Uheldige jaktopplevelser, skjer alle en eller annen gang?

[Funnsjødalen]

Jeeeezzz...

[510whisper]

510whisper kva legg du i ordet respekt?

 

Det har vel blitt forklart ganske grundig vel? Forøvrig har hjortefot skrevet litt mer om det.

[202 outback]

Det er vell mer et spørsmål om å handle etisk riktig

De fleste (normale) menesker ønsker å gjøre det, grunnet sin medfødte sympati ovenfor både mennesker og dyr

[Olesøn]

Jeg har vokst opp med jakt og hjemmeslakt.

Og både det å være glad i dyr og det å ta livet av dem har vært helt naturlig for meg i alle år.

Hjemme har vi hatt hunder, katter, kaniner, høner, kuer, griser, kyr, sauer og geiter.

Vi har også hatt utstoppa ryper, tiurer, røyer, skjærer (!) og ekorn,

vi har villsvinskinn, kudu, steenbuck, springbuck, elg, hjort, bever, antiloper, rein, osv osv...

Og jeg synes de er like flotte alle sammen, om de lever eller har levd.

Det å jakte på dyr er i dag hverken en plikt eller nødvendighet i Norge, det er et privilegium.

Det er oppgave som skal tas alvorlig, for å unngå skadeskytinger og lidelse for dyra.

Ordene respekt og empati blir vel tolket forskjellig av folk.

Men vi er jo alle enige om at dyra vi jakter på ikke skal lide.

Vi er vel alle enige om at halvhjertede slengskudd er noe vi bør holde oss unna?

For meg er dette respekt for dyret.

Om andre vil bruke andre uttrykk er det samma eff for meg, prinsippet bak tror jeg nok alle ordentlig jegere er enige om.

 

Jeg skadeskjøt en bever en gang, og det var helt forjævlig.

Fader'n fossrodde kanoen mot meg mens jeg tømte magasinet etter beveren som lå og sprella,

og med en gang vi fikk kanoen nærme nok fikk den en i nakken så det var slutt.

Men den følelsen jeg fikk når jeg skjønte hva som hadde skjedd, og jeg sto der og så dyret sprelle og plaske som besatt,

den har jeg lært mye av. Seks år senere kjenner jeg fortsatt den ugne følelsen i magen når jeg tenker på det.

Jeg har skutt 8 bevere i mitt liv, dette var den tredje.

De siste fem har alle falt i smellen, takk og pris.

Og etter den episoden har jeg alltid tatt meg litt bedre tid med sikting, anlegg osv...

Selv om jeg ikke kan finne noe jeg gjorde feil den gangen jeg skadeskjøt, så vet jeg at det må ha vært noe,

og da tar jeg meg bedre tid med alt.

 

Alle kan gjøre feil, det som må til er å ta lærdom av det.

Skitt jakt, alle sammen

[510whisper]

Det er vell mer et spørsmål om å handle etisk riktig

De fleste (normale) menesker ønsker å gjøre det, grunnet sin medfødte sympati ovenfor både mennesker og dyr

 

Tenker du da på pliktetikk?

 

Er sympati medfødt? hvorfor har ikke "andre" dyr en lignende sympati for hverandre?

 

Moral finnes ikke i den fysiske verden. Verdien av moral er som verdien av pengesedler; den finnes bare i abstrakt forstand. Egenskaper vi tilegner verdistempelet god eller dårlig moral, kan godt være nedarvet gjennom genene; det kan derimot ikke moral være, for moral er bare et abstrakt begrep og begreper har i seg selv ingen fysisk manifestasjon.

[vingemutteren]

Respekt, empati, synes synd på, what ever. Mange ord for i all vesentlighet det samme. Man bryr seg nok om viltet til å gi det en raskest mulig død.

 

For meg handler det hele om å verdsette viltet, samme om det er rev, kråke, eller Bambi på spinkle bein. Bare Minken vurderes på gamle måten, siden målsettingen for den er utryddning skal den ned så sant det er mulig.

 

Moral er tillærte begreper, etikk likeså. Empati er det ikke.

Det finnes faktisk andre pattedyr som har empati, først til å renne en i hu er delfiner. Men det er en sjelden egenskap i dyreriket, for det meste går det i mat eller ikke mat. Og nedarvede instinkter som gjør at vi tar vare på barn (som også selvfølgelig finnes i deler av dyreriket ellers). Empati er nok kjennetegnet på de høyest utvikklede artene i naturen, og er nok en viktig del for at de høyest utvikklede artene ikke skal utslette seg selv. Det er nok ingen tilfeldighet, at den trening man får i forsvaret, gjør at Fi ikke betraktes som mennesker. Men som lovlige mål, som man skal skade eller drepe. Problemet folk får, er når de kommer så nært hverandre, at de ser det er mennesker de dreper. Har man da ikke en god grunn for å demonisere fienden, blir det svært vanskelig.

Blant de fleste dyr, er slikt ikke tema. Mat, dominans, den nedarvede drivkraften til å spre sine gener. Naturen har laget mekanismer som regulerer alt. At vi i dag lever i en tid der naturens mekanismer delvis er satt ut av spill, forandrer ikke at mennesket er det skarpeste av alle rovdyr.

 

Og til tross for dette, har mennesket i tusner av år, hatt den dypeste respekt for viltet det har lagt ned. Faktisk i den grad at man kan kalle det en dyrkelse av viltet. Det naturlige for mennesket er å beundre og misunne de ville dyrene, ønsket om å være like raske, smidige, og sterke har alltid vært en stor drivkraft for oss. Først da teknologien medførte at vi ble dyrene overlegne, mistet vi respekten for de. Nå har samfunnets utvikkling, som forhindrer jegere i menneskeslekten fra å være de rovdyr vi er skapt til å være, ført til at vi igjen har begynt å verdsette det enkle og det frie.

 

Appropo dette med bambifisering, denslags handler ikke om å respektere eller verdsette vilt eller dyreliv generelt.

"Bambifisering" er en menneskliggjøring av vilt og natur, og er det motsatte av respekt og verdsettelse.

Enhver som menneskliggjør naturen, hverken verdsetter eller respekterer naturen for det den er. Og har ikke skjønt at naturens vesen er nådeløshet, vakker, men nådeløs.

 

Det eneste vi som mennesker kan tilby vilt i naturen, er muligheten til å dø fort. Og en regulering av bestander som gir mat og overlevelse til alle. Utover dette har vi lite eller ingen ting å tilby uten om den nådeløsheten man t.d. ser hos enkelte dyreværnere, som vasker fugl de må vite har ytterst små sjangser til å klare seg.

[CanadaJeger]

Man reiser ikke ut skogen for å respektere viltet.. Man reiser ut i skogen for å drepe viltet.. (høres kanskje litt politisk ukorrekt ut, men det er nå engang slik)

 

Saa en kan ikke resprektere det en dreper? Jeg er fasinert og dypt imponert over alt vilt jeg jakter paa. Og det at jeg har respekt og beundring for det viltet jeg skyter har INGENTING med at jeg oensker aa fremstaa som politisk korrekt.

 

Edit: Respekt er noe en HAR, ikke noe en GJOER. Og er det en ting en skal ha i sekken til en hver tid hvis en skal kunne kalle seg jeger saa er det repsekt for viltet...

Edited October 31, 2010 by Guest

[Olesøn]

Appropo dette med bambifisering, denslags handler ikke om å respektere eller verdsette vilt eller dyreliv generelt. "Bambifisering" er en menneskliggjøring av vilt og natur, og er det motsatte av respekt og verdsettelse.

Enhver som menneskliggjør naturen, hverken verdsetter eller respekterer naturen for det den er.

 

Meget bra sagt! Er helt enig i den der.

Respekt av natur og dyreliv i alle slags former er ikke å tilegne dyr menneskelige egenskaper.

Heller tvert i mot, nemlig å kunne fjerne seg litt fra menneskets liv med kjas og mas, for å si det litt flåsete...

(Dere skjønner hva jeg mener )

[kenneth32]

Vingemutter: +1

[202 outback]

Det er vell mer et spørsmål om å handle etisk riktig

De fleste (normale) menesker ønsker å gjøre det, grunnet sin medfødte sympati ovenfor både mennesker og dyr

 

Tenker du da på pliktetikk?

 

Tenk at du som jeger står ovenfor en situasjon der du må ta avgjørelsen om det er forsvarlig å løsne skudd på vilt eller ikke.

Situasjonen er ikke sikker, så det vil medføre stor risiko for skadeskyting.

Du har som jeger fått opplæring av famillie og jegervenner, samt andre jegere som du har jaktet med opp igjennom jegerlivet.

Valget du tar i en slik situasjon handler like mye om hvem du vil identifisere deg med, som respekt og empati.

Vil du gjøre som grisa Larsen som skyter på alt han ser og ler av skadeskytingen etterpå.

Eller som bukke Nilsen som alltid skyter sikre skudd og kun har en skadeskyting fra ungdommen på samvitigheten, denne episoden plager han den dag i dag.

Du velger å skyte.

Siden grisa Larsen er en slo jeger av rand, med flere hundre felte hjort på samvitigheten og har stor respekt i jegerkretsen. Ønsker du og jakte slik han jakter.

Du har da tatt et etisk valg, og ja dette dereier seg mye om etikk.

Jeg vil ikke kalle dette for plikt etikk, siden lovverket(viltloven) forøvrig fungerer som retningslinjer for pliktetikken.

Kansje det er en form for konsekvensetikk, siden du er fult klar over hvordan dyr må lide for at du skal jakte med stor risiko for skadeskyting.

Du vet også at sjangsen for å bli tatt for uforsvarlig jakt er liten så lenge du jakter med det faste jaktlaget.

 

De fleste menesker velger å jakte som bukke Nilsen, siden vi inderst inne vet at det er galt på påføre andre menesker og dyr unødig lidelse. Dette har store filosofer fra gammel tid valgt å kalle medfødt sympati.

Nå er det jo mangen filosofer på kammeret også, så hvem som har rett vet ikke jeg

 

Amen

[M67]

så hvem som har rett vet ikke jeg

Det er vel ingen som vet det heldigvis - når noen mener å ha "rett" og at deres meninger er den eneste sanne i en slik diskusjon, da er det fare på ferde.

I et samfunn er det imidlertid grenser for hva samfunnet kan akseptere. Noen av disse er nedfelt i loven, andre finnes som samfunnets "uskrevne" regler. (Samfunnet her kan være alt fra hele verden, til jaktlaget).

I tillegg har hver enkelt sine egne "grenser" og "komfortsone", som helst bør overlappe samfunnets, eller gjerne ligge innafor...

 

 

K

[Malle]

Respekt, empati, synes synd på, what ever. Mange ord for i all vesentlighet det samme. Man bryr seg nok om viltet til å gi det en raskest mulig død.

 

For meg handler det hele om å verdsette viltet, samme om det er rev, kråke, eller Bambi på spinkle bein. Bare Minken vurderes på gamle måten, siden målsettingen for den er utryddning skal den ned så sant det er mulig.

 

Så det er greit med sleivskudd etter mink? Dyret lider mindre enn andre dyr ved skadeskyting fordi at vi som mennesker har bestemt oss for å utrydde det?

 

Og hva er "gamlemåten"? Grunnen til at jeg spør er at du videre skriver:

 

Og til tross for dette, har mennesket i tusner av år, hatt den dypeste respekt for viltet det har lagt ned.

 

og

 

Det eneste vi som mennesker kan tilby vilt i naturen, er muligheten til å dø fort.

 

Men minken er det altså ikke så farlig med? Jeg har ikke noe mer eller mindre til overs for minken enn for andre ville dyr, men jeg er rett og slett ikke sikker på hvor du vil med dette innlegget. Og for all del: jeg ønsker ikke å starte en diskusjon om mink!

[vingemutteren]

Med gamle måten, mener jeg den "moderne" gamle måten. Den tilnærmet hensynsløse måten som lå til grunn for synet om menneskets absolutte rett til å gjøre som de vill i naturen (t.d. den etikk som lå til grunn for Buffalo nedslaktingen i USA for kjøtt, skinn, og jord).

 

Så er minken mindre verdt enn andre dyr? Svar 1: Min mening på det personlige plan er nei, det er den ikke.

De er noen rå rakkere og oportunister av rang, og jeg lider nok en smule av jeg beundrer de for den perfekte drapsmaskinen de er. Sosiale er de også, så om jeg banner fordi hagle eller rifle ikke er med når jeg ser de leke seg. Så hindrer det meg ikke i å nyte synet av de i fri dressur.

 

Men samfunnet har dømt de til døden, alle som en. De er ett innført problem i vår natur, og målsettingen er stedvis og total utryddelse i den grad det går.

På bakgrunn av dette ville det være naivt av meg, å sette minkens liv like høyt eller høyere enn det viltlivet vi er satt til å beskytte mot minken.

 

Helårsjakt (også i yngletid) er i dag ett ekstremt sterkt signal om hva som er målsettingen, og derfor blir det at hensikten i stor grad helliger middlene. Om jeg ser en mink og har muligheten, smeller det uansett årstid. Med eller uten unger, og selv om jeg forsøker å vente ut å ta livet av eventuelle unger der slike er observert. Så gråter jeg meg ikke i søvn ved tanken på noen minkunger som sulter ihjel (naturen er rå, og slikt skjer hele tiden selv rett utenfor stuedøra vår). Skulle jeg få moralske anfektelser (det hender jo), så kan jeg fikse de ved tanken på alle fuglungene som ikke sulter i hjel eller ikke blir middag for minken og dens unger. Kort sagt, får man tatt livet av en Mink med unger, slår en flere fluer i ett smekk. Effektivt, og på ingen måte mer grusomt enn naturen selv.

 

Så er Minken mindre verdt enn andre dyr? Svar 2: I utgangspunktet nei, men i praksis, ja. Og slik må det være for arter som skal bort.