Har de andre sameierne rett å unnlate meg på deling av kjøtt

[KarmaZ]

Hei.

 

Vi er 3 grunneiere som har hjorteløyve. 2 av grunneierne har et løyve hver, mens min gard har halvt løyve. De siste årene har ikke jeg mottatt noe som helst kjøtt. I høst ble det sagt at jeg ikke bidrar på hjortejakt. Det er sant, jeg har ikke interesse for jakt og heller ikke tid, da jeg bor og jobber et stykke unna.

 

Men syntes likevel hjort egner seg godt på tallerken. Kan noen av grunneierne i sameiet nekte meg det kjøttet som jeg har rett på? Jeg mener om vi hverken er venner eller jeg ikke jakter har jeg rett på kjøtt. Dette vil da være det samme om jeg en dag skulle skyte en hjort - da vil jeg måtte dele.

 

 

Jeg har sett meg forbannet på dette. Kan jeg klage denne personen inn til noe system, hvor dette kan løses. For jeg har jevnlig hatt kontakt med denne personen, så nå som det har skjedd to år på rad, ser jeg ikke noe løsning i å prate/forhandle..

 

 

Takk for svar

[Rausheim]

Hos oss er det slik at kun de som deltar på jakta får en kjøttpart. Dette er også den mest rettferdige.

[G.Larson]

Du får holde tilbake din løyve da.

[OptiBond FL]

Meld eiendommen din ut av valdet da - så får de andre kanskje færre tildelte løyver, ikke lov til å jakte på din eiendom, naboforholdet blir enda "bedre" og du får enda mindre potensielt kjøtt på talerkenen.

 

Eller: "ansett" en egen jeger i ditt sted dersom du ikke har lyst til, tid til, gidder å jakte selv, som kan jakte for deg og sikre deg noe kjøtt, og mindre kjøtt på de andre.

[slemmo]

Hos oss er det slik at kun de som deltar på jakta får en kjøttpart. Dette er også den mest rettferdige.

 

Det er jo ikke rettferdig at du stiller ditt terreng til disposisjon og ikke får noen ting igjen. Der jeg jakter er 20+ grunneiere og vi er 7 stk på jaktlaget. Når jakta er over deles kjøttet i to ca likt antall kilo og grunneierne deler dette seg imellom, den andre halvparten deles på jaktlaget. Vi som jakter får da en større andel kjøtt hver, men alle grunneierne får også noe. Om jeg var grunneier hadde jeg aldri akseptert at noen skulle jakte på min eiendom "gratis"

[nhd]

Det er også mulig å bruke penger som betalingsmiddel. Vårt jaktlag har det omtrent som slemmo, men vi betaler for jakta til grunneierlaget med penger. Så fordeler grunneierlaget pengene etter areal.

[Wolverine67]

Du bør stille med egen jeger, eller forlange at jakta gjøres opp i penger.

[KarmaZ]

Det er akkurat det jeg vil frem til. De tar regelrett min part i løyvene. Skulle dette vært gjort på en annen måte så måttet jeg hatt en egen jeger som tar seg av mitt løyve, men da siden min gard er den med minst løyve, vil jeg måtte dele med de.

 

Syntes det er råttent opplegg, bare fordi jeg er den minste kan man kjøre over. Hva jeg gjør med mitt løyve, mener jeg bør være opptil meg. Men selvsagt, det beste ville jo være og hatt det som det var når min far eide, fikk noe littegrann kjøtt, sånnn symbolsk i forhold til at vi også er grunneier.

[Jeffery]

De har ingen anledning til, vederlagsfritt, å jakte på din eiendom, eller tildelinger basert å ditt areal, hvis ikke du ønsker det. Med mindre det foreligger avtaler, gjennom grunneierlag e.l., som sier noe annet. Og selv om slik foreligger, så kan det endres. Og du er uansett i din fulle rett til å trekke arealet ditt ut av et eventuelt samarbeid, dersom du ikke får gehør.

[DoctoRoy]

Trekk eiendommen din ut av avtalen og len deg rolig tilbake. Det er enkelte som tror de er hevet over både lovverk og avtaler. Kanskje best å sjekke avtalen først. Sikre deg at du du får den skriftlige versjonen

[Chiefen.v-2]

Koselig folk... Bare å gi de beskjed om å holde seg på rett side av grensen fra nå av.

[Sør-jeger]

Litt vanskelig, når han selv ikke er der under jakten

 

Gi dem beskjed:

 

Du melder deg ut av sameiett.. da får de skutt mindre.

 

Eller de kan betale deg i penger eller kjøtt.

[6,5-06]

Bor du i Trøndelag, kan jeg delta for deg. Du får alt jeg skyter

[hjort]

Er vel en del faktorer som spiller inn her.

Hvor mye vil det påvirke naboer om du trekker deg ut, blir terenget ditt faktisk brukt under jakt eller er det bare med som tellende areal, blir det skutt dyr på ditt tereng.

Tar dem ut full kvote hvert år og vil dem få mindre dyr på kvota vist du trekker deg ut. Vist naboene tar ut kun et dyr i året så skjønner jeg dem litt, avhengig av hvor viktig terenget ditt er.

Du har lite igjen på å avslutte i dette valdet vist du ikke kan gå inn i et annet vald.

Er nok ingen problem å finne en som vil jakte gratis for deg også uten en del av kjøttet.

Ville spurt naboer om det er et alternativ, så kan dem velge om dem faktisk vil ha med en til, eller om dem skal begynne å gi deg kjøtt uten at noen fra deg deltar.

[vavlo]

Litt for sparsomt med opplysninger til å gi noe særlig råd. Er TS eiendom praktisk jaktbar alene? Er jaktfeltet praktisk jaktbart uten TS sin eiendom? Er det et "vanskelig" jaktfelt, eller er det "bare" å gå ut på låvebrua og felle kvoten? Finnes det avtaler som binder TS? Er det viktig eller ikke for TS å ha gode naboforhold? Vil TS få tildelt et dyr hvert annet år om han trekker ut eiendommen, og vil TS få noen til å jakte dette dyret?

I utgangspunktet skal vel 1/5 del av byttet tilfalle TS sin eiendom, men synes at det ikke er rimelig at han gjør krav på dette så lenge han ikke er med å gjør "jobben". Da TS ikke ønsker å jakte selv, ville jeg I en slik situasjon kanskje forhandlet frem en deal om f eks halvparten av den del som ellers ville tilfalt eiendommen og la de som jakter få den andre halvparten som motytelse for dette. Konflikt er I de aller fleste tilfelle den dårligste løsning for alle parter.

[DoctoRoy]

TS har jaktretten og samtidig rett på andel av det som felles på hans grunn. At konflikt er en dårligere løsning enn den nåværende situasjonen synes jeg virker noe søkt. De som ypper til konflikt er i så fall gjengen som forlanger fordeler uten gjenytelser. Hvis de fremdeles ønsker å benytte TS's terreng så må det til en gjenytelse.

Veldig interessant dersom terrenget ikke forblir sammenhengende og de to andre vil få redusert tildeling hver seg. Det i seg selv skulle være inspirerende nok til at de to kranglefantene vil ha en smidig løsning

[karlhbj]

Der jeg jakter får man en halv part for grunnen og en halv part for deltakelse. Syntes det er ganske fair. Man kan selvfølgelig få noen til å jakte for seg om man ikke jakter selv.

 

En slik ordning kan jo være noe å foreslå?

[Dadden]

Kanskje dere har formalisert hvordan jakten skal foregå gjennom en skriftlig avtale. Om dere ikke har det, kan det være en løsning at alle grunneierne i valdet eller jaktfeltet møtes og setter opp en avtale om hvordan dere vil at jakten skal foregå. Husk at jakt der en grunneierrett. Likevel er det ofte slik at flere grunneier er nødt til å samarbeide med andre grunneier for å få til et vald/jaktfelt som til fredsstiller hjorteviltforskriften og lokale forskrifters krav til størrelse og arrondering.

 

I en slik avtale er det naturlig å ha med:

 

1. Beskrivelse av valdet/jaktfeltet. Eiendommer som er med, den enkelte eiendoms areal og grunneier/rettighetshaver.

Valdansvarlig/jaktfeltansvarlig, event. styre for valdet/jaktfeltet.

 

2. Deltakelse i storviltområde/bestandsplanområde.

 

3. Oversikt over hvem som skal jakte. (Dersom noen eiendommer er store og noen små, kan det være en løsning at den enkelte jeger jakter på vegne av et areal. Det vil si at dersom det er fem jegere som skal jakte kan de største grunneierne kanskje ha areal til en eller flere jegere, mens små grunneiere kanskje må samarbeide med en eller flere grunneiere for å få areal nok for en jeger. Det er lurt å ha med hvilke eiendommer som samarbeider om jeger(e)).

 

4. Hvordan jaktbyttet skal fordeles mellom jegere og grunneiere. (Noen jakter på part, dvs. grunneier får en part og jegerne får en part. Grunneierparten kan deles etter areal, kan deles likt mellom grunneierne, eller kan deles etter skyldmark. En annen løsning kan være at grunnierparten gjøres om til penger og at dette beløpet deles mellom de enkelt grunneierne etter areal eller på annen omforent måte).

 

5. Rutiner ved bytte av jeger(e). (Her tar man med hvordan grunneierne ønsker at dette skal foregå. Husk tydelige frister som både grunneier og jegere må forholde seg til.)

 

6. Rutiner for innmeldelse/utmeldelse. (Kommunen har frist for dette, så det er viktig at grunneierne er ute i god tid i forhold til denne).

 

7. Annet som har betydning for jakten som sådan både fra grunneiers og jegers ståsted. (Herunder kan man ta med ordninger som jegerlærling som kan være et flott rekrutteringstiltak, også eventuelt ordning med gjestejeger(e).

 

8. Rullering av avtalen mellom grunneierne. Det kan kanskje være greit at grunneierne møtes og fornyer avtalen i takt med avskytingsavtalene med kommunen, dette kan gjerne være hvert fjerde år.