Jump to content

HJORTEJAKTA 2010


Hjortetrekk

Recommended Posts

  • Replies 905
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

kontakt villforvalter i kommunen din, så får du helt sikkert svar på hvem som kan gjøre det for deg. Eventuelt går det sikkert å kontakte NINA direkte.

Vi bruker biologi læreren min fra videregående, han har hatt ansvaret for kjevebestemming i området her i flere år. Leverer bare kjevene av en eller to dyr hvert år vi, desverre ikke kjeveinnsamling der vi jakter.

Link to comment
Share on other sites

9 hjort

Største 90 kg minste 20

2 bukker

3 kalver

2 fjorskoller

1 Gjeldkolle(64kg tørre jur)

1 Eldre kolle (mor til en av kalvane)

 

Skutt en double og en trippel

 

Alle skutt med 6,5*55

Oryx 156 grain

Alle treff i bog området.

 

Fluktstrekning 0-50m

 

Kun 1 kule gjenfunnet. (82%)

 

Første felling 5 Oktober (trippel)

 

Siste felling 15 Novembr kalv 22kg

 

Har med vilje plukka ut små kalver 20,22 og 23 kg.

 

Litt skeptisk til kva denne vinteren vil bringe da den starta 1 mnd tidligere enn i fjor og like hard....

 

Bilder fra jakta ligg på facebook venner av meg finn bilda der :)

Link to comment
Share on other sites

Dette med issetagger varierer veldig mye, man kan finne svære gevir som bare har en "halv" issetagg og man kan finne spjelinger som har begge nesten like lange som øyetaggene. Manglene/svake issetagger har neppe noe med alder/retur å gjøre. Det kan godt tenkes at dette er genetisk arv men der også være andre ting som påvirker dette, hvem vet?

Leser man utenlandsk litteratur som bygger på mange århundrers oppservasjoner si kan man lese at en returbukk får tyngden i geviret NEDE og at stengene ofte ender i en spiss uten krone. I Norge har vi veldig lite kjente returbukker om der i heletatt finnes mer enn et par/tre. Ofte vil nok en returbukk bli tatt for å være en yngre bukk enn den egentlig er.

 

En returbukk vil nok også ha veldig korte og grove rosenstokker (beintappen mellom skallen og rosenkransen), denne blir kortere og grovere for hvert år for å holde et stadig større gevir. Helt til det bikker over og går bratt nedover.

 

Jeg har skrevet litt om mine erfaringer med bilder under "Hjortebukker, begreper og forvirring" her på Kammeret

 

viewtopic.php?f=21&t=779

Link to comment
Share on other sites

Hei

Da var årets jakt ferdig, siste dyret ei fin kolle på 65 kg flådd og partert på årets siste dag.

Kolla har hengt 14 dager med pelsen på. Har hengt opp presenning rundt dyra og med vifteovn og

mørningsmåler ble det perfekt, temperaturen har ligget mellom2,5- 4 grader vacumpakka alt i dag.

Det var mannsterkt oppmøte i slakterommet i dag fire voksne og fire barn i full sving.

En kompis som aldri har vert med å partere fikk prøve seg, han fikk skjære ut ytrefilet og beine ut

ett rådyrlår. Ungene sto for kjøttdeigen, både kverninga og pakkinga.

Ellers var det kaffe å kaker og mye seriøst tullprat.

Godt nytt jaktår.

 

 

Knut

Link to comment
Share on other sites

Holder på å jobbe gjennom alle dataene for 2010-sesongen. Det ble skutt en større andel spissbukk enn forventet. Men, slik er det når man kan ta de i stedet for andre kategorier. Ble skutt 10 voksne bukker av en kvote på 13. De 3 resterende kortene ble brukt på spissbukk. I tillegg valgte noen å skyte spissbukk på kollekort, noe vi har åpning for.

Det som er den største overraskelsen, er hvor stor andel av dyra som ble skutt på innmark. Av 66 dyr ble hele 49 dyr skutt på innmark. Bare 17 ble skutt i utmark. Senest i fjor hadde vi 29 og 29 i fordeling, så dette er litt overraskende. Vel, er ikke helt i mål med alle tallene enda. Skal se over og sette dataene inn i skjema når jeg finner rom for det. :D

Link to comment
Share on other sites

Holder på å jobbe gjennom alle dataene for 2010-sesongen. Det ble skutt en større andel spissbukk enn forventet. Men, slik er det når man kan ta de i stedet for andre kategorier. Ble skutt 10 voksne bukker av en kvote på 13. De 3 resterende kortene ble brukt på spissbukk. I tillegg valgte noen å skyte spissbukk på kollekort, noe vi har åpning for.

Det som er den største overraskelsen, er hvor stor andel av dyra som ble skutt på innmark. Av 66 dyr ble hele 49 dyr skutt på innmark. Bare 17 ble skutt i utmark. Senest i fjor hadde vi 29 og 29 i fordeling, så dette er litt overraskende. Vel, er ikke helt i mål med alle tallene enda. Skal se over og sette dataene inn i skjema når jeg finner rom for det. :D

 

Fint å høre at anndelen ungdyr hos dere ikke var mindre en normalt.

Dette tyder på at kalvene stort sett overlevde den harde vinteren.

Vi har også skutt en høgere anndel ungdyr i 2010 selv om vi har sett/skutt færre dyr en tidligere.

I storvaldet generelt var det felt for mangen voksene dyr, og litt for lite kalv.

Når det gjelder anntall felte dyr på innmark tror jeg tallet er høgere de fleste plasser en det som har hvert henvist til i statistikker tidligere.

Skogen vokser igjen veldig mangen plassers så innmarka er snart den eneste plassen en kan felle dyra forsvarlig.

Derfor kan også et nattjaktforbud få mye større konsekvenser en det som er beregnet.

For fem år siden skjøt vi ca 70% i utmark og 30 på innmark, nå er dette snudd til det motsatte.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må si jeg er overrasket over kalvejakta vår, etter all den negative omtalen som har vært i forbindelse med vinteren som var. I år skjøt vi full kvote (igjen)50 dyr, og kalvene har vært veldig store, den største jeg skjøt var 38 kg, skutt i november. Ingen av kalvene jeg skjøt var under 26 kg, jeg skjøt den første kalven 13 september.

 

Ungdyra har hatt samme vekt som tidligere, ca 48 kg i snitt, og eldre koller har ligget mellom 55 og 60kg, noe som er lite, men normalt de siste 5-6 åra. Vi har skutt 50/50 yngre og eldre bukker, andelen observerte eldre bukker har gått litt ned fra i fjor, da så vi nesten ikke spiss bukker og bukker med mindre enn 8 tagger. Vi har noen skikkelige storinger i terrenget og disse har vi spart.

 

Brunsten var litt kortere i høst enn året før, og det var ikke den helt store brølinga. Men de drev på i det stille, for bukkene holdt det gående med å jage rundt på koller til langt ut i november.

Vi fikk snø her i oktober, og den ligger ennå, så dyra har vært borte lenge nå, ingen vet hvor de er. De forsvant plutselig sent i oktober, for så å dukke opp sproradisk her og der frem til jul, men nå er de helt vekke. De vi har sett, har stått og gnagd på frosne rundballer.

Det er nok mulig at vi får en nedgang i tellinga til våren, jeg frykter igrunnen det, men det gjenstår å se.

Link to comment
Share on other sites

Angående slaktevekter så ser det ut til at dyrene ofte blir litt tyngre etter en kjølig sommer. Dette har nok sammenheng med at man da får en lang spire/groperiode, gresset og andre vekster blir ikke utvokset for tidlig. Vi må huske på at ei grasspire på 5-6cm innholder like mye næring som et utvokst strå på 70cm ifølge Langvatn, det er kun fiberinnholdet som øker. Kan man da spise seg mett på spirer så får man mye mer næring.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
http://utmarkslaget.com/Oversikt%20type%20dyr%20og%20vekter_10.doc" target="_blank

 

PS. Vi delte ikke ut elgkort i 2010. Få observasjoner tidligere.

 

Forsiktig avskyting av rå. Det liker jeg. Kvotefritt på rådyr.

 

Spennende å lese slikt. Har et spørsmål: Skulle dere ikke ha skutt en litt større andel fjorkolle og litt mindre andel spissbukker? Spissbukkuttaket var kanskje i meste laget!? Nesten en tredjedel er spissbukk.

Link to comment
Share on other sites

Enig i den betraktningen der. Likevel er det ikke den værste avskytinga jeg har sett. En del av spissbukkene ble skutt på voksen bukk-kort, tre stk. Ellers ble det skutt noen på voksen kollekort. Det har vi åpning for. Sum fordeling kjønn ble bra: 31 hokjønn og 35 hannkjønn. Og da har vi spart noen koller som kan produsere nye spissbukker.....

Ser vi på nabovaldet så skjøt de kun en-1- spissbukk av skutte 36 dyr. Og det er stor overlapping av hjort mellom de to nabovaldene.

De tok det imidlertid grundig igjen på koller og kviger (15 + 8 = 23 stk).......

Link to comment
Share on other sites

Geografisk ligger den bra til men det er stammens størrelse som trolig gjør utslag i små ungdyr her. Der er trolig rett og slett for mye hjort i forhold til beitegrunnlaget i deler av året.

Noe kan nok skyldes bevisst uttak av skrapdyr? Det vil jo også gi lav gjennomsnitt

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Der er nok litt treghet i systemet. I desse dagar begynner kommunane å få oversikt, i alle fall har ein god del av kommunane rundt her fått det no. Deretter tar det litt tid før alle kommunane har tala klare og får meldt inn til sine respektive fylkeskommunar. Når alle fylkeskommunane då til slutt har fått oversikt og meldt inn til sentralt hald, får vi dei totale tala på bordet.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Kan legge inn en oversikt over snittvekter for ulike kategorier fra 2002-2010 om det er av interesse:

(Merk: jeg stoler ikke 110% på alle vektene på kvigene som er rapportert inn. Det er ikke alle som sjekker tenner, og har de ikke kalv/melk i juret, skriver de fort kvige. Men stort sett er det bra rapportering. Vi har egenkontroll i valdet, med lønnet kontrollør som foretar kontrollveiinger på en stor andel av dyrene)

http://utmarkslaget.com/beregning%20sni ... 20shu.xlsx

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror en av grunnene til at ikke fellingsstatistikken for Hordaland ikke er klar, er treg tilbakemelding fra mangen vald.

Jeg snakket med en som hadde hvert på hjorteseminar i regi av fylket.

Her var viltnemdene i de forskjellige kommunene i hordaland repesentert.

I mangen av kommuner var det veldig dårlig tilbakemelding om hva som var skutt under jakta, det ble anntydet at etter mye ringing og purring til grunneigare kom det til slutt frem et cirka tall :shock: .

Jeg trodde ærlig talt dette ikke kunne gå an med storviltjakt i Norge uten å få konsekvenser.

At det skjer på småviltjakt har jeg litt mer forståelse fra.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at det fremdeles mangler innrappotering fra et vald i ramua også.

innrappotering skal være senest 10 dager etter jaktslutt, rart at noen tar så lett på dette.

I Hordaland er/var dette også et problem i år også, og jeg tror det er derfor det ikke foreligger noen statistikk enda.

Når grunneigare/vald ikke tar dette mer på alvor, hvor seriøs er de med resten av jakta :?:

Link to comment
Share on other sites

mork! i eidsbygda var det enkelte som skjøt dyra sine helt oppe ved valdgrensa mot rødven pga lite hjort i eidsbygda!har snakka med flere i eidsbygda som sier at det er jo ikke hjort igjen her!!tror nok at all jakta på stedegne koller der har gjort dette! virker som om at masse av dyra som var i eidsbygda nå har vinterbeiter ut mot dere og mittet! :wink:

Link to comment
Share on other sites

Ja, nå har jeg ikke helt innsikt i Eidsb. men jeg vil tro at om de fortsatt har arealkravet nede på 150 mål pr dyr vil dette gå rett til helv..... med bestanden der, om det ikke allerede har skjedd. Har hørt rykter om "åtejakt" med hjelp av rundballer for å nærme seg en fellingsprosent. Men, dette får de styre med som de vil. Nedbeita vinterbeite har det vært, så det kan nok være lurt med en skikkelig nedskyting der. Hatle og Norvika har skutt 11 voksne koller av tot. 32 dyr. Noe høyt trykk på denne kategorien mener nå jeg da.

 

Ser ut til at vi har fått noe av trekkdyra hitover ja. Bra avskyting de siste åra her. Men, vi ønsker ikke jo-jo- forvaltning, og legger opp til en brei avskyting over hele fjøla. Legger ikke ned alt av koller. (Noe valdet NØ for oss heller satser på...)

 

Er det Torvika som ikke har rapportert inn?

Link to comment
Share on other sites

Det var meget bra avskyting på torvika i fjor også og de meldte inn (ifg kompis som er grunneier der) var oppservert mye hjort der etter jakta! Ved bedehuset på sogge var det i novembe opptil 75 dyr samlet på ett område på 800+600 meter (tidlig å samle seg spør du meg!)så mye storbukker der også!Vi har jakta på andre sia av elva og satt og sikla hver kveld på den bølinga :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Dette med returbukk er jo litt morsomt. :lol:

 

Det er mange som glemmer at en skikkelig returbukk har ikke krone i geviret, den har et gevir som minner mer om en 2,5åring.

 

Det finnes ikke noen entydig fasit på hvordan et gevir på en gammel returbukk ser ut. Har selv sett gevir på en bukk som var hele 16 år og den hadde krone på den ene siden og antydning til krone på den andre siden. Dette var det eneste av tagger på geviret.

Link to comment
Share on other sites

Returbukkar er som Pavens Skjegg: Dei finst ikkje.

 

Har høyrt mykje prat om returbukkar, men slik jakta vert driven er det eit fåtal som rekk å nå sitt optimale potensiale når det gjeld gevirstørrelse. Og talet på dei som når ein alder at dei kan kallast returbukkar er då endå mykje mindre. Skulle vore interessant å sjå ein seriøs aldersbestemmelse ved tannsnitting på dei som påstås å vera returbukkar.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...