Uheldige jaktopplevelser, skjer alle en eller annen gang?

[remington 700]

Har hørt dette i alle år, at før eller senere så er du uheldig med et skudd, eller flere. Hvis ikke så har du ikke jaktet nok. Har selv tross ung jeger karriere vært uheldig et par ganger.

Noen som aldri har vært uheldig?

[Fulmen]

før eller senere så er du uheldig med et skudd

 

Amen. Folk som ikke har hatt dette har enten ikke jaktet, blitt utstyrt med guddommelig flaks eller solgt sjela til fanden. Jakt er ikke en eksakt vitenskap, uhell vil skje. Noen legger så mye av selvbildet sitt i slikt at de ikke vil innrømme feil, men hvis du rasjonaliserer bort slikt frarøver du deg også muligheten til å lære av dine feil. En god jeger er ikke den som skyter perfekt men den som respekterer viltet, er ydmyk ovenfor egne evner og tar lærdom av tabbene sine.

 

Thoreau skrev i Walden at "perhaps the hunter is the greatest friend of the animals hunted". Jeg tror ikke han mente det, men jeg tror han hadde rett.

[510whisper]

En god jeger er ikke den som skyter perfekt men den som respekterer viltet .

 

 

Er i det filosofiske rødvinshjørnet.

Hvordan respekterer man viltet? Jeg ser et et dyr, sikter på det som en blink, tenker ikke så mye over respekt for jeg skal ta livet av det. Kan noen forklare meg hvordan de respekterer noe de skal drepe? spectare (lat)

er et begrep for vår holdning overfor andre som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv

Kanskje jeg er så moralsk vingeklippet at jeg ikke forstår, men jeg klarer ikke dette med at jeg respekterer noe jeg skal ta livet av. Men innerst inne forstår jeg hva dere mener, men det er for å være politisk korrekt.

[Fulmen]

når du ser et dyr, hva ser du da? Kun et bytte, et trofé eller ser du et levende vesen? Kan du se perfeksjonen i en måke?

 

Hva er viktigst for deg? Å få den flotte bukken/whatever eller at du feller det så humant som mulig?

 

Tenk på en skadeskyting du har gjort, hva føler du da?

[510whisper]

når du ser et dyr, hva ser du da? Kun et bytte, et trofé eller ser du et levende vesen? Kan du se perfeksjonen i en måke?

 

Hva er viktigst for deg? Å få den flotte bukken/whatever eller at du feller det så humant som mulig?

 

Tenk på en skadeskyting du har gjort, hva føler du da?

 

Jeg ser et levende bytte. Men jeg har fortsatt ikke respekt for det byttet annet enn det er bedre å løpe, fly whatever enn meg. For meg er det viktigst å avlive den kjappest og skånsomt mulig. Jeg har skadeskutt, det er en jævlig følelse som avtar med tiden. Grunnen til at det er jævlig er at det er et levende individ. Men jeg skiller ikke på fugl, hjort, rev og fisk. Det er en bambifisering av oss jegrer at vi har så respekt for hjorteviltet. Hører aldri dette fra en revejeger, rypejeger eller en fisker.

[Fulmen]

Jeg har skadeskutt, det er en jævlig følelse

 

Godt nok for meg, du har empati for viltet. Den mest grunnleggende testen er å se ansiktet på folk når de snakker om skadeskyting, du SER med en gang om de bryr seg.

[M67]

det er en jævlig følelse som avtar med tiden

Jepp, som Fulmen.

 

K

[Mauser68]

Men jeg har fortsatt ikke respekt for det byttet annet enn det er bedre å løpe, fly whatever enn meg. For meg er det viktigst å avlive den kjappest og skånsomt mulig.

Mulig du ikkje tenkjer respekt i ordets forstand, men du meiner det du skriv over her, så har du nok respekt for det dyret skal til å skyte, iallefall nok til å respektere at du tar dets liv og vil skåne dyret for lidelser.. Men mulig ikkje du bruker samme ordet på det..

[Polardego]

Blir litt rart når man sier "jeg respekterer viltet" etterfulgt av et "bang". Kanskje du skal respektere naboen din i samme slengen også?

[510whisper]

Det er stor forskjell på empati, sympati og respekt. i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Det motsatte vil være egosentrisme, som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen. Som fører til at mange (spesielt fuglejegere) ved skadeskyting velger å skyte et nytt dyr istedetfor å finne det skutte.

Hvorfor skal vi lete mer etter en hjort enn en skarv? Er hjorten mer verdt, har den mer følelser og bør vi respektere den mer? Hva sier samfunnet når jeg skadeskyter og bare finner meg en ny og skyter? Det Fulmen sier er det politisk korrekte, som media og samfunnet liker å høre.

Edited October 29, 2010 by Guest

[Fulmen]

For å snu litt på flisa, her er ett av mine mest skamfulle øyeblikk som jeger:

 

På vei hjem fra sjøfugljakta tok vi en liten omvei for å sondere terrenget og kom over en skarv med brukken vinge. Hagla lå i futteralet, hadde tatt meg 20 sekunder å fiske den frem, lade den og gjøre det rette. Men fordi vi var i motorbåt treget vi på det til den la på svøm og forsvant. Jeg prøver å sette moral foran lov, og her var saken helt klar. Men frykten for bråk gjorde at jeg valgte den trygge løsningen. Har mistet mer enn en fugl på fjorden, men da har jeg innsett at jeg ikke kunne ta den igjen med kano og at jolla var for langt unna til å være til nytte. Her hadde jeg alle muligheter til å avslutte lidelsen til et skadet dyr, men lot være.

[510whisper]

Ok Fulmen. Det var bare en feig handling, ikke noe å være flau over, det er et Norsk fenomen at vi er så livredde over hva samfunnet vil si. NOHA hadde plukket opp fuglen og gipset vingen, så hadde den dauet grunnet den ikke tålte fangenskapet.

 

Anstendige mennesker viser ofte litt feighet, litt svakhet. Bare skurker er overbevist om suksess. Og derfor har de suksess.

Edited October 29, 2010 by Guest

[00000]

Sitat:

det er en jævlig følelse som avtar med tiden

 

Jepp, som Fulmen.

:lol:Fulmen avtar vel ikke med tiden? Han er jo stadig innom med gode innlegg.

[Fulmen]

Det var bare en feig handling, ikke noe å være flau over

 

Jo, feigheten er noe å være flau over. Ikke at jeg er konsekvent i dette med moral vs lov, men dette var så elementært. Hadde jeg vært alene hadde jeg nok skutt den, men vi var to og jeg måtte ta hensyn til andre. Kanskje en unnskyldning? Jeg føler ikke helt det, men OK.

 

Når det gjelder empati, sympati og respekt så har du rett i at det er forskjellige begrep, det er lett å surre med slikt. Om jeg skal velge er empati det viktigste, helt klart. Men respekt er likevel ikke feil å trekke frem, langt derifra. Noe som provoserer meg er når folk kaller kråke for "søppelørn" eller liknende, kråka er en en imponerende fugl. Poenget mitt er at alle dyr har ting man kan beundre og respektere hvis man bare ser etter, og dette er med på å bygge empati. Selv en måke, en fugl som mange ser på med forakt er en vakker fugl når man studerer den. De er perfekt formet for livet de lever, makeløse flygere som kan fly mer uanstrengt enn jeg går til vanlig. Hvis ikke det er noe å respektere så vet ikke jeg.

 

Og som et perspektiv kan jeg fortelle om mitt stolteste øyeblikk som jeger. På vei hjem fra båthavna ser jeg en måke som åpenbart sitter fast i taksteinene på et gammelt naust. Jeg prøver å avfeide det, men kommer ikke langt før samvittigheten vant over det praktiske. Så jeg ringer til en kamerat (samme som i forrige historie), og innen en halv time er vi på plass med stige og børse. Det endte med at jeg fikk rigget opp et juletre av en stige og klatret langt høyere enn ønskelig på svært ustabil grunn, bare for å se at benet var helt ødelagt og bare hang sammen i en sene. Av en eller annen merkelig grunn var det mere trist å avlive den fuglen enn om jeg hadde felt den under vanlig jakt...

For oss var dette helt nødvendig, jeg lurer på hvor mange av "uff, jakt er ekkelt" som hadde gjort det samme.

[Fulmen]

Fulmen avtar vel ikke med tiden?

 

Takk, der reddet du kvelden for min del.

[Linduvarri]

Dette skjer dei fleste som jaktar mykje. Det gjeld å ta uheldige situasjonar med fatning, og bruka sunt vit i høve kva ein gjer etterpå.

 

Mvh Lindu

[kenneth32]

Ja, uhell skjer definitivt, og det er ikke mye morro. Å komme ned til bukken og måtte ta dausmellen er nok for meg til at jeg får en vond følelse.

 

Jeg har også skadeskutt fugl som jeg ikke har finni igjen, og det er forjævlig. Så det ødelegger nattesøvna ei stund, men det er jo ingenting imot det som viltet jeg har skada går igjennom.

 

Jeg respekterer alt vilt, og legger all min ære i å avgi et så perfekt og dødelig skudd som mulig, og gud veit hvor mange gange gange jeg har holdt tilbake skudd. Men det har jeg aldri angra på, annet enn i den forstand at jeg tenker på at jeg kunne hatt en bra sjanse hvisomatte dersomatte.

[vest]

510whisper kva legg du i ordet respekt?

 

Når det gjeld dette med å ha eit anna syn på storvilt vs småvilt så kallar du det bambifisering, vel no veit eg ikkje om dei som bestemte reglane for ettersøk var påverka av dette,men det tvilar eg faktisk på. Gir ikkje dette jegerane eit signal om at småvilt er mindre å bry seg om enn storvilt? Om eg ikkje hugsar heilt feil så hadde ein tidlegare lov til å drive ettersøk av småvilt på annan manns eigendom.

[Erikr]

Skal ta en kort historie som hendte en kompis av meg som var på jakt denne høsten. Dette var på et "reservelag" der ikke alle kjenner alle. Elgkvota var nesten tom og et siste jag skulle gjøres.

 

Min jaktkompis og 2-3 andre skulle på post. På vei dit, observerer de en liggende elg på rundt 80 meter. Det er et ho-dyr, men de ser ikke mer. Mens elgen fortsatt ligger nede, så diskuteres det om elgen er ei kvige eller ku. Det er ikke ku på kvota, men ungdyr. De bestemmer seg for å sitte å se nøyere etter. Plutselig smeller det et skudd fra ene karen! dyret reiser seg og Og flere skudd følger. Akkurat da reiser en kalv seg opp og løper avsted. Kua har i mellomtida stupt og ligger strak. De gir beskjed på radio og jaktleder gir klar beskjed om at kalven også må felles. Denne klarer de imidlertid ikke å felle.

 

Det viser seg også i ettertid at skytter som skjøt på det liggende dyret, hadde truffet i munn/hoderegion. Bare tenk dere ha som hadde skjedd om dyret ikke ble felt rett etterpå!

 

 

Da skytter kommer bort til det felte dyret sjekker han juret og sier at det ikke er melk og mener det må ha vært et ungdyr som var med kua. Min kompis sjekker nøyere og finner melk med en gang!

 

 

 

Slike folk burde ikke vært på jakt og det lyser lange veien at de må ta livet av noe, koste hva det koste vil! Dette er hva jeg kaller en svært uheldig opplevelse.

 

Hadde det vært meg hadde jeg latt dette få konsekvenser for karen. Folk kan gjøre feil, men en erfaren jeger gjør bare ikke slikt! Kan love dere at denne mannen ikke får jaktet hos meg eller mine nabolag!!!

[remington 700]

har selv en slik følelse at det ikke er så farlig å bomme på en fugl, men ikke forstå meg feil. Jeg synes det er utrolig kjedelig. I tillegg så skal det mye til for at et par haggel ikke er i fuglen. Det er nok slik hos meg at elg, rådysr og slike storvilt blir "verre" å være uheldige med.

Vet at det er feil, dette teller jo like mye.

HAr en følelse av at det bare er sånn. Det er lettere å slenge av gårde et skudd på ei rype, enn et skudd på en elg.

Flere som har den følelsen.

[kenneth32]

Rem.700: jeppz, jeg har hatt den følelsen og tanken i åra før pausa, men har kommet på bedre tanker. Fant ut at da sover jeg bedre.

 

Nå skal det sies at jeg har jakta aktivt med kal. 12/70 og div. rifler fra jeg var 12 år til jeg var 22-23 år, også hadde jeg et opphold på 11 år pga. at faren min....jaktkameraten min fikk blomster på taket, og da mista jeg totalt lysta på alt. Men i 2007 så fikk jeg en guttunge, og da bestemte jeg meg for å prøve igjen, for å gi han samme oppvekst som meg. Jeg var med fattern fra jeg var 2-3 år. og jeg elska det.

 

Så jeg betalte alle avgifter osv. + trente litt med rifla og tok prøven på 1. forsøket, kjøpte småvilt og rådyrkort og begynte jakte. Tok dette 1. året som en prøve på om jeg fant igjen gleden, så jeg kjøpte null utstyr av noe slag. Jeg fant igjen litt av gleden, så i 2008 kjøpte jeg meg litt småtteri. I de 3 åra jeg har jakta nå, så har jeg skutt på 1 fugl, som jeg ikke fikk. Det var forøvrig en kjempe av en tiur. Jeg trur jeg bomma totalt....at jeg kom for langt bakpå, men jeg kan aldri være bombesikker, siden fugl ikke viser noen tegn ved bare treff av noen få hagl i ikke vitale deler.

 

PS. det er lite fugl i terrenget mitt, så jeg har bare skutt 3-4 fugler på de 3 åra. Jeg har skremt opp en god del, men dem sitter så løst, og jeg har ingen hund, så det blir støkkjakt. I og for seg en spennende jaktform som jeg kommer til å fortsette med.

 

Bomskytinger gjør at jeg sover dårlig, derfor synes jeg sjøl at jeg har blitt en bedre jeger som jakter safe og heller holder igjen skudd jeg ikke føler meg 110% trygg på, men jeg har sikkert også gått glipp av div. gode sjanser til mat i fryser'n. Men butikken har også mat. Måtte jeg levd av det jeg skøyt, så ville nok sjansene jeg tok blitt alvorlig mye større.

 

I de 11 åra jeg ikke jakta så har jeg skutt leirduer og figurstier gjennom hele sommerhalvåret, hele tida + mye tørrtrening, så teknikk + sikkerhet er i høysetet hver eneste gang jeg jakter/omgås med våpen.

 

Noen mener at sikkerhetsaspektet blir dårligere med åra hvis man ikke går gjenoppfriskningskurs osv. Dette er jeg sterkt uenig i pga. at hver gang jeg omgås våpen, ladd eller uladd, så tenker jeg sikkerhet hele tida, og utfører de vanlige tinga. Ergo så blir det som å kjøre bil. Jeg er ingen dårligere sjåfør nå enn jeg var for f.eks 10 år siden. Jeg kjører bil ofte, kjører aldri i fylla eller i søvne, og jeg sladder og herjer gjennom hele vintern der det er trygt for alt og alle, og holder meg dermed kjent med bilen hele tida, og holder reflekser og reaksjoner vedlike.

 

Er sikkert mange som er uenig med meg her nå, men man kan faktisk trekke paralleller mellom mange ting her i livet.

[Guest graahund]

før eller senere så er du uheldig med et skudd

 

Amen. Folk som ikke har hatt dette har enten ikke jaktet, blitt utstyrt med guddommelig flaks eller solgt sjela til fanden. Jakt er ikke en eksakt vitenskap, uhell vil skje. Noen legger så mye av selvbildet sitt i slikt at de ikke vil innrømme feil, men hvis du rasjonaliserer bort slikt frarøver du deg også muligheten til å lære av dine feil. En god jeger er ikke den som skyter perfekt men den som respekterer viltet, er ydmyk ovenfor egne evner og tar lærdom av tabbene sine.

 

Thoreau skrev i Walden at "perhaps the hunter is the greatest friend of the animals hunted". Jeg tror ikke han mente det, men jeg tror han hadde rett.

 

+ 1. Så sant som det er sagt.

[pettern]

før eller siden så skjer det at det går galt,en kvist på ei hogstflate for eks,og vips så er det ettersøk.da sitter skytter med en vond følese,men sånn er det på jakt uansett hvor mye vi respektere dyr og regler. er en usikker så hold skudde dette er noe som kommer mer og mer med erfaring.men som er nevnt lenger opp her så er det episoder som må få følger for den jeger det gjelder,skadeskyter du dyr etter dyr om høsten så er du degradert til hundefører til du roer skytinga.

[Mårfanten]

Skøyt revunge helt i starten i jakta, han datt sammen.

I all tro på at den daua i smellen klarte han å kravle lit så han sklei inn i ura.

Hørte bare hvordan han pustet og fekk blod i halsen.

Fekk ikke tak i den, såg han der inne. Øynene va blanke, han såg rundt seg mens han låg der inne.

Den lille revungen låg å pusta med blod i halsen, 1-2 min stod eg å prøvde å rekke stakkeren mens du hørte lyden av blodet som fylte halsen. Det tetta seg mer å mer i halsen, pustinga blei tyngre og tyngre til slutt ble det stille.

Ikke klarte eg å skyte reven, rakk den gjore jeg ikke og eg klarte ikke å grave meg inn.

Det va ikke så kjekt å se på den lille revungen streve der inne.

Hele greia ble ikke så kjekt lengre, syntes syn på den lille pelsdotten så låg der.

Det var jo som en katt, uskyldig og liten låg den der inne hjelpesløs.

Det var som om noen skulle kvele revungen, han gispet etter luft det var en fæl lyd.

 

Jakt er jo skamgøy helt til du skadeskyter.

Fra å være i hundre til å bli deppa. så fort kan jaktoplevelsen snu

 

Fra denne gangen hær skal eg forsikre meg med at reven er død før eg ser fekk

[202 outback]

før eller senere så er du uheldig med et skudd

En god jeger er ikke den som skyter perfekt men den som respekterer viltet, er ydmyk ovenfor egne evner og tar lærdom av tabbene sine.

 

Så sant som det er sagt

Men jegerstanden som grasrota flest, det vil si alle kategorier menesker.

Noen er i sin iver etter å felle dyr, ikke særlig nøye med om situasjonen medfører stor fare for å skadeskyte før de løsner skudd.

Jeg har jaktet med noen slike opp i gjennom tidene. Teflonpanne er et passelig navn for slike, siden de ikke tar lærdom av sine feilvurderinger

Disse kan ha stor respekt ovenfor andre jegere for sitt betydelige anntall felte dyr, og være forbilde for mindre erfarene jegere.

Edited October 30, 2010 by Guest

[iznogoud]

Først vil jeg si meg enig i at dette skjer alle før eller siden.

Men risikoen kan holdes på et minimum hvis folk ikke er så redd for åslippe dyr forbi seg.

Hører ofte at jegeren som forteller om skadeskyting avslutter/unskylder seg med at det blir jo ikke noe hvis man ikke prøver...

Dette etter å ha sakt at egentlig var det vel for tett,for langt eller at dyret løp.

Selv jakter jeg for opplevelsen ikke for at jeg ikke skal sulte i hjel...

Og som skrevet før meg blir ikke opplevelsen særlig god med et skadd dyr etterlatt i skogen.

Så bedre å angre på skudd man ikke avfyrte enn det skuddet man ikke holdt igjen!

[hjortefot.com]

Man reiser ikke ut skogen for å respektere viltet.. Man reiser ut i skogen for å drepe viltet.. (høres kanskje litt politisk ukorrekt ut, men det er nå engang slik)

[mS]

[...]Når det gjeld dette med å ha eit anna syn på storvilt vs småvilt[...]Om eg ikkje hugsar heilt feil så hadde ein tidlegare lov til å drive ettersøk av småvilt på annan manns eigendom.

For min del har jeg oppfattet denne forskjellen i ettersøksrett med at det er litt mer "allvor" (økonomisk og i kg kjøtt) med storviltjakt og at storvilt gjerne løper lenger og raskere enn mye småvilt. Småviltjakt er gjerne preget av mange skuddsjangser og eventuelle skadeskutte dyr vil ofte gjemme seg rett i nærheten av der de først ble skutt. Derfor bør en småviltjeger "ha råd til" å la vær å skyte i nærheten av terrengets yttergrenser, og således unngå hele behovet for ettersøk utover terrenggrensene (selvfølgelig kan man likevel være uheldig å oppleve att en fugl seiler lenger enn forventet og faller/lander/løper på feil side av grensen, men problemet er hvertfall redusert til ett minimum).

 

Min uheldige(ste) opplevelse på jakt er i forbindelse med jakt fra kajakk: hadde med meg hagla og 4 patroner (forventet egentlig ikke å finne noen fugl). Fikk 2 ærfugl med de 3 føste av disse patronene og var strålende fornøyd, men (desverre) dukket det opp en skarv på perfekt skuddhold (12-15 meter) så jeg benyttet sjangsen. Dumt, fuglen dykket akkurat i skuddøyeblikket og jeg traff bare sånn halvveis. Resultatet var at fuglen svømte, dykket, svømte dykket osv (alle som har prøvd sjøfugljakt kjenner problemet). Denne gangen var problemet forsterket av at jeg ikke hadde flere patroner.... Opptil flere ganger kom jeg 2-3-4 meter fra fuglen før den dukket unna igjen. Brukte hvertfall 4 timer før jeg endelig fikk tak i fuglen, som absolutt ikke hadde tenkt å gi slipp på livet uten kamp Prøvde å ta godt tak i hodet på fuglen og svinge/riste (som fungerer utmerket når man har føttene trygt plantet på land), men 5-6 timer med padling hadde tappet meg såpass for krefter at dette viste seg nyttesløst. Løsningen endte med å bli å ta godt tak og å klemme lungene til fuglen sammen med fingrene og holde den godt under vann i 3-4 minutter til det ble stille ikke morro.

 

Man reiser ikke ut skogen for å respektere viltet.. Man reiser ut i skogen for å drepe viltet[...]

Joda, men jeg klarer nå å synes synd på stakkars bambi som skal havne i fryseren, samtidig som jeg vipper sikringen av og tenker på den utsøkte rådyrsadelen som ligger der under den vakkre pelsen, før avtrekket fullføres. (men nå er kanskje jeg litt sær)

[Funnsjødalen]

Respekt har ingenting med å synes synd på å gjøre.

[mS]

Nei, for noen betyr det å skamskyte ett visvin i full fart, for så å putte litt eikeløv i skuddsåret og ta av lua...

Hele poenget er at du legger noe mer i rådyret enn at det er en vandrende blink og/eller biff.

[hjortefot.com]

Respekt er et begrep for vår holdning overfor andre som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv

[hjortefot.com]

Nei, for noen betyr det å skamskyte ett visvin i full fart, for så å putte litt eikeløv i skuddsåret og ta av lua...

Hele poenget er at du legger noe mer i rådyret enn at det er en vandrende blink og/eller biff.

 

Det å putte et eikeløv i skuddsåret er vel for å vise villsvinet den siste ære ? Igjen, ikke respekt.

Rådyret eller hvilket som helst vilt er ikke bare en vandrende blink, det er et bytte. Det er et bytte som skal nedlegges/drepes uten at du utsetter det for unødige lidelser.

[Funnsjødalen]

Hele poenget er at du legger noe mer i rådyret enn at det er en vandrende blink og/eller biff.

 

Det var jo du som sa at du tenkte på den utsøkye rådyrsadelen før du fullfører avtrekket. Jeg tolka deg dit som at du mente at dette var respekt for viltet.

[mS]

[...]tolka deg dit som at du mente at dette var respekt for viltet.

Ikke hvert enkelt punkt, men alle punktene til sammen. Ser du rådyret som byttet og ditt oppdrag er å innhente dette byttet og ferdig med det er det ingen plass til respekt. Inkluderer du rådyret som ett levende individ og erkjenner at det selvsagt ikke er i rådyrets interesse at du lager biff av det (aka. synes synd på), men at du gjerne har lyst på denne biffen (og gleden ved å nedlegge ett bytte, og begrense beiteskadene osv) så vil jeg si "respekten" er godt plassert i regnestykket.

[mS]

[...]Det å putte et eikeløv i skuddsåret er vel for å vise villsvinet den siste ære ? [...]

gidder du å vise "den siste ære" til noe du ikke respekterer?

[Funnsjødalen]

Respekten kommer inn i bildet, ved at du alltid tar hensyn til at viltet ikke skal lide unødig stress eller lidelser.

[mS]

Eventuelt så følger du* bare lovens bokstav uten å ane hvorfor.

 

 

 

*ikke funnsjødalen, men "leseren"

[202 outback]

Respekt har ingenting med å synes synd på å gjøre.

 

Helt enig med deg.

Hvis jeg hadde synes synd på dyrene hadde jeg funnet meg en annen hobby.

Hvis jeg ikke hadde respekt for å påføre dyr unødvendig lidelse på grunn av dårlig dømmekraft på jakt, burde jeg finne meg en annen hobby.

[hjortefot.com]

gidder du å vise "den siste ære" til noe du ikke respekterer?

 

"Den siste ære" handler nok mer om overtro og tradisjon.

[mS]

Men så godt som all lidelse du påfører andre organismer under din jaktutøvelse er "unødig". Du trenger ikke gå på jakt, du kan godt la være. Riktignok vil det kanskje bli flere av noen dyr og ferre av andre, men det går nok helt fint det også. (faktisk vil jorden klare seg helt fint uten noen inbyggere i det hele tatt. Bare se på f.eks Mars, der der her det aldri vært noen, likevel klarer planeten seg helt fint. Men det blir en helt annen diskusjon). Det begynner å bli ganske lenge siden sist man var avhengig av resultatet fra jakten for at familien skulle overleve vinteren, og så godt som all jakt i dag er "unødig" og utøves på "morro skyld". (selv om morro ikke er et helt dekkende ord)

[hjortefot.com]

Når jeg engang har bestemt meg for å være jeger og ta liv er jeg forpliktet til å ikke utsette viltet for unødig lidelse gjennom min aktivitet.

 

Jakt er ikke en unødvendig handling, tvert imot er det helt nødvendig inntil de firbeinte rovdyrene tar den jobben.

[Funnsjødalen]

Vi får bare gi oss, respekt er å synes synd på...

[mS]

forpliktet overfor hvem da? Akkurat i Norge er det ett lovkrav å unngå "unødig lidelse" om du jakter dyr uten gjeller, men ellers er det ingen andre enn deg selv som stopper deg fra å skamskyte dyr på gøy.

[hjortefot.com]

isåfall respekterer jeg de som ikke har opplevd gleden ved å jakte.

[hjortefot.com]

forpliktet overfor hvem da? Akkurat i Norge er det ett lovkrav å unngå "unødig lidelse" om du jakter dyr uten gjeller, men ellers er det ingen andre enn deg selv som stopper deg fra å skamskyte dyr på gøy.

 

Empati og forstand forhindrer de fleste fra å leke og torturere dyr. Forpliktelsen er ovenfor viltloven, en del av norges lover. Vi er forpliktet ovenfor resten av befolkningen å utøve jakt på en måte som ikke utsetter viltet for unødig lidelse.

Edited October 30, 2010 by Guest

[mS]

[...] etter hjortefot.com's siste edit, kan vi vel slette denne

Edited October 30, 2010 by Guest

[hjortefot.com]

Du er kjapp på avtrekkeren, var midt i korrigeringen.

 

men tilbake til saken...

 

Empati og forstand forhindrer de fleste fra å leke og torturere dyr. Forpliktelsen er ovenfor viltloven, en del av norges lover. Vi er forpliktet ovenfor resten av befolkningen å utøve jakt på en måte som ikke utsetter viltet for unødig lidelse.

[202 outback]

Du er kjapp på avtrekkeren, var midt i korrigeringen.

 

men tilbake til saken...

 

Empati og forstand forhindrer de fleste fra å leke og torturere dyr. Forpliktelsen er ovenfor viltloven, en del av norges lover. Vi er forpliktet ovenfor resten av befolkningen å utøve jakt på en måte som ikke utsetter viltet for unødig lidelse.

 

Jeg trodde empati var evnen til å forstå andres føleser, samt å forstå andres motiv for handling

[hjortefot.com]

Dersom man har evnen til å forstå andres følelser (empati), da torturerer man ikke dyr eller mennesker.

[mS]

Med mindre man anser det som "nødvendig"...