Jump to content

Galskap å fortsette rypejakten nå.


store bjørn

Recommended Posts

Det er et poeng i skyte flere hvis bestanden tåler det.

 

Personlig så er jeg fornøyd når jeg har skutt to ryper, her jeg jakter er det ikke satt baglimit. I det området jeg jakter er det så lite rypper i i år at jeg som regel tar kvelden etter to ryper, eventuelt går etter hare og skogsfugl.

 

Har ikke tall på de dagene jeg har skutt to ryper omtrent før jeg har slamra igjen bildøra. Ser ikke poenget i å snu hjem igjen før jeg har gått de første hundre meterne :)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 145
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Redfox: tallene jeg oppgav var ikke helt korrekt i sted:

Jeger med hund 1,6 ryper og uten hund 1,2.(tallene stammer fra analyser av jaktkort over en periode på 20 år i bl. a Ringebu og Lom.)

Tallene oppga jeg for å illustrere at uttak med og uten hund ikke er så forskjellig som mange vil ha det til

Ikke rare forskjellen men dog - rett skal være rett.

 

Når du oppgir tall som 21 dager snittjakt i september for både lokale og tilreisende i Finnmark og dermed kommer ut med en felling i Finnmark i september alene på nær 300.000 ryper - er vi ikke helt på bølgelengde i diskusjonen. Jeg er sikker på at de færreste av gjestejegerne er mer enn en uke her oppe og hvem av lokalbefolkningen kan jakte hver dag i hele september?

 

Sesongen du nevner 2006-07 ble det felt noe i overkant av 100.000 ryper i fylket av 8700 jegere. Hvorav størsteparten gjestejegere. Fefo sier at ca 30% av alle ryper i Norge blir felt i Finnmark. Er det rett at vi alene skal ha tilgang til dette 3-4000 mann? Jeg synes ikke det.

 

Jeg vil avslutte med å si at jeg ikke vil noe form for jakt til livs, hverken hundejakt, gjestejegere, vinterjakt etc.

Men vi må kunne diskutere saklig.

 

God vinterjakt :D

 

Brukte alle jaktdagene i september og tallene for felte ryper pr dag pr jeger for å illustrere at forskjellene er større enn det virker som. Det betyr ikke noe om det var 1,7 eller 1,6 med hund og 1,3 eller 1,2 uten hund. Det var kun en illustrasjon der parametrene ikke har hold i virkeligheten.

At tallene blir høy er for at alle 8700 jegerne som løste jaktkort har jaktet alle 21 dagene i september noe som ikke er tilfelle.

De fleste jakter nok 7-10 dager.

Vil ikke utestenge tilreisende jegere. Men syns begrensning er på sin plass. Nå var sesongen 2006/07 spesiel.

Det var flere årsaker til det. Stopp i svenskejakta, FEFO som overtok styringa.

Det var nok en del som har hatt drømmen om Finnmark og fortsatt har den. Og iverksatte pga usikkerhet med den nye grunneieren for framtiden.

Du har ikke tatt til ordet for stopp i vinterjakta men jeg måtte bare ta det med når jeg var i gang. Blir noe frustrert når noen vil stoppe en jaktform som tar en tiendedel av felte ryper.

 

Takker for ønske om god vinterjakt. :D

Link to comment
Share on other sites

Provoserer sikkert nå men...

Kyllingene man tar på høsten er en del av overskuddet og de som faller for hagla er de tregeste. Når man jakter på vinteren skyter man fugl som allerede har klart seg og som vil med stor sannsynlighet finne seg make og få nye kyllinger. Altså mener jeg at 1 høstskutt fugl=1 fugl, 1 vinterskutt fugl=8. Noe min far som har jaktet i 60 år også mener. Og jeg går jaktturer med ski og bikkje, men etter oktober blir hagla hjemme. Er ikke redd snø.

 

I høst har jeg observert jegere som har banket i det samme området hver søndag hele senhøsten hvor man vet det er ett par igjen. Ikke ga de seg før de endelig hadde klart å ta begge forrige søndag. Provoserende. Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes.

Link to comment
Share on other sites

Provoserer sikkert nå men...

Kyllingene man tar på høsten er en del av overskuddet og de som faller for hagla er de tregeste. Når man jakter på vinteren skyter man fugl som allerede har klart seg og som vil med stor sannsynlighet finne seg make og få nye kyllinger. Altså mener jeg at 1 høstskutt fugl=1 fugl, 1 vinterskutt fugl=8. Noe min far som har jaktet i 60 år også mener. Og jeg går jaktturer med ski og bikkje, men etter oktober blir hagla hjemme. Er ikke redd snø.

 

I høst har jeg observert jegere som har banket i det samme området hver søndag hele senhøsten hvor man vet det er ett par igjen. Ikke ga de seg før de endelig hadde klart å ta begge forrige søndag. Provoserende. Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes.

Helt enig,har ikke jakta vinterrype på 10 år, er mye til fjells etter jul å trener bikkje men hagla blir hjemme.

Nå skal jeg ikke ta fra noen vinterjakta for det er ei fantastisk jakt, men skal vi "frede" rypa er det jo bare å begynne nå, det er nå det er lite rype :!:

Link to comment
Share on other sites

Provoserer sikkert nå men...

Kyllingene man tar på høsten er en del av overskuddet og de som faller for hagla er de tregeste. Når man jakter på vinteren skyter man fugl som allerede har klart seg og som vil med stor sannsynlighet finne seg make og få nye kyllinger. Altså mener jeg at 1 høstskutt fugl=1 fugl, 1 vinterskutt fugl=8. Noe min far som har jaktet i 60 år også mener. Og jeg går jaktturer med ski og bikkje, men etter oktober blir hagla hjemme. Er ikke redd snø.

 

I høst har jeg observert jegere som har banket i det samme området hver søndag hele senhøsten hvor man vet det er ett par igjen. Ikke ga de seg før de endelig hadde klart å ta begge forrige søndag. Provoserende. Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes.

 

1 skutt fugl er en skutt fugl, punktum. Døde dyr reproduserer ikke! Det er ett fett for rypene (og bestanden) om de blir skutt i september eller januar. Etter jul har man kontroll på hva som har overlevd vinteren og kan tilpasse uttaket etter det, i september antar man bare at de man ikke skyter overlever.

Tror du virkelig at vi skyter bare kyllinger i september og stamfugl ( tidligere kyllinger) senere?

 

De som har overlevd til la oss si Mars måned, de vet vi har overlevd! Og da blir det fornuftig å snakke om å ta ut et eventuelt overskudd i ett område. Omvent er strutsepolitikk, vi skyter ned det vi finner og håper resten overlever...:)

 

trenger jeg si hva jeg mener om "10september forvaltningen" :)

Link to comment
Share on other sites

Provoserer sikkert nå men...

Kyllingene man tar på høsten er en del av overskuddet og de som faller for hagla er de tregeste. Når man jakter på vinteren skyter man fugl som allerede har klart seg og som vil med stor sannsynlighet finne seg make og få nye kyllinger. Altså mener jeg at 1 høstskutt fugl=1 fugl, 1 vinterskutt fugl=8. Noe min far som har jaktet i 60 år også mener. Og jeg går jaktturer med ski og bikkje, men etter oktober blir hagla hjemme. Er ikke redd snø.

 

I høst har jeg observert jegere som har banket i det samme området hver søndag hele senhøsten hvor man vet det er ett par igjen. Ikke ga de seg før de endelig hadde klart å ta begge forrige søndag. Provoserende. Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes.

 

tullprat!1 fugl er da en fugl!

når et rypekull letter,er det ikke bare kyllinger som er i kullet,og ingen er så gode og beregne hva som er hva i flokken,og i løpet av 2-3 sekunder kan skyte bare ungfugl......

Link to comment
Share on other sites

Provoserer sikkert nå men...

Kyllingene man tar på høsten er en del av overskuddet og de som faller for hagla er de tregeste. Når man jakter på vinteren skyter man fugl som allerede har klart seg og som vil med stor sannsynlighet finne seg make og få nye kyllinger. Altså mener jeg at 1 høstskutt fugl=1 fugl, 1 vinterskutt fugl=8. Noe min far som har jaktet i 60 år også mener. Og jeg går jaktturer med ski og bikkje, men etter oktober blir hagla hjemme. Er ikke redd snø.

 

I høst har jeg observert jegere som har banket i det samme området hver søndag hele senhøsten hvor man vet det er ett par igjen. Ikke ga de seg før de endelig hadde klart å ta begge forrige søndag. Provoserende. Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes.

 

tullprat!1 fugl er da en fugl!

når et rypekull letter,er det ikke bare kyllinger som er i kullet,og ingen er så gode og beregne hva som er hva i flokken,og i løpet av 2-3 sekunder kan skyte bare ungfugl......

Bare tullprat er det ikke, en fugl er jo en fugl men ser du etter hva som er kylling og voksenfugl i sept, er det i normalår 3-4 kyllinger pr voksenfugl.

Link to comment
Share on other sites

Ryper har høy dødlighet. Derfor får de store kull. Svær mange blir tatt av rovdyr, blir drept av hindre eller sulter i hjel. En fugl i mars har ikke død av vinteren og kan hekke i april. En fugl i sepember har en viss sjangs for å dø i løpet av vinteren og desto større sjangs for å ikke hekke enn den i april. Enig? Sannsynlighetsberegning på fagspråk.

 

Hvor mange kyllinger finner du i mars? Ingen.

Ut av et kull på ti i september, og et kull på fire i mars, hvem er det størst sjangs for at du feller en stamfugl i?

 

Alle som har jaktet rype en stund har oppdaget at gammelsteggen er en jævel til å terge bikkja og umulig å felle. Mens septemberkyllingen ser dumt på deg og bikkja i det du legger hagla til skuldra. Når et kull på ti letter, hvem feller du? De bakerste som oftest. Tror du det er kyllingen som ikke skjønner hvorfor det lettes som er bakerst eller foreldra som har overlevd tidligere jakter?

 

Darwin hadde en liten teori som omhandlet dette. I praksis vil de rypene som tusler rundt i mars være "eliten". Om høsten er det 20% sjangs for at du feller en slik, i mars er den 100%.

 

Er en fugl fortsatt en fugl?

Link to comment
Share on other sites

I praksis vil de rypene som tusler rundt i mars være "eliten". Om høsten er det 20% sjangs for at du feller en slik, i mars er den 100%.

det betyr at du kan felle 5 ganger så mye fugl i september som du kan felle i mars for å beskatte bestanden like hardt? sånn rent matematisk?

Link to comment
Share on other sites

Er en fugl fortsatt en fugl?

Du har sikkert mye rett i de tankene der. Men samtidig må du tenke på hvor sannsynlig det er at en fugl blir felt. Såvidt jeg vet regner selv relativt erfarne vinterjegere sånn ca. 1-2 jaktdager pr felte vinterrype. Sjøl ligger jeg vel på tre-fire jaktdager pr felte vinterrype hvis jeg teller opp for de siste ca. ti årene. Hvor mange septemberjegere ville sagt seg fornøyd med et slikt utbytte? La oss bare for regnestykkets del anta at en septemberjeger feller tre ryper pr. jaktdag. I tillegg er det mange flere jegere i fjellet i september enn i februar. Da kan regnestykket fort bli slik:

 

September, pr. jaktdag: Tre jegere feller tre ryper hver utav et kull på ti

Februar, pr. jaktdag: En jeger feller 0.5 rype utav et kull på fire

 

Jeg er overhodet ikke ute etter å utestenge tidligjegerne, men jeg mener som sagt at regnestykket ditt ikke holder vann. Det felles såpass mange flere ryper i september enn i februar at hvis man skulle innføre begrensninger på jakttida er jeg overbevist om at det ville vært større effekt av å forby jakt før 1.10 enn av å forby jakt etter 23.12.

Link to comment
Share on other sites

for å si det på en annen måte,(bare for å være vanskelig)

 

en hauk er sulten utpå nyåret,og trenger 2 stk ryper pr uke(rent hypotetisk)...i et kull på 10 fugl har du skutt 5 kyllinger,som du mener har dødd uansett,,,men hauken må ha de 2 rypene uansett,stamfugl eller ei for å overleve....det vil si at siden du har skutt 50% av kullet må det gå 25 % til hauken av di siste 50%ene....og det vil si 25% overlevelse,bare pga en holdning som tilsier at "vi skyter ungfuglene,dem har sikkert dødd alika vell"....men hadde du latt vær ungfuglene under høstjakta hadde hauken hadd nok,og 75% av kullet kunne ha blitt jaktet på siste uka i februar av stivfrossne vinter jegere,som med liten margin,kanskje kunne fått seg en fugl....

 

vil si at den meste "rettferdige" jakta foregår på vinteren,når kyllingene er blitt erfarne nok til å stikke av,og ikke bare for å sitte og bli brukt til levende skyteskiver....

(regner da med at non skyter rypa på bakken)

Link to comment
Share on other sites

Er en fugl fortsatt en fugl?

Du har sikkert mye rett i de tankene der. Men samtidig må du tenke på hvor sannsynlig det er at en fugl blir felt. Såvidt jeg vet regner selv relativt erfarne vinterjegere sånn ca. 1-2 jaktdager pr felte vinterrype. Sjøl ligger jeg vel på tre-fire jaktdager pr felte vinterrype hvis jeg teller opp for de siste ca. ti årene. Hvor mange septemberjegere ville sagt seg fornøyd med et slikt utbytte? La oss bare for regnestykkets del anta at en septemberjeger feller tre ryper pr. jaktdag. I tillegg er det mange flere jegere i fjellet i september enn i februar. Da kan regnestykket fort bli slik:

 

September, pr. jaktdag: Tre jegere feller tre ryper hver utav et kull på ti

Februar, pr. jaktdag: En jeger feller 0.5 rype utav et kull på fire

 

Jeg er overhodet ikke ute etter å utestenge tidligjegerne, men jeg mener som sagt at regnestykket ditt ikke holder vann. Det felles såpass mange flere ryper i september enn i februar at hvis man skulle innføre begrensninger på jakttida er jeg overbevist om at det ville vært større effekt av å forby jakt før 1.10 enn av å forby jakt etter 23.12.

 

godt sagt sako.....

Link to comment
Share on other sites

Eit usedvanleg interressant og sentralt spørsmål og reknestykke som vi for so vidt har diskutert før.

 

(Som i so mange andre tema, so forsvara vel dei fleste si eiga jaktform og påstår dei andre er verstingane :) )

 

Ryper har som fjomp1 seier høg dødlighet. Den relative betydninga for reproduksjonsbestanden i år n er derfor større av å skyte ei stk rype i februar i år n enn å skyte ei stk rype i september i år n-1. Dette må det vel vere liten tvil om, rein matematikk. (Forutset sjølvsagt at ein ser litt stort på det, meir enn nokre få ryper).

 

Kor mange septemberryper som går på ei februarrype fins det vel ikkje noko fasitsvar på, og det vil nok variere frå stad til stad og frå år til år. Fjomp1 meinar forholdet er 8:1. Det syns eg høyres høgt ut, men det kan sikkert stemme i enkelte områder og år. Men forholdet er utvilsomt høgare enn 1:1.

 

Som Sako30-06 trekker fram blir det dei fleste stader skotne meir ryper tidleg i jakta enn seint, av forskjellige årsaker. Forholdet her vil nok og variere.

 

Spørsmålet blir då om avskytinga i september er so mykje større at den kompensera for den større betydninga februarrypa har for hekkebestanden.

 

Her blir altso so masse variasjon at det er vanskeleg å sette nokon regel på det. Ein må berre tru.

Eg trur det ligger ein plass midt i mellom det som fjomp1 trur, og det som Sako30-06 trur... :D for å sei det litt enkelt.

 

Summa summarum so må ein uansett berre vere forsiktig i uttaket og vere klar over kva betydning jakta har. I og med at det er lettare å telle daude ryper enn å rekne på kompensatorisk dødligheit so er det nok vinterjakta som er lettast å undervurdere.

Link to comment
Share on other sites

Kyllingene man tar på høsten er en del av overskuddet og de som faller for hagla er de tregeste. Når man jakter på vinteren skyter man fugl som allerede har klart seg og som vil med stor sannsynlighet finne seg make og få nye kyllinger. Altså mener jeg at 1 høstskutt fugl=1 fugl, 1 vinterskutt fugl=8. Noe min far som har jaktet i 60 år også mener. Og jeg går jaktturer med ski og bikkje, men etter oktober blir hagla hjemme. Er ikke redd snø.

 

I høst har jeg observert jegere som har banket i det samme området hver søndag hele senhøsten hvor man vet det er ett par igjen. Ikke ga de seg før de endelig hadde klart å ta begge forrige søndag. Provoserende. Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes.

 

Denne høsten var et drittår når det gjelder produksjon. Når rypebestanden er bånn er produksjn bånn.

Kan du da si at de rypene som blir skutt i september er overskuddet?

Burde man f.eks ikke prøve å frede rypa i september starte jakta f.eks. 1. oktober for på den måten å øke andelen vinterfugl.

Fra ca. 15. november til 20. januar er rypa bortimot fredet pga mørketid.

Det er få ryper jeg har skutt under 120m under vinterjakt. I de fleste tilfellene er dem i lufta før jeg ser dem. Dem letter på 150-200m.

Man må "jobbe" betydlig mer for en fugl i sekken.

Så det du sier om 1 høstskutt fugl=1 fugl og 1 vinterskutt fugl=8 på er jeg enig i på den måten at den ene skutte vinterfugln tilsvarer 8-10 skutte høstfugler. Prøv selv.

Jeg er ikke tilhenger av tidlig høstjakt. Det er for enkelt å skyte mye. Kutter derfor ut høstjakta og og skyter vanligvis 2-4 vinterryper. Et år skjøt jeg 16 og da var det MASSE ryper. Og så hører man om dem som skyter 2-300 på en høstuke. Da er det for enkelt. Provoserende. Det skulle tilsvare 100-150 middager til en person. Mesteparten går i søpla likevel.

Hva er vitsen?

Og med fare for å gjenta meg selv.

Hvor stor andel av disse fuglene kunne blitt vinterfugl? Eller det du kaller stamfugl.

På 80-tallet ble det fra forskerhold sakt at jegerne skjøt kun 4% av totalbestanden. I dag sier de samme forskerne at jakta har en betydlig større betydning på bestanden.

Og i år som denne høsten når bestenden bare er prosenter av normalen.

Kommer det jegere og skal ha bort jakta i den perioden det har minst virkning.

 

Ta en titt på sitatet ditt over som jeg har tillatt meg å utheve med fet skrift.

Dette kan virke dumt, men jeg går for det likevel. Kansje du kan svare på dette.

(Skal spørre som en 5 åring, og det er ikke få spørsmål derfra som er vanskelig å svare på)

Stamfugl??? Hva er det? Er det fugl som er av en lokal stamme? Er det det som er vinterfugl?

Hva er da høstfugl? Er det en trekkfugl som aldri kommer tilbake? At man derfor kan meie ned for fote?

Kan ikke høstfugl bli vinterfugl?

 

He, he.

 

Nei, kort inn jakta i forkant av den perioden det tas ut mest fugl.

Og hvis du ser på dette sitatet ditt med fet skrift "Mener jeg at folk som bevisst jakter stamfugl bør bli utelukket? Oh yes" en gang til så er du ekskludereende ikke jeg.

Link to comment
Share on other sites

Det å skyte stamfugl er svært belastende for bestanden. I mars er det bare stamfugl og hver for høne du plukker, taper terrenget 8-12 egg til klekking i første legget.

Selv om man skyter kun 3 ryper i mars, er det ikke bare 3 ryper. Konsekvensen er mye større enn å knakke dem i september.

Vi kan regne oss i hjel på dette, men det er dessverre en sannhet.

Vi har alle forskjellige agendaer og meninger og det gjør diskusjonene interessante.

 

Rettet avskyting er mulig - man kan la være å skyte de første rypene som letter, og letter det bare 2 - lar man være (høstjakta før kullene spres og kampen begynner for rypa med revirhevding etc)

Link to comment
Share on other sites

jeg er ganske sikker på at den kyllingen du skyter i september....kunne overlevd til mars, å da kunne den blitt skutt da. dvs den fuglen du omtaler som stamfugl i mars, var kansje kylling i september.

 

så å si at det at man skyter 10 fugler i september får mindre å si enn om man skyter 1 eller 2 i mars, mener jeg ikke helt holder vann.

Link to comment
Share on other sites

Er det virkelig noen her som tror at vinterjakta har en større betydning for bestanden enn høstjakta? Hvor mange gidder å jakte om vinteren? Bare en svært, svært liten andel av rypejegerne. 90% av alle rypene som blir felt blir skutt i september! Hadde jaktstarten blitt utsatt til 1. oktober i dårlige år så hadde vi redda mange fugler siden rypa ikke trykker like bra senere på høsten.

 

Iflg. en viss rypeprofessor har rypa størst dødelighet fra parringa til kyllingene er gode å fly. Dvs. fra ca. 1. april til litt uti september. Rypa har lav dødelighet fra september til april. Det betyr at fra jaktstart på høsten til parringa så er dødeligheten veldig lav sammenlignet med resten av året.

Link to comment
Share on other sites

Vinterjakta har større konsekvenser pr. felling enn høstjakta.

Vinterjakta er ikke bare rifle-entusiaster, men derimot svært effektive snarejegere.

det kan godt være du har rett. men hvor mange % av rypene blir felt etter nyttår av det totale antallet fellinger i jakta? 10% eller mindre?

Link to comment
Share on other sites

det kan godt være du har rett. men hvor mange % av rypene blir felt etter nyttår av det totale antallet fellinger i jakta? 10% eller mindre?

 

Tydelig at vi skulle hatt noken tall på dette. Noken som har noke statistikk liggande?

 

Eg vil og tru at dette vil variere mellom forskjellige terreng. Der fins sikkert områder der vinterjakt er mest betydningsfull, sjølv om den generelle oppfatning tyder på at haustjakta gjer størst innhogg dei fleste stader.

 

jeg er ganske sikker på at den kyllingen du skyter i september....kunne overlevd til mars, å da kunne den blitt skutt da. dvs den fuglen du omtaler som stamfugl i mars, var kansje kylling i september.

 

No må ein sjå litt større på dette, ikkje ein og ein fugl. Av 500 ryper i september, overlever ikkje alle dei til mars og blir grunnlag for neste års bestand.

Link to comment
Share on other sites

jeg er ganske sikker på at den kyllingen du skyter i september....kunne overlevd til mars, å da kunne den blitt skutt da. dvs den fuglen du omtaler som stamfugl i mars, var kansje kylling i september.

 

så å si at det at man skyter 10 fugler i september får mindre å si enn om man skyter 1 eller 2 i mars, mener jeg ikke helt holder vann.

 

Helt enig. Applaus. klapp, klapp, klapp.

 

Er det virkelig noen her som tror at vinterjakta har en større betydning for bestanden enn høstjakta? Hvor mange gidder å jakte om vinteren? Bare en svært, svært liten andel av rypejegerne. 90% av alle rypene som blir felt blir skutt i september! Hadde jaktstarten blitt utsatt til 1. oktober i dårlige år så hadde vi redda mange fugler siden rypa ikke trykker like bra senere på høsten.

 

Iflg. en viss rypeprofessor har rypa størst dødelighet fra parringa til kyllingene er gode å fly. Dvs. fra ca. 1. april til litt uti september. Rypa har lav dødelighet fra september til april. Det betyr at fra jaktstart på høsten til parringa så er dødeligheten veldig lav sammenlignet med resten av året.

 

Se det ja. Høy dødlighet til ut i september. Da er det vel dokumentert. Da er det jo logisk hvilke grep som bør ta.

8):roll:

Takker, Polardego. :D

Link to comment
Share on other sites

jeg er ganske sikker på at den kyllingen du skyter i september....kunne overlevd til mars, å da kunne den blitt skutt da. dvs den fuglen du omtaler som stamfugl i mars, var kansje kylling i september.

 

No må ein sjå litt større på dette, ikkje ein og ein fugl. Av 500 ryper i september, overlever ikkje alle dei til mars og blir grunnlag for neste års bestand.

har noen påstander:

om du skyter 90% av kyllingene i et område vil det bli under 10% tilvekst fra kyllinger, enig?

om du skyter 50% av kyllingene i et område vil det bli under 50% tilvekst fra kyllinger, enig?

om du skyter 10% av kyllingene i et område vil det bli under 90% tilvekst fra kyllinger, enig?

(under X % tilvekst, betyr ikke at alle de som ikke blir skutt om høsten blir stamfuggel! men jeg er helt sikker på at det er større sjans for større tilvekst om det er en større prosentandel som ikke blir skutt i løpet av høsten.)

 

hvilken av disse tre tror folk vil gi størst sannsynlighet for å få en sterk stamme fugl?

Link to comment
Share on other sites

Da fangstrapporteringen ikke sier noe om når fellingene skjer, blir det bare kvalifisert gjetning og det er ikke egentlig noe å sitte å kverulere om, for det vet vi ikke.

Det vi imidlertid vet:

Finnmark sesong 06/07 - 8700 jegere (3500 fra fylket) Fellinger av Lirype 95.000 (fjell 15.000)

De færreste gjestejegere går på fjellrype så vi bruker Lirypa som utgangspunkt.

 

Regnestykke (hypotese):

Snitt-tid jakt for tilreisende - maks 6 dager. Halvparten av disse har hund. Snittfelling 1,4 rype pr. dag

5200 jegere x 1,4 x 6 dager= 41.600 + noen fjellryper = 45.000 individer i september.

 

Altså ca 60% av jegerne feller 40 % av rypene - i september alene.

De lokale jegerne som bare er 3500 feller like mye pr dag (1,4 ryper i snitt) altså 28.000 i september med 6 dagers jakt. Hittil er 73.000 ryper felt.

De siste 40.000 blir altså felt fra rundt 20. september og utover i sesongen. Når, kan vi bare gjette oss til.

 

En matrise fra boka til HCP og DHK:

Noe forkortet men bunnlinja er den samme:

20 voksne individer i mai (10+10) har 50 % dødelighet til året etter. 10 ryper igjen til reprod.

100 egg blir til nye 10 ryper året etter , for reproduksjon. Som man kan se, er "svinnet" enormt. (35-65% er eggpredasjon alene)

 

Jeg tror heller ikke at å stoppe vinterjakta, vil øke bestanden nevneverdig. Men det er et ufravikelig faktum at jo senere man skyter rypa, jo større konsekvenser får det for neste års produksjon. Å felle 73.000 ryper i oktober er definitivt verre, enn å gjøre det i september.

Om jegerne vil finne og felle mindre fugl ved jaktstart 1. mnd senere vet vi ikke - for vi har ikke prøvd. Da kan vi heller ikke ta det for gitt at det felles mindre.

Link to comment
Share on other sites

Finnmark sesong 06/07 - 8700 jegere (3500 fra fylket) Fellinger av Lirype 95.000

 

Regnestykke (hypotese):

Snitt-tid jakt for tilreisende - maks 6 dager. Halvparten av disse har hund. Snittfelling 1,4 rype pr. dag

5200 jegere x 1,4 x 6 dager= 41.600 + noen fjellryper = 45.000 individer i september.

 

Altså ca 60% av jegerne feller 40 % av rypene - i september alene.

De lokale jegerne som bare er 3500 feller like mye pr dag (1,4 ryper i snitt) altså 28.000 i september med 6 dagers jakt. Hittil er 73.000 ryper felt.

De siste 40.000 blir altså felt fra rundt 20. september og utover i sesongen. Når, kan vi bare gjette oss til.

 

Jeg tror heller ikke at å stoppe vinterjakta, vil øke bestanden nevneverdig.

Å felle 73.000 ryper i oktober er definitivt verre, enn å gjøre det i september.

 

Det som kommer fram i dette hypotetiske regnestykket her er at 73000 ryper ble skutt i løpet av de 6 første jaktdagene. Og totalt det i 2006/07 sesongen skutt 95000 liryper. Hvor mange av de 73000 er som potensielt kan overleve vintern er det ingen som kan si men. Det er STOR sansynlighet for at antallet er betydelig.

 

Når det gjelder jaktstart i oktober. Har jeg en ting å si. Har ikke prøvd!!!???

Den var litt ny. Fuglehundjegere jeg har hvert i kontakt med sier at rypa trykker ikke like hardt i oktober som i september.

Det indikerer kun en ting. Rypa har blitt mer sky og tar klokelig nok til vingene og det blir mindre fugl i sekken.

Hvilket er positivt for antall fugl utover seinhøsten og vinteren. Som igjen fører til høyere produksjon.

Rypeforsker Johan B. Steen sa i høst at rypa bør fredes er år eller to. Jeg er enig med ham.

Jeg er en allsidig jeger og har revejakta som favoritt. Og jeg har spart langt flere rypeegg og kyllinger enn de fleste rypejegere. Selv om jeg jakter i det som "forskerne mener" verste tia på året.

Kan dere aktive rypejegere si det samme. Rypejakta er kun et suplemang.

 

Dette har hvert en intresang diskusjon og jeg har kommet med mine meninger. Og fått noen nye innput.

Dette innlegget og de jeg kunne kommet med, er og blir bare å file på det jeg allerede har uttalt så jeg bakker ut.

Link to comment
Share on other sites

Da fangstrapporteringen ikke sier noe om når fellingene skjer, blir det bare kvalifisert gjetning og det er ikke egentlig noe å sitte å kverulere om, for det vet vi ikke.

Det vi imidlertid vet:

Finnmark sesong 06/07 - 8700 jegere (3500 fra fylket) Fellinger av Lirype 95.000 (fjell 15.000)

De færreste gjestejegere går på fjellrype så vi bruker Lirypa som utgangspunkt.

 

Regnestykke (hypotese):

Snitt-tid jakt for tilreisende - maks 6 dager. Halvparten av disse har hund. Snittfelling 1,4 rype pr. dag

5200 jegere x 1,4 x 6 dager= 41.600 + noen fjellryper = 45.000 individer i september.

 

Altså ca 60% av jegerne feller 40 % av rypene - i september alene.

De lokale jegerne som bare er 3500 feller like mye pr dag (1,4 ryper i snitt) altså 28.000 i september med 6 dagers jakt. Hittil er 73.000 ryper felt.

De siste 40.000 blir altså felt fra rundt 20. september og utover i sesongen. Når, kan vi bare gjette oss til.

 

En matrise fra boka til HCP og DHK:

Noe forkortet men bunnlinja er den samme:

20 voksne individer i mai (10+10) har 50 % dødelighet til året etter. 10 ryper igjen til reprod.

100 egg blir til nye 10 ryper året etter , for reproduksjon. Som man kan se, er "svinnet" enormt. (35-65% er eggpredasjon alene)

 

Jeg tror heller ikke at å stoppe vinterjakta, vil øke bestanden nevneverdig. Men det er et ufravikelig faktum at jo senere man skyter rypa, jo større konsekvenser får det for neste års produksjon. Å felle 73.000 ryper i oktober er definitivt verre, enn å gjøre det i september.

Om jegerne vil finne og felle mindre fugl ved jaktstart 1. mnd senere vet vi ikke - for vi har ikke prøvd. Da kan vi heller ikke ta det for gitt at det felles mindre.JO det har vi prøvd og det prøves hver høst! At det er vanskeligere å få rype i sekken i slutten av okt.kontra sept. vet jo alle erfarne rypejegere og det kommer ikke bare av at det er mindre rype da enn i sept.

Link to comment
Share on other sites

Er en ting med disse regnestykkene dere presenterer.

Hvordan har det seg at før i tiden når man bare fangstet rype på vinteren, stort sett med snare, og noe jakt, at man år etter år hadde enorme fuglebestander???

De tok ut mer fugl på snare den gang en man i dag kan drømme om. Les om gamle fangstrapportet i starten av boka jakten på fjellrype, og står og en del om det i boka Ryper mener jeg.

Dette var ren vinterjakt, og de hadde gode bestander år etter år, eller i hvertfall ikke slike nedturer som vi er inne i nå

 

Nei mistenker selv som hundejeger at høstjakta med hund har vært voldsomt effektiv.

Og jeg var ikke bedre en andre selv før jeg, før kvotene kom så var det status her oppe å skyte mest mulig fugl, og vi kom hjem mange ganger med så mye fugl at vi ikke hadde plass i sekkene de første jaktdagene i september med hund.

Og man fikk jo den gang prentet inn i hodet at jakt bare tok 10% av bestanden så det var bare å skyte det man klarte.

 

Så den der at hundejegeren feller 1,4 ryper i snitt pr dag, den kan dere dra langt med..uansett statistikk..de jegerne må være himla dårlige å skyte..

Men elsker å jakte med hund å kommer ikke til å slutte med det :P

Link to comment
Share on other sites

Noe av det første jeg leste etter at jeg tok jegerprøven var en artikkel som knuste påstanden om utanbygdsjegrer med hunder som støvsugde fjellene for ryper, ifølge statistikken var det innabygdsjegerer med bikkje som støvsugde liene selv - mens de uten hund felte minst.

 

Hvis jèg hadde bestemt så hadde vi forbudt hund, for det èr støvsuging det dere driver med, og det gir en klar fordel for alle som ikke har hund. Og når bestanden er så liten som den er, hjelper det hvor mange dager det kan jaktes når det fremdeles er støvsugere ute å kjører? Kjør hundeforbud i noen år (hundene kan brukes på hi-jakt etter rev så blir forbudet løftet raskere :P ) slik at bestandene kan ta seg opp igjen, så må det kjøres knallhardt med kvoter.

 

Rekrutteringen til jakta har ført til langt flere jegere enn det finnes potensielle bytter i samme grad som før til alle, så vi MÅ kvotere, det er det bare å innse.

Link to comment
Share on other sites

Noe av det første jeg leste etter at jeg tok jegerprøven var en artikkel som knuste påstanden om utanbygdsjegrer med hunder som støvsugde fjellene for ryper, ifølge statistikken var det innabygdsjegerer med bikkje som støvsugde liene selv - mens de uten hund felte minst.

 

Den svelger jeg ikke, sett meg i et terreng jeg ikke har vært med en god hund, er rimelig sikker på at jeg skal ta ut mer fugl en en innenbygds uten hund. Men har og lest til det du refererer til, men har vondt for å svelge den, mulig på fjellrypa kansje at det kan være sånn

 

Hvis jèg hadde bestemt så hadde vi forbudt hund, for det èr støvsuging det dere driver med, og det gir en klar fordel for alle som ikke har hund. (hundene kan brukes på hi-jakt etter rev så blir forbudet løftet raskere :P )

 

Er i mot forbud, men for kvoter, å forby det ene mot det andre er å sette jegere opp mot hverandre og skaper bare splid. Alle må få jakte, og da er kvoter veien å gå.

Kremt fuglehunder som hi hunder...har du kjennskap til fuglehunder :mrgreen:

 

Rekrutteringen til jakta har ført til langt flere jegere enn det finnes potensielle bytter i samme grad som før til alle, så vi MÅ kvotere, det er det bare å innse.

 

Enig i at vi må ha kvoter slik at alle kan bedrive sin jakt form, være seg jakt med hund, vinterjakt, jakt med rifle osv..

Hvorfor så kåt på ekskludering av en gruppe?

Link to comment
Share on other sites

Er en ting med disse regnestykkene dere presenterer.

Hvordan har det seg at før i tiden når man bare fangstet rype på vinteren, stort sett med snare, og noe jakt, at man år etter år hadde enorme fuglebestander???

De tok ut mer fugl på snare den gang en man i dag kan drømme om. Les om gamle fangstrapportet i starten av boka jakten på fjellrype, og står og en del om det i boka Ryper mener jeg.

Dette var ren vinterjakt, og de hadde gode bestander år etter år, eller i hvertfall ikke slike nedturer som vi er inne i nå

 

Nei mistenker selv som hundejeger at høstjakta med hund har vært voldsomt effektiv.

Og jeg var ikke bedre en andre selv før jeg, før kvotene kom så var det status her oppe å skyte mest mulig fugl, og vi kom hjem mange ganger med så mye fugl at vi ikke hadde plass i sekkene de første jaktdagene i september med hund.

Og man fikk jo den gang prentet inn i hodet at jakt bare tok 10% av bestanden så det var bare å skyte det man klarte.

 

Så den der at hundejegeren feller 1,4 ryper i snitt pr dag, den kan dere dra langt med..uansett statistikk..de jegerne må være himla dårlige å skyte..

Men elsker å jakte med hund å kommer ikke til å slutte med det :P

 

Gode vinterbestander har vi hvert år, og kommer også å få i år. Grunnen er at rypa flokker seg om vinteren og trekker til faste vinterplasser. De fleste som jakter javnt hele sesongen vet at rypa vil ha ulike krav til biotopet fra sept. til febr. De gamle snarefangerne visste selvfølgelig hvor de skulle sette snarene sine.

 

Jeg skjønner heller ikke hvorfor vi skal blande hundene inn i forvaltningen av rypa. Blir nesten like meningsløst som å forby å skyte med kal.12 eller forby Gore-tex. Bag-limmit løser dette enkelt, og jeg har inntrykk av at dette blir respektert.

 

Ellers synes jeg dommedagsstemmningen som råder her i tråden er betydelig overdrevet. Visstnok er er dårlig med rype i år, og krakket har kommet over et mye større areal enn hva vi er vant med. Men dette krakket er ikke skapt av jegere, dette har naturen ansvaret for. Jeg har vært i fantastiske rypebiotoper i høst der det aldri har vært jaktet, og det var like rævva der - ikke ett eneste kull. Det betyr at vi har et historisk bunnår og pilene peker oppover. Om 2-3 år er vi back in business.

 

Heldigvis er det ikke like elendig overallt. Mitt nærmeste terreng på østlandet er bedre enn på mange år. :D Og der sparer jeg rypene på høsten så jeg har noe å jakte på om vinteren, så kom ikke her med noen lure forslag om vinterfredning.

Link to comment
Share on other sites

Redfox: enig med deg om bra diskusjon.

Hva gjelder jaktstart 10. oktober, så vet vi jo ikke hvordan det blir. Vi har jo ikke prøvd det.

At rypene oppfører seg likt i oktober uansett om de har vært jaget på eller ikke - er ikke godt å si.

Der ligger et usikkerhetsmoment.

 

At alt var så mye bedre før, er en sannhet med modifikasjoner.

SSB startet systematiske innsamlinger av data på rypefangst i -72 og alt før det er fingern i lufta rent vitenskapelig.

Men, det går nok nedover og toppene kommer sjeldnere enn før.

Habitatene blir mindre og jegerne flere, miljøet endres, i det hele tatt mange faktorer som påvirker bildet.

 

Til slutt vil jeg si at jeg støtter alle tiltak som kan øke bestanden - uansett hva det er.

Link to comment
Share on other sites

Redfox: enig med deg om bra diskusjon.

Hva gjelder jaktstart 10. oktober, så vet vi jo ikke hvordan det blir. Vi har jo ikke prøvd det.

At rypene oppfører seg likt i oktober uansett om de har vært jaget på eller ikke - er ikke godt å si.

Der ligger et usikkerhetsmoment.Nei dette er noe vi vet ! Det er faktisk ikke ekstremt jaktpress på alle lokale steder,så hvordan oktoberrype oppfører seg uten å ha hatt jegere i hælene siden sept.vet vi mye om !Tror heller ikke rypa bryr seg om det er rovvilt eller jegere som er etter henne. Du må tenke på at rypa blir jaktet på hele året,og den er nok mest redd for dem som jakter hele året :wink:

.

At alt var så mye bedre før, er en sannhet med modifikasjoner.

SSB startet systematiske innsamlinger av data på rypefangst i -72 og alt før det er fingern i lufta rent vitenskapelig.

Men, det går nok nedover og toppene kommer sjeldnere enn før.

Habitatene blir mindre og jegerne flere, miljøet endres, i det hele tatt mange faktorer som påvirker bildet.

 

Til slutt vil jeg si at jeg støtter alle tiltak som kan øke bestanden - uansett hva det er.

Link to comment
Share on other sites

Malla skrev:

Hva gjelder jaktstart 10. oktober, så vet vi jo ikke hvordan det blir.

 

Jeg har ingen tro på at en senere jaktstart skal ha noe særlig effekt. Muligens ekskluderer man noen tusen jegere som kun vil jakte i bar overkropp, men De er heller ingen stor fare for rypebestanden. De jakter fra hyttelandsbyer og hoteller og går mer på fylla enn De jakter. De som virkelig jakter tar ut sin andel uansett. Oktoberrypa er ikke spesiellt vanskelig å jakte på. Men det¨er klart at det blir litt vanskeligere værforhold, litt kortere dager og litt mindre idyll.

 

Tiltak som jeg har sett en positiv effekt av er:

Forbud mot å skyte stegg og forbud mot å skyte i kull med mindre enn 4 fugl. Enkelte private terrenger har en slik begrensning og det viser seg å være meget vellykket.

Link to comment
Share on other sites

Vel, da har du ikke sett nord-norge i oktober. Her kan rypa være svært vanskelig i den perioden, noe flere har observert i år.

 

Jeg var på rypejakt i Nord-Norge i oktober. Og du har rett, den var vanskelig. Tror den hadde tatt på seg usynlighetsdrakten. :wink: Det lille jeg så fikk selvfølgelig lov til å leve videre.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

slik at alle kan bedrive sin jakt form, være seg jakt med hund, vinterjakt, jakt med rifle osv..

*klapp*

 

 

*klapp*

 

 

*klapp*

 

 

 

Hvis kvoter er den eneste veien å gå for å få til dette, er jeg for kvoter. Etter min mening er det ingen som trenger å putte mer enn ett knippe ryper i fryseren hvert år, og hvis folk ikke kan vise moderasjon sjøl må det dessverre tvinges på dem.

Link to comment
Share on other sites

har noen påstander:

om du skyter 90% av kyllingene i et område vil det bli under 10% tilvekst fra kyllinger, enig?

om du skyter 50% av kyllingene i et område vil det bli under 50% tilvekst fra kyllinger, enig?

om du skyter 10% av kyllingene i et område vil det bli under 90% tilvekst fra kyllinger, enig?

(under X % tilvekst, betyr ikke at alle de som ikke blir skutt om høsten blir stamfuggel! men jeg er helt sikker på at det er større sjans for større tilvekst om det er en større prosentandel som ikke blir skutt i løpet av høsten.)

 

hvilken av disse tre tror folk vil gi størst sannsynlighet for å få en sterk stamme fugl?

 

Dette er jo logisk. Men du tar i desse påstandane ikkje hensyn til kortid rypene er skotne, og du tar ikkje hensyn til naturleg dødlighet. Dersom du ikkje tek hensyn til desse faktorane får du uansett eit dårleg bilete av situasjonen.

 

No sit eg ikkje på referansane her og no, og det er tydelegvis heller ikkje so nøye i denne tråden. Men meinar å ha hørt frå HCP på foredrag at dei siste undersøkingane tyder på at jaktdødlighet i stor grad kjem i tillegg til naturleg dødligheit. Dette bl.a fordi predatorane er veldig effektive.

Viss vi for enkelhets skuld tar utgangspunkt i at ei rype i september i snitt har 50% dødlighet fram til hekkesesongen. Altso 50% sjanse til å bidra til reproduskjon. Skyt du den då, skyt du enkelt sagt 0,5 rype frå hekkebestanden.

 

Ei rype som har overlevd til fabruar månad, har klart seg gjennom 5 av 7 månader av denne perioden med 50% dødlighet. Dersom vi førutsett jamn dødlighet gjennom haust og vinter, har denne rypa (som lever i februar) derfor ca 15% sjans for å dø naturleg fram mot hekking, og altso derfor 85% sjans for å bidra til reproduksjon. Skyt du denne fabruarrypa, skyt du derfor enkelt sagt 0,85 rype frå hekkebestand.

 

Dette er sjølvsagt heit hypotetiske tal, men prinsippet om om meir kompensatorisk dødlighet ved jakt i september ligger uansett i bunn.

Link to comment
Share on other sites

har noen påstander:

om du skyter 90% av kyllingene i et område vil det bli under 10% tilvekst fra kyllinger, enig?

om du skyter 50% av kyllingene i et område vil det bli under 50% tilvekst fra kyllinger, enig?

om du skyter 10% av kyllingene i et område vil det bli under 90% tilvekst fra kyllinger, enig?

(under X % tilvekst, betyr ikke at alle de som ikke blir skutt om høsten blir stamfuggel! men jeg er helt sikker på at det er større sjans for større tilvekst om det er en større prosentandel som ikke blir skutt i løpet av høsten.)

 

hvilken av disse tre tror folk vil gi størst sannsynlighet for å få en sterk stamme fugl?

 

Dette er jo logisk. Men du tar i desse påstandane ikkje hensyn til kortid rypene er skotne, og du tar ikkje hensyn til naturleg dødlighet. Dersom du ikkje tek hensyn til desse faktorane får du uansett eit dårleg bilete av situasjonen.

 

No sit eg ikkje på referansane her og no, og det er tydelegvis heller ikkje so nøye i denne tråden. Men meinar å ha hørt frå HCP på foredrag at dei siste undersøkingane tyder på at jaktdødlighet i stor grad kjem i tillegg til naturleg dødligheit. Dette bl.a fordi predatorane er veldig effektive.

Viss vi for enkelhets skuld tar utgangspunkt i at ei rype i september i snitt har 50% dødlighet fram til hekkesesongen. Altso 50% sjanse til å bidra til reproduskjon. Skyt du den då, skyt du enkelt sagt 0,5 rype frå hekkebestanden.

 

Ei rype som har overlevd til fabruar månad, har klart seg gjennom 5 av 7 månader av denne perioden med 50% dødlighet. Dersom vi førutsett jamn dødlighet gjennom haust og vinter, har denne rypa (som lever i februar) derfor ca 15% sjans for å dø naturleg fram mot hekking, og altso derfor 85% sjans for å bidra til reproduksjon. Skyt du denne fabruarrypa, skyt du derfor enkelt sagt 0,85 rype frå hekkebestand.

 

Dette er sjølvsagt heit hypotetiske tal, men prinsippet om om meir kompensatorisk dødlighet ved jakt i september ligger uansett i bunn.

 

Huff og huff. Ser ut til at man snart må ha med kalkulator i jaktsekken. :D

Link to comment
Share on other sites

Redfox: enig med deg om bra diskusjon.

Hva gjelder jaktstart 10. oktober, så vet vi jo ikke hvordan det blir. Vi har jo ikke prøvd det.

 

Habitatene blir mindre og jegerne flere, miljøet endres, i det hele tatt mange faktorer som påvirker bildet.

 

Til slutt vil jeg si at jeg støtter alle tiltak som kan øke bestanden - uansett hva det er.

 

Jaktstart i oktober har vært prøvd før, men jaktstarten har stadig blitt tidligere, mye på grunn av press fra NJFF (det får de til), jeg husker godt diskusjonene om jaktstart 25 august. Et av de, etter min mening, teiteste argumentene var at da var ikke sneen kommet og hundene jaktet bedre.

 

Uansett hvor fine formler man har og hvor flotte utregninger man gjør så vil man ikke få noe riktig svar. Svaret på hvilken ryper (individer) som overlevde til hekking neste år får vi først på våren året etter, da kan vi med selvsyn telle dem om nødvendig. At vi kan regne ut at x antall dør iløpet av vinteren er greit, men vi vet ikke hvilken fugler det er. Så å skyte ut 50% i september og si at det var overskuddet og resten skal overleve til neste år (for det har vi regnet ut) blir helt feil.

 

Jeg så noen nevnte modellen med at den sterkeste overlever,og at vi bare skyter de svakeste (som alikevel ville dødd?). Rovdyrene har en sjanse til å plukke ut de svakeste individene i ett rypekull, pga den måten de jakter på. Den muligheten har ikke jegeren. Han skyter på den beste skudd sjansen, ikke på det individet som over litt distanse viser seg å være senest/dårligst til å fly eller noe annet. Det er slike individer som først blir tatt av rovdyr/fugl pga at de er enklest å fange. En haglesverm, riflekule eller snare kan ikke selektere dette.

 

For oss som jegere er det kun jakttid, jaktform, jaktmoral og uttak vi kan gjøre noe med,andre store menneskeskapte problemer for rypene som kraftlinjer, reingjerder ( både lovlige og ulovlige), hyttebyging og andre habitatødeleggelser+ forstyrrelser i leveområdene til rype blir bestemt på helt andre arena.

Link to comment
Share on other sites

Når jeg nevnte snarefangsten fra noen ti år tilbake så glemte jeg å nevne de stor rovvilt uttakene vi hadde før.

Så sent som i 1939 ble det eksportert 30 tusen røyskattskinn ut av dette landet, skinnene til røyskatt og annet pelsvilt som f.eks mår ver veldig verdifullt, fangst på mår var så ille at den var nær ved å bli utryddet og ble fredet i 1930, og fangsten ble ikke tatt opp igjen på mår før i 1946.

Rovfuglen ble og hardt beskattet på den tiden.

 

Tror at med det antallet jegere som jakter ryper i dag, samt at rovviltet jakter og vil alltid jakte ryper så har det blitt en stor skeivhet her. Hvor mange røyskatter har vi som jakter ryper her inne f.eks felt i år???

I tillegg kolapser smågnager bestanden år etter år. Hvis det fortsetter slik noen år til fremover så vil det kunne bli veeeldig lite ryper igjen på vidde og i fjell i dette landet.

 

Og med den tilretteleggingen som er idag, jakt er turisme og jegere blir fraktet med firehjuling, scooter, båt, fly og helikopter inn i før nesten utilgjengelige områder, disse jaktfirmaene byr meg ufattelig i mot, ser hva de har gjort i mine hjemtrakter.

Og det sier seg selv, når det ligger folk nesten sammenhengende i bace camper fra 10 sept til 1 nov og fra 1 februar og ut 15 mars som disse firmaene har opprette så blir det tomt for fugl. Og er etter hvert ikke få av disse campene som de i tillegg får lov å ha stående hele året rundt av statsskog pga at kommunen har kjempet igjennom at vi må jo ha et næringsliv!!

Link to comment
Share on other sites

Hei,

 

Jeg anbefaler folket å lese "Fjelljegere" av Bjørn Wegge.

Wegge jobbet med oppsyn/forvaltning nesten hele sitt yrkesaktive liv.

Han har også skrevet "Jaktprøveboka".

 

Jeg er også for kvoter i dårlige år, men sånn som det er nå er det bare jegerens egen samvittighet som styrer.

 

Bag-limit etter bestandstakseringer ser ut til å ha kommet for å bli. Problemet her er kvaliteten på takseringsmannskaper og hunder.

Et fjellstyre i Hedmark satte bag-limit 3-2-3 ihh 05-06-07, pga lave takseringer tidlig i august.

Når jegerne begynte 15. september varierte disse årene fra toppår til godt over middels.

Dette skaper misnøye og jegerne gir blanke i bag-limit.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er også for kvoter i dårlige år, men sånn som det er nå er det bare jegerens egen samvittighet som styrer.

 

Bag-limit etter bestandstakseringer ser ut til å ha kommet for å bli. Problemet her er kvaliteten på takseringsmannskaper og hunder.

Et fjellstyre i Hedmark satte bag-limit 3-2-3 ihh 05-06-07, pga lave takseringer tidlig i august.

Når jegerne begynte 15. september varierte disse årene fra toppår til godt over middels.

Dette skaper misnøye og jegerne gir blanke i bag-limit.

 

Kvoter er fine i teorien!

Men du nevner litt av problemet, når jegerne gir blanke i kvotene så nytter ikke kvoter!

Hvorfor gir folk blanke i kvotene? Fordi de tror de vet bedre en forvaltningen. Det er der problemet ligger, når folk ikke respektere kvotene fordi de mener de vet best! Og forvaltningen tar feil, og at de som gikk takseringene har dårligere kjennskap til viltet og har dårligere hunder en dem selv :)

Paralellen kan dras til fiskekvoter i havet, forskerne anbefaler en ting, politikerne gjør noe annet for å ikke bli upopulær,og fiskerne mener de vet best... Under motoet "havet kan ikke tømmes" fisket vi opp sild, lodde og torskebestanden på 50-60 og 70 på 80 tallet kom krakket for alvor, det sliter vi med enda.. Hvorfor har ikke 10 år med kvoter på rypejakt hjulpet i fylker som ligger litt sør for her? Hvorfor er der fortsatt kvoter?

Link to comment
Share on other sites

Men du nevner litt av problemet, når jegerne gir blanke i kvotene så nytter ikke kvoter!

Hvorfor gir folk blanke i kvotene? Fordi de tror de vet bedre en forvaltningen. Det er der problemet ligger, når folk ikke respektere kvotene fordi de mener de vet best! Og forvaltningen tar feil, og at de som gikk takseringene har dårligere kjennskap til viltet og har dårligere hunder en dem selv :)

 

Godt poeng. Problemet er at forvaltninga må basere seg på forskninga. Og forskninga har, til tross for at dei har prøvd i 100 år, enno ikkje knekt koden med å skjønne kva som styrer hønsefuglbestandane... Det seier litt om kor vanskeleg og samansatt dette er.

Link to comment
Share on other sites

Men du nevner litt av problemet, når jegerne gir blanke i kvotene så nytter ikke kvoter!

Hvorfor gir folk blanke i kvotene? Fordi de tror de vet bedre en forvaltningen. Det er der problemet ligger, når folk ikke respektere kvotene fordi de mener de vet best! Og forvaltningen tar feil, og at de som gikk takseringene har dårligere kjennskap til viltet og har dårligere hunder en dem selv :)

 

Godt poeng. Problemet er at forvaltninga må basere seg på forskninga. Og forskninga har, til tross for at dei har prøvd i 100 år, enno ikkje knekt koden med å skjønne kva som styrer hønsefuglbestandane... Det seier litt om kor vanskeleg og samansatt dette er.

 

Poenget mitt er fortsatt at hvis vi ikke respekterer det resultatet forskninga kommer fram til og ikke etterfølger forvaltningens kvoter, så er kvotene som reguleringsmekanisme verdiløs. Kanskje forvaltninga da må gå til andre grep som å regulere jakttida. Og da er vi tilbake til diskusjonen om når :)

Link to comment
Share on other sites

Erfaringsvis er det vanskelig å få rypejegere til å moderere seg uten aktivt oppsyn.

Spesielt på offentlig grunn eller ved korttidsleie synes jeg at mange skyter det som kommer for.

Mitt poeng var at kvaliteten på takseringer må bli bedre. Ved dårlig taksering mener jeg det automatisk bør takseres om igjen.

 

Taksering tidlig i august vil i mange tilfeller føre til en underestimering av bestanden.

Samtidig kan det bli borte mye rype fra begynnelsen av august til jaktstart, spesielt ved smågnagerkrakk. For å få respekt for kvoteringene må takseringene være riktige og være utført mye nærmere jakta enn nå.

 

En annen utfordring er at det er stor forskjell blant jegere i oppfatning av hva som er bra bestand.

Noen går en hel dag og ser 40 ryper og syns det er kronår, mens andre ser det som krakk.

 

Forskningen opererer nå med ryper/km2 og mener vel at 30 ryper/km2 gjenlevende etter jakta,

sikrer en solid, bærekraftig hekkebestand. I gode områder er dette et mål som kan sikres de fleste år, mens det i veldig mange områder er en mindre høstbestand FØR jakta.

 

Utsatt jaktstart vil helt klart begrense uttaket. Jeg jakter selv mye i oktober og har mange dager hvor rypa trykker. Men jeg har flere hvor jeg ikke ser stort, ser lette flokker etc.

 

Isolert sett er det best å skyte kyllinger i september, men å stoppe jakta for de som klarer å skyte noen få ryper i oktober og ut, er jeg helt imot.

 

Jeg vil ha:

 

Riktigere takseringer som fører til riktigere kvoteringer

Bedre oppsyn

Fortsatt jakt i hele jaktidsperioden

Skape forståelse for bestandstettheter

Utsatt jaktstart i virkelige bunnår

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg sporer av debatten litt no, men når det gjelder rypebestanden så tror jeg rovfugl/rovdyr er det som presser bestanden ned. Har man lemenår så blomstrer bestanden opp, og året etter på, når det har blitt mye predatorer så blir bestanden dårlig. Tidligere så fikk en ganske mye penger for et skinn, mår og rev. Da jaktet veldig mange på disse, eks en bygd som jeg jakter litt i så var det kanskje 30-40 reve jegere. No er det kanskje 2-3 stk. Den andre grunnen tror jeg er at tidligere så skaut rype jegerene mye sittende fugler med enkeltløper, men no blir det skutt mye i flukt med dobbeltløper/halvautomat i kull-flokker. Tror at ganske mange fugler får i seg noen få hagl på denne jakt formen, som de til slutt ikke overlever.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...