Politiet egnet som forvalter av våpenloven?

[378sluggeren]

Jeg har "gnuret" med denne saken lenge! Har litt lyst til å gå til media... Men her er saken:

 

Jeg søkte nylig om ei Bolt rifle i kaliber 223Rem (Ja pressiserte Bolt, for å ungå tull...) til pelsdyr jakt.

Jeg skyter praktisk med ei AR15 i 223Rem. Tenkte det passet mhp ladeutstyr osv.

Jeg fikk omsider avslag, "da jeg har dette kaliberet fra før(behov-tilsv osv)" Jeg ringte Politikammeret(på Vestlandet, N) for å høre hva som "glapp". Jeg ble litt paff da de ikke skjønte hva ei AR15 rifle med militært utseende var! De hadde sendt avslaget til det lokale lensmannskontor, og viderekoblet meg på direkten. Der fikk jeg snakke med en trivelig kar av eldre årgang. Øynet ett håp om å møte fornuft og forståelse, og fikk det! Men da vi gikk gjennom saken på tlf (Noe som ikke skal skje!) leste han opp høyt hva jeg skrev:"Bolt rifle, jaaa... Hva er det?" DA ble jeg stum

Jeg beholdt min ro og sa jeg skulle klage på riktig vis! Vi skiltes høflig!

Jeg ringte Oslo, Grønland og spurte om råd. Fikk en link til POD, der det er ei liste over våpen godkjent til jakt og ikke godkjent. Jeg printet den ut og sendte den som vedlegg i klagen! Muligens litt barnslig? Og jeg angrer!! For, klagen ble tatt til etteretning(selvfølgelig). Men Ståle S la føring i brev til Politikammeret at de skulle kreve dokumentasjon for min aktivitet i Praktisk gruppe rifle, og min rett til ervervelse av AR15!

Dette er ikke noe problem da jeg var veldig aktiv i fjor med deltakelse i Klubb stevne, NM og Nordisk.

Jeg føler meg ikke lenger som en lovlydig borger av Kongeriket Norge!

Har ikke dette samfunnet behov for midler rettet til bekjemping av kriminalitet? Eller er det bare slik at det er lettere å "ta" oss som gjør det vi kan for å følge loven? Jeg skulle selvfølgelig ikke ha gnidd det inn med det vedlegget!

[Sako 30-06]

Nettopp på grunn av risikoen for manglende kompetanse hos saksbehandler har jeg de siste gangene sørget for å legge ved et fyldig vedlegg til søknaden. Der gjør jeg rede for på hvilken måte det omsøkte våpenet oppfyller det behovet jeg har for våpen, pluss hvorfor de våpnene jeg allerede har ikke er egnet til det bruksområdet jeg søker for. I ettertankens klare lys (det er ingenting så klokt som etterpåklokskap...) kan man påstå at du burde gjort nettopp dette: Skrevet en liten snutt om hvorfor ei boltrifle i .223Rem er velegnet til revejakt, hvorfor du ikke kan bruke det våpenet du allerede har til revejakt (nemlig at du ikke har lov til det) pluss hvorfor den omsøkte boltrifla ikke kan brukes til praktisk (den er ikke tillatt i den divisjonen du skyter). Nederst på arket vil det da gjerne være plass til å sette inn kopier av jegeravgiftskort/jaktprøvebevis, medlemskort i relevante skytterklubber etc.

 

Reaksjonen fra POD virker på meg som et forsøk fra de sentrale saksbehandlerne på å bruke makta si til å skremme folk fra å få det de faktisk har rett til, nemlig en saklig og nøytral behandling når man klager på et forvaltningsvedtak. Ellers ser det ut til at den lokale saksbehandleren lider av manglende oppdatering: Bestemmelsen om "flere våpen i samme kaliber" er tatt ut av regelverket for åresvis siden. Nå er det "flere våpen til samme bruksområde" som gjelder.

[El Gringo]

Bestemmelsen om "flere våpen i samme kaliber" er tatt ut av regelverket for åresvis siden. Nå er det "flere våpen til samme bruksområde" som gjelder.

Det er tilogmed mulig å erverve flere våpen med samme bruksområde dersom man dokumenterer et særskilt behov.

[Steve]

Feilen med systemet tror jeg er at det er blitt for stor avstand mellom saksbehandler og bruker.

Dette gjelder etthvert system, være seg politiet, kommunen eller ledelsen i en bedrift. Straks det ikke er kontakt mellom saksbehandler og den som søker annet en på papir så blir ting mer firkantet og skjønnet forsvinner, eller er vanskelig å benytte.

At saksbehandleren ikke har noen personlig interesse av fagfeltet kan man ikke klandre saksbehandleren for, men et minimum av kunnskap må man ha om de tingene man skal forvalte, utover loven. I dette tilfelle våpen, man burde forvente at vanlige ord og (fag)uttrykk er kjent blandt saksbehandlerene. Og at disse vet hva det betyr.

Det er her jeg mener politiet svikter, eller systemet svikter. Komunikasjon med brukerne og skikkelig oppdatering på hva disse brukerne (jegere og skyttere) ønsker og benytter.

Her burde det vært tatt initsiativ fra jakt og skyteforbundene til felles kurs for saksbehandlere og brukere på lokalt og sentralt plan for å sikre at vi snakker samme språk.

At alle er sikre på hva som er hva, jeg har observert en del manglende våpenkunnskap på det lokale kontoret, men duverden det er mye rart å høre på skytebanene også!

[378sluggeren]

Nettopp på grunn av risikoen for manglende kompetanse hos saksbehandler har jeg de siste gangene sørget for å legge ved et fyldig vedlegg til søknaden. Der gjør jeg rede for på hvilken måte det omsøkte våpenet oppfyller det behovet jeg har for våpen, pluss hvorfor de våpnene jeg allerede har ikke er egnet til det bruksområdet jeg søker for. I ettertankens klare lys (det er ingenting så klokt som etterpåklokskap...) kan man påstå at du burde gjort nettopp dette: Skrevet en liten snutt om hvorfor ei boltrifle i .223Rem er velegnet til revejakt, hvorfor du ikke kan bruke det våpenet du allerede har til revejakt (nemlig at du ikke har lov til det) pluss hvorfor den omsøkte boltrifla ikke kan brukes til praktisk (den er ikke tillatt i den divisjonen du skyter). Nederst på arket vil det da gjerne være plass til å sette inn kopier av jegeravgiftskort/jaktprøvebevis, medlemskort i relevante skytterklubber etc.

 

 

Ja, jeg skal vere helt sikker på at det ikke skal vere tvil eller mulig å tolke søknaden min neste gang! Alt hadde egentlig ikke vært så ille, hadde det de spart seg for den nedlatende utøvelsen av makten! Hadde det feks kommet svar uten at de skal se meg nermere etter i sømmene som ett: "skal ta deg litt likevel"!

 

Nei det er vel bare å huske på at vi som skyttere har mindre rettigheter en de virkelige kriminelle!

[300ULTRAMAG]

Jeg søkte om ny jaktrifle i et bruksområde jeg ikke hadde dekket tidligere. -En opplagt innvilgelsessak, og det gikk jo greit!

Likevel, laaaang saksbehandling og telefonoppringning fra det lokale lensmannskontor fordi "det manglet vesentlig dokumentasjon til søknaden"!

 

 

1. Jeg hadde ikke lagt ved dokumentasjon på medlemsskapet i den lokale jeger- og fiskerforeningen!

2. Jeg hadde ikke lagt ved dokumentasjon på medlemsskapet mitt i NROF!!

3. Jeg hadde ikke lagt ved dokumentasjon på at jeg hadde BETALT(!) Jegeravgift!!!

 

Jeg bannet på telefonen og sa at ingen av disse hadde noen som helst relevans til denne søknaden fordi det dreide seg om en ren jaktrifle. Mitt jegernr. stod sirlig oppført i rett rubrikk, og jeg var selvsagt bare et tastetrykk unna for rette vedkommende på Våpenkontoret når dette rutinemessig blir sjekket online likevel. Men nei, den lokale sekretær stod på sitt og mente at jeg værsgo hadde å komme med dokumentasjon. Jeg ba henne ringe en navngitt person på våpenkontoret hvis hun ville ha det jeg fortalte bekreftet, men neiiiida! -Dette visste hun!!! Til slutt gikk hun faktisk lett hånlig med på å oversende søknaden min til våpenkontoret uten dokumentasjonen, men mente at den da ville komme i retur. Og selv etter denne samtalen (det var da gått halvannen uke siden jeg hadde levert søknad via Lensmannen) så gikk det enda ei uke til de faktisk fikk søknaden på Våpenkontoret. Der ble selvsagt søknaden innvilget uten videre seremoni, av en person som kan jobben sin (Elverum), og papirer sendt meg prompte så snart det ble min tur i køen. Total "saksbehandlingstid" ble over 4 uker, hvorav vel søknaden de to første ukene lå urørt i posthylla i skranken hos Lensmannen (påvist! Jeg ba dama lete der da hun først ikke kunne finne den etter første purring 7 dager etter innlevering. Og da lå den jo der da...)

 

Moral: Legg på FOR mye informasjon, og du kan få desto mer kødd, i tilfeller som ellers er heeelt opplagt.

-Det er tross alt enkle mennesker vi har med å gjøre her. De jobber jo i Politiet for søren!!!

[H. Nilsen]

Hadde en lignende opplevelse i Bergen. Når jeg tok jegerprøven ble jeg anbefalt på sluttstykket å skrive så mange søknader som mulig, for det kostet ikke noe mer. Greit - det gjorde jeg. Bare dager etter eksamen stakk jeg ned på politikammeret og leverte inn 5 søknader. Der ble jeg jo møtt med en sånn sekretær (for å kalle det for noe). Hun lurte på hva jeg skulle med alle disse, om jeg i det hele tatt hadde skutt med våpen før, og at hun syntes det var galskap at jeg skulle søke på 5 våpen rett etter at jeg hadde avlagt eksamen. Det ville neppe bli innvilget!

 

Fire dager senere lå alle søknadene mine innvilget i posten, med hilsen Odda lensmannskontor

[El Gringo]

Hvem skulle ellers forvaltet loven ?

[Guest]

Hvem skulle ellers forvaltet loven ?

 

 

En annen offentlig etat, på samme måte som med feks. byggesaker.

Ikke at jeg ser behovet med bakgrunn i trådstarters sak, alt han ble utsatt for var å vise/sende kopi av årets medlemskort fra klubb tilsluttet NFPS. At en opprettholder medlemskap/aktivitet er jo en forutsetning for å inneha våpen til trening og konkuranse.

[El Gringo]

Hvem skulle ellers forvaltet loven ?

 

 

En annen offentlig etat, på samme måte som med feks. byggesaker.

Ikke at jeg ser behovet med bakgrunn i trådstarters sak, alt han ble utsatt for var å vise/sende kopi av årets medlemskort fra klubb tilsluttet NFPS. At en opprettholder medlemskap/aktivitet er jo en forutsetning for å inneha våpen til trening og konkuranse.

Joda, skjønner jo at hvem som helst kan stemple et papir, men det er da såvidt meg bekjent et krav om at vandelen skal sjekkes ved søknad.

Disse data sitter politiet på, og jeg er ihvertfall ikke interessert i at en eller annen sivil løk kan grave fram det han måtte ville om meg og mine, selv om det ville være lite spennende lesing.

[Guest]

Vandelsattest.

[El Gringo]

Vandelsattest.

Den er grei.

Og så har vi problemet med hvem som skal ha såpass innsikt i hva jakt og skyting går ut på at han/hun skal kunne forvalte lov og forskrift på en perfekt måte.

Hvor i den offentlige forvaltning finnes denne personen ?

Hvor lenge kan man forvente at denne personen blir i den stillingen når man vet hvor ofte personell glir mellom stillingene i den offentlige forvaltning ?

Man kan knapt forvente at det er samme person som mottar en byggesak som den som ferdigbehandler den.

Svusj, så har de fått en annen stilling.

Jeg har faktisk tro på at det er mer stabilt i ordensmakten.

[vingemutteren]

Akkurat der har det gamle biltilsynet vist seg å være forbausende stabile, og om noen er kjent for å holde seg til lover og regler småtte de kunne være en god kandidat. Opplæring i våpenspørsmåk er som alt annet kun ett spørsmål om riktig kursing. Problemet i politiet er at der er det vist ingen som trenger kursing, der vet de vist alt fra før. Uavhengigt av hva de måtte ha gjort før de havnet bak skranken.

[El Gringo]

Akkurat der har det gamle biltilsynet vist seg å være forbausende stabile, og om noen er kjent for å holde seg til lover og regler småtte de kunne være en god kandidat. Opplæring i våpenspørsmåk er som alt annet kun ett spørsmål om riktig kursing. Problemet i politiet er at der er det vist ingen som trenger kursing, der vet de vist alt fra før. Uavhengigt av hva de måtte ha gjort før de havnet bak skranken.

Biltilsyn og våpenkontor ?

Kanskje de ville innføre periodisk kontroll av revolveren ?

Blir nesten som det amerikanske ATF (alcohol, tobacco and firearms).

Kan du tenke deg ?

Alkohol, tobakk og skytevåpen !

Hvor er sammenhengen ?

[Guest]

Jo, hos Biltilsynet finnes det endel som nok kan matche selv de j...ste skrankekeiserinnene på dagens våpenkontor:-)

 

Nei, jeg tror vi heller får satse på en skikkelig forskrift, det ville løst de fleste av de problemene folk opplever på dette feltet.

[Ladden]

Opplæring i våpenspørsmåk er som alt annet kun ett spørsmål om riktig kursing. Problemet i politiet er at der er det vist ingen som trenger kursing, der vet de vist alt fra før. Uavhengigt av hva de måtte ha gjort før de havnet bak skranken.

 

Når vi her i distriktet fikk en ny saksbehandler på våpenkontoret så denne sitt ansvar bevisst og tok faktisk jegerprøven i vår forening for å kunne gjøre jobben bedre. Det syns jeg det oser fornuft av. Til etterfølgelse!

[Graakall]

Kanskje noen her inne kunne hjulpet politi og POD litt.

Det er som vanlig stor forskjell i praksis mellom de forskjellig kontorene.

Den store forskjellen i praksis tyder på at kvalitetskontroll er fraværende i saksbehandlingen.

 

Har politiet HMS så må de også ha kvalitetssikringssystem på det de gjør. I alle tilfeller bør de ha det på Administrative oppgaver som går mot befolkningen.

 

Finnes det en intern eksamen som godkjenner saksbehandlere og deres kunnskaper?

Kanskje noen kan lage en test for saksbehandlere som de kan ta online her.

 

Derfor bør de som ikke har greie på våpen, rundskriv osv ha instruks på å videresende søknaden istedet for at søker må gå flere runder med en søknad som i utgangspunktet skulle signert og stemplet prompte.

 

Personlig har jeg gode erfaringer med våpenkontorene der jeg har bodd før. (Oslo og Stavanger)

Men jeg kjenner meg selv så godt at et avslag på feil grunnlag eller pga mangelfull innsikt ville gitt meg et skikkelig ståpå humør.

 

Lev Vel

[Fulmen]

Alkohol, tobakk og skytevåpen !

Hvor er sammenhengen ?

 

Alle er ting som kan frembringe glede og derfor uønsket.

[20mm cannon]

.................................

Edited March 22, 2013 by Guest

[378sluggeren]

Akkurat der har det gamle biltilsynet vist seg å være forbausende stabile, og om noen er kjent for å holde seg til lover og regler småtte de kunne være en god kandidat. Opplæring i våpenspørsmåk er som alt annet kun ett spørsmål om riktig kursing. Problemet i politiet er at der er det vist ingen som trenger kursing, der vet de vist alt fra før. Uavhengigt av hva de måtte ha gjort før de havnet bak skranken.

 

Ja den tanke tråden er ikke så dum! Jeg skjønner det er flere som har opplevd lignende i det ganske land!

Blir litt som når en skal kjøre opp til bil-lappen, og sensor ikke vet forskjell på automat kasse og manuell kasse! Ei heller hvorfor en skal vike fra høyre! Og grønt lys er ikke mulig å kjøre på, for det lyser da like sterkt som den røde på toppen! osv osv.

 

Jeg forstår den politiske viljen til å begrense kriminelle handlinger der skytevåpen er innblandet!

MEN! Sett heller strengere krav til å erverve det FØRSTE våpenet! For; er en funnet skikket til å erverve våpen, ikke bare av myndighet men også av lokalsammfunnet gjennom klubben(e). Så burde det ikke være forskjell på første våpen eller femte våpen ervervet!? Virker som en blir mindre skikket, jo flere våpen en har?

(Som en viss komiker uten kontroll! Han var ikke skikket i utgangs punktet!)

 

Våpen og våpen bruk er og blir spektakulært! Det får mye oppmerksomhet! Skyldes media og Hollywood!

Det er uomtvistelig alkohol, tobakk, bil og kniver som dreper mest folk her i verden! Skal vi søke Politiet hver gang vi har lyst på en Famous Grouse? Bruke brødkniven? Trekker det litt langt men det er ikke vi sports skyttere og jegere som står for over 90% av drapene i samfunnet! Sitat Dørum: "Jeg ser på utøvere av skyte sporten og jegere som forbilledlige borgere!"

[Redfox]

Slik jeg ser det en kompetansen til søksbehandler av våpensøknad langt under pari.

Jeg har de siste 8 år levert søknad med med en forklaring på hvorfor dette våpnet og kalibret samt lagt ved en henvisning til paragraf i våpenforskriften med kopi understreket og gjort det enkelt for saksbehandler. Dette har alltid godt greit når det var snakk om komplett våpen. Men for et par år siden søkte jeg om bytte av kaliber til et våpen jeg allerede hadde. Da ville ikke saksbehandler avgjøre saken for en slik søknad hadde vedkommende aldri hatt.

Papirene ble sendt høyere opp i systemet med avslag 10 mnd senere etter 2 tlf henvendelser og en muntlig på gata med vedkommende som hadde fått saken for så å få et avslag. Som følge av at lensmansbetjenten ikke ville avgjøre eller anbefale.

Anket på dagen og etter å ha surret mellom 3 forskjellige juriser der jeg hadde pratet med 2 av dem på tlf og 11 mnd senere lå det en innvilget søknad i posten.

Dette som var en kurant og enkel sak ble heftet bort. Virker på meg som politiet vil la søknaden ligge lengst mulig for å håpe at søker glemmer saken eller gir opp. Rett og slett motarbeider lovlige våpeneiere.

Ikke setter dem seg inn i hvilke våpen man har eller bruksområdet til våpnet. Ser at det er en "passelig" lang liste og avslår.

[Guest]

 

Ja den tanke tråden er ikke så dum! Jeg skjønner det er flere som har opplevd lignende i det ganske land!

Blir litt som når en skal kjøre opp til bil-lappen, og sensor ikke vet forskjell på automat kasse og manuell kasse! Ei heller hvorfor en skal vike fra høyre! Og grønt lys er ikke mulig å kjøre på, for det lyser da like sterkt som den røde på toppen! osv osv.

 

Nja, har du prøvd å få godkjent et kjøretøy noe utenom det vanlige hos biltilsynet (som nå heter trafikkstasjon), eller rettet en feil i et vognkort?

Og begynner en rote i dette kommer jo fort tanken om at våpeneieren skal dekke kostnaden, hva med en årsavgift (har forresten ikke det blitt foreslått her i landet for noen år siden, samtidig med 5års intervall på behovsprøving?)

[378sluggeren]

 

Nja, har du prøvd å få godkjent et kjøretøy noe utenom det vanlige hos biltilsynet (som nå heter trafikkstasjon), eller rettet en feil i et vognkort?

Og begynner en rote i dette kommer jo fort tanken om at våpeneieren skal dekke kostnaden, hva med en årsavgift (har forresten ikke det blitt foreslått her i landet for noen år siden, samtidig med 5års intervall på behovsprøving?)

 

Ha ha, ja du har nok rett i det! Har vi ikke alle problem med det offentliges service utøvelse? Tenk om de var løsnings orienterte i stedet? Hadde forsåvidt vert en dårlig ide, da hadde det ikke vert behov for så mange byråkrater. De må jo ha arbeid de også! Det er vel egentlig greit å ha de der de er disse NEI-menneskene! Har ikke plass til de andre steder! Muligens Stortinget?

[vingemutteren]

Poenget med biltilsyn (eller annen sivil organisasjon) var å få politiet bort fra saksbehandlingen. Den lokale sheriffen skal da kun atestere vandel (og da selvfølgeligt ikke atestere god vandel om der er noe ala sykdom som gir grunn til tvil, om ikke lege da går god for at sykdom/medisinering ikke er problematisk).

 

Selve antall våpen, type våpen blir da lite intresangt for politiet, da de ikke har noen innvirkning på videre saksbehandling.

 

I dag sitter det mange personer rundt om, som er redd for å møte våpen i sin jobbhverdag (lensmenn etc). Personer som da ser våpen som drapsredskap (er ikke så mange som sitter i posisjon som er jegre og sportsskyttere, de fleste er trent opp til å skade eller drepe med våpen). Dette forklarer jo mentaliteten man ofte møter rundt om, når spørsmålet om hvorfor skal du ha enda ett "draps" våpen kommer med ett skjevt blikk over brillene (ordet draps blir selvfølgligt ikke sagt, men det ligger i luften). Det er så lett å merke når vedkommende bak skranken enten er nøytral eller posetiv, kontra de med denne mentaliteten av at dette er farligegreier tykt utenpå. Synes egentlig ikke en kan klandre de for å tenke slik, for de er jo ett produkt av trening og jobb. Men etter Norsk lov skal man ikke la slikt komme i veien for nøytral saksbehandling, men likevel skjer det desverre dagligt at vi som brukere av denne tjenesten møter slik tankegang (man får nok innvilget, men ikke uten en viss uthaling for å markere).

 

Jeg kan selv atestere at det til tider er slik, leverte søknad (min andre) hos lensmannen, skjeve blikk tvil i stemme og øyne, hvorfor dette da? hummm. Og så kom jeg til å nevne AG'n og heimevernet, og vips var alt bare sol og glede. Stemplet med ett smil så fort som fy, kansje jeg hadde mere å søke på i samme slengen?

Forskjellen var, fra tvilsom person, hvor har jeg han henne da humm? Til min side, en av gutta. Ryggdekkningen min, helt topp, klarert, kjør på.

Snakk om å møte to forskjellige virkligheter på 10minutter forran samme skranke!

I ettertid er nå våpensøknader for min del rent papirarbeid for lensmannen, om jeg har skrevet alt korrekt (så han slipper å se papiret igjen). Det er våpenkontoret som må overbevises med behov etc, hos lensmannen er jeg tydligvis plassert i en boks merket ok. Men en får se når første pistolsøknaden skal inn, om jeg fortsdatt får stå i samme "boks". Her gjelder det å være snill gutt.

[Robinson]

Jeg tror ikke at problemene som enkelte opplever med våpensøknader kommer av at det er politi ansatte som skal behandle dem. Men at politi ansatte også kan bli byråkrater og at de kan ha for lite kunnskap til å utføre oppgavene de er satt til.

Se for dere alternativene:

NAV skal fra nå av behandle søknadene. Grøsser med tanken...

Kanskje landbrukskontoret??

Viltnemda ?? ( Samme kontoret i de mange kommuner)

 

En byråkrat er en byråkrat uansett hvor han jobber. Det vi kan håpe på nå med den nye forskriften er en enhetlig behandling. Likt fra kontor til kontor. Man kan iallefall håpe....og den som lever får se.

Her i Stavanger har vi vært privilgerte med ett våpenkontor som har kunnskap nok til oppgavene de er satt til. Har jaktet med en av saksbehandlerene.Men en som har ødelagt utrolig for jegere og våpeneiere her hos oss er godeste Valen og hans dusjkabinett skyting. Slik jeg har forstått det fikk våpenkontoret her kraftig pepper etter saken og strammet merkbart inn etterpå. Til sorg for jegerne her i distriktet.

[Grevling]

Vi går mot et tiår av politi er underbemanning, men det er minst 35 årsverk som går til våpenforvaltning. ved å opprett et tilsyn utenfor politiet kan man frigjør politiet så de kan jobber mot de kriminelle, istenfor mot landets mest lovlydige borgere.

 

Jeg har tidligere foreslått løsning "Våpentilsynet", og det virker som om det er blitt litt forståelse for det her i forumet. Dersom man mener at en person er egnet til å eie ett våpen, så må de også være egnet til å ha en ”garderobe” av flere lignende våpen, og man kan forestille seg at erverv kan behandles maskinelt. Dette kan skje ved at våpnene klassifiseres, og lignende våpen kommer sammen i en klasse. Erverv av slike våpen er allerede godkjent, så vedkommende kan erverve våpen når de vil. Systemet omregistrerer våpen ved eierskifte så registeret vet til enhver tid hvem har hvilket våpen.

[Skaubjønn]

Jeg har bodd noen steder i landet, og kan skrive under på at det er SVÆRT forskjellig praksi, og kompetanse, ved de ulike kontor. I Kristiansand har vi heldigvis en kompetent og engasjert bak skranken. Der får du ladedata også, om du vil det. Jeg synes deter betryggende å møte samme mannen som standplassleder på skytebanen. Et eksempel på rett person til jobben i alle fall.

[VestlandsJeger]

Store omveltningar i dette systemet trur eg ikkje er vegen å gå.

Ein kunne tenke seg feks eit sentralt våpenkontor med kompetente folk. Dette vil koste pengar. Verken skatt, avgifter på våpenkjøp, årsavgift på våpen eller andre finansieringsmåter er særleg populære, verken her eller generelt. Og det virkar til å vere stor einisemd her inne om at politiet sine stramme budsjett skal prioriterast på bekjemping av kriminalitet i staden for slike administrative oppgåver.

 

Det med biltilsynet er ein sjarmerande tanke, ja. Men det og vil no koste pengar og eg ser for meg ein grusom overgangsperiode. Eg ser vel heller ikkje automatikken i at biltilsynet skal få betre peiling på våre sære behov og interresser enn politiet.

 

Det eg trur på er å få oppmerksomhet rundt dette. Hadde vi fått fram desse verste eksempela i media, so hadde det fort komme beskjed i frå Storberget og at dette skal bli betre. So blir det forhåpentlegvis pressa fram betre kunnskapsnivå og meir lik behandling. Viss han ikkje berre viser til den nye, fantastiske våpenfoskrifta si...