Jegermeistern

- forutsatt at man holdt alle andre faktorer konstant, ja. F.eks. at det ikke kunne komme nye modeller av telefoner, nett-brett, biler etc., og at man verken hadde innvandring eller utvandring. Litt vanskelig å få til i praksis. Tennstempel-saken viser jo at hvis man endrer en faktor totalt, vil det kunne spores i resultatene. Det ble mindre trusler, drap og sjøldrap med HV-våpen. Å inndra tennstemplene på HV-våpen var enkelt, HV hadde (forhåpentligvis!) oversikt over sine våpen. Men er denne saken uten videre overførbar til regulering av sivile våpen? Antallet drap med skytevåpen i Norge har vært, og er, svært lavt (2-5 i året totalt, med både lovlige og ulovlige våpen), de mest benyttede remediene for drap er kniv, ymse slagvåpen, og tørre never. Derfor er det vanskelig å dra noen statistisk holdbare konklusjoner av eventuelle virkninger av våpenregulering her i landet - og desto større spillerom for politikerne til å synse. Forresten er det noen andre faktorer som er til stede i de fleste drapssaker, f.eks. ovdådig inntak av alkohol, "økonomiske oppgjør" innen organisert kriminalitet, og psykiske reaksjoner ved samlivsbrudd. Kompliserte forhold å gjøre noe med, og ikke sikkert det ville øket den politiske oppslutnineng (hvertfall ikke å innskrenke alkoholflyten!). Da er det langt enklere å ta ei mindre gruppe, som våpeneiere, ved hjelp av enøyd kampanjejournalistikk.

"Partier" og "politikere" har ingen meninger, men stoler fullt og fast på det politiske analytikere kommer fram til, på grunnlag av meningsmålinger etc. Det har vi jo nettopp sett med Høyre - to av deres viktigste saker var å la milliardærer få masse millioner i skattelette i forbindelse med formueskatten (den eneste skatten som rammer dem), og å la den globale kapitalismen få hånd om norske fossefall. Men så falt partiet noen prosentpoeng på gallupen, og analytikerne fortalte partiledelsen at det hadde å gjøre med bl.a. at velgerne var blitt oppmerksomme på disse "valgkamp-agnene". Da reagerte partiledelsen lynfort, og troppet opp i det som fantes av massemedia, og forkynte at Høyre selvfølgelig IKKE ville føre Høyre-politikk, skulle bare mangle! (hva som da er hensikten med et eventuelt regjeringsskifte, kan man jo spørre seg om?). I den tråden vi egentlig diskuterer denne saken, "Alexandra Bech Gjørvs foredrag - ", skrev jeg bl.a. følgende om dette:

USA-ekspert (men neppe ekspert på skytevåpen) Snoen har skrevet et lengre innlegg om USA-ianske våpenlover, og virkningen av dem, det har vi diskutert i denne tråden.

- og fritt fram for krypskytter-mafiaosoene. Hvis den "næringen" har noen form for "bransje-organisasjon", bør de bevilge det de kan av midler til forskjellige "dyrevern-" og anti-jakt-organisasjoner. Det er vel anvendte penger, i forhold til å bedre bransjens "rammevilkår". Bambi-tilhengerne, både her i landet, og internasjonalt, drømmer om et eller annet slags Eden, og tror det kan (gjen-?) opprettes, ved å forby jakt. At de ikke ser hva som blir følgene, der slik hodeløs politikk er gjennomført, skyldes enøydhet, mangel på gangsyn, og rikelig mål med trangsyn!

Vi er ca. en halv million våpeneiere her i landet - dvs. vel 3,5 millioner med stemmerett er IKKE våpeneiere. Da har det ingen hensikt å lese partienes programmer. Det er stemmefisket og "kjøttvekta" som gjelder - ingeting annet. Mange her inne mener Fremskrittspartiet er det "rette" partiet for våpeneiere. Som noen av oss har skrevet før - får vi en skolemassakre i Norge, vil Siv Jensen trone i Dagsrevyen, og med harmdirrende patos se inn i fjernsynskameraet, og anklage "de rød-grønne" for udugelighet og handlingslammelse, når de ikke for lengst har forbudt alle private våpen, slik som Frp vil gjøre!

Vi har nettopp diskutert samme tema i tråden "Kan man skyte villrein med .223?" I den tråden nevnte jeg at man burde hatt en "mellomgruppe" av kalibre - hvis man har kort for reinskalv, eller for rein under 50 kg, eller hjortekalv, er grove elgkalibre "overkill". Til det bruket kan en 243 gjøre jobben, kanskje også på elgkalv (men årskalver som stort sett går og spiser i kålåkeren, blir ofte 100 kg i slaktevekt - større enn de fleste rein og hjortekoller).

"Orddeling" vil si å dele opp ord, ved hjelp av binde-strek. "Orddelingsfeil" må da være å sette bindestreken midt i en st-avelse (den klassiske er at "pil-spiss" ble til "pils-piss"!). Å skrive et ord i flere ord, kalles særskriving. Dvs., sær skriv ing er ikke ord del ing, og ord-deling er ikke særskriving. Her inne har vi det klassiske "rådyr jakt", som må være rypejakt på de mest attraktive områdene, rådyrjakt er som oftest ikke så dyrt. PS: "Astronomer mot orddeling" er egentlig ikke mot orddeling, men mot særskriving, og andre skrivefeil. Pass dere - "Tunfisk biter i vann"!

Det minner meg om en av de klassiske "trønder-skrønene", fra "Adresseavisen"s samling "500 trønderskrøner": Noen handelsreisende satt på et lite hotell på Stjørdal, og diskuterte hvilke dialekter som var penest, og hvilke som var styggest. Hotellinnehaveren kommer inn med litt mer kaffe og andre forfriskninger til herrene, hører litt på hva de diskuterer, og så sier han: "Æ e gla fer ætt æ itj snakki nå dialækt, æ!".

"Nynorsk er samnemnaren for dei norske dialektane" - og jeg skriver faktisk nynorsk til vanlig! Grunnen til at jeg bruker bokmål på dette forumet, er nettopp for å unngå at språkbruken min blir preget av dialekt - jeg skriver ganske nær "Olav Duun-normalen", dvs. nynorsk, preget av trøndersk ordforråd, syntaks og ordstilling. Hvis noen liker trønder-dialekt, kan de jo prøve seg på dette innlegget - og se om de setter pris på høy "trønder-faktor" i skriftlige former. Vi har ikke lov til å moderere brukernes "personlige språkbruk", unntatt hvis det kan bli misforståelser. Det kan det ofte bli, f.eks. ved særskriving (feilaktig kalt orddeling). Det som jeg synes er mest slitsomt å lese, er innlegg fra folk som ikke bruker mellomrom etter tegn, og/eller heller ikke bruker stor forbokstav i ny periode.det er vanskelig å lese.helt sikkert.altså.

- og jeg som trodde du hadde skrevet manus til en ny "drama-serie" i NRK, en skikkelig såpe-serie, med handling fra jeger- eller skyttermiljø! Hva med "Hotell CZ"? Eller "Himmel-blånert"? For ikke å nevne klassikeren "Dan-Arms-styret", eller den ur-komiske parodien "Forkilingar"!

Ikke det?Nei, de er inndratt for mange år siden! De som er aktive i AG-3 klassen i NROF eller DFS, kan søke om å få utlevert tennstemplet, for bruk i konkurranser. Det minner meg forresten om da undertegnede og min sønn ("Wayshot" her inne) skulle delta i militært NM under siste LS på Lesja. Jeg kontaktet det nysammenslåtte HV-12 om å få utlveret våpen og ammo, og kjørte de 20 milene til Værness. Der fikk jeg plenty ammo, men våpen hadde de ikke - de måtte jeg til FLO på Lade for å hente. 4 mil senere var jeg på Lade, slapp inn etter mange telefoner til HV-12, og fikk utlevert 2 stk. AG-3. Vel heime skulle vi skyte inn stasen, før avreise til Lesja. Men da vi skulle ta ladegrep - funket ikke våpenet! Det manglet nemlig - tennstempel og tennstempelfjær, i begge våpen! Vi hadde fått utlevert to ubrukelige våpen, fra de som har ansvaret for å utlevere FUNKSJONELLE våpen! Tennstempler fikk vi faktisk utlevert, på vei til Lesja, men det sier seg sjøl at å gå direkte på feltstandplass, uten innskyting, ikke ga de store resultater. Winston Churchill var erke-reaksjonær ytre-høyre mann, og glødende anti-marxist, men han brukte flittig et sitat fra Karl Marx: "Den som ikke er villig til å lære av historien, kan bli tvunget til å gjenoppleve den". Noen som har lest om "tennstempelavskruingen" før siste verdenskrig?

Hvis denne "ukjente" historien om HV-folk er riktig, burde kanskje fr. Skarsbø Moen også opplyst om at HV-folk ikke har tennstempler til AG-ene, og at det vedkommende i tilfelle hadde i forsetet, var litt over 4 kg med stål og plast, som var mindre egnet til nytte/skade enn en ertesprett?

"Du tror det ikke før du får se det" - totalt uforsvarlig våpenhåndtering i skiskyting.

De eldre PH-riflene har vanlige Mauser 98-kasser, kanskje med unntak for tommelsporet på venstre side. En av karene på "heimelaget" mitt har en slik PH i 308 W, med et ganske pent Monte Carlo-skjefte, et helt OK våpen. Er slike til salgs for 1500,-, så løp og kjøp!

Nei, det er det ikke! Jeg skjønner ikke hvordan de to kunne klare å misforstå det du skrev. Men vi får vel ta det med teskje, da: Det dere er så fortørnet over, er altså Tretvolls tolking av innlegget til grevlingen1. En holdning som altså Tretvoll tok sterk avstand fra! Ikke tillegg andre meninger de ikke har, ut fra at dere sjøl ikke oppfatter vanlig norsk!

Hehe, ingenting er som en skikkelig 6,5x55- eller 308 W-"for svakt til elgjakt"-diskusjon, spesielt når det er lenge til jakta. Da kommer det, ganske programmessig, en del litt merkelige påstander! 308 W har et høyere definert kammertrykk enn 30.06, og kaliberet, og dermed våpnene, er ca 50 år "yngre". Derfor lader mange ammo-produsenter disse kalibrene til samme hastighet med samme kuletype/-vekt. Da blir det sannelig ikke lett for elgen å vite om den skal dø av kula som treffer den i 716 m/s, eller ikke, så lenge ingen har fortalt den fra hvilket kaliber kula er skutt! Vanlig kulevekt ved tradisjonelle jaktkuler i 308 W er 180 grains - skal du OPP i kulevekt, blir kula så lang at den vil gå nesten til bunns i hylsa! Og sannsynligvis bli så dårlig stabiliset at den "tumler", straks den treffer viltet. Du får sannsynligvis også så liten plass til (grovt og saktebrennende, pga. den store friksjonsflaten og kulevekta) krutt at kula nærmest vil rusle ut. Jeg har skutt mange elg med 150 grs BX, og alle kulene har gått tvers gjennom, og elgene har ikke skjønt at kula var for lett, og lagt seg til å dø. Sjøl om dette var "alminnelig spreke" heimeladninger i 30.06, er jeg ikke det minste i tvil om at alminnelige ladninger i 308 W også ville lagt elgen effektivt. Finner du gode, homogene kuler i 140 grs vekt, bruk dem i 308 W og tilsvarende kaliber, bruk 150 grs i 30.06 etc., og evt 165 grs i 30 magnum-er (skal jeg bruke homogene kuler i 308 NM, blir det, i tilfelle, 150 grs.). Skal en være sikker på å kompensere for dårlige skudd, er jeg enig i at en bør gå en del opp i kaliber - skulle kanskje greie seg? Men du mente kanskje ikke "dårlige skudd", men heller "ikke optimale skuddvinkler"? I så måte er du kanskje inne på en av mine kjepphester - at en, ved alminnelig posteringsjakt, sjelden får muligheter til de ideelle sideskuddene på stillestående vilt! Som oftest må en avfyre førsteskuddet mot viltet når en ser det mer eller mindre skrått forfra. Dette er det svenskene kaller "skott mot bogspetsen", og som de (med erfaring fra 6,5 med dårlige kuler) fraråder. Ved slike skudd må en skyte gjennom tykkeste bogen på skrått, og risikerer også å treffe storbeina. Da er kraftig kaliber godt å ha, men enda viktigere er skikkelige kuler! Myke blykuler vil "soppe opp" i muskulaturen, og stoppe, hvis de treffer bein.

Det er helt riktig som "Mas-36" skriver - kulediameter 25 (250/257), med 140 grs projektiler, kan holde kravet. Hvertfall fra kalibre som 25-06 og 257 Weatherby. 25 Roberts, 25 Newton etc. sliter kanskje med hastigheten. Problemet med 25-06 er ofte at våpen i dette kaliberet har for slakk riflestigning til å stabilisere 140 g projektiler - sjekk stigningen, før dere kjøper våpen i det kaliberet for bruk på storviltjakt i Norge. Utvalget av 140-grs kuler er forresten heller ikke så overveldende. Når det er sagt - jeg kan gjerne tenke med en 25-06 som reinsrifle. Edit.: Jeg har tidligere hevdet at vi burde ha en gruppe kalibre mellom "rådyrkalibre" og "elgoksekalibre". Når jeg har skutt en reinskalv, som veier mindre enn en råbukk, med 308 NM'en, føler jeg meg jo litt "overkill". Når man bare har kort på reinskalv, i områder der simler sjelden er over 25 kg slaktevekt, ville jo 22-250-en gjort jobben fullgodt. Derfor burde vi hatt en gruppe for kalibre som 243 Win, for bruk på elgkalv - hjortekoller, ungdyr og kalv, og rein under XX kilo og reinskalv. Problemet er vel at hvis man innførte noe slikt, burde vel 6,5x55 bli plassert i den gruppa, og dermed ikke bli tillatt til voksen elg, kanskje heller ikke til kronhjort og store reinsbukker. Det ville vel neppe blitt populært hos stort flere enn meg og Kalstad!

Det gjør min Pacific-vekt også - sammen med Pacific og Redding kruttmål funker den godt nok til all riflelading. Med grovt krutt (MRP/RP15) må jeg kontrollere hver ladning - men det har jeg tid til. Jeg lader ikke for pistol, men har likevel av og til lurt på om digitale vekter er noe å ha. Takk for denne oppklaringen, Pekkan!

Den svarte ble opprinnelig kalt "norsk dyrehund", nettopp fordi den var brukende til det meste. Det var slike hunder Stor-Hans i Femundmarka hadde - de gikk ikke av veien for konfrontasjon med bjørn. Min første svarthund, Chico, N 2895/74, var vel 50 cm høy, 20 kg, løp 100 m på 7,3, tok godbiter som jeg holdt 2,25 m opp i lufta, og dukket til 5 m og plukket opp stein! Det fantes ingenting han var redd for, eller unnlot å ta en slåsskamp med, hvis det trengtes! Dessverre ble standarden for svart elghund endret, fra "boghøyde opptil ca. 50 cm for hannhunder, noe mindre for tisper", til "boghøyde maks 47 cm for hannhunder, 44 cm for tisper" (siden er dette blitt idealhøyde, +- 2 cm). Dermed ble rasen en miniatyrrase - og duger ikke til allsidig bruk. Den har sannsynligvis lysten til å jakte bjørn fremdeles - men evnen er avlet vekk. I standarden het det før at den skulle ha "et djervt utseende" - svarthundene nå er bare "nusselige"!

Jeg har gjengitt "Martin Kvænnavika"s fortelling om griseslaktinga i Nolistu'n lenger oppe. Men det foregikk mer griseslakting i Trøndelag - og flere er flinke til å fortelle (og kanskje legge på litt ekstra?). Denne gangen er det Åge Aleksandersen som viser at han kan mer enn tre grep på gitaren, og å synge med en stemme som tyder på grundig testing av heimebrygget før jul. Ei fantastisk historie om griseslakting på Gullvikmoen! (For ikke-lokalkjente: Gullvikmoen er nord-vestre delen av Namsos by i dag, utafor Prærien, som igjen ligger vest for Vika).

Hvis denne hunden jaget ei elgku, kunne den her i landet, om nødvendig, dvs. hvis den ikke kunne opptas av "tredjemann", avlives, ihht. Hundeloven § 14 d og 15. Om svenskene har tilsvarende bestemmelse, vet jeg ikke. Hvordan det stiller seg med en person som har forsøkt å avlive en ulv i Sverige, vet jeg heller ikke - nå går jo miljømyndighetene der bort fra EUs "ulvefredning". Men her til lands ville nok vedkommende ligget tynt an, hvis det ikke var lisensjakt på ulv (og det er det hvertfall ikke i romjula her, svenskene har jo romjulsjakt). Å se forskjell på en ulv og en polarhund, kan hvem som helst få prøve, hvis de ikke har våpen i hendene - Luke er 66 cm høy, 32 kilo, grå, og har digre labber - det er bare den hvite ansiktsmaska som skiller han fra ei ulvetispe eller en ungulv. Og man kan ikke påberope seg at hunden var brun - den ny-etablerte "skandinaviske ulvestammen" har det aller meste av farger, kanskje unntatt irrgrønn og lilla! Når det gjelder "feilskyting", har vi også i høst hatt en tragisk feilskyting her i landet, der en jeger skjøt jaktkameraten, fordi han "så" en hjort. Fra europeisk historie har vi mange eksempler på at man har jaktet på varulv, og når en jeger så "varulven", og lykkes med å skyte den, ble den forvandlet til en av landsbyboerne når den døde. Dette ble tolket som at vedkommende hadde vært varulv. I virkeligheten var det nok akkurat det samme som feilskytinger på mennesker og hunder - man er så oppsatt på å felle "viltet", at hjernen feilkobler informasjonen fra øynene. Først når "viltet" ligger dødt, "ser" hjernen det øynene har fortalt den hele tida.

Det er vel ikke store forskjellen på .257 ("25-kaliber") og .264 ("6,5 millimeter"), "dreg du den, så dreg du den". 22-250 vil jeg ikke anbefale deg, hvis du ikke er rutinert heimelader. Siden du har 30.06 fra før, er 223 et ideelt kompletteringskaliber. Til det aller, aller meste av jakt duger et "øvre middelklasse"-sikte like godt som de på aller "øverste hylle" (Swaro og Zeiss Victoy), f.eks. Zeiss Klassik, Meopta etc. Bruk heller mer penger på treningsammo! Og en løs mono avstandmåler av topp kvalitet, som Leica Rangemaster, duger faktisk ganske bra som jaktkikkert - de vanlige kikkertene som leveres med avstandmåler, er som oftest store og tunge - og blir værende i sekken. Leica-avstandsmåleren går i vestelomma, på samme måte som en 8/10 x 25-kikkert, og er derfor alltid tilgjengelig.

Vi har noe som heter søkefunksjon - bruk den! Noen av oss gidder ikke skrive det samme gang etter gang etter gang! Det skulle vel være en del opplysninger om kløver her inne allerede: Hvilken hundekløv? Kløv til jämthund tispe Kløv som passer Hundekløv og størrelse Kløv til malamute Kløv til gordonsetter Kløv på hund

Hei, og velkommen til forumet! Dette temaet har jeg null greie på - bortsett fra at jeg vet at man fikk levert forskjellige serier/modeller, med spesifikasjoner som endring av rembøyler - pipebeslag - bajonettfester etc.. Du har antakelig en 1848 - ikke en 1848/57, etter serienummeret å dømme. Hvis du har bajonetten, er det lett å se forskjell. Men ut fra teksten er det en forskjell til: "Spissprojektilsikte" - det tyder på at man tidligere hadde et "rundprojektil-sikte" - som antakelig hadde større avstand mellom hvert "blad". Se etter om siktet på ditt våpen er helt identisk med det på bildene du viste til.

Diskuter sak, ikke person! Jeg har fjernet BARE et innlegg - men kunne nok fjernet flere! Tilbake til tema!