Jegermeistern

http://www.standplass.no/ har en del skriverier ang bevilgninger til dfs.Hvor relevant dette er for resten av skytter og jegermiljøet skal jeg ikke si noe om, men dfs har tidligere blitt omtalt som grunnfjellet for skyting på kammeret.no ca 800 baner og stor kompetanse på rifleskyting og å lære folk å skyte med rifle. I følge en som var ganske sentral i forhandlingene med politikerne, var samtlige partier positive - unntatt Arbeiderpartiet, som var steile på 25 millioner. "Sjøl SV gikk med på å opprettholde 31 millioner, men Ap satte foten ned. De gikk om sider med på å øke til 28,5".

Ute i Flatanger jakter hav- og kongeørner ofte sammen, ungfugler av kongeørn trekker utover til kysten. Og de er gode jegere alle sammen. Påstanden om at havørn er en elendig jeger, stammer fra den tida da bestanden ble holdt så kraftig nede at de få som var, stort sett kunne leve av åtsler. I Gildeskål (Vigdel/For) har havørna spesialisert seg på å jage tamrein utover stup - ikke akkurat harmløst, nei. Noen åpen jakt på "krumnebber" tror jeg ikke kan gjennomføres - disse artene er tilstrekkelig utsatt for mafia fra lenger sør og øst i Europa som de er. SNO bør ta ut eventuelt overskudd. Havørna trenger vi forresten ikke jakte på, for å få redusert bestanden - vindkraft-industrien sørger for det. Ei regulert jakt (ikke fri jakt, den er for lett å jakte på) på oter burde la seg gjennomføre. Og hegre er det blitt alt for mye av - slik går det, når en art som omtrent ikke har naturlige fiender, også blir fredet.

Jeg tror det har noe med dette å gjøre:Gjørv kommisjonen beskrev det som et problem og risiko for Norge at uregistrerte hagler finnes. Justis dept m.fl. har fått så mye pepper og tapt kred etter 22.7, at de ikke kan annent enn å aksjonere på alle punkter som kommisjonen peker på. Synd at fakta har en lei tendens til å ødelegge gode konspirasjonsteorier:

Dette forholdet er regulert i Viltloven: Legg merke til "og", begge vilkår må være oppfylt. Og husk at oppsynsfolk med begrenset politimyndighet har anledning til å bruke tvangsmidler, herunder ransaking.

De som tror på politikere, POD og tilsvarende "vesener", kan bli skikkelig skuffet om 26 dager. Kanskje holder de ord, og ikke teller disse haglene "med". Men man kan jo endre dette på elegant vis likevel - ved å redusere "garderoben" til 5 eller 4 våpen, f.eks.. Storberget m/fl. hadde jo ingen skrupler med å gå bort fra det enstemmige forslaget om 8 våpen, og ned til 6. Etter som jeg nærmer meg pensjonsalderen, kunne jeg tenke meg å skaffe meg en liten bigeskjeft til å fordrive tida med. Omsetning av nevnte remedier kan bli en ganske lukrativ aktivitet.

Du kan jo henvise henne til "Kritisk tenkning"-tråden under OT i herværende nettsted - da vil hun hvertfall ha litt bakgrunn for å se forskjell mellom fakta og fiksjon, eller mellom påstander og dokumenterte resultater. I denne tråden er det vist til flere andre undersøkelser, som alle konkluderer med at bly i viltkjøtt ikke på noen måte er noe problem. Kanskje ikke noe "motbevis", men det er da også helt unødvendig. Det er den som framsetter en påstand, som har plikten til å sannsynliggjøre/bevise den påstanden. Kravet til bevis er sterkere, jo mer ytterliggående påstanden er. Når det gjelder Arnemo et al.s beregninger av bly i viltkjøtt, er disse, for enhver med noenlunde gangsyn, basert på en metodikk som ikke på noen måte holder mål.

Med tanke på at vi skal prøve å få mange nok til å kjøpe ca. 50 hylser hver, bør vi ikke ta hensyn til de som vil omforme fra eksisterende patroner! Og skal vi få "guff" nok, bør vi vel, i tilfelle det er uklarheter/flere dimensjoner, holde oss til maksimum?

Er en stund siden duplex (og triplex) ladninger var "The Shit", ikke vet jeg hvorfor... K http://bulletin.accurateshooter.com/2011/04/duplex-powder-loading-causes-catastrophic-ar15-kaboom/" target="_blank" target="_blank Derfor.Hvis duplex-ladninger kommer på moten igjen, blir det lukrativt å være livsforsikringsagent!

Du misforsto kanskje litt - jeg nevnte hvordan ei NÆRINGSKJEDE ikke var avhengig av et bestemt ledd (men derimot av et annet), fordi vi har "næringsNETT" - en art kan (og gjør det, som Lofottorsken til Egner) gå inn på ulike nivå og steder i dette kompliserte nettet. Og jeg viste at et utviklet økosystem er robust, med eksemplet silda. Njaaa - kanskje det. Men vil dere se på årsaker til at sjøfuglbestandene har slitt de siste 10-åra, kan kollapsen i sildebestanden være ei forklaring. Kolmule og (delvis) makrell, som overtok plassen til silda, gyter lenger sør, og yngelen til begge arter vokser svært fort, til 15-20 cm lengde på noen måneder. Dermed ble det lite eller ingen tilgjengelig småyngel for fuglene på norskekysten. Feil, Jenny, og det har du fått påpekt såpass mange ganger, at å terpe på denne påstanden om sammenheng mellom fjerning av rovvilt, og vekst i hjorteviltbestander, blir bare patetisk. Bjørn og ulv har vært borte fra det aller meste av hjorteviltområdene i 100 år - men bestandene begynte ikke å vokse før det ble innført "rettet avskyting", og senere "driftsplaner-bestandsplaner". Altså en villet politikk fra myndighetene. Nå samarbeider myndigheter/"rettighetshavere" om å holde bestandene på et "avveid" nivå, les forskrift av 10. feb 2012 nr 134, og lær! Det er en teori for å forklare at tang/tare og kråkeboller (vekselvis rød/grønn) er mer sykliske enn før, ja, men steinbiten på kysten har ikke vært særlig kraftig beskattet. Husk at sammenfall i tid, ikke nødvendigvis betyr årsakssammenheng! (Som fiskerirettleder søkte jeg faktisk, i sin tid, om støtte til et prosjekt for oppdrett av steinbityngel, for å få beitet ned kråkebollene!) Jeg gjentar, med en så statisk oppfatning av økologi, vil du ha små muligheter til en ståkarakter i faget. Som sagt, les naturfag/økologi! Og hjorteviltforskriften! Mener du man skal vente til dyrene er utsultet, som vil skje ut på vinteren hvert år for hjorteviltet, hvis høstjakta blir avlyst, før man tar ut overskuddet?

Jeg har, en del ganger, hevdet at "dyrevernere" har sine biologi- og økologi-kunnskaper fra "Dyrene i Hakkebakkeskogen", av Thorbjørn Egner, der dyra vedtar, med kvalifisert flertall, at rovdyra skal spise gulerøtter. Dermed insinuerte jeg kanskje at Egner ikke akkurat hadde noen stor økologisk innsikt. Men det er faktisk feil - Thorbjørn Egner har vist at han kunne sin økologi! I visa om "Lofottorsken" viser han hvordan individer av samme art står på ulike trofiske nivå i forskjellige deler av livssyklusen: "Jeg gjemte meg for sild og sei. for alle ville spise meg. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Men nå er jeg blitt stor og slem, nå er det jeg som spiser dem, - ". Flerbestandsøkologi er et meget interessant og omfattende tema!

Musklene ville vi nok hatt, på et noenlunde vegetabilsk kosthold*. Men det er liten tvil blant antropologer/arkeologer om at utviklingen av menneskehjernen skjøt fart, da våre forfedre begynte å legge om kostholdet mer i retning av animalsk mat. Særlig var det viktig med varierte fettsyrer, for å utvikle hjerne- og nervesystemet. Våre forfedre gjorde sannsynligvis først dette ved at de organiserte seg, og jaget villdyr bort fra byttene de hadde felt. Senere utviklet de våpen til å felle dyra sjøl. Sannsynligvis fikk de også en del proteiner og fett gjennom kannibalisme! * Vegetabilsk kosthold - "veganer": Vi "etniske nordmenn" klarer oss meget godt på et kosthold uten kjøtt og fett fra varmblodige dyr. Vi nord-europeere (men ikke samene) har tilpasset oss et kosthold med melkesukker, som vi har god tilgang på via melkeprodukter. Langs norskekysten har vi tilgang på verdens reneste og beste fisk - fisken har alle proteinene vi trenger (fiskeprotein er svært lik melkeprotein), og dessuten de essensielle lange marine omega-3-fettsyrene (på sensommeren inneholder makrellen 35 % omega-3-fett!). I dag har vi en sjølforsyningsgrad på ca 50 % - men vi kan "brød"fø den norske befolkningen, med norsk frukt og grønnsaker, kornvarer, meieriprodukter og fisk - ispedd (gamle!) tamdyr, beitedyr og vilt. Og så noen vågehval, snadder! Det er ulike grader av "vegetarisme" (Jenny får evt. utdype). "Veganer" prøver å leve på et rent vegetabilsk kosthold. Men av de 23 aminosyrene er 8 "essensielle", dvs. de må tilføres gjennom maten - og skal man klare det på grønnfor, må man spise etter en slags "sjekkliste". Glemmer man ei av aminosyrene noen dager, kan man få alvorlige mangelsjukdommer. Man må dessuten ha flere essensielle fettsyrer, minst 1/3 omega-3 (vanskelig/umulig å få til på vegetabilsk kosthold), og man må ha mineraler. Mye av den maten som egner seg til slike menyer, dyrkes under fjerne himmelstrøk - ikke akkurat "kortreist mat". Jeg har aldri prøvd slikt kosthold sjøl, men kjenner folk som driver med det. Jeg mener mye av gleden med mat blir borte, når hvert måltid blir en mer omstendelig prosess enn nedtellingen til en bemannet romferd. Og man må sannsynligvis, som Chiefen sier, komplettere med mange kunstig framstilte "kosttilskudd". Ikke så "naturlig", akkurat! Men gjennomført "veganisme" gjør at menneskene kommer et trofisk nivå lavere - og i så tilfelle kan vi faktisk brødfø flere mennesker, "jmonsen", kanskje det dobbelte av i dag. Men jeg vil nok unne mine etterkommere litt mer variert mat enn kålsuppen i tyskernes konsentrasjonsleire!

"Tooling" er utarbeidelsen av verktøyet, som holder til 25.000 hylser. Prisen (utenom verktøyet) gikk ned fra 3,5 € til 2,2 €, når man gikk fra 100 til 1.000 hylser - gidder du spørre hva prisen blir for 2.000, Chiefen? Noen av oss (jeg har ikke "finansminister, så det kan kanskje ordnes) kan jo forskuttere, kjøpe inn ei høvelig mengde, og selge til de som måtte være interessert - etter denne tråden å dømme, kan det være en del! Edit.: Kan man snike seg unna moms til Sigbjørn, ved å henvise til "kulturhistorisk interesse", "museums-skyting" e.l.?

Hei, Jenny! Jeg synes du er ei tøff jente, som tar opp kampen med jegerne på deres "heimebane"! Og - bare så det er sagt - du har helt rett i at mer bruk av vegtabilsk mat både vil redusere presset på ressurser, og bedre folkehelsa. Forbruket av kjøtt her i landet har økt, og er unødvendig høyt - bl.a. pushet av et offentlig "opplysningskontor", som motarbeider den samme statens ernæringspolitikk. Sjøl spiser jeg ikke annet kjøtt enn litt av det jeg skyter sjøl - jeg spiser f.eks. ikke gjøkylling, og klarer meg stort sett også uten gris - men setter pris på ei skikkelig fårikålgryte, av førsteklasses, økologisk sauekjøtt fra norsk utmark (så var det dette med mengden store rovdyr, da - ). Jeg er vokst opp med kjøtt på søndagen, fisk minst annenhver dag i uka, og melmat (graut, pannekaker (m/egg) og klubb/"komle") derimellom. Det lever jeg, bokstavelig talt, veldig godt med - har til nå ikke vært borte fra arbeid pga. sykdom en eneste dag! Kjøttet fra jakt på norske hjorteviltarter gir hver nordmann ca 10 middager i året - da kan vi redusere kjøttproduksjonen/-importen tilsvarende. Men menneskene er også veldig tilpasningsdyktige - noen spiser bare kjøtt (inuitter), andre svært lite. Og det er akkurat økologisk tilpasning jeg vil komme litt inn på: Jeg er nok litt faglig uenig med deg - ut fra min kunnskap om økologi og bestandsdynamikk. Du skriver bl.a.: En slik påstand ville gjort at du hadde strøket i økologi - den viser, ganske enkelt, at du ikke har kjennskap til økologiske grunnprinsipper! Har du f.eks. hørt om noe som heter "lemenår"? Påstanden din ville vært rett, hvis man bare hadde en enkel næringskjede. Jeg kan illustrere det med næringskjeden planteplankton-dyreplankton-sild-torsk-vågehval-spekkhogger. Her vil næringskjeden "falle sammen", hvis vi fjerner dyreplanktonet - silda kan ikke spise planteplankton, og transporten av energi oppover i næringskjeden er brutt. Derimot vil det gå aldeles bra (sparer et ledd, og ca. 90 % av energitapet) hvis du tar vekk torsken - vågehvalen kan også spise sild (og store zooplanktonarter), vi får en annen næringskjede, men økosystemet består. Slik er det også i alle utviklede økosystemer - man har et næringsnett, der de forskjellige artene kan beskatte, og bli beskattet av, mange andre arter. Og hvis en art reduseres kraftig/forsvinner, gir det mulighet for andre arter til å ta den ledige økologiske nisja. Det automatiske motspørsmålet til rovdyrvennenes påstander om at ulv og bjørn er "nødvendig" i norsk natur, er jo hvordan den samme naturen kunne bestå, tilsynelatende helt greit, de minst 50 årene disse artene var borte - men det skal jeg ikke stille deg! Derimot skal jeg illustrere kompleksiteten, og fleksibiliteten, i økosystemer, med et eksempel - "motoren" i økosystemene i Norskehavet, den atlanto-skandiske sildestammen. I ca. 15 år (fra slutten av 1960-tallet til ut på 1980-tallet) var silda omtrent "utryddet" - restene av bestanden holdt seg på Norskekysten, og gikk ikke ut i havet. Da overtok en annen art, kolmula, sildas økologiske nisje, og "energitransport", i form av gyteprodukter. Denne arten hadde man ikke hatt særlig kjennskap til før 1970 (da havforskningsskipet "G.O.Sars" (II) kom i drift). Det viste seg at kolmula ga grunnlag for et nytt fiske. Ved fornuftig forvalting (hva sier "dyrevernernes" vulgærargumentasjon om det, tro?) har sildestammen tatt seg opp igjen, og gjenopptatt sitt gamle vandringsmønster. Du skriver videre: Grunnlaget for Darwinistisk utvikling (du er vel ikke kreasjonist?) er at det er et fødselsoverskudd, ikke alle individer får mulighet til å formere seg. Når "rovdyrvennene" har fått ulven utbredt over hele landet, vil det gjøre at det ikke blir noen ledig plass for mer enn to av valpene til et alfapar (de som skal erstatte alfaparet) - de øvrige ca. 20-25 valpene vil sulte i hjel før de blir forplantningsdyktige. SLIK ER NATUREN - sjøl om Donald Duck & Co påstår noe annet (Vesleulv sulter jo ikke i hjel, sjøl om Storeulv aldri klarer å fange grisene)! Spørsmålet er derfor ikke hvor mange som skal dø - men på hvilken måte de skal dø. For min egen del vil jeg faktisk foretrekke å bli skutt, framfor å sulte og fryse, til jeg ikke klarer å komme meg unna andre predatorer, og Sjøl om jeg er hedning, har jeg lært av Luthers forklaring at jeg skal ta alt i beste mening - derfor tolker jeg ikke dette utsagnet ditt slik, Jenny: (Men vil man være litt vrang, var utsagnet ditt ei "lissepasning" for å tolke deg på denne måten!)

De av dere som planlegger på litt lang sikt, dvs. 1 1/2 år fram i tid - sett av tid på kalenderen sommeren 2014!

Vilt som ryper og hare er KONSTANT på vakt mot farer, være seg rovvilt eller mennesker, at de skal bli stresset til døde av jakta har jeg veldig liten tro på.Jeg kan jo rapportere om det jeg ser her ute ved kysten. Rett som det er, letter rypene, og flyr i panikk rundt fjellet, eller ned i en liten dal, ned til skog etc. Og årsaken til dette kommer like bak - havørn! Nå kan vel ikke havørna, i følge læreboka, ta ryper - men enten har ikke rypene lest den boka, eller så stoler de ikke 100 % på den! Stresset fra ørna er hvertfall masse ganger større enn stress fra jakt - bestanden av rype i disse områdene er så svak (enten det skyldes rovdyr og -fugl eller ikke), at de fleste jegerne ikke har gått på rypejakt her på mange år.

Det var vel dette Nils Kvale og Philip Sharpe prøvde på, når de eksprimenterte med diverse patronkreasjoner på 1950-tallet. På den tida dekket de "hvite feltene" på våpen/patron/kaliber/ladnings-kartet omtrent hele arket! Etter MYE prøving og (mye!) feiling, lanserte de to herrene begrepet "capacity load". Med det mente de det volumet på en patron, i forhold til løpsdiameter, der en ytterligere økning i hylsevolumet ikke ville gi særlig mer hastighet, men bare brenning av mer krutt, med større løpsslitasje, farlige trykkøkninger, og mer rekyl som resultat. Deres patroner, som de mente var på denne grensa, var 308 Norma Magnum og 7x61 Sharpe & Hart. At disse velbalanserte patronene skulle bli satt helt i skyggen av de store fabrikkenes egne (litt for store/krampaktige?) kreasjoner, 300 Win Mag og 7 mm Rem Mag, får vi skrive på kontoen for USA-iansk patriotisme. Edit.: På denne tida drev Roy Weatherby og konstruerte sine "størst og hurtigst"-patroner i de fleste kulediametere, og den øvrige industrien fulgte med i galoppen. 458 Win, ei nedkortet 375 H&H-hylse, kom i 1956, og i 1958 kom 264 WM og 338 WM. Winchester hadde planer om å bruke 338-hylsa og klemme den ned til kaliber 30 (villkatten 30-338), men i 1960 kom Norma med den praktisk talt helt like 308 NM. Dermed måtte de gjøre om på planene, og flytta skuldra vel 2 millimeter lenger fram, på bekostning av halslengda. NormaMag-en, og 264/338/458 var tilpassa magasinet på Winc Mod 70 "African", og 300'en ble tilpasset samme patronlengde - dermed fikk man lite glede av disse to millimetrene, Norma'en yter det samme som Win-mag'en, hvis man ikke brotsjer opp kuleskråningen, og endrer magasinet, så tunge kuler kan settes lenger ut. 7x61 S&H kom i 1953, 7 mm Rem Mag i 1962. Edit II.: "Versting"-kalibre er sikkert interessant å eksperimentere med - hvis man virkelig vet hva man gjør, og/eller har en dugelig livsforsikring. "Etterbrenner" her på forumet skrev en artikkel (i "Jakt"?) om digre 6,5-patroner, bl.a. 6,5-300 WWH. Med 100 grs kuler fikk han imponerende hastigheter - men ikke alltid treff i skiva!?! En del av kulene forsvant, som en grå røyk, noen meter foran munningen! Luftmotstanden fikk hullspisskulene til å ekspandere/eksplodere!

Godt tips det, Luxus Leverpostei! Ellers hadde vi akkurat denne tråden, om bruk av kaliberet på langhold. Kaliberet ble kreert av Normas Nils Kvale, ut fra hans og Philip Sharps tanker om "capasity load" - største praktiske volum for kaliberet. Norma lånte ut brotsjer for å brotsje opp 30.06-kammer til 308 NM. Dessverre kom Winchester med sin 300 Win Mag året etter, og som gode patrioter, valgte jo USA-ianerne heller den. Som like gode patrioter, bør vi velge Norma-Mag'en! De to kalibrene er praktisk talt like. Dersom man bruker standard kammermål og magasin, får man ikke særlig nytte av de kubikkmillimetrene WinMag'en er større - kulene må settes så dypt at denne forskjellen omtrent utviskes. Jeg har basert meg på nye Norma-hylser, og disse er ladet om mange ganger, uten problemer. Jeg har enda ikke kjøpt die-sett! Jeg halspresser dem, med WinMag-dia på minimum (da ser man forskjell i lengde til skulderen mellom de to kalibrene), og kulene setter jeg også med kuleisetteren (Lee) til WinMag. Edit.: 308 NM er nesten helt lik villkatten 30-338 WinMag.

Vi kan vel spandere på å skrive bestemmelsen i sin helhet: Legg merke til at det er KONKURRANSEskudd som kreves, for å kunne få dokumentert 30 treningsskudd på en gang gjennom aktivitet. Og det skal kunne dokumenteres - ta med kortet, og få arrangørlaget til å bevitne. Men for Rausheims eget skytterlag er jo ikke det nødvendig - de vet jo hvem som har deltatt i lagets interne konkurranser.

Hvem er "noen" her?Det var en god ide å teste, og kjempeflott resultat for alle, - . Skepsis er grunnpillaren i forskning. Neida, Varj, det var nok de "spøkelsene" som var på hjortejakt i Tingvoll, som trakk ut blyet med en "bly-magnet", et røverkjøp fra siste alternativ-messe! Hvem "noen" er (i tillegg til kunnskapsløse journalister, som kolporterer det aller meste)? Jeg vil driste meg til å svare - de som bare veier nanogram bly, og som, på tross av at dette er påpekt masse ganger, ikke ser på i hvilken form blyforbindelsene forekommer. De av oss som ikke sov oss gjennom absolutt alle kjemitimene, har påpekt at bly som var tilsatt bensin, hadde legio muligheter til å inngå i forskjellige salter, under de trykk- og temperaturforhold det ble utsatt for i en eksplosjonsmotor. Disse saltene, som ble pustet inn av enhver som befant seg i nærheten av vei eller gate i flere ti-år, hadde mange ganger større mulighet til å gå inn i metabolismen enn metallisk bly, sjøl om dette ble utsatt for magesyre. Derfor vil sannsynligvis enhver ung jeger ha mindre bly i kroppen*/blodet, enn oss middelaldrende, som ufrivillig lagret bly i flere tiår. * Blyforbindelser lagres i fettvev og knokler, og frigis, hvis fettvevet inngår i metabolismen. Derfor kan morsmelk inneholde bly, og stoffet, på den måten, bli overført fra generasjon til generasjon.

Jeg er fullstendig inhabil, siden jeg nå bare har sibirhuskier, men - : Det er vanlig at hunder får løs mage, når en skifter for, eller de får litt av hvert (og stjeler resten fra kattene). Etter 2-3 dager på nytt for, bør magen ha stabilisert seg. SH-ene kan spise Labb uten problemer, men avføringen blir løsere når man forer med tørrfor, enn når man forer med "naturelt" for. Man kan jo tenke på hva en ulv vanligvis spiser. Når hele kostebinderiet (ikke mine, de fleste) får frosset, rått avskjær av laks, dvs. hoder og ryggbein m/litt fiskekjøtt på, får de fin, fast avføring. Det samme skjer når de får slakteavskjær av hjortevilt, behandlet på samme måte. Får de derimot mer fett enn de kan fordøye (f.eks. mye nise-spekk, eller lever fra fisk), blir avføringen flytende (best å ha dem ute da, ja!). Når hundene får i meste laget med bein, blir avføringen som "grus". Hvis bikkja ikke får normal avføring etter noen dager på "normal" mat (og da må "godte-foring", og mulighet til å stjele godbiter, være eliminert), er veterinæren neste stopp.

Oppdatering på saken om bevilgninger til DFS i Nationen i dag. "DFS må kutte i dyr drift av skytebaner, og heller satse på aktivitet", sier statssekretæren. Jeg lurer på hvilken "aktivitet" skytterlagene skal drive med, hvis de ikke skal ha skytebaner?

I forbindelse med ei høring om forskrifter til våpenloven på slutten av 1990-tallet, der det bl.a. var forslag om at vi som hadde mer enn 4 våpen, måtte ha våpenskap, skrev jeg noe slikt: "Våpenskap er ingen garanti for at våpen ikke blir stjålet. Kriminelle kan bryte seg inn i huset med ei anleggsmaskin, ta med seg våpenskapet, og åpne det, i fred og ro, med en skjærebrenner eller en vinkelsliper". Dette hørtes kanskje vel drøyt ut, men det er noe som heter "at det går troll i ord": Noen uker etterpå var noen, sannsynligvis yrkeskriminelle, innom Krokom i Sverige. Der stjal de et assortert utvalg kjøretøy, verktøy og redskaper hos et lokalt entreprenørfirma. Ved hjelp av ei stor gravemaskin knuste de fullstendig politistasjonen, tok med seg to våpenskap i en hjullaster, og kjørte ei god mil unna Krokom, der de åpnet skapa, ved hjelp av medbragt vinkelsliper/skjærebrenner. I det ene skapet var en del beslaglagte/inndradde våpen (mest jaktvåpen), i det andre skapet var politiets pistoler, og evt MP/rifler, alt sammen kom ut på det kriminelle gråmarkedet.

Jeg har, i et tidligere innlegg, vist til reportasjen i "NA" fra Mæle-eiendommene, der det visstnok ikke hadde vært ungdyr. Sannheten er nok at de "betalingsdyktige" elgjegerne som leier, til høy pris, hos de nyrike milliardærene, ikke gidder å jakte etter ungdyr og kalver. Elgjakt i bratt og uveisomt terreng er utfordrende nok for de av oss som er lommekjente i området. For folk som kommer langveis fra, og ikke er kjent, vil den første uka gå med til å bli kjent i terrenget, såpass at de kommer seg noenlunde sikkert fra pkt. A til B. Erfaringene fra Flatanger er, stort sett, at det holder med et år (ofte bare noen dager) i denslags terreng for "utabygds" folk. Interessen for å jakte "skrapdyr" avtar nok da ganske fort! Særlig for de som bare har sin "jakterfaring" fra noen jaktfilmer fra skoger på Østlandet, der folk blir kjørt ut langs en skogsvei, satt ned på en post, og så får elgene servert av en driver med hund.

Vel vitende om hvor stor forskjell det er på 270 og 325m, skudd på 300m ut ifra avstandsbedømmelse... Jeg tipper jeg selv vil ha høyere treffprosent på 1000m, iallefall på 7-800m lasermålt, enn om jeg må bedømme avstanden til en elg 300m borte, i skogen.... K Hvis du leser litt grundigere, ser du at denne tildragelsen skjedde i slutten av september 1987 - og da hadde hvertfall ikke jeg lasermåler (men på den tida var jeg faktisk, uten skryt, ganske god i DFS-feltskyting!). Jeg hadde, derimot, "prøvebedømt", dvs. målt med linjal, avstanden fra alle mulige skuddplasser på vallet, på "øko-kartet" i 1 : 5000, så jeg var ganske godt kjent med avstandene i terrenget.

Det skulle vel gå temmlig klart fram av det jeg har skrevet, både i denne tråden, og i andre tråder. Men jeg gjengir altså rettstilstanden, særlig slik den er blitt, etter "4 hjort på 19 sekunder"-saken. Der den meget gode skytteren altså ble dømt, pga. en helt "på jordet" tolkning av "ta opp ny jakt"-begrepet. Derfor bruker jeg "Langbeins argument", eller "Hanlon's Razor" om politiet og domstolene i slike saker. Brudd på Viltloven, også § 19, er, i følge samme lovs § 56, en forseelse, og har derfor maksimalt 10 års foreldelsestid. Derfor kan jeg fortelle historier som hendte før 2002. En del av disse historiene fortalte jeg på gamle "Sluttstykket", og noen har vært gjengitt i "Våpenjournalen" og "Jakt". Litt uvanlige jakthistorier, kanskje, men ikke på noen måte uforsvarlig jaktutøvelse. Dette hendte under elgjakta i 1987. Vi som skulle postere, var på vei, for å sette ut poster rundt "Smørdalen". (Navnet var nok opprinnelig "Førdalen", brei-dalen, men da det lå to fattigslige husmannsplasser der, begynte nok noen gapatraster å kalle den for "Smør-dalen"). Mens vi går opp ryggen på eine sida av dalen, får vi se en nesten hvit elg, som går over myra i bunnen av dalen, og mot lia i motsatt side. Vi to sprekeste legger i vei, det beste vi kan, Gunnar mot posten ved Erlandstjønna, og jeg mot en post vi av og til har, på en bergrygg som går midt i dalen. Da jeg, etter ca 5-600 meter terreng, med 100 meter stigning, kommer fram, får jeg se elgen, den står på ei glenne på vestsida av dalen. Det er en liten okse, den står helt stille, og ser sørover, snur bare av og til på hodet, og ser nordover. Jeg regner med at det var flere dyr i følget, og at vi bare så denne, fordi den var så lys. Elgen prøver antakelig å høre hvor de andre dyra er. Det er helt vindstille, og jeg prøver også å lytte, så godt jeg kan - men elgen har nok mye bedre (hvertfall enda større!) ører enn jeg har, så jeg hører ingenting. Jeg bedømmer avstanden over til elgen til å være ca. 300 meter (senere laser-måling viste 294 meter). Jeg tok ut de vanlige jaktpatronene, ladet med 56 grs. NC-96 bak ei 165 grs Hornody-kule, og la inn patronene med rød og svart merking, ladet med 62 grs. bak samme kula. Pga. endringen i pipesvingningene ved kraftigere ladning, går disse skudda "midt i" på 300 meter. Jeg hadde lagt sekken ned på berget, og la våpnet på sekken, og la meg sjøl ned bak, og ventet til dyret igjen snudde hodet mot sør. Siktekorset lå lavt framme i bogen, og etter å ha konstatert at det fortsatt ikke var et vindpust i dalen, presset jeg kontrollert på avtrekkeren. Reaksjonen var typisk for hjerteskudd - dyret løp i panikk nordover ca. 50 meter, så skrådde det mer nedover, begynte å vakle, og falt utafor en skrent, og ble liggende nede på ei lita myr. Skinnet av denne elgen har jeg fortsatt i peisestua.