Hvem skal jakte når bestandene er små???

[avtrekkern]

så hadde vi vel fortsatt vært et av europas fattigste land, .

 

Idag er statestikk, om både befolkning, økonomi, kjøpekraft osv om europiske land lett tilgjengelig.

 

Hvor i all verden har du det fra at Norge har vært et fattig land ?, målt i total produskjons verdi ja, men målt i kjøpekraft per hode har Norge vært ett av Europas rikeste land siden middelaldern. Hovedsakelig skyldes dette trolig fraværet av aristokrati, og at en bedre fordiling av midler og muligheter gir bedre incentiver og større produksjon.

 

Dette er en seiglivet myte omtrent som at noen fremdels tror at Norsk Hydro ble startet som en statsbedrift.

Og er sprøyt på linje med Bigfot osv.

[høggern]

Så norge var et rikt land i europeisk målestokk før krigen feks ?

Intressant påstand....

Historikere sier vel noe annet, men det er vel bare tull da ?

 

Men som jeg har sagt før , dette er forferdelig off topic.

[avtrekkern]

Helt konkret hvilke historikere er det du sikter til her ???

[høggern]

Kan godt være du har rett. Jeg bare refererer til det jeg har lest i div historiebøker. Men som sagt før. Dette er helt totalt off topic.

[avtrekkern]

Her har du noen i tillegg til de respektive lands statestikk produsenter.

 

Ikke ute etter deg, da jeg har fusket litt i faget, bare ønsker å vite hvor myten kommer i fra. Og bidra til å avlive den.

 

Litt kort

du har hørt om hanseatene all handelen med mellon vestlandet og nedover i Europa, skapte masse.

norske investerer investerte voldsomt i skipsfart før 1 vk og enda mere i tiden før andre vk. Dette har du sikkert hørt om

Skapte masse penger.

 

Vannkraft, eksport og all industrien som i dag er lagt ned, kom også til i denne tiden. Da var den lønnsom. i dag er annet bedre.

 

Her er forresten noen kilder raskt gravd frem.

 

 

 

Dyrvik, Ståle m.fl. Norsk økonomisk historie 1500-1850

Floto, Inga Historie (Videnskapernes hist.) Kbh.85

Hodne, Fritz Norges økonomiske historie 1815-1970

Hodne, Fritz Norsk økonomi 1900-1990

Hubbard, Myhre m.fl. Making of a historical culture

Lunden, Kåre Økonomi og samfunn

Lunden, Kåre Biletet av fortida

Sejersted, Francis Historisk introduksjon til økonomien

[Stykkjunkeren]

Redfox: Du er nok ikke helt velinformert på lokaliseringen av verdiskapning her i landet. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1965793.ece. Verdiskapning er nemlig mer enn primærnæringene.

 

Men - poenget mitt var ikke å skape en pissekonkurranse om dette temaet. Poenget er at forskjellsbehandling av utenbygdsjegere er egoistisk og imot fellesskapstanken som samfunnet vårt bygger på. I ytterste konsekvens vil tankegangen hos de som ønsker å stenge ute jegere fra andre kommuner bruker også kunne brukes "andre veien", som argument for å kutte overføringene til distriktene.

 

 

Vakkert med tall og statistikk, men likevel kan man vel neppe hevde at noen av vårre større byer er "selvforsynt" på noen måte?

Joda, de gamle byene som er basert på tidlige industrisamfunn lokalisert langs elver og vassdrag har noe kraftproduksjon, men langt de fleste av de større byene ville nok gå en mørk vinter i møte om de kuttet ut distriktene helt og holdent.

 

Statistikk kan bevise at det er teoretisk mulig å plassere Kheopspyramiden opp-ned på toppen av Tryvannstårnet, men likefullt kan det neppe sies at verdiskapningen i papirflytting på Akers kontorer generer noe spiselig i seg selv.

 

Utenbygdsjegere, i den grad de orker å slepe seg fra storbyen og helt ut hit i ødemarken, er stort sett hjertlig velkomne.

At noen av dem til og med betaler for seg får vi vel se på som overføringer til distriktene da.

[Klondyke Bill]

, men langt de fleste av de større byene ville nok gå en mørk vinter i møte om de kuttet ut distriktene helt og holdent.

Hvorfor det??

Edited September 20, 2010 by Guest

[avtrekkern]

Tror du har bomma litt på siterinhgsfunksjonen her, sitatet tilhører ikke meg. Du får rette om du vil

[Klondyke Bill]

Beklager avtrekkeren, sitatet er endret

[Guttapåskauen]

Diskusjonen by - land blir man muligens aldri ferdig med. Man kan sikkert finne argumenter og statistikk som underbygger enhver tenklig mening. Men jeg synes vi skal se litt på Sverige som ikke kan ta seg råd til den enormt ressurskrevende distrikspolitikken.

 

Etter litt reising hos Søta Bror tror jeg De fleste er enige om at Nordmenn som bor i periferien er enormt priviligerte. Opprettholdelsen av den spredte befolkningen var en dyd av nødvendighet under den kalde krigen. Nå er muren fallt men de råflotte vanene våre har vi beholdt takket være oljen.

 

Norge er et ekstremt dyrt land å drifte og vi skal nok ha endel AP regimer til før de skjønner at dette går lukt til helvete. Før eller siden blir vi nødt til å snu på skillingen og da er sentralisering helt uungåelig. De som fremdeles vil bo perifert blir nødt til å utvise en stor del kreativitet og innsats for å opprettholde sin levestandard. Verdiskapningen vil ikke lenger komme rekendes på en fjøl.

[Stykkjunkeren]

Sentralisering...ghetto'en i Warszawa var vel den ytterste konsekvens av sentralisering...

 

Uansett hvordan man ser på fenomenet så er det et sørgelig faktum at det er begrenset hvor mange mennesker man kan plassere på et gitt område før man er nødt til å ekspandere, og det er ikke til å legge skjul på at en bit-for-bit utbyging av større byer vil bli dyrt i lengden.

Kanskje ikke like dyrt som å opprettholde bosetning på den "ytterste nøgne ø" og i de mest bortgjemte daler, men...

 

Vi kan mene hva vi vil om norsk landbruk, men det er et faktum at befolkningsveksten på verdensbasis ikke stopper opp og det vil etterhvert bli en forskyvning i det globale marked som neppe er til vår fordel.

Kina forsøkte å bremse befolkningsveksten, noe de klarte til en viss grad, bare for å bli forbigått av India, til gjengjeld ser man en stadig økende kinesisk kjøpekraft og levestandard som på sikt vil føre til en forskyvning i "matbalansen" her på kloden.

Følger India etter i dette sporet, samtidig som økte oljepriser skyver transportkostnadene oppover, da vil vi etterhvert måtte innfinne oss med å betale mer for maten vår enn vi gjør i dag.

 

Hvis man ser på konsekvensene av tørke og branner i Russland nå sist sommer så får man en anelse, at Putin stoppet eksporten av korn var ikke for å presse prisene opp slik som med gassleveransene til nabolandene og EU, men rett og slett for å få kontroll med hva man hadde av lager.

De fleste russiske makthavere er sørgelig klar over at kornmangel i Russland vil være fatalt, for uten brød får man revolusjon.

Her må man merke seg at brød er ikke bare en matvare i Russland, men også tung symbolikk.

 

Sterkere konkurranse vil føre til økte priser, og da er det et spørsmål om hvor lenge vi i Norge kan fortsette å bruke stadig mer oljepenger for å kjøpe matvarer fra en stadig mer sultende tredje verden, uten å havne i et moralsk dillemma og faktisk få problemer med å opprettholde den levestandard vi har i dag.

Etterhvert kan vi komme såpass langt at vi begynner å holde kaniner av en annen grunn enn å ha som kosedyr for barna.

For øyeblikket lever vi høyt på oljeinntektene, faktisk såpass at vi mer eller mindre neglisjerer annen industri og kan risikere å stå uhyggelig svakt den dagen oljen tar slutt.

 

Det vi har igjen av industri i Norge ligger som sagt ikke i storbyene, og det er begrenset hvor lenge man kan leve av å klippe håret på hverandre der.

Fornybar kraft har vi også et overskudd på for øyeblikket, men når man hører miljøvernere som foreslår å legge ned kraftkrevende industri for å spare strøm og frigjøre energiressurser til byene, da fryser ihvertfall jeg på ryggen.

I det øyeblikket vi ikke lenger produserer noe selv vil det heller ikke være behov for folk til å flytte papir på kontorer.

Litt flåsete sagt, men dog.

 

En annen ting, jeg hadde en tysk jaktgjest med litt penger til overs her, han hadde lagt merke til at det var en mengde fraflyttede småbruk i distriktene og undret på hvorfor, jeg forklarte situasjonen og han fortalte at det var interessant om noen av de større gårdene snart kom for salg, da kunne han endelig få kjøpt seg et eget jaktområde, for det var dyrt i Tyskland.

Sist jeg hørte fra ham hadde han kikket på eiendommer i Akershus/Østfold.

[Redfox]

Hei Redfox !

Jeg legger ikke ord i munnen på deg. Du har selv skrevet dette:

 

 

Om det skulle bli restriksjoner. Noe jeg håper det ikke blir. Så mener jeg helt klart de lokale jegerne skal få jakttilgangen.

 

Her er forresten litt kjøtt på beinet ang. verdiskaping, skatt og statlige overføringer distrikt vs. sentrale strøk:

 

http://www.nho.no/files/171932.pdf

 

Les hele artikkelen, ikke bare overskriften.

 

Ja, det over med fet skrift er mitt sitat. Men jeg kan ikke fatte at du forstår det slik at jeg ønsker at tilreisende jegere skal ekskluderes. Du sier at jeg som person er for ekskludering av tilreisende. Les første setning i ditt eget innlegg øverst på side 3, der du begynner med "Jeg sutrer ikke." Og sier også, "...du vil frata bybeboerne tilgangen til dine goder."

Det kan IKKE misforstås. Pga. det mener jeg at du legger ord/mening i munnen på meg. Med dette dikterer du det jeg skal mene. Og det aksepterer jeg ikke.

 

Det jeg sier i sitatet mitt er at jeg håper det ikke blir restriksjoner i tilgangen når bestandene er små. Men om grunneier bestemmer seg for restriksjoner, så mener jeg at lokake skal prioriteres. Det er logisk.

Du har kanskje ikke fått med deg at denne tråden handler om Hvem som skal jakte når bestandene er små.

 

 

Forventer du som tilreisende at du skal ha eksklusive rettigheter i tilgang om grunneier innfører reduksjon i tilgang?

 

Mener du at de lokale skal sitte på gjerdet å se på at de tilreisende jakter??

 

Saken er den at om det blir restriksjoner her så er det ikke kun tilreisende som må vike. Det må jeg også gjøre. Jeg har i dag 45000 kvadratkilometer på et jaktkort. Om det blir restriksjoner vil dette arealet definitivt reduseres til et minimum og det ønsker jeg ikke.

 

Når det gjelder pengeoverføringer fra sentrale støk (Oslo) er jeg enig med Tordenkjeppen at dette er ikke stort men enn en pissekonkuranse. Dette var noe du tok opp i din frustrasjon om hva jegerne i distriktene mener. Og er en betydelig avsporing fra det tråden handler om, nemlig

 

"hvem skal jakte når bestandene er små."

 

Jeg akter ikke å diskutere dette lenger. Vi blir ikke enig likevel. Men som et siste ord fra meg angående dette vil jeg si.

 

Vi får tilbakeført noe av verdiskapningen som i utgangspunktet kommer fra distriktene. Og fakta er at Oslo er fullstendeig avhengig av distriktene for å kunne skape noe, eller livberge seg. Overhodet ikke selvbærende. Arbeidskrafta i Oslo isolert sett er ikke verd en dritt.

Det er neste trinn på det som kommer fra distriktene. Selvfølgelig er verdiskapningen større i Oslo. Det er butikk.

Ellers bærer det seg ikke.

[saan]

Redfox:

Jeg kan ikke lese tankene dine. Jeg forholder meg til, og svarer på det du skriver. Når jeg skriver at "jeg sutrer ikke" er det for å motsi dine påstander om at jeg sutrer. Du påstår at jeg sutrer. Hvem legger ord i munnen på hvem da ?

 

Når du skriver at de lokale jegerne skal beholde jakttilgangen, blir vel konsekvensen at du fratar bybeboerne tilgang til goder (jakt) på bygda. Om du ikke skrev det ordrett, vil følgene av forslaget ditt medføre at utenbygdsboende jegere ikke får jakte.

 

Nå antyder du at jeg mener dette:

Forventer du som tilreisende at du skal ha eksklusive rettigheter i tilgang om grunneier innfører reduksjon i tilgang?

Mener du at de lokale skal sitte på gjerdet å se på at de tilreisende jakter?

Vis meg hvor jeg har skrevet dette, eller innrøm at du legger ord i munnen på meg.

Jeg har ikke skrevet, eller ment at tilreisende skal ha eksklusive retigheter. De skal ha samme rettigheter. På statlig grunn. Hva private grunneiere grunneiere gjør, må de selv velge. (De selger jo stort sett til høystbydende, uansett hvem kjøperen er.)

 

Men om grunneier bestemmer seg for restriksjoner, så mener jeg at lokake skal prioriteres. Det er logisk.

Du har kanskje ikke fått med deg at denne tråden handler om Hvem som skal jakte når bestandene er små.

Enmillionkronerspørsmålet her er vel hvorfor dette er logisk? Det har jeg prøvd å få svar på. Men du klarer ikke å komme med ett eneste godt argument. Jeg har forøvrig fått med meg hva tråden handler om. Det svarte jeg på i mitt første innlegg i tråden: "Ingen". "Eller alle" Er det ikke plass til alle, får jaktkortene fordeles ved loddtrekning.

 

Videre vil jeg foreslå at du feier litt for egen dør først , angående det med å tillegge andre meninger de ikke har.

 

Jeg tror forøvrig du misforsto hovedpoenget til Tordenkjeppen. Men den diskusjonen kan vi la ligge. Det ble tydeligvis ikke så gøy lenger, når litt fakta kom på bordet.

[VestlandsJeger]

Dokke er vel omtrent begge like flinke til å tolke den andre som fanden leser bibelen. So på vegne av oss andre som er interresserte i denne tråden, so tar eg meg den frihet og foreslå at de avsluttar den disputten her, eventuelt tar den på PM.

[saan]

Bare en liten kommentar til Stykkjunkeren, før jeg logger av i denne tråden.

 

Jeg skal ikke gå i detalj på alle punktene du nevner, men det er en ting jeg mener du overser i den store sammenhengen.. Det er næringers og personers vilje og evne til tilpasning og omstilling. Man setter inn ressursene der de gir mest avkastning. For norges del er det oljeindustrien. I dag. En dag i fremtiden er det eventyret over. Vi produserer i dag ca 40% mindre olje enn i 2001. Dette kommer til å falle videre. Jeg tror ikke alle sivilingeniører tilknyttet oljeindustrien, setter seg ned og lever på trygd i fremtiden. De, og bedriftene de er ansatt i, vil se etter nye muligheter. Nye næringer reiser seg fra asken av gamle. Det finnes mange eksempler på dette. BMW i Tyskland er ett eksempel. Hovedgeskjeften deres frem til 1945 var å produsere flymotorer, hovedsaklig for militære fly. Vespa i Italia har oppstått fra en nedlagt flyfabrikk. Noe liknende vil nok skje i Norge også. Derfor ser jeg ikke så veldig mørkt på fremtiden på akkurat det feltet. Derimot er det fremdeles fornuftig å satse på oljen her til lands. Hvis dine spådommer om matvaremangel skulle slå til, kan man tilpasse seg, og satse hardt på landbruket når den tid kommer. Det blir litt som at man trenger ikke kjøre med piggdekk i juli, selv om man vet at det blir glatt til vinteren. Man tilpasser seg. Forøvrig mener jeg at subsidier hindrer tilpasning og omstilling, uansett næring og bransje.

[VestlandsJeger]

Eg meinte på ingen måte at nokon skulle logge av i tråden, saan. Og eg beklagar det om det vart oppfatta slik. Det eg meinte var at vi kunne diskutere topic i staden for å krangle om kven som tillegger andre meiningar. Både du og redfox har tilført tråden og diskusjonen veldig mykje!

[Stykkjunkeren]

Bare en liten kommentar til Stykkjunkeren, før jeg logger av i denne tråden.

 

Jeg skal ikke gå i detalj på alle punktene du nevner, men det er en ting jeg mener du overser i den store sammenhengen.. Det er næringers og personers vilje og evne til tilpasning og omstilling. Man setter inn ressursene der de gir mest avkastning. For norges del er det oljeindustrien. I dag. En dag i fremtiden er det eventyret over. Vi produserer i dag ca 40% mindre olje enn i 2001. Dette kommer til å falle videre. Jeg tror ikke alle sivilingeniører tilknyttet oljeindustrien, setter seg ned og lever på trygd i fremtiden. De, og bedriftene de er ansatt i, vil se etter nye muligheter. Nye næringer reiser seg fra asken av gamle. Det finnes mange eksempler på dette. BMW i Tyskland er ett eksempel. Hovedgeskjeften deres frem til 1945 var å produsere flymotorer, hovedsaklig for militære fly. Vespa i Italia har oppstått fra en nedlagt flyfabrikk. Noe liknende vil nok skje i Norge også. Derfor ser jeg ikke så veldig mørkt på fremtiden på akkurat det feltet. Derimot er det fremdeles fornuftig å satse på oljen her til lands. Hvis dine spådommer om matvaremangel skulle slå til, kan man tilpasse seg, og satse hardt på landbruket når den tid kommer. Det blir litt som at man trenger ikke kjøre med piggdekk i juli, selv om man vet at det blir glatt til vinteren. Man tilpasser seg. Forøvrig mener jeg at subsidier hindrer tilpasning og omstilling, uansett næring og bransje.

 

 

Jeg skjønner at det kan bli for mye å gape over alle punktene, lett for at man setter uspiselige argumenter i halsen.

Godt å se at du er optimist, selv om du ikke har tatt inn over deg at lønnsnivået i Norge er såpass høyt at det fra "blårussens" synspunkt er betraktlig bedre å flagge ut all industri som ikke er knyttet til spesifikke naturressurser i Norge, som f.eks. oljen.

Se på en av våre største eksportartikler, fisk, denne blir tatt på land i Norge og sendt til videreforedling i et lavkostland før salg.

Rett og slett fordi det ikke er lønnsomt å gjøre det her i landet, dessuten er transporten fortsatt rimelig.

Et gammelt industrikonsern som Norske Skog har større deler av sin produksjon i utlandet enn i Norge.

Smelteverkene holder seg på grunn av tilgang på rimelig strøm i umiddelbar nærhet....og der kommer vi inn på subsidier.

 

For det er ikke bare bønder som blir subsidiert her i landet om du skulle tro det.

Et eksempel i så måte er den famøse mangelen på strøm i Midt-Norge, et fenomen som først oppsto da gassrørledningen til kontinentet sto ferdig og oppviste et massivt behov for elektrisk kraft for å dytte gassen ned til gasskraftverkene i EU.

Miljøbevisste som vi er ble det ikke bygget noe gasskraftverk for å besørge det kraftbehovet, det ble bare tatt fra nettet, og ikke til den prisen andre private forbrukere må avfinne seg med.

 

Vi har ingen industri som kan omstilles i en fart, så det som finnes av teknisk know-how vil bli vår fremste eksportartikkel når oljen er slutt.

 

Og dine tanker om å satse hardt på landbruket når behovet melder seg minner veeeldig om "det brukne geværs" politikk, og vi så jo hvor godt det fuingerte i praksis når behovet plutselig seilte inn våre fjorder...

Legger vi ned landbruket i Norge så er kunnskapen tapt i løpet av 20 år, landbruksarealene gjenngrodd totalt etter like kort tid, og den dagen vi plutselig skulle få behov for å gjenopplive landbruket kan vi risikere å finne at det som før var jordbruksarealer har blitt eksklusive jaktarealer med utenlandsk eierskap...

 

Og som svar på spørsmålet som stilles av trådstarter: INGEN!

Om bestandene virkelig er små så bør jakten stoppes til bestandene har bygget seg opp igjen, og man får heller konsentrere seg om predatorkontroll.

[saan]

For det er ikke bare bønder som blir subsidiert her i landet om du skulle tro det.

Jeg vet at det ikke bare er bønder som blir subsidiert her i landet. Det var derfor jeg skrev dette:

Forøvrig mener jeg at subsidier hindrer tilpasning og omstilling, uansett næring og bransje.

Legg merke til de fire siste ordene i mitt sitat.

 

Vi henter allerede opp olje fra havbunnen på store dyp. Vi har også et teknisk miljø som utvikler avansert militær våpenteknologi her i landet. Denne befinner seg i verdenstoppen. Sammenliknet med denne kunnskapen, blir vel ikke kunnskapen om landbruk så komplisert. Jeg stoler derfor på at man vet å dyrke opp litt ekstra mark, den dagen matmangelen begynner å bli prekær. Jeg har heller ikke ytret noe ønske om å legge ned landbruket her til lands, så kunnskapen vil nok være med oss uansett.

 

Jeg gir meg nå.

[Redfox]

Redfox:

Jeg forholder meg til, og svarer på det du skriver.

Nå antyder du at jeg mener dette:

Forventer du som tilreisende at du skal ha eksklusive rettigheter i tilgang om grunneier innfører reduksjon i tilgang?

Mener du at de lokale skal sitte på gjerdet å se på at de tilreisende jakter?

Vis meg hvor jeg har skrevet dette, eller innrøm at du legger ord i munnen på meg.

 

Jeg har ikke skrevet, eller ment at tilreisende skal ha eksklusive retigheter. De skal ha samme rettigheter. På statlig grunn.

 

 

 

Dette har definitivt gått over til skittkasting. Og det hadde hver fint om du hadde forholdt deg til det jeg skriver. Men det gjør du ikke. Se ditt utsagn øverst i dette innlegget.(Du møter deg selv i døra) Hvis du ser den siterte teksen over med fet skrift, angående eksklusive jaktrettigheter hvorenn du kommer og at de lokale må sitte på gjerdet. Så er det ikke noe du har skrevet men det er to konkrete spørsmål fra meg men du evnet ikke å forstå det. Ergo, jeg legger ikke ord i munnen på deg.

Det er foresten fint at du prater om statsgrunn. Her i Finnmark har vi Finnmarkseiendommen så da er vi enige. Grunneier her kan da prioritere de lokale.

Jeg kommer ikke til å svare på dine innlegg i denne tråden lenger.

 

Den siste setningen er klippet vekk. Kjell Olav

[Klondyke Bill]

Det er foresten fint at du prater om statsgrunn. Her i Finnmark har vi Finnmarkseiendommen så da er vi enige. Grunneier her kan da prioritere de lokale.

Dette er jo noe vi hele tiden har vært klar over blir konsekvennsen av at AP ga bort vidda til dere der oppe.

Spørs om turistnæringa og den lokale kjøpmannen der oppe er like entusiastiske til det.

Men men, det spiller ikke store rollen, etter at dere fikk lov og bestemme selv har dere klart og rasere store deler av vidda og rypa er borte. Det er bare og gi dere ti år til så har dere klart og gjøre ørken ut av hele vidda, kjøpmannen og turistnæringa er konk og dere kommer krypende sørover og ber om almisser.

Lykke til.

[Redfox]

Det er foresten fint at du prater om statsgrunn. Her i Finnmark har vi Finnmarkseiendommen så da er vi enige. Grunneier her kan da prioritere de lokale.

 

Dette er jo noe vi hele tiden har vært klar over blir konsekvennsen av at AP ga bort vidda til dere der oppe.

Spørs om turistnæringa og den lokale kjøpmannen der oppe er like entusiastiske til det.

Men men, det spiller ikke store rollen, etter at dere fikk lov og bestemme selv har dere klart og rasere store deler av vidda og rypa er borte. Det er bare og gi dere ti år til så har dere klart og gjøre ørken ut av hele vidda, kjøpmannen og turistnæringa er konk og dere kommer krypende sørover og ber om almisser.

Lykke til.

 

Takk, for lykkeønske. Men når det gjelder restriksjoner i tilgang på småviltjakt er jeg høyst skeptisk. Nå i høst iverksatte FEFO oppdeling i 130 jaktfelt og begrenset sesongjaktkortet til tre uker, med påfølgende jaktrapportering, før kortet kan aktiveres for tre nye uker. Du kan lese mer om dette i tråden "FEFO innfører ny jaktkortpraksis". Dette er for å samle data.

Men dette matrialet kan bare brukes til en ting og det er restriksjoner. Og det vil definitivt ramme de lokale tilgang også.

Ikke bare de tilreisende.

 

Når det gjelder utsagnet ditt at vi har rasert store deler av vidda og "utrydding" av rype velger jeg å se ironisk på det.

Jeg kan jo snu det og si at når FEFO i 2006 overtok etter statskog ble det solgt ca. 9000 småviltjaktkort. Der ca. 3000 var av fastboende i fylket. Og at det er de 6000 tilreisende som er årsaken til rypekrakket. Men det gjør jeg ikke.

Jeg liten tro på at de tilreisende hadde de store konsekvensene.

Jeg mener dette er et sammensatt "problem". Rypebestanden er like dårlig i finnland. I 2005 var det bra med rype der og det var mye blåbær, urter og undervegetasjon. I 2009 var det tørt og det minnte om en "ørken" om jeg kan si det sånn.

[GL-fangstmannen]

Har ikke vært innom tråden siden jeg startet tråden men ser at det har vært en heftig diskusjon. Det er jo veldig bra!

 

Det var da ikke hensikten at det skulle utvikle seg til en regulær krig mellom byer og bygder, men det er kanskje en predikær sak lal.

 

For å oppsumere litt så er det sant at det fortsatt er mange småviltbestande som er talrike - f.eks ender, gjess og andre fugler.

De mest pressede artene er uten tvil hønsefuglene og harer, men de er vel samtidig også de mest attraktive jaktobjektene vi har?

 

At begynne å diskutere skyld og ansvar for situasjonen i dag mener jeg ikke fører noen steder - om det er skogbruket, klimaforandringer, byjegere eller bøndene er lite relevant i denne sammenhengen. Det som er viktig er i første omgang om det går an å snu denne negative trenden og om det innebærer at det må pålegges restiksjoner på jakta, hvem skal da få denne rettigheten?

 

Jaktretten tilfaller i dag grunneier som i dette landet er både private og statslige instanser, men er det hensiktsmessig at hver person i samme grend forvalter sin "delbestand" av individer som forflytter seg etter årstid, vind og vær? Er tiden kommet til at småviltjakten (mtp. hønsefugler og hare) blir forvaltet som dagens storviltjakt med jaktvald og arealbegrensede kvoter?

 

Hva er holdningen til dette?

[nhd]

Når bestandene er små, skal alle ta pause i jakten i så mange sesonger som er nødvendig for å bygge opp bestanden igjen.

I mellomtiden får en jakte på noe annet evt gå på tur og drive skyting hver for seg.

[243 winchester]

Rovvilt jegere!

[steffen]

svaret er jakthegn.

[CyBear]

Har nylig bestått jegerprøven så erfaringsgrunnlaget mitt fra felten er minimal, men her er det vel lov å prøve seg med litt logikk. Det er flere som har vært innpå det allerede og det mest fornuftige ved lave bestander vil vel være jaktstans på nevnte bestander, for så å oppmuntre til jakt på rovvilt?

[TomMarius]

Svaret kan dekomponeres til flere muligheter, her lufter jeg en av dem:

 

Jakt så mye rovvilt dere kan og vær så lure når dere går i terrenget at det blir igjen litt å jakte på til neste år (IKKE knert hver rype dere ser, men la kanskje noen av dem få produsere litt neste år også).

Ta ikke bare turen en uke i året for å jakte ryper, men vær også observante i terrengene dere jakter i med tanke på revejakt og andre typer rovvilt-beskatning. Det er kun jegerne selv som tjener på dette.

 

Det er ingen av oss som er tjent ved å tømme terrenge uansett, jeg ser bare de gangene jeg har jaktet utenbygds selv, vi legger igjen mye penger i form av mat og utstyr på de plassene vi er.. For å ta det økonomiske på toppen.

 

Bestandene vil bli mindre uansett, men hvis folk bruker huet i forhold til avskytning, så drøyer det lengre til den tid kommer.....

[Redfox]

Er tiden kommet til at småviltjakten (mtp. hønsefugler og hare) blir forvaltet som dagens storviltjakt med jaktvald og arealbegrensede kvoter?

 

Hva er holdningen til dette?

 

Hei, GL. Lurte faktisk på hvor du som trådstarter ble av når det stormet som verst.

 

Nei, tiden er ikke kommet til at hønsefugl og hare blir forvaltet på lik linje med storvilt.

Jeg mener det ikke lar seg gjøre. Det har alltid hvert store svingninger i småviltbestandene.

Her har det hvert minimalt med hare i noen år. Og nå ser man dem rett som det er.

Jeg tror ikke at den kraftig reduserte rypebestanden har noe med jakt å gjøre. Det er jo lite rype i områder som er flere mil til fjells også. Som f.eks. store nasjonalparker eller områder som ikke er tilgjenlig med kjøretøy som ATV.

Dette er ting vi ikke kan gjøre noe med. Annet enn å redusere uttaktet.

Men jeg ser ikke nødvendigheten med dette ettersom jaktrykket reduseres kraftig ved at mange legger opp jakta i år med dårlige bestander. Så jakttrykket reduseres av naturlige årsaker. Det er ikke nødvendig med en administrativ reduksjon.

[Rapp]

Uten at jeg har finlest hele tråden, ei heller vil delta i by/bygd-diskusjonen, vil jeg komme med noen innspill.

 

Det er ingen menneskerett å få jakte, allemannsretten omfatter fri fredsel med få restriksjoner, men ikke jakt.

Jaktretten er forbeholdt grunneigeren- som en ressurs knyttet til nettop det å være grunneiger. Denne ressursen skal forvaltes som alt annet en grunneiger må forvalte for å skape eller opprettholde verdi av det næringen omfatter. Når det er godt om ressurser er det naturlig å dele godene, enten en selger poteter eller jaktkort. Når ressursene blir knappe blir det følgelig mindre salg. Viltet har naturlige sykluser og svingninger. Dette er essensielt, og grunnleggende for all utøvelse av jakt.

 

Jakt i Norge har gått fra å være en binæring (matauk) i distriktene, til å bli mer en "sport" for alle. Og da mener jeg alle. Moderne våpen, lett adkomst til jaktterrengene med omfattende vegnett- også brøytede veger, alle har bil- gjerne en 4x4, mange og dyktige jegere, ofte med mange og dyktige hunder, og sist men ikke minst større press på viltet fra mange andre menneskelige aktiviter ++ . I sum ser vi at mye av viltbestandene har mer eller mindre kollapset sett i forhold til bare få tiår tilbake i tid. Skogsindustrien er også hard mot storfuglbestandene, mens orrfuglen er vel den som blir litt "midt i mellom" alt her- og klarer seg bra her i mine områder i alle fall.

Og siden jaktpresset ikke avtar selv når bestandene er lave kommer vi aldri opp igjen heller, syklusene svinger mellom elendig til ok- aldri til toppår for en del arter. Jeg hugser mine beste rypeår fra ca 1987/88, da 10-15 rypekull eller mer på vingene på en dag var normalt for en totalt uerfaren rypefinner. Men som likevel ikke var mye å skryte av ifølge eldre jegere. Her innførte på sent 90-tallet grunneigerlaget anmodning om å skyte maksimalt 2 ryper pr dag pr jeger, men en anmodning holdt desverre ikke for noen- som f.eks hadde inngådd avtale om leveranse av 100 ryper til hotell årlig osv. Eller til de som målte egen og/eller hunds kvalitet i antall felte ryper. Og det var by- som bygdafolk, så det er sagt. Ordet "predator" ser jeg brukt, og det manes til predatorjakt for å bedre viltbestandene. Jeg mener vi først og fremst må innse at mennesket er den største predatoren, og må gå litt i oss selv. Ingen predatorjeger med respekt for seg selv skyter ned rovdyrbestanden i sitt område for å skape sitt eget viltoverskudd, for egen vinnings skyld- det er ikke slik jeg forstår setningen å "høste av ett overskudd". Men for all del- predatorjakt er jeg for- mer om dette senere i tråden

 

Det jeg mener å si er; desverre- det er slett ikke sikkert det er ryper eller hare nok til alle- alltid. Om det innføres restriksjoner er det naturlig at det rammer grunneigeren "sist" siden det tross alt er hans private ressurs, men grunneigeren er også oftest den som ivrer etter å opprettholde sunne viltbestander- siden det nettopp er en viktig ressurs! Noe denne diskusjonen viser. Selv er jeg grunneiger og har innført selvpålagt total fellingsstopp på lirype for min egen del de siste 8-10 år i alle fall. Mens det fortsatt selges kort og jaktes rype innenfor grunneigerlaget jeg er medlem i, av både innenbygds og utenbygds jegere. Jeg legger heller turene til bjørkelia og plukker meg en orrfugl eller to hver høst, det er fine turer og bra med fugl. Samtidig sysler jeg med litt revejakt, fellefangst av mår, mink og røyskatt osv- og retter aktiviteten mot det vilt det ser ut til å være gode bestander av. Rovdyrene har en minst like viktig rolle i naturen som matviltet, og er dessuten fantastisk flott vilt- så aktiviteten her legges i hovedsak inn når det er gode år for disse. Men jeg legger lista veldig lavt, det er opplevelsene og tida ute som er viktig, fryseren fyller jeg på Rema1000. Når jeg vil ha jakt med litt mer fart tar jeg ei økt med trost- eller duejakt, eller kråkejakt på vinteren- alle disse artene nyter godt av mennesket og har enorm bestandsvekst- og tåler litt hardere jakt- altså bestander MED OVERSKUDD. Og som dessuten fint kan benyttes som mat- slik jakt har sitt opphav. Altså, som grunneiger og jeger kan jeg følge med på svingningene i bestandene, og legge aktiviteten til de artene som tåler litt jakt. Eller la være å jakte. Eller selge noen jaktkort, om bestandene er gode.

[ScareCrow]

Jakt mere predatorer! Til våren blir det smågnager år og det hjelper som regel på rype og småvilt bestanden!

 

Men for en god småvilt bestand må det jaktes predatorer!

 

Skyt rev,kråke,ravn og fang mår og mink!

har selv tatt en del hittil og ser faktisk framgang på skogsfugl bestanden i området mitt!

har hatt kråke bur og mår feller og jaktet rev i 3 år nå og det er bedre bestand enn på lenge!

 

 

 

Og til dere byrokrater som er i mot snøskuter kjøring! gå på ski selv i - 30 i 1 og en halv time en mørk fredags kveld i januar!

[vingemutteren]

Svar til dette med å organisere småviltjakt som storviltjakt, er det en ting som vil sette spikeren i kista for småviltjakta. Så er det ideer som dette.

Da man fjerner det personlige ønsket om å oppnå goder ved slike reguleringer (småviltjakta er for kompleks kan man si).

 

Som grunneier/rettelse kommende grunneier, med småbruk. Så er det klart at jeg ønsker at jaktrettighetene mine skal gi meg en forrentelse. I hvilken form er dog noe mere uklart for min del, da det enten kan være i penger, kjøtt, eller sosialstatus. For å si det enkelt, det som jeg til enhver tid mener jeg er mest tjent med.

 

I den forbindelse er svaret på trådstarters spørsmål noe vanskelig å sammenfatte i ett enkelt svar. For det sier seg selv at det er grunneierne som til slutt sitter igjen med det lille som er (som i dag), spørsmålet er om det da vil lønne seg å selge ut dyr jakt, fremfor bygdesammhold og felles rimlig jakt i bygda.

 

Saken blir nok som vanlig avgjort på stortinget og i kommunestyrene, da man nok kommer til å øke beskattning av mulighet til jakt (slik som de nå holder på med beskattning av egen bolig), og slik etterhvert tvinge grunneierne til å selge jakta dyrest mulig. Da man uansett blir nødt til å betale fete avgifter/skatter for mulighten til å jakte på egen grunn. Sann mine ord, kapatilstene i rødt,grønt, blått, brunt på tinget (enten de heter SV eller FRP), kommer til å ta bort grunneiernes valgmuligheter på dette området også. På samme måte som de har rasert landet siste 30 år, og når oljen er borte har vi ikke engang bygget opp en infrastruktur som kan hjelpe oss videre (og situsjonen vill ikke være for ulik følgende sitat fra en kineser i ett Lucky Luke album, "Pengene sirkulerer bare i lukkede Ming vaser").

 

Før vi blir fattige (og 70% av de statsansatte er radert bort), kan det med andre ord ikke bli bedre. Men da vill jakten nok for alltid være borte som ett tilbud til fellesskapet.

[Altraum]

Hoy,

 

Søkte etter om Statskog har undersøkt markedet rundt ekslusiv jakt. Grunnen er at jeg mener å ha hørt at det har vært sendt ut spørreundersøkelser der et av spørsmålene har vært om du som jeger hadde vært villig til å betale ekstra for å jakte eksklusivt i et område for en periode.

 

Fant ikke noe om det i farten, men kom over denne lille undersøkelsen fra NINA.

http://www.nina.no/Publikasjoner/Publik ... pubid=5628

 

Jeg tror nok at de som sier at staten kan komme til å ta over forvaltningen av småvilt har rett. Men jeg tror at dette først kommer til å skje hvis den allmene oppfatningen er at de artene vi jakter på, er på et nasjonalt plan, i fare for å bli utryddet. NINA undersøkelsen viser at det er et skremmende fåtall av private grunneierforeningene som har en tanke om hvor dårlig bestanden kan være før det settes inn fangstregulerende tiltak.

 

Det som jeg også synes er litt interessant er andelen lokale/ikke lokale jegere som jakter i et område. Regner med at dette stemmer godt overens med om hvor enkelt det er å få kjøpt jaktkort (inatur sin hjemmeside er lett tilgjengelig, Ola Nordmann som bor bort i skogen mindre tilgjengelig).

 

Altraum...

[GL-fangstmannen]

Spennende å se at diskusjonen har gått så langt som den har! Må ta hatten av for Rapp som i mine øyne forstår å drive en helhetlig egenforvaltning av eiendommen sin. Det er desverre mitt inntrykk at ikke alle mestrer denne kunsten å følge med i viltbestandene og dermed tilrettelegge sitt utbyttemål samt målretteinnsatsen mot arter med høstbart overskudd.

 

Jeg ser at diskusjonen tok en kraftig dreining mot by/bygd konflikten hvilket ikke var intensionen.... Jeg er selv fødd på bygda men har bodd i by i en del år for å studere samt har bodd på Grønland i en del år i tillegg... det har fått meg til å tenke over min egen oppfattelse som lokal og ikke lokal jeger.

 

Som grunneier var (og blir det forhåpentlig snart igjen) jeg opptatt at å se på ressursene i "mitt" lokal område i et langt tidsperspektiv. Som Rapp skriver det, høstet man ikke mer enn at det ikke gikk ut over neste års produksjon.

I min tid som bymenneske langt fra hjemtraktene ville jeg fortsatt dyrke min passjon for jakt og det å høste og kjøpte da jaktkort på tilgjengelige områder. På disse områdene hadde jeg ingen innsikt i hvordan bestanden lå an, om den tålte en beskatning eller ikke. Her skulle det forsvares overfor fruen i huset at en sånn rekrasjon kunne bidra med litt annet på menyen og ikke kun var en utgift... Derfor hadde jeg egentlig ikke de store kvaler med å skyte mer enn man egentlig burde... Kanskje jeg har en ekstremt dårlig holdning og hadde jeg bare vært den eneste med en slik holdning hadde det sikkert gått bra.... Desverre henger virkeligheten ikke slik sammen for folk flest og derfor mener jeg at det er et klart skille mellom lokale og ikke lokale. Som jeg ser det forvaltes en bestand best når de folkene som er såpass priviligerte å kunne jakte på dem får en følelse av medbestemmelse og ansvar - når jeg jakter på "utebane" føler jeg at jeg fralegger meg det ansvaret i det at jeg betaler 250 kr for fornøyelsen.

 

Av den årsak mener jeg at når jakt tilbys som en vare må det også klart fremgå av deklerasjonen hva denne varen inneholder. Ergo om folk flest tenker som meg må den manglende ansvarfølelsen kompenseres for ved å regulere eksakt hvor mye det samlete uttaket av en definert bestand tåler akkurat som med storviltjakten.

 

Dagens takseringer av eks, skogsfugl gir et ok bilde av den samlete bestanden og ut fra de data mener jeg at det burde kunne settes et mål for hvor mye uttaket kan være det året og så fordele det på x antall løyver. En slik forvaltning kjenner jeg desverre ikke til....