Jegermeistern

Eik - det er nok det tidligere Eik Sølv, , som nå visstnok bare driver med sølvgaver til barn, etter heimesida. Før leverte de f.eks. skyttermedaljer, og laget vel også sølv- eller plettbestikk. Kniven din er da, etter beskrivelsen (men det hadde vært kjekt med bilder!) sannsynligvis en bunadskniv fra Eik Sølv. Hvem som har smidd sjølve knivbladet, kan være verre å få greie på (Mora-kniv som grunnlag for sølvkniv? Grøss og gru!). Skaftet er (hvertfall utenpå) mest sannsynlig sølv, det er kanskje også sliren. Se etter sølvstempler (830 S).

Nei, det er ikke grunnlaget! Grunnen til denne rettspraksisen, har jeg fra "førstehånds" kilde: På 1920-tallet (som, på grunn av "paria-politikken", var verre enn "de harde tretti-åra) var det noen arbeidsledige unggutter i Øygarden som fant at de kunne tjene noen øre på å ta opp skjell fra botnen med ei "skjelltang" (ei tang på et langt skaft, der den ene "kjeften" er fast på skaftet, og den andre blir lukket vha. et tau), og selge dem til fiskerne som lineagn. En grunneier mente at de ikke hadde rett til dette, og anmeldte dem for tyveri. Saken kom for retten, og "dommeren bladde i sin lov omhyggeligt", men fant ingenting i "Norges Lover" som kunne si han hvor eiendomsgrensa gikk mot sjø. Men historikerne opplyste at det i Gulatingsloven, nedskrevet på slutten av 1000-tallet, sto at eierens rett gikk "så langt ut som en hest kunne vade". Dette tolket herredsretten til 2 meter under laveste lavvann (de måtte ha hatt digre hester i vikingetida!), og på det grunnlaget ble ungguttene, blant dem min gode venn Hjalmar Harkestad, dømt for tjuveri.

Vi skriver nok om to forskjellige forhold, K - jeg skriver om innskyting med et visst overslag på 100 m, slik at en kan holde midt i på viltet på aktuelle avstander, uten å tenke på kulebane. Dessverre er ikke 150-meters skytebaner helt vanlig. Man kan gjøre mye kjekt med en avstandmåler og justeringsratt - det er kanskje litt utenfor denne tråden. Når man "skimter" dyret, må man begynne å forberede seg på om det skal skytes - hvor dyret kommer ut i "åpent lende", hvilken kategori dyr det er, hvilken vinkel man ser det under, hvor drivere eller andre poster er etc. Man skyter selvfølgelig ikke på dyr man "skimter".

Kjapp ammo du bruker, M67. Jeg ladet ei tid 7 g Lapua til 1050 m/s, med RP-15 - slapp å skru så mye på feltstevnene, men sleit ut ei pipe pr. felsesong. Sikkert riktig. Men vet man sikkert at avstanden er akkurat 200, alternativt 300 meter? Hva med avstander mellom? Og hvor mye er 50 cm i høyde, i forhold til bogen på en reinskalv, eller på en elgokse? Og hvor stor er egentlig denne hjortekalven? Det jeg vil fram til, er at 100-m-innskyting er temmelig ubrukelig, hvis man skal jakte stort vilt som elg-rein-hjort, og har tanker om å skyte på avstander over de lovpriste 100 meter. Da må man skyte seg inn på en avstand opp mot den maksimale skuddavstanden, der kulebanens maksimale høyde er innafor "slingringsmonnet" for vitalt treffområde, og holde midt i. Man har nok å tenke på, når man skimter viltet i skogen (f.eks. sikker bakgrunn!), om man ikke også skal drive å beregne kulebane i hodet. Vi har mange tråder om praktisk innskytingsavstand her inne. PCB er enkelt å bruke, og bruker europeiske enheter. Skytterkontoret gir ut kulebane-/klikk-tabeller, til å klistre på kolben på våpenet.

"Hangfire" heter altså ETTERBRENNER på norsk ("Etterbreenner" har forresten ikke vært særlig aktiv på forumet i det siste). "Hvofor bruke fremmedord, når vi har legio adekvate norske synonymer".

Ingenting! Det er en tradisjon for at "første kule, og siste hagl, feller viltet" - en temmelig dårlig formulering, etter mitt syn. Den som vomskyter et dyr, som andre må ettersøke og felle, burde ikke ha krav på noe trofe. Leier grunneier bort jakta, gjør han det på visse vilkår - noen (griskinger, som min nabo Mæle) krever "trofeavgift" - men jeg har aldri hørt om noen som vil ha et trofe fra et dyr de ikke har vært med og jaktet på.

Det er vel omtrent dette vi har diskutert (så fillene fyker!) i tråden "Billig og grei optikk"?

Slått sammen to like tråder, og endret litt på overskriften (det er minst en parallell tråd til om dette emnet - den blir også slått sammen med disse, når jeg finner den). Den opprinnelige tråden lå i "Lover og regler". Den er nå flyttet til "Storviltjakt" - sjøl om jaktulykker dessverre også skjer under småviltjakt. Dette er et viktig tema - fyr løs!

I den tråden (og en annen) ble alle aspektene ved "synlig/kamo", "vådeskudd", jaktulykker etc. diskutert, ikke bare et eventuelt påbud. For øvrig er jeg enig i at Jaktdepotets hundeførervest (de nye er ikke "knall oransje", men har litt mønster) er kjempebra.

Denne saken er grundig diskutert i denne tråden. Edit.: Nå er de to trådene slått sammen.

Hvis du ikke søker på den med bruksområde "jakt", omfattes den ikke av "jaktgarderoben". Jeg aner ikke hva "IPSC, Manual Action Standard divisjonen" er - men fint hvis man kan"gjenbruke" gamle bane-kragere til slik skyting. De valige Krag-hurtigladerne (Andresen & Braaten) egner seg ikke til "taktisk" bruk. Patronene spretter ut, ved den minste berøring av fjæra. Noen har omarbeidet "Østliens hurtiglader for mauser" til bruk i Krag - tror man heller bør satse på den. Men man trenger jo ikke nødvendigvis hurtiglader - Kragens fortrinn er jo at man kan fylle magasinet, med skuddklart våpen.

Ja, veldig bra - av den som har skrevet det. Dette er fra en masteroppgave om nattjakt ved Juridisk fakultet, UiO, våren 2012, av kandidat nr. 639. Jeg gjør oppmerksom på at når det siteres fra tekster/arbeider, SKAL man oppgi kilde. Hvis det er du som er "Kandidat nr. 639", Kverk, bør du ikke være så beskjeden at du ikke skriver at det er fra din egen masteroppgave. MEN I MOTSATT FALL SKAL DU OPPGI KILDE!

Joda, Trådstarter, jeg kan ta sjølkritikk på at jeg ikke svarer på det du spør om! Jeg kan jo fortelle deg om de aller beste kikkertkjøpa jeg har gjort: Min første kikkert var en Tasco 3-9, bestilt fra et daværende firma i Trondheim, i 1974. De skulle sende den, og montasjer for S&L M 68 DL, til Flatanger til elgjakta. Kikkerten kom, men bare den ene montasjeklakken - og så var det vedlagt en faktura, på kikkert og komplett montasje/klakker. Jeg bestilte klakker fra Søilen, fikk dem i posten neste dag, og fikk jaktet med kikkerten. Jeg betalte ikke fakturaen fra Trondheimsfirmaet - ville vente, og se om jeg fikk regning, der bare en montasjeklakk var med. Det fikk jeg aldri - jeg har betalt kr. 0,- for kikkerten - og jeg bruker den nå i en montasje til 200 STR, for å testskyte Sauer-piper! Jeg var innom ei sportssjappe i Bodø etter elgjakta et år. De hadde bestilt noen Meopta 4x32, men hadde fått en 6x42 i forsendelsen. Denne visste de ikke riktig hva de skulle gjøre med - 6x var jo alt for stort til praktisk jakt, må vite! De ville selge den, for prisen for 4x32 (som de var fakturert fra Vaabenhuset Nygård), men siden dette jo var etter jakta, skulle jeg, i tillegg, få 25 % rabatt, hvis jeg ville kjøpe den - ? Den kikkerten (eller rettere sagt, etterfølgeren, Vaabenhuset skiftet den i rekordfart, da retikkelet røk) sitter på rådyrrifla, og den følger alle sikter den er blitt sammenlignet med i dårlig lys. Fast forstørrelse gjør god jobb, for en rimelig penge! Jeg har en Breitler 10x42 håndkikkert, i "nedre middelklasse" både pris- og kvalitetsmessig, en OK kikkert til vanlig turbruk (i bikkjekløven, derfor ikke noe svindyrt). Den får fort "melk", hvis det er sol, og har lite ute å gjøre etter at det er blitt skumt. Hvis riflekikkertene er av lignende kvalitet, frister de ikke.

Jeg kunne hentet opp mange flere slike sitater fra andre optikk-tråder. Sitater fra folk som har drevet med jakt eller skyting med optiske siktemidler i mange år. Felles for oss alle er at vi har fått oss noen "dyrekjøpte" erfaringer. Dvs., mye av det vi har prøvd, har ikke vært "dyrt", men erfaringene med det har vært sure - når man mistet skuddsjansen, når siktet var fullt av "melk", eller børsa plutselig var 2 meter skjev, eller når "forhandleren" deklamerte Asbjørnsen & Moe til oss, hvis vi prøvde å klage, eller spørre etter garanti. Hvis noen på død og liv vil gjøre de samme erfaringene som oss, skal ikke jeg nekte dem "fornøyelsen". Men - det er altså ingen som vil produsere høykvalitetssikter for en slikk og ingenting, dessverre - "sånn er det bare".

Men "kammeret" er også et fagforum - her inne bør vi kunne legge ut bilder av skuddvirkning av forskjellige kuler, og fra forskjellige kalibre. At Jenny & Co leser "kammeret" som en viss fatasifigur visstnok leser "Eventyr og sagn fra Jødeland", får så være.

Slik er det, ja! (NB: når det gjelder "rasende billige" sikter, får man bare verdiløst søppel - uansett hva man betaler). Men vi har faktisk et unntak: XXL presser prisen på Zeiss Classic ned i "billig"-segmentet (dvs., omtrent samme pris som Duralyt - over Leupold og Meopta). Du finner et innlegg om det i en annen relativt fersk optikk-tråd. Så dersom du er heldig, kan du få tak i en brukt Classic 2,5 - 10 x 50 for ca. 3 - 4 tusen.

Det ER regulert i lov: TOLKINGEN av dette er opp til politijuristene, eller, hvis det blir rettssak, dommerne. I den forbindelse: Husk at under 10 % av befolkningen har jegerprøve, ca 3 - 4 % går på jakt.

Min (eventuelle) kritikk går ikke på hva dyktige jegere gjør i felten. Ingen tvil om at både isbaderen, trippel-skytteren og dobbel-skytterinnen (for ikke å snakke om den straffedømte kvadruppel-hjort-skytteren) er dyktige jaktutøvere (h*n som "kanskje" skjøt to skudd, derimot - ?). Det er dette hesblesende jaget for å få alle "uvanlige" jakthistorier i media, som jeg ikke akkurat applauderer. Man må, som Peer Gynt sier, være et hakk vassere enn Fanden - man må kunne "beregne sitt publikum". Eller, som en skriver i en av de andre trådene:

Denne saken har vi diskutert her inne allerede - i denne tråden. Les gjerne også denne tråden. Det er ikke hva du og jeg "synser" som er avgjørende - men hva politijurister, påtalemyndighet og domstoler SYNES. Og på det feltet er, som nevnt i den andre tråden, erfaringene så ymse.

På vegne av de som driver dette nettstedet (noen av oss har "varit med från børjan", snart 6 år) må jeg bare få takke for denne fine tilbakemeldinga på det vi gjør!

Jeg har ikke hatt tid til å lese den rapporten - men mener Solbraa at man skal bytte kalveskyting mot skyting av 1 1/2 års dyr? Det har jo aldri vært noen tvil om at det ville være fornuftig, spesielt i områder med lite snø/liten rovdyrbestand/gode vinterbeiter. Men, jeg minner om hva jeg skrev lenger oppe: "Kalveskytingsmotstanderne" beskylder ofte elgbiologene for å være teoretikere. Men påstanden om at man like lett kan ta ut produksjonen som 1 1/2 års dyr, er virkelig "teori" - som blir grundig motbevist i praksis.Det er nemlig ingen problemer å ta ut piggokser. Men for at kjønnsbalansen i uttaket (og dermed også i bestanden, med tida) ikke skal bli for skjev, må man også beskatte kvigene - og da begynner problemene. I forsøkene på å skyte kviger, blir det nemlig felt mange 2 1/2 års kyr, voksne kyr, og til dels digre kyr - som går noen meter foran tvillingkalvene sine. Hensikten må være å utnytte minimumsfaktoren, vinterbeitet, i forhold til hvilket uttak man kan få gjennom praktisk jakt. "Skrivebordsmodeller" kan vise mye rart - men blir, som før nevnt, grundig motbevist i praksis.

Den lå (og ligger fortsatt) under "Ressurskammeret", ja - der har vel ikke alle adgang. Jeg har gått til motsatt ytterlighet, og kopiert den til "Nybegynnerkammeret" - så nå skal linken føre deg til artikkelen.

Spørsmålet ditt er faktisk ikke dumt ("det fins ikke dumme spørsmål, bare dumme svar"!): 6,5-284 ER fatisk en 6,5x55! Dvs., boringsdiameteren er 6,5 mm, og hylselsngda er 55 mm. Jeg må vel, igjen, linke til min dårlige samvittighet - - artikkelen om kalibre, som jeg ikke har gjort ferdig.

Nettopp! Hvis du har grunnkurs fysikk så vet du at dette blir vanskelig med et håndholdt våpen.. MVidar Nakling skrev i sin tid en artikkel i "Våpenjournalen" om rekyldemping i major-kalibre, med overskriften "NEI til Newton!". Den siktet altså til Newtons 3. lov - "actio = reactio", når et legeme virker på et annet med en kraft, virker det andre tilbake med en like stor, og motsatt rettet kraft. Jeg er utdannet fra Angrepet på 106 mm REKYLFRI kanon - der vi sendte ut en flere kilo tung panserbrytende granat, uten rekylvirkning på våpenet. Dette skjedde, ved at en del av kruttgassen ble ledet bakover, og virket som en rakettmotor på kanonen. Det var "toeren" sin oppgave å se at det ikke var noe eller noen i "bakblåst-sonen". Når man skyter med de håndopererte 57 mm og 84 mm RFK, må man ligge svært skrått i forhold til skyteretningen - ellers blir det ikke greit å være høyre side og bein. Og man må ikke ha noe umiddelbart bak våpnet, som kan sende trykkbølgen fram til skytteren. Jeg vil ANTA at tilsvarende våpen for jaktbruk vil medføre visse praktiske vansker, og at slike våpen neppe har noe stort markedspotensiale. DNs bestemmelser om at skyteprøven skal avlegges på overbygd standplass, vil også sette begrensninger - fra 2. skudd og utover har man kanskje ikke noe overbygg? Da står vi igjen med ulike midler til å redusere rekylen, og å redusere FØLT rekyl. Det første er greit - rekylkraften er hastigheita, ganger (projektilvekta + halve kruttvekta). DNs energikrav (ved energiberegning teller farten i andre potens) er større for projektiler på 9 gram, enn de på 10 gram - så rekylkraften blir vel omtrent lik, for "minimumsammo" på 9 eller 10 gram. KALIBERET er imidlertid tilnærmet likegyldig, men man må jo velge projektiler med god ballistisk koeffisient - i praksis liten kulediameter (6,5 - 7 mm - til nøds kaliber 30 og 8 mm). Følt rekyl kan reduseres på forskjellig vis: - Først og fremst ved å øke våpenvekta. - Kolbekapper i fjærende materiale fordeler reylimpulsen over lengre tid, og over større område på skuldra - Skjefteutformina er også viktig, spesielt hvis man får stor munningsvipp * - Dempere fanger opp kruttgass på vei framover, og "trekker" derfor med seg våpnet, motsatt av rekylbevegelsen. - De såkalte "rekylbremsene" (av Jørund Lien treffende kalt "smellforsterkere") virker som RFK-ene - sender en del av kruttgassen bakover. Dessverre rett mot ørene til skytteren, og alle andre, som måtte være så uheldige å befinne seg i samme kirkesogn. - Diverse "kick-stop"-konstruksjoner gjør noe lignende - "står igjen" i rekylbevegelsen, og "slår" våpnet framover, når de "møter" våpenet. - * "Munningsvipp" skyldes at rekylbevegelsen skjer bakover langs kjernelinja, mens våpnet bremses av anlegget i skuldra - jo større vinkel, jo mer munningsvipp. Det føles særlig ubehagelig, hvis man har dårlig anlegg for kinnet - da "hogger" kinnstykket mot kinnet. Munningsvippen blir vesentlig redusert, hvis man har stor vekt framme på våpnet - f.eks. lang pipe, eller en demper. Edit: Jeg bruker dempere, på standard pipelengder. Det demper rekylen formidablet, og går forbausende bra i skogen - problemet er transport, da må man oftest skru demperen av. Og demper av/på er et ekstra "leamikk-ledd", muligheter for Murphy-trøbbel. Jeg har skutt med 7mm Rem Mag i rifle med "smellforsterker", både med og uten "rekyldemperen" på. Jeg kjente ingen forskjell i rekyl (av forståelige grunner var det ikke mulig å gjennomføre dette ekspreimentet som "blindforsøk"!).

En kamerat har en Parker Hale i 308 W - han har vel hatt den i over 30 år, og den gjør OK jobb. Den har et nøttetre-skjefte med Monte Carlo og et pent utført forskjefte. Parker-Hale bruker ordinære M98-kasser ("large ring"), og ble solgt under mange forskjellig navn. Enig med Wolverine67 - kjøp et Boyds-skjefte - f.eks. dette (de sender det, når det koster under 100 $), få det beddet av en som kan det - og du har et godt jegerverkøy.