Jump to content

Lover og regler ved ettersøk


beagle

Recommended Posts

Som det kjem fram i andre tråder så er det ein del forskjellig oppfatning om kva loven seier om ettersøk.

Jakta nermar seg og det er kansje på tide å friske opp kva som er rett framferd, slik at me ikkje gjer noko gale om uhellet er ute.

 

Da eg dreiv med ettersøk så forholdt me oss til dette:

 

1: ettersøk på valdet til den som skadeskyter treng ikkje meldast fra dersom ein finn dyret ( daudt eller levande som vert avliva).

2: Kryssar ein valdgrense så skal ein kontakte valdansvarleg eller jaktleiar i det valdet før ein kan fortsette ettersøk. Om dette ikkje er mogleg så tar ein kontakt med viltforvalter i kommunen. ( for å unngå mistanke om tjuvjakt b.l.a) Resultat av ettersøk meldes fra til viltforvalter og valdansvarlig der ettersøket avsluttes.

3: Må ettersøk avsluttes for dagen uten resultat så skal viltforvalter kontaktes. Alt etter om ein er i eige vald eller på nabovald når ein avslutter bestemmer kva som skjer vidare. Viltansvarleg vil som regel bestemme kva som skjer.

 

 

Nokon som er uenig i dette?

Link to comment
Share on other sites

Det stemmer nok ganske bra i dag også det, beagle, så det er kanskje ikke så lenge siden du drev med ettersøk? I fjor høst? :lol:

Alle som har et eller annet med jakt å gjøre, det være seg som jeger, driver med ettersøk, tilknytta viltnemnd, el.l, bør ha en kopi av denne liggende på PC'en:

http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=735

Her finner man del ting som kanskje ikke alle visste, f.eks en jaktprøvegodkjent (men ikke fullt godkjent) elghund er ikke godkjent til rådyr, og det er et krav at (sitat:) "de bringes med under selve jaktutøvelsen".

Link to comment
Share on other sites

det som du skriver nevner de tingene som er viktig for en jaktleder/jeger og huske på ved ett eventuelt skadeskytingstilfelle. det og varsle nabolaget/nabojeger er veldig viktig ikke bare for å unngå mistanke om tjuvjakt men mest av alt det sikkerhetsmessige, hvordan ville du oppfatte å få besøk av en ettersøksjeger med hund i band på posten din uten at d har fått beskjed om at ettersøk av andre pågår, nabojeger stiller gladelig opp for å hjelpe deg med ettersøket i sitt terreng..

 

Varsling forøvrig er viktig, det står i lovverket at varsling skal skje så snart som mulig senest innen utgangen av dagen dyret ble påskutt, dette skjer som du skriver til Valdansvarlig, nabojeger/lag om dyret har gått over dit, kommunen/oppsynet. Får man ikke tak i disse, varsles politiet/lensmannen i kommunen.

 

Det er skrevet en del spaltemetere både her og på gamle sluttstykket om ettersøk og lovverket.

 

Men oppfører du deg slik du vil at andre skal oppføre seg går allt som regel greit, husk at den beste jeger også skadeskyter

Link to comment
Share on other sites

Fin oppfrisking i gammelt og fremdeles like aktuelt tema. Ville bare nevne en praktisk detalj angående mld til viltnemd, valdansvarlig der man eventuelt går i annen part sitt terreng. Noen steder er det ikke alltid like gode naboforhold, og bevisbyrden tilligger hos den som skadet viltet for at det er det påskutte viltet som er felt på annen sitt terreng. Denne diskusjonen og krav til at man må bevise sitt rett til det påskutte viltet kommer lettere på agendaen om ikke kontakt er meldt de repektive parter. Bare en praktisk detalj, ikke nøl med å kontakte rettighetshavere og forvaltning, da slipper man kanskje de diskusjonene.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Dette skjedde for eit par dagar sidan:

Ein jeger som har ettersøksavtale ringjer ettersøkslaget og bed om søk. Ein hjortekalv er påskoten og tydeleg såra.

Jegeren hadde spora dyret i snøen med ei schæfertispe som ikkje var godkjent på spor omlag 400 meter.

Sporet gjekk over på barmark og jegeren fann det best å kontakte ettersøkslaget han hadde avtale med 1,5 t etter påskytinga.

Ein ekvipasje frå laget kjem på staden med ein hanhund 2 timar etter tilkalling. Det tek til å skymast! Det blir ikkje gjort noko funn av kalven.

Søket held fram dagen etter med ein rutineret ettersøkshanhund. Det blir ikkje gjort noko funn.

 

Korleis skal ein stilla seg til eit slikt tilfelle?

Link to comment
Share on other sites

Dette skjedde for eit par dagar sidan:

Ein jeger som har ettersøksavtale ringjer ettersøkslaget og bed om søk. Ein hjortekalv er påskoten og tydeleg såra.

Jegeren hadde spora dyret i snøen med ei schæfertispe som ikkje var godkjent på spor omlag 400 meter.

Sporet gjekk over på barmark og jegeren fann det best å kontakte ettersøkslaget han hadde avtale med 1,5 t etter påskytinga.

Ein ekvipasje frå laget kjem på staden med ein hanhund 2 timar etter tilkalling. Det tek til å skymast! Det blir ikkje gjort noko funn av kalven.

Søket held fram dagen etter med ein rutineret ettersøkshanhund. Det blir ikkje gjort noko funn.

 

Korleis skal ein stilla seg til eit slikt tilfelle?

 

Først av alt, hva hadde denne scheferen der å gjøre, skulle denne ha prøvd seg ville max 100 meter vert nok, kalven kan ha blitt skremt og da kandet gå svært langt. Dette er forøvrig en klasiker.

det var egentlig riktig av ekvipasjen og avbryte og prøve igjen neste dag.

Hva med varsling til Off. myndighet (kommunen) denne vil da kunne fatte en besluttning om hva som videre skulle gjøres, kommunen vil da iverksette ett offentlig ettersøk med bistand av jaktlaget, noe særlig mere å gjøre er det egentlig ikke. annet enn å ha kalven i tankene resten av høsten om muligheten skulle dukke opp igjen til å se den igjen, eventuelt finne den død når kråke og korp har selskap

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Spør i denne tråden jeg. Kan den kommunalt ettersøksansvarlige delegere ansvar når han selv må bort på jobb? Er valdansvarlig på en plass der det har dukket opp en tydelig trafikkskadd hjortkolle. Kolla ble antatt å være død for flere uker siden da skadene på bilen var ganske store, men liten japsebil, tynnt blikk (foliebelagt?), dyret kom oppå panseret, så skadene så vel verre ut enn det var. Ettersøk ble avsluttet uten resultat. Vi har begynt å lete etter den igjen men foreløpig uten resultat. Kan jeg avlive den hvis jeg kommer over den uten at kommunens representant er tilstede? Jeg har sett på dyret i lysa fra en traktor og ene framfoten henger og slenger.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Som nylig godkjent halvpart av en ettersøksekvipasje undres jeg på følgende.

Er jegerne tjent med at det i teorien kun er hunden som prøves for godkjenning og ikke føreren.

Dersom jeg har lest tråden og sitatene rett, er eneste krav til hundefører at han/hun har bestått skyteprøven.

Risikerer ikke de som trenger en ettersøksekvipsje å få en 'god nese uten ledelse'?

Jeg ser her kun på det formelle kravet.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel ekvipasjen som godkjennes. er det ikke?

Taiko

 

På blodspor- og fersksporprøven er det hunden som gjør jobben.

Personlig mener jeg disse prøvene burde bli understøtte av en minimums teorikompetanse hos hundefører.

Spesiellt innenfor lovverket er det mange fallgruver for en uerfaren hundefører.

Link to comment
Share on other sites

Det er ekvipasjen som godkjennes.

 

I reglene kan man lese følgende:

 

"Diskvalifiserende feil er:

 

- Manglende vilje og evne til å ta og følge sporet.

 

- Hissig og/eller vimsete arbeide.

 

- Halsing, høylydt piping, eller støyende framferd av hund og/eller fører.

 

- Manglende evne til å utrede tap.

 

- Uakseptabelt høyt tempo.

 

- Hund som fører ikke har kontroll over.

 

- Førerens manglende forståelse av hundens arbeid.

 

- Dommer konstaterer at hund/fører ikke vet hvor sporet går.

 

Prøven avbrytes straks diskvalifiserende feil er konstatert".

 

Som du ser er det ikke bare hunden som vurderes. Ettersøk er et samarbeid mellom hund og fører og dersom føreren ikke klarer å lese hunden godt nok eller ikke stoler på den så kan han rett og slett ødelegge søket.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel ekvipasjen som godkjennes. er det ikke?

Taiko

 

På blodspor- og fersksporprøven er det hunden som gjør jobben.

Personlig mener jeg disse prøvene burde bli understøtte av en minimums teorikompetanse hos hundefører.

Spesiellt innenfor lovverket er det mange fallgruver for en uerfaren hundefører.

 

 

Når det gjelder blodspor- og fersksporprøven er det Ekvipasjen som blir bedømt, kriteriet er hvordan vi som dømmer vurderer om denne enheten virkelig klarer og søke opp ett skadd vilt slik at jeg som "skytter" kan få avfanget dyret.

Jaktlykke referer prøvereglene, det er dette som dommer vurder under under prøven, samt helhetsintrykket.

 

Hvis ekvipasjen ikke klarer dette får dem ikke godkjent, dvs. forstår føreren hva hunden driver med, er det samarbeid mellom hund og fører, osv.

 

Når det gjelder utdanning av hundefører har vi dette også, bla. fase 1 ettersøk avskadet vilt, fase 2 instruktørutdanning fase 3 videregående kurs i ettersøk av skadet vilt. Slik at tilbudet er der, prat med din lokale jeger og fiskerforening.

Link to comment
Share on other sites

... Dersom jeg har lest tråden og sitatene rett, er eneste krav til hundefører at han/hun har bestått skyteprøven.

Risikerer ikke de som trenger en ettersøksekvipsje å få en 'god nese uten ledelse'?

Hundefører trenger ikke skyteprøve, vedkommende kan bli godkjent uten å ha sett et levende eller dødt dyr i skogen, uten noensinne å ha sett hverken blod eller hår eller... Dessverre...
Link to comment
Share on other sites

VJ skrev
"nabojeger stiller gladelig opp for å hjelpe deg med ettersøket i sitt terreng.."

 

For ikke å snakke om, at de gjerne er bedre kjent der. :wink:

 

Ikke før dem er inne på naboens terreng (forfølgelsesretten)

 

Nåh, jeg er rimelig sikker på at naboene er ganske så godt kjent på vår side av grensa også... Omtrent like godt kjent som jeg er på deres side... (det er godt å ha naboer som er like jaktgale og forståelsesfulle som seg sjøl...) :wink:

Link to comment
Share on other sites

Spør i denne tråden jeg. Kan den kommunalt ettersøksansvarlige delegere ansvar når han selv må bort på jobb? Er valdansvarlig på en plass der det har dukket opp en tydelig trafikkskadd hjortkolle. Kolla ble antatt å være død for flere uker siden da skadene på bilen var ganske store, men liten japsebil, tynnt blikk (foliebelagt?), dyret kom oppå panseret, så skadene så vel verre ut enn det var. Ettersøk ble avsluttet uten resultat. Vi har begynt å lete etter den igjen men foreløpig uten resultat. Kan jeg avlive den hvis jeg kommer over den uten at kommunens representant er tilstede? Jeg har sett på dyret i lysa fra en traktor og ene framfoten henger og slenger.

 

Du kan, men da etter avtale med kommunens representant. Slik blir det i allefall gjort av og til i mitt lokalområde. Spesielt hvis det er snakk om dyr som holder til fast i et område, og viltnemda kjenner til dem fra før, men ikke har lyktes å få has på.

 

Problemet for viltnemda i slike tilfeller er visstnok at en slik "betinga fellingstillatelse" til de lokale jegerne har en tendens til å fremskaffe veldig mye skadd vilt...

 

Sønn til en viltnemdskar her oppe hadde stående avtale med far sin, og skjøt sju skadde rådyr som han fikk ta utenfor kvota i løpet av en høst...

Link to comment
Share on other sites

Mitt inntrykk er at i minst halvparten av tilfella av stryk/3.pr på sporprøver, so er det førar som gjer feilen.

(Har det frå fadern, som er dommar).

Har sjølv prestert å få "ikkje-godkjent" (3.premie) på blodspor med gamlebikkja, der hunden gjekk prikkfritt og eg dumma meg ut...

 

So føraren blir testa han og, etter mi meining. At ein i tillegg kunne hatt ei teoriprøve, er ein annan sak.

Link to comment
Share on other sites

Har et søskenbarn som driver oppdrett på golden retriever. Tror hun har tre sporchampions. I følge dommer (godt voksen, tidl. jaktleder på elglaget mitt, viltnemdskar, bandhund, gråhund - dere kjenner typen?) går hundene hennes skikkelig godt. Sporer slavisk, går ikke på overvær.

 

Hun er derimot livredd for elg, og nekter å gå opp fersksporprøven...

 

Ville jeg hatt henne til å gå et ettersøk? Tja, hvis jobben kun var å følge sporet fra skuddsted til sporslutt - hodeløst uten å tenke, uten å bry seg om at viltet kan støkkes fra sårleie, uten å holde muligheten åpen for å sende i vei et kjapt skudd i underskogen etter flyktende skadd vilt... Utvilsomt. I "skarpe situasjoner" ville jeg derimot ha hatt jakterfaringa i andre enden av bandet.

Link to comment
Share on other sites

Har et søskenbarn som driver oppdrett på golden retriever. Tror hun har tre sporchampions. I følge dommer (godt voksen, tidl. jaktleder på elglaget mitt, viltnemdskar, bandhund, gråhund - dere kjenner typen?) går hundene hennes skikkelig godt. Sporer slavisk, går ikke på overvær.

 

Hun er derimot livredd for elg, og nekter å gå opp fersksporprøven...

 

Ville jeg hatt henne til å gå et ettersøk? Tja, hvis jobben kun var å følge sporet fra skuddsted til sporslutt - hodeløst uten å tenke, uten å bry seg om at viltet kan støkkes fra sårleie, uten å holde muligheten åpen for å sende i vei et kjapt skudd i underskogen etter flyktende skadd vilt... Utvilsomt. I "skarpe situasjoner" ville jeg derimot ha hatt jakterfaringa i andre enden av bandet.

 

 

Er ikkje alltid at ein treng vere jeger for å utgjere ein god ettersøksekvipasje. Du må ha ein god hund, men i tillegg så må fører ha forståelse for hundens arbeidsmåte og klare å lese/sjå kva signal hunden gjev. Desse signala varierer fra hund til hund.

 

Det viktigaste for å bli god er trening både på blodspor og ferskspor. Som dommar har eg godkjent mange ekvipasjer som eg veit med sikkerheit ikkje har trena etter at dei fekk papiret i handa. Det som er litt merkeleg er at dette er jegrar med lang erfaring.

Har du ettersøkshund så er det like viktig om ikkje meir å trene hunden enn å ligge på skytebana ein kveld i veka.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo derfor du og hunden blir godkjent sammen, og kalles en ekvipasje. Erfaringen til både deg som hundefører, hunden og ikke minst å kunne lese hundens arbeid i forbindelse med vilt og at dette igjen fører frem til avlivningen eller friskmelding er vel det det er snakk om her. Om man må supplere med en løshund f.eks for å stoppe noe som ikke lar seg komme på skuddhold, har ingeting med en ettersøkshund å gjøre. Men om din erfaring med vilt. De som går kun "konkurransespor", og sikkert er gode på dette, til og med landets beste, ville ikke jeg brukt til skarpe ettersøk. Til det har de aller færreste av disse ingen kunnskaper om vilt. Det blir feil å kalle disse ettersøkshunder, og dette burde vært skilt fra NKK for lenge siden. De hundene som er "godkjente til eget vald" burde og være en saga blott. Til sammenligning kan en jo godt sette en som er god til å trykke på gasspedalen til å kjøre en bil, men det er vel logisk kløkt å sette en som kan kjøre "hele" bilen på oppgaven....... :wink:

Link to comment
Share on other sites

"Som dommar har eg godkjent mange ekvipasjer som eg veit med sikkerheit ikkje har trena etter at dei fekk papiret i handa."

 

:oops: - hvis du tenker på blodsporet?

 

Det jeg imidlertid har erfart ved ettersøkene jeg har vært på - er lite/ikke noe blod i mange spor.

Men pga. at hundene brukes mye på ferskspor - tror jeg ikke at hundene "har gått glipp av så mye" ved å ikke gå utlagte blodspor resten av året.

 

Som nevnt av noen i en tråd tidligere - benytter hundene seg av "alt" som objektet etterlater seg.

Og er det blod i sporet (i tillegg til alt annet) - benytter hunden seg av dette.

 

Når det er sagt - ville jeg heller hatt bistand av en erfaren drevhund uten noen form for prøveresultater - enn en pekingneser med sporchampionat (selv om den også har klart å gå noen minutter på en fersksporprøve).

Link to comment
Share on other sites

De hundene som er "godkjente til eget vald" burde og være en saga blott.

 

Kunne du utdype hvorfor du mener dette, og kanskje hvilken type "kvalitetsikring" du mener er godt nok til å vurdere en ettersøkekvipasje(uavhengig av dagens ordning)?

Jeg for min del ville heller valgt en elghund med 2 pr på løshundprøve, enn en godkjent drever, hvis viltet var en elg med avskutt framfot......

Link to comment
Share on other sites

For det første så er det nettop som du skriver, løshundfolket som holder igjen på denne foreldede ordningen. De vil jo mer enn gjerne ha sin egen lagshund til dette og synes det er noe tull å blande inn andre. For det andre så snakker jeg ikke om dauskutte dyr. Men om dyr som er skadet, og hvor du starter på kaldfot. Hva hvis det var 3 - 4 elg i følge som du slapp din løshund på, er du da sikker på at losen ville bli på det skada dyret ?? Hvilken som helst jakthund følger dyr på varmfot. Jeg bruker og en elghund til dette du nevner, men ikke til ettersøket. Jeg skiller først ut det skada dyret før jeg slipper. Og det kan gå flere hundre meter og kilometer før dette skiller seg ut. Og da slipper jeg kun for å få til en standlos før felling. Men prøv å få til det med en kortbeint hund til rådyr eller hjort. Slippe Drever`n på et rådyr med skade i fremfot, da har du los ut av hørehold, og etter en time eller to så kommer bikkja tilbake med "tunga på knea" og dyret er tapt for alltid. For det tredje fordi det er en prøveordning som har vart snart i 15 år. En prøveordning som ble innført i 1994 for at "landet" skulle være dekket inn i en nye tid med tilgang til ettersøkshunder for at du som jeger skulle få lov å utøve jakt på hjortevilt. Det er ikke godt nok, og regelen bør absolutt revideres. Men fremdeles er det alt for mange av jegerne som skal ordne opp selv og ikke blande inn andre i sine "bomskudd" (og kommuner er slepphendte med lovverket). Denne ordningen og disse holdningene er ikke bra for jegerstanden i fremtiden (og vil endres om ikke lenge). Det er nok godkjente ettersøkshunder i landet i dag til å dekke behovet, (hvertfall ut fra NKK sine hjemmesider)derfor burde denne regelen bort. Hvorfor har du bare hund som er godkjent til eget vald da, om jeg må spørre ?? Og når du har det, og ettersøket går over grense på grense, jaktvald og jaktvald, hva da ?? Skal da en annen fortsette med godkjent ettersøkshund der du må gi deg med din godkjente til eget vald for å få slutt på lidelsene. Er ikke det ressurssløsing da ?? Er det ikke bedre med en hund fra start til mål ??

 

Et eksempel er;

Hvis du har noen kompiser som jakter både elg, rådyr og hjort i ditt "nabolag", så må de ha avtaler med 3 hunder med 2 pr. på jaktprøve, i stedet for en godkjent til alt. Også må de jakte i nabovaldet såklart til der hunden opprinnelig brukes til jakt for å være innenfor lovverket. Andre dilemmaer i dette er at de med elghund ikke skal brukes på rådyr, de med rådyrhund ikke skal brukes på elg osv, osv...... :roll:

 

Men som nevnt, erfaringen til jeger / ettersøker er vel så viktig som en dyktig hund :D

(ps. jeg har sett drevere som er kløppere på ettersøk etter skadet elg)

Link to comment
Share on other sites

Hunder godkjent i eget og tilstøtende vald måtte vel til for å dekke behovet da krav om ettersøkshund kom i 94.

Til og begynne med holdt det med fersksporprøve for slike hunder (elg) regelen er vel noe innskjerpet senere med krav om 2. premie på jaktprøve.

 

At noen velger å nøye seg med hund til eget vald tror jeg har mye med interesser å gjøre.

 

Det er vel heller ingen lov som forbyr disse å krysse grenser under ettersøk, krysser man mer en ei grense skal vel uansett kommunen kontaktes. Oftest får man da beskjed om å fortsette ettersøket resten av dagen og om nødvendig neste dag.

 

Men mye av detta handler vel om å kjenne hunden å dens evner/begrensninger. Noe som kun kommer med erfaring.

Link to comment
Share on other sites

"Som dommar har eg godkjent mange ekvipasjer som eg veit med sikkerheit ikkje har trena etter at dei fekk papiret i handa."

 

:oops: - hvis du tenker på blodsporet?

 

Men pga. at hundene brukes mye på ferskspor - tror jeg ikke at hundene "har gått glipp av så mye" ved å ikke gå utlagte blodspor resten av året.

 

Som nevnt av noen i en tråd tidligere - benytter hundene seg av "alt" som objektet etterlater seg.

Og er det blod i sporet (i tillegg til alt annet) - benytter hunden seg av dette.

 

 

Eg kjenner til jegrar som ikkje har hunden med seg på jakt og som ikkje trenar blod eller ferskspor. Men det er eigen hund som skal brukast ved eit eventuelt ettersøk.

 

Om hunden ikkje har gått glipp av mykje kan diskuterast. Men førar har garantert gått glipp av mykje. Sjølv så hadde eg ikkje sagt eg hadde ettersøkshund om den ikkje vart trena til det.

 

Merkeleg! Har du ettersøkshund så treng du ikkje trene, men hunden må trenast til alt anna!

Det er på ettersøk ein stiller størst krav til både hund og førar. Og det er der ein ikkje tolererer feil fra hund eller førar, som oftast er det førar som ikkje "les " hunden godt nok som fører til at det går galt.

Einaste sporet me har 100% kontroll på kvar går er eit kunstig blodspor. Du kan aldri vere sikker på eit ferskspor at hunden ikkje har skifta til eit ferskare spor eller at den fortsatt går sporet den starta på.

Link to comment
Share on other sites

... Dersom jeg har lest tråden og sitatene rett, er eneste krav til hundefører at han/hun har bestått skyteprøven.

Risikerer ikke de som trenger en ettersøksekvipsje å få en 'god nese uten ledelse'?

Hundefører trenger ikke skyteprøve, vedkommende kan bli godkjent uten å ha sett et levende eller dødt dyr i skogen, uten noensinne å ha sett hverken blod eller hår eller... Dessverre...

Det er vel litt feil at hundefører ikke trenger skyteprøve, det er ikke sikkert at man får med seg en skytter når man går ettersøk og da må man jo skyte som hundefører også.

Link to comment
Share on other sites

Føreren trenger ikke ha hverken jegerprøven eller skyteprøve eller våpen i eie. Dersom h*n skal gå søk må det medfølge en skytter. Uten skytter - ingen søk.

 

Dessuten synes jeg personlig det er litt rart at folk absolutt vil ha en godkjent ettersøkshund når man selv ikke er overvettes interessert i jakt eller natur. Vet om flere som står i registeret men som overhodet ikke har noe på et reelt søk å gjøre. For de ser knapt forskjell på en elg og en hjort. Men det er noe med det å kunne si "... jeg har en godkjent ettersøkshund". Det er visst litt status det.

Da har man misforstått...

Link to comment
Share on other sites

"Det er på ettersøk ein stiller størst krav til både hund og førar. Og det er der ein ikkje tolererer feil fra hund eller førar, som oftast er det førar som ikkje "les " hunden godt nok som fører til at det går galt."

 

Tror nok at hvis man går endel spor - at man må innse at feil blir gjort - og tolerere det.

Om det er etter dyr eller mennesker.

 

 

"Einaste sporet me har 100% kontroll på kvar går er eit kunstig blodspor."

 

Kan ikke være uenig i det :)

 

"Du kan aldri vere sikker på eit ferskspor at hunden ikkje har skifta til eit ferskare spor eller at den fortsatt går sporet den starta på."

 

Og heller ikke i det :)

 

Man kan ALDRI være sikker på at hunden forfølger/går på RIKTIG dyr -uansett om man har brukt sommerhalvåret på utlagte blodspor.

Derfor er det betryggende om man evt. kan se en kvist el.l. med noe blod på - som kan forsterke/bekrefte mistanken om at man går på rett dyr.

Link to comment
Share on other sites

For det første så er det nettop som du skriver, løshundfolket som holder igjen på denne foreldede ordningen. De vil jo mer enn gjerne ha sin egen lagshund til dette og synes det er noe tull å blande inn andre.

Her generaliserer du bra, synes jeg. Kan det være at endel av disse faktisk har erfart at ettersøkes lykkes oftere med den hunden som kan stille elgen?...

For det andre så snakker jeg ikke om dauskutte dyr. Men om dyr som er skadet, og hvor du starter på kaldfot.

Det er det jeg snakker om også, en elg med avskutt framfot er skadet, og kanskje det vannskeligste ettersøket en kan utføre.

Hva hvis det var 3 - 4 elg i følge som du slapp din løshund på, er du da sikker på at losen ville bli på det skada dyret ?? Hvilken som helst jakthund følger dyr på varmfot. Jeg bruker og en elghund til dette du nevner, men ikke til ettersøket. Jeg skiller først ut det skada dyret før jeg slipper.

Her stiller du spørsmål og svarer på spørsmålet i samme setning.

Og det kan gå flere hundre meter og kilometer før dette skiller seg ut. Og da slipper jeg kun for å få til en standlos før felling. Men prøv å få til det med en kortbeint hund til rådyr eller hjort.

Er jo det jeg mener.

Slippe Drever`n på et rådyr med skade i fremfot, da har du los ut av hørehold, og etter en time eller to så kommer bikkja tilbake med "tunga på knea" og dyret er tapt for alltid.

Helt enig, og derfor jeg nevner elg, i mitt eksempel.

Hvorfor har du bare hund som er godkjent til eget vald da, om jeg må spørre ??

Har "off. godkjent" ettersøkshund jeg, men han behøver ikke være førstevalget i enhver ettersøksituasjon.....

Og når du har det, og ettersøket går over grense på grense, jaktvald og jaktvald, hva da ?? Skal da en annen fortsette med godkjent ettersøkshund der du må gi deg med din godkjente til eget vald for å få slutt på lidelsene. Er ikke det ressurssløsing da ?? Er det ikke bedre med en hund fra start til mål ??

Her har du det jeg mener er den størte utfordringen i ettersøksordningen i norge. JA vi skal være åpen for at vi ikke alltid stiller med den , for oppdraget beste hunden, og kan legge bort stoltheten og tilkalle andre ettersøksekvipasjer. Kanskje krever dette ettersøket et annet opplegg, en annen rase, en annen fører, eller kanskje hunden kun har en dårlig dag.Selfølgelig skal det benyttes en godkjent ettersøkshund, men poenget mitt er at en hund med premiering på f.eks elgsporprøve, kan være vel så kvalitetsikret som en "off.godkjent" drever. NB! Jeg har både NEG og drever, for ordens skyld.

 

 

 

 

EDIT: fiksa på quotingen. mod. jaktlykke

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...

Jeg fant ingen bedre egnet tråd til å vise til dette innlegget fra "Nationen":

 

http://www.nationen.no/landbruk/article4338413.ece

 

Veterinærene spør hvem som skal betale regninga (de er gode til å skrive regninger!) for hjelp til diverse dyr. Det samme bør vel ettersøksfolk og andre jegere gjøre. En ting er skadet eller sykt hjortevilt, noe helt annet er skadede katter (alle villkatter stammer som kjent fra huskatter, og da er det noen som har "eiendomsrett" til dem) og evt. hunder som streifer rundt på egen hånd. De fleste av oss har jo ikke med oss utstyr til å lese microchips, og tilgang til online-register, slik at vi kan avgjøre om et sykt/skadet dyr er "noens" husdyr/løsøre.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Hei, har eit spørsmål.

 

I eit storvald som har x antall hjorter, kan Styre i valdet forlange nåken form for dokumentasjon på ettersøkshund fra jaktfelta? og kan disse som ikkje har ettersøksavtale nektes jakt på nåken måta?

 

Eg veit at da e fleire i jaktfelta som ikkje har ettersøksavtale, og ønsker at dei skal ordne dette!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...