GL-fangstmannen

HAr sett litt på literaturen rundt predatorkontroll og effekten av denne... Denne svenske artiklen er bra og gir et godt inntrykk: http://www.jagareforbundet.se/Documents/Viltvard%20FW/predator_low.pdf Samt denne norske: http://www.lovenskiold.no/Download/?fil ... iurbok.pdf Som det fremgår av siste er spredningsmønstret til unge røyer veldig komplisert og av den grunn gjør predatorkontroll på små arealer lite for seg. Her anbefales det et forvaltningsområde på min. 50.000 daa og helst opp til 500.000 daa... Hva TJFF's arealer angår er de vel ikke i nærheten av et slikt areal men om de derimot hadde gått sammen med klæbu grunneierlag med Nordmarka og Brungmarka samt Meråker Brug i Malvik kommune samt statsallmenningene i både trondheim og malvik kommune så hadde det begynt å ligne på noe... Samtidig er det også vist at foring fra mai til juli med slakteavfall kan ta noe av predasjonen fra småviltet - om ikke annet burde man få til en avtale med storviltvaldene om at innvoller tas med ut av terrenget. Se: http://www.umb.no/statisk/ina/publikasj ... fn9708.pdf

Jeg har det meste fra moskus liggende - horn, skalle, garvet skinn osv.

Spennende å se at diskusjonen har gått så langt som den har! Må ta hatten av for Rapp som i mine øyne forstår å drive en helhetlig egenforvaltning av eiendommen sin. Det er desverre mitt inntrykk at ikke alle mestrer denne kunsten å følge med i viltbestandene og dermed tilrettelegge sitt utbyttemål samt målretteinnsatsen mot arter med høstbart overskudd. Jeg ser at diskusjonen tok en kraftig dreining mot by/bygd konflikten hvilket ikke var intensionen.... Jeg er selv fødd på bygda men har bodd i by i en del år for å studere samt har bodd på Grønland i en del år i tillegg... det har fått meg til å tenke over min egen oppfattelse som lokal og ikke lokal jeger. Som grunneier var (og blir det forhåpentlig snart igjen) jeg opptatt at å se på ressursene i "mitt" lokal område i et langt tidsperspektiv. Som Rapp skriver det, høstet man ikke mer enn at det ikke gikk ut over neste års produksjon. I min tid som bymenneske langt fra hjemtraktene ville jeg fortsatt dyrke min passjon for jakt og det å høste og kjøpte da jaktkort på tilgjengelige områder. På disse områdene hadde jeg ingen innsikt i hvordan bestanden lå an, om den tålte en beskatning eller ikke. Her skulle det forsvares overfor fruen i huset at en sånn rekrasjon kunne bidra med litt annet på menyen og ikke kun var en utgift... Derfor hadde jeg egentlig ikke de store kvaler med å skyte mer enn man egentlig burde... Kanskje jeg har en ekstremt dårlig holdning og hadde jeg bare vært den eneste med en slik holdning hadde det sikkert gått bra.... Desverre henger virkeligheten ikke slik sammen for folk flest og derfor mener jeg at det er et klart skille mellom lokale og ikke lokale. Som jeg ser det forvaltes en bestand best når de folkene som er såpass priviligerte å kunne jakte på dem får en følelse av medbestemmelse og ansvar - når jeg jakter på "utebane" føler jeg at jeg fralegger meg det ansvaret i det at jeg betaler 250 kr for fornøyelsen. Av den årsak mener jeg at når jakt tilbys som en vare må det også klart fremgå av deklerasjonen hva denne varen inneholder. Ergo om folk flest tenker som meg må den manglende ansvarfølelsen kompenseres for ved å regulere eksakt hvor mye det samlete uttaket av en definert bestand tåler akkurat som med storviltjakten. Dagens takseringer av eks, skogsfugl gir et ok bilde av den samlete bestanden og ut fra de data mener jeg at det burde kunne settes et mål for hvor mye uttaket kan være det året og så fordele det på x antall løyver. En slik forvaltning kjenner jeg desverre ikke til....

Er enig - ikke bruk fmj til gås. Den er utrolig hardskudt. Skøt en del gås i vår under skadefelling med CCI maxi-mag HP og så lenge treffpunktet ditt er i øvre rygg/hals går de vanligvis ned i smellet. NB unngå skudd direkte bakfra pga. kjøttødeleggelse.

Har ikke vært innom tråden siden jeg startet tråden men ser at det har vært en heftig diskusjon. Det er jo veldig bra! Det var da ikke hensikten at det skulle utvikle seg til en regulær krig mellom byer og bygder, men det er kanskje en predikær sak lal. For å oppsumere litt så er det sant at det fortsatt er mange småviltbestande som er talrike - f.eks ender, gjess og andre fugler. De mest pressede artene er uten tvil hønsefuglene og harer, men de er vel samtidig også de mest attraktive jaktobjektene vi har? At begynne å diskutere skyld og ansvar for situasjonen i dag mener jeg ikke fører noen steder - om det er skogbruket, klimaforandringer, byjegere eller bøndene er lite relevant i denne sammenhengen. Det som er viktig er i første omgang om det går an å snu denne negative trenden og om det innebærer at det må pålegges restiksjoner på jakta, hvem skal da få denne rettigheten? Jaktretten tilfaller i dag grunneier som i dette landet er både private og statslige instanser, men er det hensiktsmessig at hver person i samme grend forvalter sin "delbestand" av individer som forflytter seg etter årstid, vind og vær? Er tiden kommet til at småviltjakten (mtp. hønsefugler og hare) blir forvaltet som dagens storviltjakt med jaktvald og arealbegrensede kvoter? Hva er holdningen til dette?

Tenkte å skulle starte en liten debatt ang. den framtidige forvaltningen av viltet i Norge og da særlig våre skrøpelige småviltbestander... Den norske jegerstanden teller i dag i underkanten av 200.000 mennesker - ikke alle jakter aktivt og noen jakter bare storvilt på egen vald/eiendom. Av disse hadde ca. 90.000 oppgitt å ha vært på rypejakt i fjord og felte i underkanten av 200.000 ryper - nesten en tredjedel av utbyttet for 10 år siden!!! De siste 10 år har kurven gått rett nedover men antar at innsatsen har vært stabil eller kanskje tilmed gått opp?? Av nyere literatur på området konkluderes med at bla. økte forekomster av generelistpredatorer samt endrede hugstmetoder (for skogsfuglene) har vært kraftig medvirkende til den kraftige tilbakegangen. Samtidig konkluderer stadig flere forskere med at også jaktpresset spiller en vesentlig rolle i repreduksjonsmulighetene da den gjenværende kapital i utmark ikke kan produsere et nevneværdig overskudd! Det er i mange områder innført såkalte baglimits men jeg ser ikke helt formålet med disse når bestanden enn ikke tåler et såpass jakttrykk??? Med stigende utbygging av landet vårt og endret bruk får viltet stadig mindre areal stillet til disposisjon mens jegerstanden må jakte på et tilsvarende mindre areal - har vi rett og slett blitt for mange jegere i Norge og om det er tilfellet er det så interesse i å jobbe for å desimere jegerstanden og hvem skal have jaktrettigheter i framtiden? Grunneier? Den med størst betalingsvillighet? Jeg selv jakter ikke for trofeet sin del men gjør det pga. den tilfredsstillelse det gir å kunne skaffe mat på bordet til familien, men hvis vi skal være så mange om beinet og det i framtiden ikke er muligt hva da? Er det i det hele tatt plass til matauk jegeren i framtiden? Skal jakt være forbeholdt de som er villige til å betale x antall kroner for å skyte gammeltiuren. Den økende urbaniseringen i Norge har skapt et nytt fænomen - byjegeren som av mange beskyldes for bare å ville høste matnyttig vilt og ikke skjønner sammenhengen i predatorkontroll kontra viltuttak. Har man engang betalt 200 kr for et dagskort på skogsfugl og 20 kr/skudd for rette ammunisjonen tenker en vel kanskje ikke akkurat på viltstell når reven kommer for los??? Er det tilfellet? Skal jakt forbeholdes bygdas beboere og forstår disse seg bedre på viltstell i "deres område"? I tyskland er det i dag krav til en lengre opplæringsperiode hos en jeger og det å bli jeger der kan vel omtrent betegnes som en egen utdanning hvilket har resultert i forholdsmæssig lavere andel jegere mens betalingsvilligheten for jakt blant disse er høy. Er det kanskje ditt vi skal? Jeg ønsker med dette å stimulere til en debatt rundt den framtidige forvaltningen og høre hvilke holdninger det er ute å gå derute???

Hej Fiske I grønland findes,med undtag af en enkelt lakseførendeelv, kun elve med røye. Alle udlændinge (ikke-danske statsborgere) skal løse fiskekort hvis man ønsker at fiske på Grønland - På nuværende tidspunkt er prisen for et dags-, uges-, og månedskort henholdsvis DKK 75,-, 200,- og 500,-, Dette fiskekort gælder til alle elve, indsøer og sjøen i hele Grønland (Undtaget Qinngua dalen i sydgrønland, paradisdalen i Sdr. Strømfjord og national parken i nordøst grønland). Her er således rig mulighed for at tage ud på egen hånd og fiske hvor man kommer frem.. Der er mere eller mindre røye i alle elve men bestandsstørrelsen varierer meget efter hvor nært bebyggelse den ligger. Samtidig er langt de fleste elve født af bræerne og derfor uklare. Der findes dog en række elve, specielt i området mellem Sisimiut, Maniitsoq og Nuuk på vestkysten samt området nord for Illorqortormiut i østgrønland, som er store klare elve med meget store fisk (op til 10 kg). Der arbejdes i øjeblikket på at ændre denne liberale lovgivning for udlændinge så alle elve, som i Norge, bliver individuelt prissat ud fra udbud og efterspørgsel. Hvisdet bliver vedtaget (somdet ser ud til) vil prisen på røye fiske stige markant i fremtiden.

Moskuskjøtt hørtes veldig spennende ut. Er det mulig å få en beskrivelse av moskuskjøtt - hva kan det sammenlignes med? Moskuskjøtt har samme konsistens som storfekjøtt men smaker mer av sau... Det er nydelig kjøtt og personlig mener jeg det er mye bedre enn reinsdyr.

Er det noen som har interesse i moskuskjøtt og vet dere hvor mye det evt. ville koste? Er selv registrert fritids-fangstmann på Grønland og skyter ca. 5 moskus og 10 rensdyr pr. år. Bor vinterhalvåret i Norge og kan bringe med kjøtt om noen er interessert??