skyte stor bukk tidleg i jakta

[killer]

I jaktlaget vårt har vi avtale om å ikkje skyte stor bukk (10 tagger eller større) før 10 oktober.

det er ikkje lett å halde seg når det kjem ein stor bukk på skuddhald ,og kvart år er det ein som ikkje greier

å la vere, og det skjedde igjen i dag.

Har nokon forslag til korleis ein kan unngå dette , og kva gjer me når avtalar ikkje vert følgd ?

[videlgen]

I jaktlaget vårt har vi avtale om å ikkje skyte stor bukk (10 tagger eller større) før 10 oktober.

det er ikkje lett å halde seg når det kjem ein stor bukk på skuddhald ,og kvart år er det ein som ikkje greier

å la vere, og det skjedde igjen i dag.

Har nokon forslag til korleis ein kan unngå dette , og kva gjer me når avtalar ikkje vert følgd ?

 

 

 

En avtale som er inngått mellom jaktmedlemmene om sparing av enkelt dyr,bør respekteres som alle andre regler som følger jakten !

Såfremt det er grov feilskyting som ikke kan unnskyldes med at "jeg så ikke at den var så stor" duger ikke,alle kan telle feil på en tagg eller to i farten,men bør også kunne være grunnlag til en advarsel !

Neste feilskyting og rett ut av laget !

 

Ofte så er det de samme som også er litt for skyteglade !

[merkel95s]

Regner ikke med at skytteren får beholde geviret?

 

Vet ihvertfall om elglag som interne regler på dette, mener det er 1000 kr pr tagg over grensa eller no slikt, og skytteren får selvfølgelig ikke beholde horna.

 

Men hvorfor har dere denne regelen i utgangspunktet? Regner med det er hjortejakt det er snakk om, og nå er det jo ikke to separate perioder lenger heller. En regel er selvfølgelig fortsatt en regel og skal følges, men om man skyter storbukk før eller etter en viss dato har vel strengt tatt ikke noe å si... Da hadde det kanskje ikke blitt noen sure miner heller

 

En helt annen ting er selvfølgelig å spare de store bukkene til neste år.

[Jibrag]

I jaktlaget vårt har vi avtale om å ikkje skyte stor bukk (10 tagger eller større) før 10 oktober.

det er ikkje lett å halde seg når det kjem ein stor bukk på skuddhald ,og kvart år er det ein som ikkje greier

å la vere, og det skjedde igjen i dag.

Har nokon forslag til korleis ein kan unngå dette , og kva gjer me når avtalar ikkje vert følgd ?

 

Sørg for at det er du som går inn for å skyte fangskudd, og montèr det midt mellom rosenkransene på bukken.

[asterix]

I jaktlaget vårt har vi avtale om å ikkje skyte stor bukk (10 tagger eller større) før 10 oktober.

det er ikkje lett å halde seg når det kjem ein stor bukk på skuddhald ,og kvart år er det ein som ikkje greier

å la vere, og det skjedde igjen i dag.

Har nokon forslag til korleis ein kan unngå dette , og kva gjer me når avtalar ikkje vert følgd ?

 

Det var en merkelig regel -og hva er vitsen med det? Stor hjort har bra kjøttkvalitet før brunsten, ikke i og etter.Det er selvfølgelig lettere å skyte en halvgal brunsthjort enn en storhjort tidlig i jakta da . Det fornuftige må vel være å legge ned forbud mot å skyte stor bukk etter 15-20 oktober, da begynner bukkene å bli så avmagret, utpisset og seige at kjøttet egner seg dårlig til mat. (Vårt lokale mottak tar heller ikke imot storhjort etter en viss dato)

I storvaldet vårt skal det ikke skytes større hannhjort enn 11/2 åringer etter 1. november. I neste 3-årsperiode håper jeg datoen flyttes tilbake en 14 dager. "Storhjorter" som har berget seg frem til da, setter vi på til neste år

[Podle]

Meget bra at det er flere og flere jaktlag som ser nytten av å ha noen store bukker gående i terrenget... gode gener skal man ta vare på!!

Har man blitt enige om en regel så bør alle rette seg etter den, men det er alltid en eller annen triggerhappy dust som er ute etter noen store skrytehorn til å henge over hyttedøra, som ikkje klarer holde seg!

Vet det er enkelte jaktlag som har tatt konsekvensen av dette, og innført saftige "bøter" (10-20 000kr) for de som feller grombukken, slik at det ikke lenger er så attraktivt å "glemme" den regelen når kongen plutselig stiller seg opp med breisida til.

[jerognal]

Har man kvote på stor bukk, og det SKAL skytes en storbukk,

er det MENINGSLØST å vente til kjøttet er ubrukelig og smaker piss.

[fosse]

Enig med jerognal her.

 

Trådstarter: Hva er grunnlaget for regelen deres egentlig? Bare lurer, kan jo være det er en genial ting som ingen av oss andre har tenkt på

[stkl]

Syns dette var ein god regel.

Med dette har bukken kanskje ført genene sine videre.

Det har den ikkje visst du skyter den 10 sep.

 

1000 kr taggen er ei fin bot.Brudd på denne regelen kan bli dyrt,

12 tagger blir jo 12000 kr

[Bukke]

Idag har vel de fleste kommuner organisert jakta innenfor såkalte storvald, og de gamle valdene har fått endret navn til "jaktfelt".

I slike storvald, er det lagt en 3, eller 4 årsplan for hvert storvald, hvor kriterier for antall hanndyr (i %, og ofte 30% hanndyr) er bestemt ifht hunndyr/ungdyr, og kalv.

Likeså er vel også en årlig telling klarlagt i detalj hvordan den skal foregå, samt, en evt. endring i årlig felling, på antall dyr, for hvert enkelt jaktfelt.

 

Da er det tatt høyde for at en viss prosent større bukk kan felles - trygt, og uten problemer.

 

Det blir feil om man bare skal skyte mindre hanndyr også vel? De store bukkene blir gamle de også vet du.

 

[asterix]

Syns dette var ein god regel.

Med dette har bukken kanskje ført genene sine videre.

Det har den ikkje visst du skyter den 10 sep.

 

1000 kr taggen er ei fin bot.Brudd på denne regelen kan bli dyrt,

12 tagger blir jo 12000 kr

Den fører nok ikke genene videre før i (midten) oktober ....og først da åpner de for skyting. Og da er de lette å skyte, fulle av hormoner og ikke redd en verdens ting...

 

Rettet til oktober, selvfølgelig

Edited September 15, 2008 by Guest

[mork]

Syns dette var ein god regel.

Med dette har bukken kanskje ført genene sine videre.

Det har den ikkje visst du skyter den 10 sep.

 

1000 kr taggen er ei fin bot.Brudd på denne regelen kan bli dyrt,

12 tagger blir jo 12000 kr

Den fører nok ikke genene videre før i (midten) november ....og først da åpner de for skyting. Og da er de lette å skyte, fulle av hormoner og ikke redd en verdens ting...

 

Hos oss har nok mange koller blitt bedekt i slutten av oktober. November hørtes seint ut. Kanskje jeg misforstod?

 

Ellers har valdet hos oss en tildelingsprosent på 20 når det gjelder bukk (og koller). Det fører til at mange småvoksne og voksne bukker lever videre etter jakta. 30% er jo nesten 1/3 av alle felte dyr. Det syns jeg hørtes mye ut. Men, dette kommer selvfølgelig an på målsettingen for driftsplanen. Vil man redusere andel voksne bukker er jo dette mer i tråd med det.

[C.E.A.]

Jeg synes regelen om 10.okt er ganske surrete jeg, er rimelig overbevist om at uhyre få koller er bedekket før denne datoen, hvis det var det man ville oppnå. Så om man skyter storbukk 10.sept eller 10.okt er nok et fett. De aller fleste bedekninger skjer nok i andre halvdel av okt. og endel enda senere, der kan nok være endel brøling og aktivitet tidligere men neppe særlig parring.

 

Det er kjekt og ha noen større bukker i et terreng men der er grenser på hvor mange man behøver, tenk hvor mye vinterbeite en bra bukk trenger og den er jo utvokst og blir ikke større, ungdyr gir jo mye mer tilvekst. En bukk kan nok parre et drøss med koller, se hvor mange værer bonden som driver med sau har : 1 pr 30-40 sauer.

 

Videre så må man slutte å skrive om gener, i utgangspunkt så tror jeg 99% av alle norske bukker har gener som kunne gjordt dem store hvis de hadde hatt litt flaks spesielt det første leveåret. Det er miljø og tilfeldigheter som styrer det aller meste. Man kan se i de områdene som hjorten er relativt ny der blir bukkene ofte skikkelig store fordi de er få og kan velge den beste maten og de beste oppholdplassene hele tiden, ingen krangel om noen ting. Andre steder med stor tetthet må de hele tiden konkurrere om beite og andre goder og slaktevektene går drastisk ned, husker midt på 1970tallet at jeg skjøt en spissbukk på 75kg og flere på 65-68kg, idag er vi glad når de passerer 50kg.

 

Husk også at en 3,5åring har samme genene idag som den har om 7-8 år. Bruk sundt vett det er, som ellers i livet, oftest det beste.

 

 

-----

[jmonsen]

Nå er det en rekke 16-20 åringer som parrer seg og får unger .

Disse må jo regnes som svake med dårlige gener kontra oss voksne gra bukker .

Men jeg ser ikke att disse ungene som år unger får mindre eller svakere avkom.

[Erikr]

Dere ror dere vekk!

 

Trådstartert spør om hva man kan gjøre for å unngå at folk ikke gjør som de blir fortalt...

 

Innfør strenge straffer for de som bryter reglene. Her nede er det ofte 2 års utestengelse for personer som skyter dyr jaktlaget selv har fredet. ofte er dette store hanndyr som enkelte har problemer med å slippe videre...

 

 

Er reglene harde nok gjør ingen tabbene.. Dette er jaktleder sitt ansvar!

[HS Precision]

Har man kvote på stor bukk, og det SKAL skytes en storbukk,

er det MENINGSLØST å vente til kjøttet er ubrukelig og smaker piss.

 

Unnskyld meg, men er det ikke BARE reinsbukken der brunsten går i kjøttet På de andre er det vel dårlig slaktehygiene som er årsaken til "viltsmaken".

 

På elg gjelder hvertfall dette. På okser som pelsen er dynket av urin og groper gjelder det å kutte ett kutt, kniven i zalovann og hånden som tar på skinnet tar ikke på kjøttet. Da er en brunstokse like god som en kvige når det gjelder elg hvertfall. Trodde det var det samme med hjort...Eller

[asterix]

En bukk kan nok parre et drøss med koller, se hvor mange værer bonden som driver med sau har : 1 pr 30-40 sauer.

 

Videre så må man slutte å skrive om gener, i utgangspunkt så tror jeg 99% av alle norske bukker har gener

 

-----

 

Derfor velger bonden den beste væren(beste gener) til disse sauene, han lar ikke hvilken som helst tass få slippe til. De ender på slaktebenken.. På samme vis parrer nok den sterkeste hjorten seg med flest, om han ikke blir skutt...

husker midt på 1970tallet at jeg skjøt en spissbukk på 75kg og flere på 65-68kg, idag er vi glad når de passerer 50kg

 

Hadde dere spart slike til avl(gitt den en 5-6 år til) ville du nok opplevd store spissbukker i dag også....

 

Se litt på Ungarn når det gjelder hjorteforvaltning. Der har de en plan, og en kan skyte voksne dyr.

 

Nå er det en rekke 16-20 åringer som parrer seg og får unger .

Disse må jo regnes som svake med dårlige gener kontra oss voksne gra bukker .

Men jeg ser ikke att disse ungene som år unger får mindre eller svakere avkom

Heldigvis er menesket kommet litt lenger en nivået på en hjort, selv om driftene til tider kan ligne en god del

[Bromle]

Jeg har laget driftsplaner i ett par kommuner i Midt-Norge (hele kommunen som ett storvald hvor rettighetshaverne lager og styrer forvaltningen) + laget driftsplaner for større grunneierlag i andre kommuner. Der har vi et mål om å øke antall store elgokser og øke slaktvekta på kalv og generelt elg på lang sikt. Vi forsøker å få dette til med å frede alle voksne elgokser før 10. oktober.

Hvorfor? Jo, vi vet at i Trøndelag er hovedbrunsten rundt månedskifte september-oktober. I tillegg vet vi at større okser kommer tidligere i brunst og kan påvirke kua til det samme. Dermed håper vi at parringen kan skje tidligere, ergo tidligere kalving som medfører større vekter på kalv neste høst som igjen blir store 1,5åringer osv. Ved å vente med å skyte store okser til 10. oktober har de alle fall overlevd hovedbrunsten og sikret at de store oksenes gener går videre til neste generasjoner (store okser vet vi har gode gener, mens det vet vi ikke med små okser). Vi har også redusert kvoten for voksne okser slik at sjansen for å overleve jakta er større. Når vi har oppnådd ønsket antall store elgokser kommer vi til å øke tildelingen av okser og få det stabilisert på ønsket nivå. Erfaringer vi har i ett av disse kommunene hvor dette er prøvd snart i 2 treårsplaner er økt slaktvekt på kalv (ca. 5kg), andelen kalv under 50kg er lik null (mot "normalt" 4-9stk årlig), oftere å se okser over 10-15 takker (svær okse var tidligere 6 takker). Om dette kan overføres til hjort vet jeg ikke så mye om. Ku-okseforholdet ligger nå på 1,6.

Så hvordan unngår vi at noen jegere ikke følger reglene og skyter storoksen før 10. oktober? Vi har løst dette ved at det blir sendt et gebyr på kr. 5.000,- pluss inndraging av trofe. Ingen har skutt voksen okse før 10. oktober, så "straffen" synes å være høy nok.

 

En bukk kan nok parre et drøss med koller, se hvor mange værer bonden som driver med sau har : 1 pr 30-40 sauer.

Ja. Men nå er det vel enklere for værer inne i et fjøs på noen få hundre kvadratmeter å holde styr på sauene, tror det er litt vanskeligere i utmarka som er flere kvadratkilometer. Det er viktig at vi har nok hanndyr, slik at vi er sikre på at hunndyra blir parret når de er brunstig. F.eks ei elgku er brunstig i ca. 2 døgn, blir den ikke parret da kommer hun i ny brunst om 25 døgn. Dvs. kalven blir også født 25 døgn senere på våren (eller det begynner å bli sommer). En tommelfingerregel sier at man bør ha et ku-okseforhold på minst 2,0 for å være sikre på at kyrene blir bedekt og parret med de største oksene.

Jeg har sett på sett-elg siden det ble innført i 1982 for to nabokommuner i Trøndelag. Begge kommunene hadde nogen lunde likt utgangspunkt, men valgte forskjellige avskytningstrategier utover på 80- og 90-tallet. De hadde begge ku-okseforhold på under 2,0 og en kalvproduksjon på knappe 1 kalv per ku. Den ene kommunen skøt rett og slett ut oksene og hadde på midten av 90-tallet et ku-okseforhold på over 6,0. Kalveproduksjonen sank til 0,4 kalver per ku. Den andre kommunen holdt oppe ku-okseforholdet på samme nivå og holdt også kalveproduksjonen oppe på 0,9-1,0 kalv per ku.

 

Etter fler års erfaring med hjorteviltfovaltning i Sør-Trøndelag vet jeg med sikkerhet en ting: Det finnes ingen fasit, til det er det alt for mange usikkerhetsmomenter i naturen/utmarka som vi ikke har kontroll over. Men vi kan se noen tendenser som kan hjelpe oss med forvaltningen jfr. ovenfor. Og vi må tørre å forsøke å gjøre noe i storviltforvaltningen hvis vi skal oppnå noen mål og vi må også innrømme at det vi tror er den rett veie å gå også kan være feil, det går tross alt an å forsøke med andre forvaltningsstrategier. Hvis man er enige i at man er uenig har man kommet lang

[C.E.A.]

Ser at det muligens mest var straffereaksjoner som var temaet her, men det er så gøy å diskutere bukkereligion.

Ser der er mange synspunkter her og hva som er det rette vet man kjanskje om 20 år, eller rettere man tror nok da også. Når vi ser hvor mye hjorten forflytter seg så vet men jo ikke om de dyrene man "sparer" (egentlig ikke klarte å lure) kanskje er 2-3mil borte kort tid etterpå. Tror mange mener å ha funnet en vidunderløsning men så er det bare at andre forhold får hjorten til å samles der, de jakter, i brunsten. Slike brunstplasser kan flytte fra et år til et annet mens noen er stabilt gode. Mange ganger har dette mengden menesklig ferdsel å gjøre. Jeg tror ikke man kan lage en brunstplass med avskyting men det er en god følelse å tro det.

 

Ser "Asterix" skriver om bukkene i Ungarn. Jeg er ganske sikker på at om man tok noen dyr fra Ungarn og slapp dem ut på et middels godt norsk terreng og lot dem leve helt vilt så ville disse fort blitt veldig like de norske både i kropp og gevir (de neste generasjonene). Det ble jo forsøkt på ei øy i Nord-Trøndelag tidlig på 1900tallet.

 

En annen ting som jeg har skrevet før engang etter at jeg har fordypet meg i det meste (alt?) som er skrevet om hjorten i Norge de siste århundrene :

Rundt 1870-80 da de store rovdyrene, spesielt ulven, var forsvunnet på fastlandet på nordvest-landet, da begynte hjort fra Hitra å etablere seg på land og man opplevde slaktevekter på opptil 180kg på disse "degenererte" Hitrahjortene.= MILJØ og TILFELDIGHETER

 

Må også ta med at da vi jaktet på 70 og tidlig 80tallet så hadde nesten alle kollene store fine kalver men det var kun ytterst sjelden vi så eller hørte store bukker, så hvordan det gikk til vet ikke jeg, vårherre?

 

 

 

-----

[Bromle]

Mye enig med C.E.A.

Når vi ser hvor mye hjorten forflytter seg så vet men jo ikke om de dyrene man "sparer" (egentlig ikke klarte å lure) kanskje er 2-3mil borte kort tid etterpå.

Nettopp dette som gjør forvaltning av hjort så vanskelig i forhold til elgen som er mer stedegen, i alle fall her. I kommunen jeg bor (Rennebu) så har vi noen hjorter med GPS-halsbånd. Det er noen hjorter som befinner seg på et lite område på noen få kilometer hele året, andre er her kun om vinteren og er i Hedmark/Nord-Østerdalen (Alvdal) om sommeren, mens noen er her kun om sommeren og ved kysten og Nord-Møre (Surnadal, Snillfjorden) om vinteren. Det er til og med en bukk som svømmer over Trondheimsfjorden 2 ganger i året (hver vår og høst). For mer informasjon om merkeprosjektet se her http://www.hjortmerk.no hvor kart over GPS-dyra er lagt ut.

Tror nok at bestandstetthet er en vesentlig faktor for størrelsen i de fleste økosystemer.

[Bromle]

Mye enig med C.E.A.

Når vi ser hvor mye hjorten forflytter seg så vet men jo ikke om de dyrene man "sparer" (egentlig ikke klarte å lure) kanskje er 2-3mil borte kort tid etterpå.

Nettopp dette som gjør forvaltning av hjort så vanskelig i forhold til elgen som er mer stedegen, i alle fall her. I kommunen jeg bor (Rennebu) så har vi noen hjorter med GPS-halsbånd. Det er noen hjorter som befinner seg på et lite område på noen få kilometer hele året, andre er her kun om vinteren og er i Hedmark/Nord-Østerdalen (Alvdal) om sommeren, mens noen er her kun om sommeren og ved kysten og Nord-Møre (Surnadal, Snillfjorden) om vinteren. Det er til og med en bukk som svømmer over Trondheimsfjorden 2 ganger i året (hver vår og høst). For mer informasjon om merkeprosjektet se her http://www.hjortmerk.no hvor kart over GPS-dyra er lagt ut.

Tror nok at bestandstetthet er en vesentlig faktor for størrelsen i de fleste økosystemer.

[Guest]

Litt OT, men er det ikke veldig tidlig på høsten at bukken står og brøler i lia nå? før har det ikke vært før uti oktober. Ellers ang. dette med gener, så hadde det vært litt interresant å fått høre hva "genforskere" sier om dette. Ellers kan nemne at i helga så ble en virkelig "Storbukk" spart hos oss, løp over fjellet, og ble skutt av nabovaldet ca. 20min etterpå

[C.E.A.]

Angående GPS forsøk så har det vært drevet i mitt distrikt i flere år, der har vært endel problemer med å få klavene til å falle av men vi har fått et bilde som nesten gjør oss like kloke, trekk går i alle retninger spesielt vår og høst: http://prosjekt.hihm.no/hjort/haugalandet.htm

 

Angående forskning på gener så hadde jeg kontakt en en lege i Odda som hadde mye kunnskap, han hadde noen veterinærer som nære venner og han hadde lest veldig mye litteratur om bl.a. hjorten på NZ.

 

Han fortalte at på storfe så regnet forskerne med at 15% av resultatet kom fra overførte gener fra mor og far, altså 7,5% fra hver !!!!!!!

Under kontrollerte forhold hadde man kommet til at brunst hos koller ble fremskyndet med inntil 5 døgn med store voksne bukker kontra ungbukker, altså nesten ingenting.

 

Jeg har spart mange bukker i min tid, har faktisk både bilder og film av flere av dem, men man må ikke bli helt idiot og lire av seg en masse tull og tøys om gener og mye annet for å underbygge hvorfor. Man sparte den for at det føltes rett der og da, det holder. Men som Solheimen skriver så blir det litt fånyttes når naboen skyter den ved første anledning.

 

 

 

-----

[federal79]

Syns dette var ein god regel.

Med dette har bukken kanskje ført genene sine videre.

Det har den ikkje visst du skyter den 10 sep.

 

1000 kr taggen er ei fin bot.Brudd på denne regelen kan bli dyrt,

12 tagger blir jo 12000 kr

 

Hvordan er det å eventuelt å kreve inn disse pengene.?? Er da ingen som er nødt til å betale slike "private" bøter. Da funker det bedre med utestengelse som en annen sa.

[kenneth32]

Jeg synes dette med bøter og utestengelse og i det hele tatt å ha en sånn avtale blir litt på trynet jeg da men. Hvis det er utdelt kvoter og ting er beordra av høyere makter, så må det jo følges. Men sånne interne greier blir for dumt inni huet mitt.

 

Men hver sin smak. Ingen hadde fått 5 øre av meg, men trofeet kunne dere da fått, hvis dere hadde blitt noe lykkeligere pga. av det Det spiller ikke så stor rolle. Men dere hadde vel kasta meg ut av laget likevel, og jeg tror ikke jeg hadde syntes det hadde vært noe stort tap likevel med sånne sære regler, siden det tydeligvis ikke er sikkert at parringa har skjedd engang(ifølge innlegg over her. Jeg aner ikke) innen dere har åpna for å kunne skyte den likevel. Men det er nå min mening.

 

Skitt jakt

[asterix]

Rundt 1870-80 da de store rovdyrene, spesielt ulven, var forsvunnet på fastlandet på nordvest-landet, da begynte hjort fra Hitra å etablere seg på land og man opplevde slaktevekter på opptil 180kg på disse "degenererte" Hitrahjortene.= MILJØ og TILFELDIGHETER---

Interesant dette, men hvordan viste de at dette var Hitrahjort? De hadde vel ikke gentester på den tiden? Den ene teorien er nok like god som mange andre.(Hos oss har Hitrahjort vært synonymt med småhjort- de siste 50 årene ihvertfall)

Men hjorten er en resurs som en må bruke. Derfor skyter vi den når kjøttet er av bra/noen lunde bra kvalitet. Er jeg bare ute etter trofe, kan jeg skyte 12-14 spiringer fra garasjen, litt ut i november. Da er de utsultet og kommer ned på innmark. Fult så enkelt er det ikke før brunsten........

[C.E.A.]

Rundt 1870-80 da de store rovdyrene, spesielt ulven, var forsvunnet på fastlandet på nordvest-landet, da begynte hjort fra Hitra å etablere seg på land og man opplevde slaktevekter på opptil 180kg på disse "degenererte" Hitrahjortene.= MILJØ og TILFELDIGHETER---

Interesant dette, men hvordan viste de at dette var Hitrahjort? De hadde vel ikke gentester på den tiden? Den ene teorien er nok like god som mange andre.(Hos oss har Hitrahjort vært synonymt med småhjort- de siste 50 årene ihvertfall)

Men hjorten er en resurs som en må bruke. Derfor skyter vi den når kjøttet er av bra/noen lunde bra kvalitet. Er jeg bare ute etter trofe, kan jeg skyte 12-14 spiringer fra garasjen, litt ut i november. Da er de utsultet og kommer ned på innmark. Fult så enkelt er det ikke før brunsten........

 

Hitra var eneste plassen der var hjort på den tiden i det området og i alle tider hadde enkelte svømt fram og tilbake til fastlandet, men nå eteblerte de seg der inne. Dette fra en samtidig beretning ca 1880.

 

Et annet døme på det det samme er de skotske hjortene som ble sendt til NZ, hva ble de, jo veldig store

 

 

------

[VestlandsJeger]

Fin tråd, mange gode innlegg!

 

Det at mange forskjellige og erfarne jegerar frå heile landet har forskjellige erfaringar som dei bygger sine meiningar på, og dermed har forskjellige meiningar, viser kor mangfoldig og variabelt dette med hjorteviltforvaltning er.

 

Dersom ein har ein godkjent avskytningsplan, med uttak av max 20-25% eldre bukk, so burde det ikkje vere nødvendig med meir restriksjonar på bukkeskyting dei fleste plassar. Dersom enkelte jaktlag ser behov for og ønsker ekstra "freding" enn som so, er vel det vel og bra! Viser at dei tenker vel so mykje på forvaltning som på trofê og kjøt. Det å spare bukkane til etter brunsten, er logisk sett eit godt tiltak i så måte. Blir etter mi meining heilt feil for oss andre og sitte å kritisere ein slik intern regel som eit lag har innført, fordi dei har trua på at det kan funke og ser behov for det.

 

På vårt storvald har vi max 20% uttak av eldre bukk. Dei fleste år må vi derfor sleppe forbi bukkar mot slutten av jakta. I år skaut vi, på vårt felt, våre 2 bukkeløyver første dagen (hhv 92 og 110 kg sl.v). I same drevet såg vi minst 2 bukkar til som var større. I dagane etter har vi sett bra med bukkar, både store og små. Om dette har samanheng med restriktiv bukkeskyting tidlegare kan eg ikkje seie sikkert.

 

Topic:

Dersom folk ikkje respekterar laget sine interne reglar, bør det komme ein reaksjon. Om det er i form av bøter, utestenging eller andre restrisjonar får vere opp til laget. Slike ting er ubehageleg, men må nesten gjerast.

[VestlandsJeger]

Et annet døme på det det samme er de skotske hjortene som ble sendt til NZ, hva ble de, jo veldig store

 

Hjort som vandrar ut og etablerer seg i områder med lite/ingen hjort frå før, har ein tendens til å bli veldig stor. Berre sjå på den hjorten som sprer seg austover og nordover no. Betrakteleg større enn dei va har i tettaste områda på Vestlandet. Trulag kjem dette pga mindre konkurranse i hjorten si nisje i matfatet, som nevnt tidlegare.

 

At hjorten på Hitra har vore og er liten, kan sannsynligvis forklarast ganske greit økologisk. Tommelfinger-regelen seier at vinterbeita styrer overleving og dermed bestandstettleik, og sommarbeite styrer vekta, særleg slaktevekt om hausten.

På ei øy i havgapet vil det vere milde vintrar, som gjev høg overleving og dermed tett bestand. I tillegg vil ikkje sommarbeita der ute vere særleg mykje å skryte av, samanlikna med indre fjordstrøk med større høgdegradient.

Det blir derfor mange dyr som skal konkurrere om dårleg beite, og då seier det seg sjølv at hjorten blir liten.

[jerognal]

Har man kvote på stor bukk, og det SKAL skytes en storbukk,

er det MENINGSLØST å vente til kjøttet er ubrukelig og smaker piss.

 

Unnskyld meg, men er det ikke BARE reinsbukken der brunsten går i kjøttet På de andre er det vel dårlig slaktehygiene som er årsaken til "viltsmaken".

 

På elg gjelder hvertfall dette. På okser som pelsen er dynket av urin og groper gjelder det å kutte ett kutt, kniven i zalovann og hånden som tar på skinnet tar ikke på kjøttet. Da er en brunstokse like god som en kvige når det gjelder elg hvertfall. Trodde det var det samme med hjort...Eller

 

Eg betakker meg for kjøttet fra storbukker. Det smaker bukk uansett.

Kan eg velge tar eg mindre dyr og hodyr. Grunneier kan få bukken.

[HS Precision]

Eg betakker meg for kjøttet fra storbukker. Det smaker bukk uansett.

Kan eg velge tar eg mindre dyr og hodyr. Grunneier kan få bukken.

Før smakte ALLE elgokser brunst av kjøttet. Nå smaker INGEN...Det er i de jaktlag jeg er med i hvertfall.Det eneste som har skjedd er at vi har blitt bevisste på slaktehygiene, og funnet ut at selv ufattelig lite skal til før HELE dyret blir smittet av usmak. En sammelignet det med "det sprer seg som olje på vann", og det er det nok noe i.

 

Vitenskapen påstår at det bare er reinsbukken brunsten går i kjøttet. Jeg kjøper ikke dette med hjorten før jefg selv har skutt og slaktet en..., og det blir rapport senre i år!!!

[asterix]

Før smakte ALLE elgokser brunst av kjøttet. Nå smaker INGEN...Det er i de jaktlag jeg er med i hvertfall.Det eneste som har skjedd er at vi har blitt bevisste på slaktehygiene, og funnet ut at selv ufattelig lite skal til før HELE dyret blir smittet av usmak. En sammelignet det med "det sprer seg som olje på vann", og det er det nok noe i.

 

Vitenskapen påstår at det bare er reinsbukken brunsten går i kjøttet. Jeg kjøper ikke dette med hjorten før jefg selv har skutt og slaktet en..., og det blir rapport senre i år!!!

 

Det er stor forskjell på hjort og elg, men slaktehygiene har alt å si. Skyter en gammel grabukk seint på høsten, er det nok best å flå fra ryggen. "Byfolk" liker nå "viltsmak" også da. Men det er ikke der hovedproblemet ligger. Dyret er avmagret og det finnes ikke fett i kjøttet, kjøttet får en nærmest blå farge og er seigt som skosåler. Selv indrefileen blir seig! Derfor egner det seg dårlig til mat. Derfor skyter vi ikke disse bukkene sent på høsten, de får heller gå til året etter.

[VestlandsJeger]

Det er stor forskjell på hjort og elg, men slaktehygiene har alt å si. Skyter en gammel grabukk seint på høsten, er det nok best å flå fra ryggen. "Byfolk" liker nå "viltsmak" også da. Men det er ikke der hovedproblemet ligger. Dyret er avmagret og det finnes ikke fett i kjøttet, kjøttet får en nærmest blå farge og er seigt som skosåler. Selv indrefileen blir seig! Derfor egner det seg dårlig til mat. Derfor skyter vi ikke disse bukkene sent på høsten, de får heller gå til året etter.

 

Godt poeng.

Bukkane kan miste 30% av kroppsvekta under brunsten. Ikkje akkurat ninjatrikset for bra kjøtkvalitet.

 

Men ganske riktig og at brunstsmak i prinsippet ikkje går i kjøtet hos hjort.