrift, byområder, norske villreinstammer, store jordbruksområder etc. gjorde at det bare ble området øst for Trysil som var egnet - og - simsalabim - der dukket ulvene opp, uten å ha etterlatt seg spor (revne byttedyr) i områdene lenger nord.

Jaaaa - det var det, da. Hvis vi ikke hadde hatt elg, hjort, og villrein, ville jo rådyret vært det største "normale" jaktbare dyret. Vågekval, grindkval og spekkhogger er regelmessige gjester langs norskekysten, noen sei-, finn- og knølkval er også innom. En velvoksen elgokse blir bare "småvilt" i sammenligning!

Uff da, Rufus - det blir altså avslag, når det "aktverdige jaktformålet" ikke lenger er til stede. Man må altså dra nordover, for å få se et normalt spurvevåpen. Til de aller minste spurveartene er kanskje våre lokale spurvevåpen tilstrekkelige? Hvis ikke spurven blir definert som "stort storvilt", da. (Beklager OT - men det ga meg jo anledning til litt reklame for heimbygda)

Hvorfor har du skrevet "jakttrofe" i anførseltegn? Hadde det enda vært årets "minste" trofé, kunne man jo skrevet det på den måten. Jeg målte forresten et "elggevir" til knapt 30 poeng en gang - hovedsakelig omkretsen ved rosenkransene, som, grovt sett, var hele "geviret", og "utlegget", dvs. avstanden mellom "knappene". Når det står "jakttrofe", i anførselstegn, tenker jo jeg på "trofésamlinga" til

Men det ville jo vært kjekt, Ken! I følge et vanlig norsk uttrykk skal jo kanoner være et velegnet (?) våpen til spurveskyting - så da går, i tilfelle, turen til våpenkontoret, med søknad på 16-tommers slagskipskanon, for å redde ripsbærhøsten!

Men det har jeg. En dag var to gjess, med en "tante" som ekstra barnevakt, ut på tur med ca. 15 unger. To havørner prøvde å ta ungene - og gjessene forsvarte dem. Etter ca. en halvtime klarte ei av ørnene å ta en unge - og de var fornøyde, og fløy vekk. Jeg tror kanskje det sto andunge på menyen dagen etter også. Jibrag, det er ikke store avstanden fra kysten i Flatanger til Innherred - og her ute har vi tidvis mye kongeørn, spesielt ungfugler, som jakter (eller hvertfall eter slakteavfall fra elg) sammen med havørnene. Jeg vet ikke om de hekker her ute - men det vet, i tilfelle, ørneforskerne.

Noen av oss hevder, av og til, at ved en viss institusjon i Trondheim er det ikke akkurat vitenskapsidealene fra opplysningetida som står høyest, og at det heller er "den rette tro" i rovdyrspørsmål som er kvalifikasjonene det legges vekt på. Men det er jo greit å bli minnet om at holdningene der i gården kanskje har mer til felles med den mørkeste middelalder og andre tvilsomme tidsepoker. Får du til å legge denne boka ut på "Bibloteket" her inne, i et-eller-annet format, Robinson?

Havørna har vært fredet siden 1967, så bestanden har nok stabilisert seg på et maksimalt nivå i størstedelen av landet. Det blir ikke neppe "for mye" havørn, i motsetning til f.eks. ugler etter et smågnagerår. Rovfuglene legger egg med flere dagers mellomrom, og begynner rugingen straks. Det gjør at den "førstefødte" blir større enn nr. 2, som blir større enn nr. 3 etc. Blir det for lite mat, bukker de minste ungene under - og blir mat for sine større søsken. Jeg har "eget" havørnreir, men har ikke vært så mye til stede om sommeren de siste åra, så jeg kan ikke si hvor mange unger paret har fått fram. En sambygding har millionomsetning på å vise utlendinger havørnene i Flatanger. Ørna tar neppe ryper, men havørn som flyr like over bakken, stresser rypene - kanskje så mye at noen av dem ikke har nok opplagsnæring til vinteren, og blir mat for andre predatorer.

Ja, denne "kalkulatoren" kan man virkelig "enjoye", ja! For det første - en må bruke punktum, ikke komma, når en angir flutingsdybde. Men da får en også virkelig sensasjonelle tall: Ei pipe i standarddimensjonen, i kaliber .50, vil veie 0,9 kilo - ikke usannsynlig. Hvis man utstyrer den samme pipa med maksimal dyp og lang fluting, sparer man så mye vekt, at pipa veier MINUS 0,64 kilo! Dvs., hvis du ikke holder godt på den, så forsvinner den oppover - hvor det nå blir av den. Den er blitt så "lett" at den også vil få "oppdrift" i vakum - Arkimedes får litt å gruble på!

Ja - hvis du skal kjøpe komplett STR 200, og skreddersydd skinndress, og - og - - - så flagrer tusenlappene. For skyttere som ikke er aktive i DFS, er det, i tilfelle, aktuelt å stille i klasse 1 - dvs., skyte alt liggende. Til dette duger de gamle, "pensjonerte" Krag- og M/67 utmerket. Slike våpen har mange av oss forsatt stående innerst i skapet - og de kan lånes ut. Mer om det siden (?!?).

Mitt tidligere skytterlag har 5 slike, de er nok til salgs svært rimelig! Krag .22 SKAL ha forsenket leie for "randa" på .22-patronen. En del slurvete børsemakere dreide ikke ut slikt leie - og da blir patronen stående med hele "randa" mellom støtbunn og pipebunn, uten støtte i side. Da er det ikke rart at det ofte blir gasslekkasje. Et annet svakt punkt er utdrageren - den skal jo ha tak bak "randa", da blir som oftest ikke patronen støttet opp under utdrageren. Når det har vært "utblåsning" på korrekt monterte .22-kragere, har det oftest vært under utdragerkloa. I tillegg til å bruke vernebriller, bør en også pusse løpet ofte - flere år gammelt harskt fett med kruttslam minsker ikke akkurat trykket!

Har du latt deg skremme av denne tråden? Som det sikkert er nevnt i den tråden - Krag-ammo var i flere ti-år ladet til ca. 3.200 bar. Og da "Elgrifla" i 8x57IS kom, ble den foret med vanlig M/98-ammo. Ut på 50-tallet hadde man nok noen uhell med kragere - og man satte ned trykket, for sikkerhets skyld. Da kom også den spesielle ladningen "8x57IS Moderat" for jakt-kragerne. En Krag-kasse som er røntgen-kontrollert for sprekker, ryker derfor ikke på 3.200 bar. Men selvfølgelig finnes det bedre valg, hvis man skal ha 6,5-kuler opp i høye hastigheter. Jeg lader 9 og 10 grams kuler i 6,5x55 for kombien med MRP og ca 5 grains under max. Disse patronene vil jeg også bruke i "Jakt-Kragen" i 6,5 - når (hvis?) den blir ferdig. Og jeg gidder ikke måle trykket - jeg regner det som mye farligere å skyte patroner i et brekk-våpen enn i en Krag.

"Oppgjør" inne sigøyner-miljøet. Det ble besalglagt en pistol - og, som vanlig, vil det ikke komme noen melding fra onkel Blå om hvorvidt denne pistolen var registrert eller ikke. Sitat: "det kom inn meldinger om bruk av øks, sabel, kniv, pistol og automatvåpen i oppgjøret". Kan noen av de våpenhistorisk kyndige her inne opplyse om hvilke våpen som, i tilfelle, IKKE ble brukt?

Må si meg enig med Svein m/fl. i det. Foreløpig har det meste gått "vår vei" - de fleste ser ut til å ende ut på behandlingen av våpenloven. Når det kommer mer konkrete forslag i den forbindelse, er det kanskje tid for diverse "aksjoner" - inntil da vil slike lett ha preg av "ild i alle retninger!". Minner om Svein sitt motto: "Og ... Hvor mange skyttere har _DU_ vervet iår?". Jeg er i gang - med å verve deltakere til Landsskytterstevnet på Oppdal, første uka i august. Påmeldingfristen blir venteligvis første uka i juni. Så vi har to måneder på oss til å få til en skikkelig demonstrasjon av at Skytter-Norge kan og vil! Dette er skyting som absolutt alle kan være med på - utstyr etc. bør ikke være problem. Jeg kommer tilbake med tråd om det litt senere.

Det kan vel kanskje oppsummeres med dette uttrykket?

Nå går det rette veien for fritidskjøring med snøskuter! Nå planlegges det ei virkelig maratonløype, tvers gjennom hele Namdalen! Men forutsetningen for dette er at skutertilhengerne viser interesse - slik som de har gjort i denne tråden! Derfor, alle dere som vil kjøre skuter - her har dere muligheten! Send SMS, slik det er beskrevet i artikkelen, så blir det kjempe-skuterløype!

Sauen er en "innført art", som kom hit i forbindelse med overgangen fra jegersamfunn til husdyr- og åkerbrukssamfunn, dvs. ved overgangen til yngre steinalder. Den er en temmet versjon av dyr som hører heime i Midt-Østen og Kaukasus. Påstandene om at "opprinnelig norsk sau", ofte kalt "steinaldersau", skal være så mye bedre egnet mot rovdyr, kan i høyeste grad diskuteres. Disse dyra er lettere i kroppen, og kan hoppe gjerder, hvis de blir nødt. Men heime på Vik klarer de hvertfall ikke å forsvare lammene sine mot alminnelig rødrev - et år tok revene over 100 lam der!

Dette med "var her først - " er tydeligvis rovviltmenighetens kronargument. Men som jeg har påpekt før - dette er FEIL! De første landlevende dyr som kom til det som i dag er fastlandsnorge etter istida, var MENNESKENE! De kom til isfrie områder i vest- og midt-Norge om sommeren, i båt fra det daværende Nordsjø-landet (jfr. Blomvåg-funnet). Dette var fangstfolk som hadde "marin" spiseseddel, og som sannsynligvis dro tilbake til "fastlandet" (nåværende Vikingbanken) om høsten. Dette var mens iskappa over de sentrale delene av landet, inkludert det som i dag er Sørlandet, var så diger at det var umulig for planteetende dyr å leve der - og det ga dermed heller ingen levemåte for mennesket og andre rovdyr. Det eneste varmblodige rovdyret som sannsynligvis "var her først", er spekkhoggeren.

"Google er din venn" - her er en som har testet et Konus 4x32. Det ser ikke ut til å være akkurat samme sikte - det han testet, har bl.a. parallaks-justering. Han sier for øvrig det samme som jeg pleier si - vil man ned i pris på siktekikkerter, bør man først kutte ut "variabliteten" og evt. lys-retikler. Optisk og mekanisk kvalitet (i den grad man kan bruke det uttrykket om sikter i denne prisklassen) er viktigere.

Jeg kommer ikke til å skrive under på "et-eller-annet", jeg vil ha konkret ordlyd, som ikke kan endres etter at kampanjen er startet. En eller annen "vennegruppe" på en sladre-tjeneste ville hvertfall ikke jeg lagt særlig vekt på, hvis jeg var politiker. Ellers minner jeg om denne tråden.

Jeg kan sitere "Skytterboka" til deg, det er regelverket for lag i DFS:

Kragens treffpunktendring (frittliggende pipe) ved våte patroner er velkjent - men har lite med sikkerhet å gjøre. Treffpunktendringa skyldes endring i pipesvingningene. Når patronene blir våte, kleber de mindre/ingenting til kammerveggene, og trykket mot støtbunnen øker tilsvarende. Dette gjelder for alle våpen. For Kragen, som har usymmetrisk låsning, fører det til treffpunkt opp og venstre. Våpen med "symmetrisk" låsning, men der låsklakkene "bærer" ulikt, vil oppføre seg på samme måte. I "Krag-tida" var det mange feltskyttere som skjøt inn med olje på patronene, og brukte oljete patroner hele feltsesongen - uten problemer. Jeg har bare gjort det en gang - under et NM i skogsløp, det var duskregn, og jeg hadde lånt bort Saueren og M/67-en. Våpnet hadde Steyr-kasse. Det funka greit, jeg traff som jeg skulle - men har ikke eksperimentert mer med det.

Etter påske er det "kjøpers marked" på vinterutstyr - gå og prut, uten blygsel! Det er mye arbeid, og tar mye lagerplass, å sette bort vinterkolleksjonen - mange selger for inntakskost (som er knapt halvparten av "villedende pris"), for å slippe mer bry. Og til neste sesong kan det komme små endringer i mønster eller pynt - som gjør at de likevel må selge dette årets modell til nedsatt pris, etter å ha gjemt på dem nesten et år. For to år siden kjøpte jeg Åsnes Breidablikk (samme som Ingstad, men uten stålkant, pga. hundene), med binding, og Alfa "Skarvet" støvel (omtrent som Bever Grip +, med bindingsfeste) for 2.400,-, hos ei usedvanlig pen jente på MX sport på Alstad, Bodø. Nå skal jeg ut og prute på Madshus Nanosonic konkurranseski - regner med å få dem for toppen 2.500,- med binding.