Grevling

Så lenge du bruker innstikningspipen i en registrert hagle. Se Rundskriv 2009/009 del 2.3: Piper omfatter også innstikningspiper såfremt de kan benyttes i registreringsfrie våpen, dvs § 5-våpen. Bestemmelsen har i første rekke praktisk betydning for hagler som er lovlig ervervet av nåværende eier før 1. oktober 1990 og som ennå ikke er underlagt registreringsplikt. Ved bruk av slike innstikningspiper vil slike registreringsfrie våpen gis samme karakter som registreringspliktige. Det samme som gjelder for innstikningspiper, gjelder også for de såkalte innleggspatroner, som funksjonerer på samme måte.

I flg. forskriftenes § 27 kan våpentillatelsen forlenges med seks måneder.

Fra Kapittel 11 av den ovennevnte dokument: The shot gun certificate differs from the firearm certificate in that it authorises a person to have in their possession, or to acquire, an unlimited number of shot guns without the need for approval in respect of individual guns. Du bør les kapittel 19 om du ønsker å skaffe deg 12 hagler med det samme. Litt avhenging av hvor du bor og hva slags hus du bor i, kan politiet krever mer sikring enn bare et skap dersom du har så mange som 12 våpen hjemme. Siste spørsmål må være - hvorfor et dusin hagler?

Mer enn du sannsynlig ønsket å vite om britisk våpenlover, detter er "Rundskrivet" som våpenkontorer bruker: “Firearms Law – Guidance to the Police": http://tna.europarchive.org/20100419081706/http://www.police.homeoffice.gov.uk/publications/operational-policing/HO-Firearms-Guidance2835.pdf?view=Binary

Beklager veldig sent svar.. Vist jeg har forstått deg rett, så kan jeg ha så mange hagler jeg vil, bare jeg har våpenskapplass til dem? Og såkalt "section 2 Shotguns" ? Det er bare Section 2 Shotguns der myndigheter er noe avslappet over. Section 1 Shotguns må du gjør rede for behov for hver våpen, akkurat som for rifler. Og "section 1 firearm" for rifler? Og der må jeg dokumentere behovet, foreks. èn til drivjakt, èn til postjakt og èn til småvilt, osvosvosvosv? Det set ut som om du forstår opplegget, men det våpen er normalt har en "Rating" etter den viltart den er tiltenkt brukt på. Er du litt stodig på engelsk kan jeg send deg en lenk til "Police Guide to Firearms Licensing".Der finner du en liste over hvilken kaliber er godkjent for hvilket viltart. Hva med kombivåpen? Kombivåpen er Section 1 Firearms. "Rating" er etter kaliberet til den riflet løp. Håper dette hjelper.

Jeg vet hvor du vil, men kan egentlig ikke svarer deg. Spør på noen av de britiske jakt forums. Har du så mye penger at du kan kjøpe eiendom som er stor nok til å støtte et bestand av hjort? Tillatellse til riflejakt avhenger av størrelsen til eiendom. På mindre eiendommmer er det enklere å få tillatellse dersom den omsøkte våpen er salongrifle enn en grovere kaliber våpen. Har du eiendom som benyttes til landbruk eller skogsbruk du har PLIKT til å holde ned kaninbestand. Om ikke blir du bøtelagt. Mange bønder har ikke tid til dette og er mer enn villig til å la en grei kar med en lyddempet salongrifle djør jobben. En kjenning til meg, sammen med broren brukt nesten hver kveld i fire måneder, der de skutt mellom 60 - 200 kaniner hver kveld for å få kaninbestand under kontroll. Det er mye kaninkjøtt det!

Jeg er fra England (så om Norsken ikke er helt bra det er derfor). Siden du spør etter jaktvåpen jeg la være å nevne konkurransevåpen. Det finnes ingen begrensning i antall våpen man kan eie i England, men som her i landet, jo flere våpen man har fra før, jo vanskeligere det er å erverve nye. Om jaktvåpen: såkalt "Section 2 Shotguns" er veldig lett å erverv. Man trenger ikke oppgi behov engang. Man må har god vandel og et våpenskap. Politiet kommer hjemme til deg for inspisere våpenskapet. en "Shotgun Certificate" utstedes med like mange "Slots" som du har plass til hagler i skapet. Det vil si om du har et stort skap med plass til åtte hagler kan du erverv åtte hagler. Du kan selv velger hvilken kaliber, og når du ønsker å erverv hver enkel hagle. Fyller du skapet det er bare å montere en til (eller et større et) og får den godkjent. Section 2 shotguns: Har en totallengde av minimum 42" og et løpslengde av minimum 24". - Har enkelskuddsmekanisme (kan ha flere løp). - Har repitér- eller halvautomekanisme, men da må magasinet være sperret for kun to patroner (pluss en patron i kammeret). Rifler og andre hagler enn nevnte over er "Section 1 firearms". En "Firearms License" er mye vanskeligere å få enn en "Shotgun Certificate". Behovet for hvert våpen må oppgis. For jaktvåpen må du ha et jaktvald. For jaktrifler må jaktvaldet være godkjent for bruk av rifle. Godkjenning av lagring hjemme er det samme som for hagler. En "Section 1 Firearm": Dersom det er enkelskuddsvåpen må den ha en totallengde over 60 cm og et løpslengde over 30 cm. Slike våpen kan ha flere løp, både glatt og/eller riflet. Dersom det er en repitervåpen med riflet løp må den ha en totallengde over 60 cm og et løpslengde over 30 cm. Dersom det er en repitér- eller halvautovåpen med glatt løp må den ha en totallengde over 42" og et løpslengde over 24". Dersom den har riflet løp og bruker randtenningspatroner av maksimum kaliber .22 kan den ha en halvautomekanisme. Totallengde må være over 60 cm og løpslengde over 30 cm. Folde- og teleskopkolbe er tillatt, så fremt våpenlengde er over minst tillatt med kolben foldet eller inslått. Lyddempere er tillatt, men er registreringspliktig. Det påbudt med ekspanderende kuler under jakt av hjortevilt. Du må ha tillatelse for ekspanderende kuler. Det er tillatt med hjemmelading. Det er svært vanskelig å erverv jaktrifler med kaliber over .375. Håper dette svarer noen av dine spørsmål.

Med mindre loven har endret seg radikalt i det siste alt du nevner selges fritt i Storbritannia og kan eksporteres fritt. Våpendeler som er underlagt UK's våpenloven er "Pressure bearing parts", som inkluderer bl.a. løp, sluttstykket, sleide og tønne.

Vi går mot et tiår av politi er underbemanning, men det er minst 35 årsverk som går til våpenforvaltning. ved å opprett et tilsyn utenfor politiet kan man frigjør politiet så de kan jobber mot de kriminelle, istenfor mot landets mest lovlydige borgere. Jeg har tidligere foreslått løsning "Våpentilsynet", og det virker som om det er blitt litt forståelse for det her i forumet. Dersom man mener at en person er egnet til å eie ett våpen, så må de også være egnet til å ha en ”garderobe” av flere lignende våpen, og man kan forestille seg at erverv kan behandles maskinelt. Dette kan skje ved at våpnene klassifiseres, og lignende våpen kommer sammen i en klasse. Erverv av slike våpen er allerede godkjent, så vedkommende kan erverve våpen når de vil. Systemet omregistrerer våpen ved eierskifte så registeret vet til enhver tid hvem har hvilket våpen.

P4 skal har en radiodebatt om vi bør får et strengere våpenlov i Norge for å hindre en fremtidige skolemassaker. Skru på din radio kl. 12 i dag onsdag 24. september.

En ting jeg gjør er å spør folk hvor lett de tror det er å skaffe seg et våpen (på våpenkort) i Norge. Alle er forbauset når jeg forklarer prosessen, og flere har vært beroliget.

Har noen andre lagt merke til den siste paragraf (min utheving): § 114. Forskriften trer i kraft når departementet bestemmer det. fra Samme dato oppheves forskrift 25. januar 1963 nr. 9277 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon med tilhørende rundskriv. Ved å les mellom linjene her kommer forskriften til å IKKE trer i kraft før POD har skrevet om ALLE rundskriv og har kommet med et samlerundskriv. Om Forskriften kommer før dette skjer så er det fritt frem på flere fronter - bl.a. alle våpen forbudt av POD vil være lovlig igjen, og det vil de ikke ha...

Har man først fått våpenkort i eget navn så kan man kjøpe ammuinisjon til de våpenene som stå på kortet, samt haglepatroner, selv om hagle er ikke oppført på våpenkort.

Selv om jeg tviler på at krimininalitet vil skyte til værs om det var innført så vil en total fjerning av behovskrav som Keith skisserer ble ikke mye spiselig for øvrigheten. Det er verd å ser det i lyset av det Europeisk Våpendirektiv som flere land i Europa praktisere bokstavelig: Kategori A - Forbudte våpen Vedkommende myndigheter kan i særlige tilfeller gi tillatelse til erverv og innehav av skytevåpen og ammunisjon nevnt i kategori A dersom hensynet til den offentlige sikkerhet og orden ikke er til hinder for det. - Helautovåpen - Artilleri, granatkastere o.l. - Våpen kamuflert som andre gjenstander Kategori B - Våpen det kreves tillatelse for Kategorien skytevåpen der erverv og innehav krever tillatelse og våpenet registreres. - Pistoler - Halvautovåpen som ligner på helautovåpen - Halvauto langvåpen med stor magasin Kategori C - Meldepliktige våpen Kategorien skytevåpen der erverv og innehav trenger ikke tillatelse, men våpenet registreres. - Enkelskudds rifler - Repiter langvåpen - Halvauto langvåpen med fast to skudds magasin - Fripistoler Kategori D – Andre våpen Kategorien skytevåpen der erverv og innehav trenger ikke tillatelse, og våpenet ikke er registreringspliktige. - Enkelskudds hagler

Keith har en greit system, Jaktvåpen defineres av viltloven og dens tilhørende forskrifter og rundskriv. samlere selv definere sitt samlerområde, men hva slags våpen kan en konkurranseskyter erverv? Det finnes så mange slags skytekonkurranser. Vil en DFS skytter kunne erverv pistol? Vil en lerdueskytter kunne erverv en Colt AR 15?

Med mitt forslag faller ingen våpen mellom to stoler. Du etterlyser et enklere system, men systemet må være nyansert om man skulle innfri kravene til loven. Med endringer til loven (og ikke bare forvaltning) man kunne ha et mye enklere system der man går ned til det minst nivå av kontrol som er påkrevd av EU, men jeg tviler på at det er mulig i innføre i Norge eller ønskelig. Mitt forslag omfatter de samme prinsipper vi har i dag. for å eie et våpen man må: - Være myndig (21 år for pistol og revolver, 18 år for andre våpen) - Har god vandel. - Har behov - Har våpenskap e.l. (for visse våpen) Behovskrav tøyes til et generelt behovskrav utformet slik: - Jaktvåpen defineres av Viltloven, viltforskriftene og viltrundskriv - Sportsvåpen defineres av skytterorganisasjonene - Samlervåpen defineres av sameren selv En person som har behov for våpen som ovennevnte vil kunne erverv et antall våpen ikke større enn behoves i sitt våpengarderobe, men de vil kunne kjøp, selg og bytte våpen fritt uten å må fyll ut søknader på nytt, så lenge de holder seg til det antall våpen som de er på forhånd godkjent for. Det vil ikke være nødvendig å søk og godtgjøre behov for hvert enkelt våpen, når man først er godkjent for en, eller flere klasser av våpen. Jeg foreslår en forvaltningssystem for den 21. århundre, ikke lefsing med firedobbelt blåkopier og synsing av dama i våpenkontoret. f.eks. Jegere vil få et våpenkort som i det første omgang vil tillatter erverv av inntil fire jaktvåpen: Rifler (deriblant kombivåpen), og hagler. Når jegeren har montert et våpenskap så vil han kunner erverv inntil åtte jakt våpen og våpenkortet utvides til å omfatter halvautorifler. Jegeren vil kunne kjøp selg og bytt disse våpen fritt, uten å måtte søk om tillattelse så lenge han holde seg inenfor det antall våpen tillatt i våpengarderoben. f.eks. En konkurranseskytter som er medlem av DFS vil få et våpenkort som tillatter erverv av inntil fire rifler i kategori C1 (repitérrifler) og i de kalibre som brukes av DFS (.22LR, 6.5x55, .308, .30-06) . DFS-skytteren vil kunne kjøp selg og bytt disse våpen fritt, uten å måtte søk om tillattlese så lenge han holde seg inenfor det antall våpen tillatt i våpengarderoben.

Jeg foreslår en annen inndeling basert på nåværende lovgivning med tanke på den nye våpenforskrift. Disse våpenklasser ville kunne videre presiseres ved å definerer våpents kategori i hht. den europeisk våpendirektiv. Den minimums ervervsalder er 18 år, men for pistol og revolver er 21 år. Klasse 1 våpen: Samlervåpen Klassen omfatter våpen i kategori A1, A2 og A3 som er ikke tillatt brukt til jakt eller sportsskyting. Helautovåpen og andre våpen av absolutt militære karakter gis ikke normalt tillatelse til å erverv i hht. forskriftenes § 2-8, noe Politidirektoratet kan dispensere fra. Slike våpen skal lagres i et våpenskap eller lignende i hht. forskriftenes § 22-2. Selv om klasse 1 våpen er pr. definisjon til samling, det tillattes at disse våpen kan brukes til prøving- og demonstrasjonsskyting på en skytebane som er godkjent for bruk av slike våpen. Klasse 2 våpen: Militære halvautovåpen Klassen omfatter våpen i kategori B7 som er ikke tillatt brukt til jakt i hht. Jaktforskriftenes § 15. Halvautovåpen av militære karakter gis ikke normalt tillatelse til å erverv i hht. forskriftenes § 2-8, noe Politidirektoratet dispenseres fra for visse våpentyper. Slike våpen skal lagres i et våpenskap eller lignende i hht. forskriftenes § 22-2. Klassen omfatter alle halvautovåpen av militær karakter, både rifler, hagler og pistoler. Klasse 3 våpen: Pistol og revolver. Et kortvåpen: Klassen omfatter våpen i kategori B1, B2, B3, C1, C2 og C4. De fleste pistoler erverves til sportsskyting, men noen pistoler er også interessant som samlervåpen. Pistol er ikke tillatt brukt til jakt i hht. Jaktforskriftenes § 15. Ervervskrav for pistoler er i flg. lovens § 7 at søkeren har fylt 21 år, samt i flg. Forskriftenes § 2-12 at søkeren har vært medlem av en godkjent skytterorganisasjon i seks måneder. Forskriftenes § 22-2 sier at pistoler skal lagres i et våpenskap eller lignende. Klasse 4 våpen: Halvautorifle. Et langvåpen med riflet løp og halvautomekanisme. Klassen omfatter våpen i kategori B4, B5 og C3. Slike våpen brukes både til jakt og sportsskyting samt at de er av interesse til samlere. Alder for erverv av rifler er 18 år. Forskriftenes § 22-2 sier at halvautorifler skal lagres i et våpenskap eller lignende. Klasse 5 våpen: Rifle. Et langvåpen med riflet løp og enkelskudds- eller repitérmekanisme, også kombivåpen. Klassen omfatter våpen i kategori C1 og C2. Slike våpen brukes både til jakt og sportsskyting samt at de er av interesse til samlere. Alder for erverv av rifler er 18 år. De fire første rifler i klasse 5 kan lagres utenom et våpenskap, i hht. forskriftenes § 22-2. Klasse 6 våpen: Hagle. Et langvåpen med glattløp. Klassen omfatter våpen i kategori D, C1, C3, B4, B5, og B6. Slike våpen brukes både til jakt og sportsskyting samt at de er av interesse til samlere. Alder for erverv av hagler er 18 år. De fire første hagler kan lagres utenom et våpenskap, i hht. forskriftenes § 22-2. Klasse 7 våpen: Munnladervåpen. Et våpen som ikke benytter patroner for ammunisjon, men lades med separat kruttladning og prosjektil eller hagl gjennom munningen eller kammerenden. Blant skyttere er disse ofte kjent som ”Svartkruttvåpen” siden de er beregnet for å skyte med svartkrutt. ”Munnladervåpen” er mer beskrevnede av våpentypen siden man også kan lade patroner med svartkrutt, samt at det finnes røyksvakt erstatninger for svartkrutt. Eldre munnladervåpen ansees som antikk og er ikke registreringspliktig, det er moderne munnladervåpen som omfattes av våpenloven. Etter pålegg fra Direktoratet for Naturforvaltning tillates ikke erverv av lang munnladervåpen til jakt, selv om det er lov å benytte slike våpen under jakt (se rundskriv G-126/92). Munnladervåpen kan erverves til sportsskyting bl.a av medlemmer av Norges Svartkruttunion, samt Westernskyttere. Munnladervåpen er også av interesse for samlere. Det foreslås at ervervsalder for munnladerpistoler senkes til 18 år, og at kravet om seks måneders medlemskap fjernes, dette for å få lik ervervskrav for alle munnladervåpen, både lang og kort. Det foreslås også at de fire første munnladerpistoler kan lagres utenom et våpenskap, en modifikasjon av forskriftenes § 22-2. I dag må alle pistoler lagres i et våpenskap eller lignende. Ved å tillatt lagring av de fire første munnladerpistoler utenom et våpenskap gjøres kravet til oppbevaring mer konsekvent fordi alle munnladervåpen M behandles likt. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Når det gjelder erverv foreslår jeg er våpengarderobe samt elektronisk overføring av våpen. En våpeneier når han eller hun er godkjent for et bestemt klasse våpen og i et viss antall ville kunne kjøp, selg og bytt våpen innen denne klassen såfremt de holder seg innenfor det antall våpen tillatt i deres våpengarderobe. Dette gjøres ved at våpeneieren har et våpenkort med magnetstripe e.l. og hvert våpen har et registreringskort som også tillatter maskinelle avlesning. Ved erverv av et våpen eierens våpenkort og våpenets registreingskort kjøres gjennom et kortleser hos våpenhandler som er koblet til den sentrale våpenregister. Våpenhandler får en "Godkjent" eller "Ikke godkjent" signal som avgjør om våpenet overføres til kjøperen. Den sentrale register oppdateres samtidig. Jeg kan send via e-post det fullstendig forslag til dere som er interessert.

Du må være tidlig oppe skal du lure meg

Loven og Forskrift sier ingeting om formål, men blandt rundskrivene fant jeg dette: Sakset fra Rundskriv G-126/92: "[...] Dette anses imidlertid ikke å være til hinder for at egnet pistol/revolver som er anskaffet til annet formål (for eksempel metallsilhuett) kan benyttes til jakt der dette er lovlig. (f.eks. jakt utenlands) [...]." -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Ut fra dette man må regne med at det er lov å bruk f.eks. en boltrifle erververt til konkurranseskyting under jakt eller f.eks. en hagle ervert til jakt til øvelses- og konkurranseskyting.

Har du et salongrifle fra før av så er det fornuftig å bruke dette med svakt ammo: .22 Short, Eikenøtter eller .22 Haglepatroner. Jeg stå på mitt at det er ikke tillatt å benytte luftvåpen til jakt, men at til skadedyrutrydding så er det tillatt. Om du mener det motsatt vennligst vis meg hvor det står.

Hvorfor tror du at det er ikke lov å benytt luftvåpen til skadedyrutrydding?

Godt å høre at det finnes andre enn meg som bruker Sony, eller Konica Minolta eller Minolta (Kjært barn har mange navn). En stor fordel med Sony er objektiver. Du få mye for penger med nye objektiver, og det finnes millioner av brukt Minolta AF objektiver å få kjøpt siden de har vært uendret siden 1985 (i motsetning til Canon eller Nikon).

Jeg har egentlig sluttet å gi råd om hvordan å kunne erverv våpen på enklest mulig måte men i ditt tilfelle.... NFPS Norges forbund for Praktisk Skyting finner du her: http://www.nfps.no/ Klikk på "Klubboversikt". Kontakt din nærmest klubb NFPS klubb og fortell dem at du ønsker å være medlem så du kan erverv en Saiga 308 fordi rifle er så rått! Lykke til!

Siden du ikke sier hva slags skyting du driver med i så mange ord jeg konkludere at du er ikke driver med konkurranseskyting i det hele tatt, men likevel ønsker deg "Et rått våpen". Hvor er behovet ditt for et slikt våpen? Du nevner trening, men trening til hva?

Bruno, Engerdal: "Er det ikke lov å skyte med praktisk rifle på vanlig bane?" Det høres ut som om du synes denne rifle er "Tøff". Du kan ikke skriver dette på våpensøknaden. Slike rifler er for konkurranseskytter som bruker dem til konkurranseskyting. Driver du med konkurranseskyting?