Bromle

Dette er arbeidsjernet jeg vurderer: Kimber Mountain Ascent (evt. Montana) i 308win. http://www.kimberamerica.com/rifles/model-84m/mountain-ascent Vekt 2,18kg, mausersystem, lang utdrager, kontrollert mating, 3pkt M70 sikring, kevlarstokk, justerbart avtrekk. Toppet med Meopta Meosight (vanntett) og JD224 demper. Før kapping av løp er komponentene på 2,545kg. Liker det driftsikre mausersystemet til ettersøk godt. Jaktkompis har en Kimber Montana, og virker bunnsolid.

Bruker for det meste N150, alternativt norma204, til alle mine ladninger.

Mine ladedata jeg testet i dag: Våpen: Tikka T3 308win. (Originalt u/demper eller kapping av løp). Hylse: Norma Hette:CCI Kule: Sierra Varminter 110grs. O.A.L: 66,5mm Krutt: N135 Temperatur: -9 45grs. N135 = 902m/sek 46grs. N135 = 917m/sek 47grs. N135 = 948m/sek 48grs. N135 = ingen måling, flatt batteri (Kommer tilbake med mer ladning og testing). Foreløpig så det ut til at 47grs. ga best samling, ca. 15mm. Ingen tegn på for høyt trykk.

Har både SG-550M og SG-582M-8M. Liker best 550M fordi den er enklest, mulig fordi at det er den jeg er mest vant til. Andre kamera har jeg ingen sammenlikningsgrunnlag. Uansett hva du velger av kamera, er de ikke 100% vanntett. Hvis du ikke lager et enkelt beskyttele mot vær og vind, f.eks. med å skjære til ei spylervæskekanne, vil fukt før eller siden trenge inn i kameraet og det tar til slutt kvelden.

Har stalon-demper på min sabatti. Fungerer helt greit, demper kanskje ikke så godt som hausken men demper nok. Stalon har selv testet demperen men 10000 skudd uten at de fant stor slitasje, se link til testen her http://www.stalon.nu/Nyheter.htm så jeg tror det er av de demperene som holder lengst. Satte på magnumutgaven på min sabatti siden jeg går å grubler på en 300magnum. Kappet pipa til 43cm.

@vegardap: ekstra lang antenne finner du hos http://www.keepguard.no" target="_blank, har ikke prøvd denne, men skal invisteres når de får det på lager igjen. Jeg bruker for det meste eksternt batteri kjøpt hos biltema, varer veldig lenge. Pleier å sette på 1amp sikring på +polen for å være litt føre var. Legger isopor rundt batteriet, ett par lag med glassfiberstrier og epoxy. Batterikassa graver jeg ned i snøen om vinteren, skal mye kulde til før batteriet ''sovner'' da.

Har vært borti liknende, dog med helt svarte bilder. Dette var stort sett på "daily report"-bilder. Fant ut at det var lav morgensol midt imot linsa (ingen problem på dager som var overskya). Justerte tidspunkt for daily report til et tidspunkt sola ikke kom rett på linsa og problemet ble borte.

@Stec: det bør samarbeides på tvers av kommunegrenser, også fylkesgrenser. Nylig avsluttet merkeprosjekt hjort viser at hjort merket i Orkdalsregionen trekker over flere kommuner, bl.a. til Fosenhalvøya (svømmer over Trondheimsfjorden hver vår og høst) og en annen bukk trakk langt inn i Sverige og kom tilbake på sensommeren. Her i Orkdalsregionen har nylig kommunene Orkdal, Meldal, Rindal og Rennebu gått sammen og laget felles strategiplan for forvaltning av elg, hjort og rådyr med konkrete mål, både mål om beiteskader, trafikkpåkjørsler, bestandsstørrelse av hjortevilt og kjønns- og alderssammensetning. Hele dokumentet kan leses her http://utmarksradet.no/uploads/strategidokumenthjorteviltorkdalmeldalrindalrennebu2994.pdf og mer informasjon om hvordan rettighetshaverne forvalter i vår kommune her http://utmarksradet.no/index.php?pageID=55

Å sammenlikne forvaltningsstrategier fra ulike områder i landet og si at det ene er mer rett enn det andre trenger ikke bestandig å være korrekt. Det er som M67 skriver, hva er status i dag og hva er målet. Når man har dette klart, vil forvaltningsstrategien være ulike for å nå de ulike målene. Veldig mye enig med det Jibrag skriver. Okser, og nok okser er viktig. F.eks i Meldal kommune var det på slutten av 1990-tallet mange som klaget over at det var så mye jeldkyr og at disse måtte skytes. Kalveproduksjonen var bare halvparten av nabokommunen. Det var mye synsing og like mange meninger som det var jegere. Rettighetshaverne i hele kommunen organiserte seg og satte seg sammen for å finne ut årsaken til at det var så mye "sterile" kyr. De brukte det de hadde: sett elg. Systematiserte dette for å finne en forklaring og dermed lage en forvaltningsstrategi for å nå målet (øke kalvproduksjonen). Og dette var det vi fant ut: Den beste forklaringen vi fant ut var at det var for lite okser, kyrne var rett og slett ikke parret. Dermed var forvaltningsstrategien klar: fra og med høsten 2004 reduserte rettighetshaverne kraftig på oksekvoten samtidig med at mange vald fredet oksene før 10. oktober slik at de fikk tid til å pare seg. Allerede året etter fikk de se effekten med at andel kyr uten kalv var blitt redusert.

Har selv KG-680 og den fungerer helt greit. Tror ikke Spypoint er noe dårligere heller. Skal man ha kamera med supergod kvalitet må man koble et speilreflekskamera opp mot en bevegelsessensor, slik som her http://www.viltkamera.no/?page_id=2148 Min erfaring er at uansett merke bør viltkamera beskyttes mot vær og vind. Før eller siden vil vann trenge inn i kameraet. Slik beskyttelse kan enkelt lages ved å skjære til ei spylervæskekanne/plastkanne.

Husker ikke helt rekkefølgen jeg trykker, men enten stiller jeg først inn Daily Report og setter kameraet i Instant modus (evt. omvendt rekkefølge).

Har MMS-innstillingen på "Instant" samtidig som "Daily Report" er aktivert.

På mine 2 kamera (SG-550M MMS og SG-582M MMS) tar kameraene et bilde på det tidspunkt jeg har bestemt i "Daily Report" og sender MMS uavhengig av om det er bevegelse foran kameraene.

Aktiver "Daily Report" i "ON MODE" og velg hvilket tidspunkt det skal sende MMS. Se forøverig side 14 i manualen jfr. innlegget mitt ovenfor.

Norske manualer her http://keepguard.no/index.php/manualer

Jeg pleier å bygge inn kameraet slik at det er beskyttet mot nedbør. Har sett at det fort blir fukt inne i kameraene uansett hvor mye produsenten lover, og til slutt tar kameraet kvelden. Jeg har bruk å lage ei lita kasse ved å skjære i stykker ei spylervæskekanne. Ellers så har jeg latt dem stå ute i all slags vært og temperaturer. Kjører ofte med eksternt batteri (6v/12v motorsykkelbatteri og setter på 1Amp sikring på +ledningen). Bygger ei batterikasse av isopor som jeg har på epoxy rundt. Om vinteren graver jeg denne ned i snøen, da er det ikke mange minusgradene inne i batteriene.

Så lenge det terrenget du viser til ikke allerede er med som tellende areal hos allerede godkjent vald er framgangsmåten som følgende: Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. Dette gjøres av rettighetshaver/grunneier(e). Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den personen som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. § 12 i hjorteviltforskriften. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist: 1. mai for elg, hjort og rådyr. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen nekte godkjenning for den aktuelle delen av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan for elg og hjort tildeles hvert enkelt vald fellingstillatelse for hele bestandsplanperioden. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr til valdansvarlig representant. Alle fellingstillatelsene skal være sendt ut innen 15. juni og gjelder innen godkjent vald. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper slik som for elg og hjort. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald eller bestandsplanområder med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst 10 000 dekar. Kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr tillates. Alt dette er styrt etter Forskrift om forvaltning av hjortevilt http://lovdata.no/for/sf/md/xd-20120210-0134.html

Enig med Stykkjunkeren. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst er klinkende klar: §27 "Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår". I saken trådstarter viser til gjaldt dette et jaktlag, ikke enkeltjeger som ofte gjelder ved rådyrjakt på Ytterøya. Skulle bare mangle om ikke Høyesterett kom fram til denne konklusjonen.

Har sansen for Leupold, mekanisk meget sterk og helt grei optikk. Mye kikkert for pengene. Lang øyeavstand som passer god til rekylsterke børser. Oppgraderte i vinter kikkerten på min 375H&H fra Leupold VX1 1-4x19 til Leupold European 2-7x33 med tysk #4. Er overraskende god optik på den nye, på høyde med de langt dyere merkene. Kjøpte den brukt for 1.500,- og pent behandlet. Angrer ikke et sekund

Sjansen for at det dukker opp en jervfamilie på åta under jakta er minimale. Ungene er selvstendig og forlater mora når de er 6-7mnd gamle, altså før jakta starter. Jerven er en "enstøing" og oppsøker hverandre stort sett kun under parringen. Og hvordan ser man forskjell på ei voksen tispe og en unge når hannen er større enn sin mor før den er blitt 1 år gammel og en hunnunge er like stor som sin mor (det nok størst sjanse for at det største dyret er en hanne). Under lisensjakta er tispe ei tispe uavhengig av alder. Det er du som jeger som er ansvarlig å holde deg oppdatert over hva som er igjen på kvota, og hvis du feller 3 tisper samtidig har du et problem siden du hadde muligheten til å gå fram til åta di for å sjekke kjønnet på de 2 første du felte.

Hadde det ikke vært for at de 2 jergerne jeg observerte hadde 10-15min forsprang, så hadde jeg nok tatt en "alvorsprat" med de og fortalt dem at slik oppførsel ikke aksepteres. Personlig har jeg mest tro på selvjustis oss jegere imellom, det tror jeg er mest effektivt i stedet for å melde baglimit-overskridelser til oppsynet som bare blir henlagt (mulig Oppdal Bygdealmenning har greid å finne ut hvem jegerne var ved å se på hvem som har kjøpt kort denne dagen, var eneste småviltjegerne jeg så hele den dagen på denen sonen). Noe av det som kanskje irriterte meg mest med disse jegerne, var at det både satt og fløy mye ravn rundt rypejegerne (spiste på slaktavfall fra villreinjegerne) og de prøvde ikke engang å drive predatorbekjempelse Hadde jeg selv hatt med hagle den dagen, hadde jeg i alle fall gjort forsøk på å skyte all ravnen som kom på skuddhold. Og hadde jeg hatt skikkelig flaks så hadde patronbeltet da vært tomt for lengst når den første rypa letter Når så mange områder i år totalfreder rypa, vil jeg tro det større jaktpress der det er åpnet for jakt. Da synes jeg det er enda viktigere at baglimiten overholdes slik at noen andre i stedet får sjansen til å skyte sin dagskvote. Etter det jeg leser ovenfor får jeg bare mer og mer sansen for totalfredning i stedet for baglimit av den enkle grunn at enkelte rett og slett har jegermoral på lavt nivå. Alternativet er mer jaktoppsyn, som igjen øker prisene på jaktkorta for å dekke lønningsutgiftene til rettighetshaverne som videre går ut over lovlydige jegere.

Ikke rart det blir totalfredning i stedet for baglimit, enklere å kontollere. Slike ødelegger for de som er seriøse og respekterer kvotebegrensningene som er satt. Sist onsdag i forrige uke var jeg med en villreinjeger på Syndre Knutshø (Oppdal). Der er det 1 rype/jeger/dag. Mens vi speidet etter villrein hørte vi flere dobbeltskudd, og da vi så i den retningen skudda kom fra fikk vi se 2 rypejegere. Bare den korte tida jeg så dem i kikkerten skøt en og samme jeger 2 ryper og puttet i sekken. De fortsatte jakten, ingen tegn på å avslutte jakta når dagskvoten var fylt. Og etter de kom ut av syne hørte vi fortsatt skudd. Slikt er irritabelt å se på selv for en reinsjeger. Hva om storviltegere hadde hatt samme respektløse holdningen til kvotene? Håper vedkommende jegere som skøt rypene ved Midtre Knutshø leser dette og skjemmes Fikk mest lyst til å tipse Oppdal Bygdealmenning som forvalter jakta dette skjedde

I søndre deler av Sør-Trøndelag er det fredning eller kvoter også på private terreng, så her tar også en god del private grunneiere ansvar http://utmarksradet.no/index.php?pageID=56

Helt greit med kvoter. Man skal høste av overskuddet, og når det er lite overskudd må da kvotene naturligvis bli lav. Om det er lite eller mye rype er øyet som ser.