Jump to content

Fotsnare for rev i Norge


Vestmann

Recommended Posts

I våre naboland Sverige og Finland brukes, i tillegg til jakt, bla fotsnaren for å hindre at revebestanden vokser ukontrollert.

Den første fotsnaren som ble patentert i Sverige var Jans Catcher. Senere kom Lulesnaran fra K.A. Vesterberg fra Luleå i Sverige på begynnelsen av 80tallet.

Fotsnaren er testet grundig gjennom flere år av svensk viltforvaltning og konklusjonen er at den er den mest humane fangstmetoden for rev.

Fellen virker ved at en fjærbelastet snare i et plastrør holder reven fast rundt labben uten å skade reven. Snarens fjær inne i røret gjør at harde rykk unngåes og en plastkule hindrer snaren i å stramme mer en det som må til for kun å holde på reven.

Det er ikke opplevd tilfeller der reven gnager av seg foten ved bruk av fotsnare trolig fordi snaren er fleksibel og oppleves annerledes for reven en det de forbudte fotsaksene gjorde.

Ved avlivingen skal man ikke gå for nærme reven for slik å stresse den minst mulig.

Fotsnaren plasseres under et enkelt spor etter labben i snøen der reven går i sine tidligere sporrekker slik den pleier for å unngå å vasse i løssnøen. En tråplate fungerer som utløser og er festet i enden av røret under den oppspente snaren. Snaren har en kort stokk på 3cmx60cm i enden av et tau som fungerer som et drag og reven legger seg i skjul i nærmeste kratt etter at den har gått i fella. Her kan den så gjenfinnes etter sporing og avlives med gevær i lovlig kaliber.

Sveriges lov om fotsnare sier bla at fangsten "får inte bedrivas nämnare allmän väg, gryt, hus, rågång, uppmärkt skidspår eller skoterled än 100m "

Det kreves et kurs der man får en personlig fangstlisens for å kunne bruke fotsnare.

 

http://www.jaktguiden.se/fallor/L20-lulesnaran.pdf

 

Ved utsetting av fotsnare går man en stor ring i snøen i fangsterrenget og inne i ringen velger mange å ha et hovedåte for å tiltrekke reven. Andre foretrekker å kaste mindre biter inn i ringen på enkelte steder for lettere å få reven til å krysse ringen der man ønsker.

Der reven krysser setter man ut snaren under revesporet og prøver å lage så lite spor etter seg i snøen som mulig. Når snaren er plassert ordner man avtrykket etter revens pote slik at snaren står direkte under et enkelt poteavtrykk, og fyller snø i sine egne spor til alt så ut som før man kom. Mange bruker en fjærkost eller en revehale for å stryke ut siste rest av synlige forstyrrelser på overflaten av snøen. Det kan også settes fotsnare der reven bare velger å følge fangstmannes spor parallelt uten å krysse dette.

 

Det var for noen år siden tema om fotsnare skulle bli lovlig i Norge men så langt har dette ikke ført frem hos Direktoratet for Naturforvaltning. At dette er en meget effektiv måte å fange rev på er forlengst bevist i våre naboland. Metoden er også sikker om man kontrollerer redskapen som man skal og skulle man være så uheldig at en hund setter seg fast i denne så vil den ikke bli skadet og kan slippes løs igjen. Og for at folk skal bli sittende i denne redskapen så må man virkelig legge seg i selen, og skulle man få det til så får heller den uheldige gå hjem igjen med snaren, den er jo ikke festet i bakken uansett og veier bare ca et halvt kg.

 

Dette er en sikker, billig og effektiv fangstform for rev som er lett å bruke og kunne hatt stor betydning for reguleringen av den økende revebestanden her i landet. Folk som bor på steder her i landet der egnede lovpålagte kilder for bruk av slagfelle til rev ikke er tilgjengelig, har kun revebåsen igjen som alternativ fangstredskap til rev. I Sverige foreslo også Naturvårdsverket å utvide bruken av fotsnare til å gjelde hele landet og ikke bare i de nordligste fylkene slik det har vært.

 

Sitat:

 

26 §

Naturvårdverket föreslog i samband med förra remissen att området där det skall vara tillåtet att använda fotsnara för rödräv skulle utökas till att omfatta även hela det s.k. septemberjaktområdet för älg. Verket har nu backat från detta förslag och bestämmelsen står nu oförändrad i förslaget.

Fotsnara för fångst av rödräv är ett av de bäst utprovade fångstredskapen som testats inom den fälttestverksamhet som bedrivits i samråd mellan naturvårdsverket och statens veterinärmedicinska anstalt. Fångstredskapet har därefter – i enlighet med bestämmelserna i 11 § jaktförordningen – godkänts som fångstredskap efter samråd mellan naturvårdsverket och Jordbruksverket. Erfarenheterna av den praktiska användningen av fångstredskapet är entydigt positiva.

Statens veterinärmedicinska anstalt har sedan redskapet godkändes genomfört ytterligare prövning av detta. Även denna prövning har visat att redskapet är korrekt utformat och att fångstmetoden ur djurvänlighetssynpunkt är invändningsfri liksom att felfångster av djur av andra arter inte förekommer.

Mot bakgrund härav finns inga egentliga skäl till att inte utöka det tillåtna området för användning av fotsnara för fångst av räv på tidigare av naturvårdsverket föreslaget sätt. Att ett i övriga delar av Norrlandsområdena tillåtet fångstredskap inte skulle vara lämpligt i nu ifrågavarande områden är svårt att förstå.-

 

Det har fra starten blitt stilt krav om snøforhold for fangst med fotsnare og barmarksfangst er ikke tillatt, men det er vel heller ikke så aktuelt uansett.

 

Lenke til hele dokumentet:

http://www.jagareforbundet.se/Global/Fr%C3%A5n%20J%C3%A4garef%C3%B6rbundet/2002/Jaktkungorelsen2002.pdf

 

Hva er det som gjør at bruken av fotsnare til rev lar seg gjøre i Sverige og Finland men ikke i Norge?

Hva er argumentet?

Jeg tviler på at våre naboland er imponert over det nølende standpunktet man har vist her til lands.

Er kulturforskjellende så store mellom oss at dette ikke er mulig?

Jakt på rev har en økende interesse her i landet, men hvorfor tilrettelegges det ikke bedre for fangst?

 

Det er forlengst dokumentert at reven er den som står for en stor del av predasjonen av vilt på både rådyr, ryper storfugl og andre arter. Den fortrenger også fjellreven fra høyfjellet.

Reven har dessuten et flott skinn som er en ressurs som bør utnyttes.

 

php3P1zKzAM_-_Kopi.jpg

En måneds vinterfangst av rev med fotsnare i Sverige. 36 rødrev.

Link to comment
Share on other sites

Hadde faktisk planer om å ta opp dette jeg også. Skulle gjerne hatt mulighet til å bruke dette fangstredskapet. Har vært perfekte forhold for fotsnarer her siden jula. Men hva må til for å få igang denne prosessen? Er vel ikke noe vits i å få NJFF til å fronte denne saken?

Link to comment
Share on other sites

Sigurd2verud:

Det er fordi reven velger å holde seg i ro i skjul når den har gått i fella. Det er derfor man ikke skal nærme seg reven for uforsiktig. Kjeppen som brukes som drag har tauet festet på midten av denne slik at det ikke henger seg for lett fast. Med rifle så kan jo reven skytes på langt hold.

 

Mikkel:

I mange sammenhenger så kan det være bra å være i forkant ved lovforandringer. Er det først vedtatt så blir det som regel en stund til neste anledning. NJFF velger å fokusere på revebås på sin side og fraråder faktisk slagfelle til rev. Hva skal man si om en organisasjon som er til for jegere men som fraråder lovlig fangstredskap?

Link to comment
Share on other sites

Er vel ikke noe vits i å få NJFF til å fronte denne saken?

 

Hvorfor er det ikke en hensikt i å prøve å få NJFF til å ta eller se på saken?

Den kontinuerlige negative fokus mot NJFF har ikke noe grunnlag.

Prøv, ta det opp gjennom egen forening, be jaktutvalget i fylket se på saken, og vider send den til fagavdelingen på Hvalstad.

 

Kommer noe slikt opp i midt fylke blir saken seriøst behandlet og videresendt. Som Leder i NJFF Hordaland er det min plikt å se at saker som kommer oss i hende behandles og videresendes. Med de utaleser vi mener er det etisk forsvarlige innen fangst formen.

Forøvrig er det DN som har det endelige ordet i alle slike saker.

Link to comment
Share on other sites

Har brukt Lulesnaran på mårhund i Sverige. Hadde tillatelse for å bruke den på barmark. Men regn etterfulgt av nattefrost gjorde at dekkhøyed frøs oppå trampplata, så det eneste jeg fant var et fint frossent mårhundspor oppå trampplata :evil:

Har hatt et par som har smekket over fingra på meg, det kjennes men er ikke direkte vondt. Genial patent!

 

Mener også den har vært prøvd for å fange rev til radiomerking i her i Norge, da etter spesielle tillatelser, så skal ikke se bort ifra at det kan være lys i andre enden av tunnelen om man prøver å få det gjennom. Såpass stort dyr som reven er vanskelig å sette opp drepende feller uten overhengende fare for uønsket bifangst, så slike redskaper ville absolutt vært knall å fått godkjent.

Link to comment
Share on other sites

Husker ikke helt når denne saken var oppe her i landet sist, det er en del år siden nå. Som man ser er fotsnaren blitt testet ytteligere en gang, også denne gangen uten anmerkninger, i Sverige siden da.

Hvordan legger man frem saken? For et fangredskap som er testet så grunding og funnet ingen anmerkninger til som fotsnaren er, så må det solide argumenter til for å overgå dette. Tror det er andre årsaker man må fokusere på, som feks det etiske og økonomiske. Salg av jaktkort i terreng med lite matvilt er ingen god butikk. Folk som kommer til et område på jakt bruker ikke helt lite penger så det gir ringvirkninger utover jaktkortsalget. Det er for smalt å se på kun fotsnaren som argument man bør heller se på hva som har skjedd med revefangsten etter at bestanden var nede noen år da skabben kom. Den har ikke tatt seg opp i samme tempo som reven. Det har tvertimot kommet strengere regulering på fangsten.

Jeg var revejeger på min hals da skabben kom og så ikke et eneste revepor hele vinteren 1986/87, året etter at skabben kom der. Vinteren etter var det strødd med harespor og 1989 var det beste rypeåret jeg har opplevd. Det var også masse lirype denne høsten og denne rypa, som holder seg lavere i landet er nesten borte der nå. Dette er i kanten av et av landets største rypeområder.

At reven tar mye større mengder matvilt enn man tror er jeg sikker på.

Man blir stadig møtt med argumentet om at det er andre årsaker til at det svinger i bestandene, og det er det også, men reven er en svært stor årsak. Mange forskningsrapporter viser dette. Hadde man listet opp disse rapportene så hadde det blitt tydelig å se for alle. Se bare hvor mye rev de skyter nordpå. Hvordan gikk det med rypejakta der i år?

Reveforvaltningen er kommet i bakleksa angående fangsten, og fangst er en viktig del av bestandsreguleringen.

 

NJFF har satt fokus på revejakten i det siste og det er bra, men de velger å fronte revejakt og kun revebåsen som fangstredskap. Hvorfor? Det rimer ikke med deres ønske om en effektiv forvaltning av revestammen. Jeg skulle ønske at NJFF tok initiativ. Det er tross alt en organisasjon som har snart 140 års erfaring med dette.

 

Man må altså sende inn et krav om å arbeide for saken i hvert fylke. Det skal vel la seg gjøre om belønningen blir et standpunkt hos NJFF.

Link to comment
Share on other sites

Genial felle! En skam at ikke denne er lovlig i norge! Snålt at åtesaksene er godkjente mens denne ikke er det. Her er det jo praktisk talt umulig å skade seg. Kanskje dumt spørsmål men hva sier lovgivingen om hvor ofte man må sjekke den?

Link to comment
Share on other sites

Tja. Det finnes minst 4 måter å fange rev i feller på, noen er lov her i landet, andre ikke.

 

1: Slagfella i en kilde

2: Slagfella innebygd på land (fant tyske bilder på nett) http://www.fallenbau-weisser.de/fangbunk.htm

3: Fotsnare

4: revebås

I tillegg finnes Svalbardfella, som kun er lov å bruke på Svalbard. Der kan man også fortsatt bruke firetallsfella.

På Svalbard er det jo dessuten snakk om hvitrev.

 

Det som gjør reven til en utfordring er at den tar mye vilt når bestanden blir for stor, samtidig så er den et utfordrende vilt å fange. Fangsten må være effektiv, avlive reven effektivt eller fange levende på en så skånsom måte som mulig, og samtidig så sikker som mulig. Det har blitt lagt mye arbeid i dette for å klare å finne gode løsninger på utfordringen, men her er fortsatt mye upløyd mark. Fotsnara er grundigst testet og dekker mange av de viktige punktene. Den er også mest selektiv i fangsten.

Man må hele tiden ha dette til grunn når fangsten skal reguleres eller så vil den egentlige effekten av fangsten bli mindre antall fanget rev, som igjen går utover småviltet.

 

Satt på riktig vis er alle de 4 nevnte fellene gode, med forbehold om nr 2 som jeg ikke vet hvor effektiv er.

Om man forbyr den ene eller den andre går det utover antall fanget rev igjen. Ikke lett å ta slikt på slump, det kreves at man jobber grundig med slik forvaltning. Her mener jeg det kunne vært brukt mer ressurser her i landet.

 

Edit: la til en link om revefangst.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Tviler på det, men om noen derimot skulle føle seg fristet til å oppbevare dem i skogen så kan de nok få problemer.

Man vil også ødelegge for muligheten for å få dette fangstredskapet godkjent i framtiden.

 

Det finnes folk som samler på feller og jeg har mange gamle feller selv.

Meningen med å legge ut denne informasjonen om fotsnare er at andre kan sette seg inn metoden for å kunne vurdere muligheten for å få den godkjent her i landet.

Link to comment
Share on other sites

Mener å ha hørt at DIRNAT gikk over til fotsnare i stedet for soft catch ved fangst av gaupe for merking.

 

Han som selger Åbergs fotsnare fortalte meg på telefon at han hadde vært i norge og holdt kurs for "myndighetarna" i å sette ut snarer.

 

Det som er bra nok for forvaltningen, må da vel kunne brukes av oss også?

 

Har tipset lederen i den lokale JFF om denne linken, så de kan lese gjennom og gjøre seg opp en mening.

 

Regner med at det blir sendt en sak opp til fylkesnivå :D:D

Link to comment
Share on other sites

Det som er bra nok for forvaltningen, må da vel kunne brukes av oss også?

 

Nå er det en gang sånn at forvaltningen tar seg friheter vi jegere kan se langt etter (ekse ulveuttak fra helikopter med pumpehagle og slugs)....

 

Til gaupe brukes både snare, bås og helikopter, men jeg mener bås er det som brukes oftest. Snare krever enten døgnvakt eller god sporsnø for å finne igjen dyret innen rimelig tid, og har derfor langt kortere sesong. Men på god snø i nærheten av ferske kadaver er det nok det mest effektive som finnes!

Link to comment
Share on other sites

Se der ja, Jonhag. Flott, stå på med den, håper de tar det videre. Om flere gjør det samme i andre fylker også så kanskje man kan få prossessen i gang den veien. Vet ikke hvor mange fylker som må til, men det er jo ikke så mange fylker her i landet.

Fangstmåten har jo blitt brukt i en årrekke av fangstmenn i Sverige og Finland, så man skulle jo tro man kunne se på erfaringene fra dem etterhvert også.

Fotsnaren var godkjent i bruk 1985 i Sverige vet jeg, men den ble kanskje godkjent før det også. Minst 25 år har den vært i bruk mao.

 

DN velger den også som fangstredskap ja, og siden den har vært i bruk av dem må jo DN også ha opparbeidet seg mye erfaringer med fotsnara i løpet av de årene de har brukt den skulle man tro.

De må nok også ganske nær dyret for å få plassert bedøvelsespila.

 

Jeg husker den Espe gaupa var omtalt ja. Lurer på om det var på de tider det var snakk om å få fotsnara godkjent her i landet sist? Noen som husker?

Link to comment
Share on other sites

Det ble arrangert et kurs i fotsnarefangst på Steinkjer i 97 eller 98 (mener jeg det var). Jan Åberg var instruktør. Det var ca 20 deltakere, deriblant undertegnede. John Opdahl prøvde da å komme gjennom byråkratiet for å få fotsnaren godkjent, men det ble effektivt klubbet ned. Etter det ble det stille om snaren igjen akkurat slik pampene i DN ønsket. Jeg prøvde denne snaren ganske mange ganger på hunden min, og ble imponert over hvor lite hun brydde seg om at den smalt igjen over labben. Hun oppdaget det som regel ikke før hun kjente at hun ble holdt igjen. Jeg tviler ikke på at det er et humant fangstredskap!

Link to comment
Share on other sites

Ja, Opdahl har fotsnaren omtalt i boken sin fra noen år før 97. Han kom jo i stormen angående fangst som helhet og det medvirket kanskje da. Husker han var i aviser og tv og fikk gjennomgå da. På den tiden var det jo ingen som hadde skrevet en utførlig bok om fangst på norsk, så det var jo den eneste samlede informasjonen som fantes om temaet for mange. Det at det kom en bok om det gjorde bare at motstanderne fikk en enkelt person å fokusere på. Derfor bør en organisasjon stå bak nye forslag. Husker ikke hvem som bakket han opp av organisasjoner.

Hvilke motargumenter som lå til grunn fra DN vet jeg heller ikke. Helikopterstuntet til DN har bidratt til å gjøre jakt på rovdyr kontroversielt, de burde ha skjønt at de laget seg ekstraarbeid i kommende år med det. Trolig var det andre som ikke skjønte det..

Hva kan skje med fangsten om den blir regulert i hjel? Følgene blir en ineffektiv og skjev forvaltning av småviltet, som de vil få store problemer med å ta igjen senere. Den statlige skuddpremien er som kjent også fjernet, det samme med erstatningen for husdyr tatt av rev.

Resultatet kan jo ikke være i interesse for noen parter? En vente og se holdning eller "naturen ordner opp selv" er jeg redd vi vil få se resultatet av om noen år. Småviltavskytningen har gått ned fra 1995/96 til 2006/07. Reveavskytningen i samme periode har gått opp i følge Statistisk Sentralbyrå, men jeg tviler på at revebestanden har blitt mindre på disse årene. Først de siste årene har revejakt kommet i fokus igjen.

Med måren er viktigheten av fangst enda større, hvor stor er mårfangsten i forhold til antall jaktet mår pr sesong?

Har noen sett hva som kommer opp om man prøver å finne forholdet mellom fanget/skutt på SSb sin statistikk?

 

Det er også interessant å skrive "rødrev" i søkevinduet til NRK.

Her er en av artiklene: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.823180

 

Interessen for reven fått en oppsving og mange nye jegere har kommet til siden sist. "Reveekspressen" dukket opp på nyhetene for en tid siden, der målet var å få ned bestanden. Ulike revekurs holdes også. Kommuner og grunneiere innfører skuddpremier igjen. Lokkejakt har kommet som en ny og spennende jaktform. Flere skoler har fangst på planen.

 

Sist gang man prøvde å få fotsnaren godkjent var det mindre informasjon tilgjengelig for menigmann om fotsnaren og fangst generelt. Jeg håper at man også begynner å se på fangstens betydning i forvaltningen. Jeg lurer på hvordan den kommende fangstloven som blir etter eu-mal blir seende ut også, og hvem får egentlig være med på å utforme den? Norsk fangstlov blir strengere for hver gang.

 

Det er bra at et forum som Kammeret er kommet på lufta, da kan man på en ny måte dele erfaringer.

Tror også det er bra med et godt samarbeid mellom jegerorganisasjoner slik at det ikke blir mange små organisasjoner som er uenige.

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Bumper denne litt.

 

Noen som vet hvordan dette ligger an? Eller hva vi jegere kan gjøre for å prøve å få forbudet opphevet?

 

Nå har jeg bare vært på revejakt en gang, men ser for meg at dette er noe jeg kommer til å gjøre mye mer av når jeg blir litt etablert her i trondheim. Hadde det vært et forslag å få tillatelse til å fange 10 rever i snare, filme det og så legge det fram for DN? Slik at de faktisk FÅR SE hvor humant og effektivt det er?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Mye har skjedd på leghold-fronten også:..

 

http://www.fntpost.com/index.php?page=91" target="_blank

 

Jeg så denne filmen.. hvordan vet de hvor de skal sette ut fellene?

er det noe åte eller noe som får reven til og treffe med foten i fotsaksa?

Hvordan festes disse fellene.. var jo ikke akurat så mye vegitasjon der og binne fellen fast i?

Er sånn fotsaks som dette lovlig i Norge?

Link to comment
Share on other sites

Dette burde hvert et godkjent redskap for lenge siden men her i landet er det lite som skjer innen fangst med feller . Om NJFF er intr. og bruke tid på dette tviler jeg på men det er jo absolutt en sak for en slik organisasjon . Mener og kan huske at Norsk Fangstmann v/John gjorde et forsøk for mange år tilbake uten og få noe gjennomslag.

Er det noen her inne som har gode forslag så prøv og sett iverk noe.

Link to comment
Share on other sites

Dere må huske at NJFF kun består av 2 laksefiskere og resten papirflyttere ! Hvilke tiltak satt de igang da revebestanden ble angrepet av skabb i 70-80tallet ? Det ble den gangen også foreslått både snare og legholds. Virker som at NJFF kun er opptatt av penger og lite hva angår våre interesser, altså bevaring av all viltet !

Link to comment
Share on other sites

Mye har skjedd på leghold-fronten også:..

 

http://www.fntpost.com/index.php?page=91" target="_blank" target="_blank

 

Jeg så denne filmen.. hvordan vet de hvor de skal sette ut fellene?

er det noe åte eller noe som får reven til og treffe med foten i fotsaksa?

Hvordan festes disse fellene.. var jo ikke akurat så mye vegitasjon der og binne fellen fast i?

Er sånn fotsaks som dette lovlig i Norge?

 

Det brukes jordspyd som slås ned i bakken ved sett i åpent terreng, ellers kan fellene bindes med ståltråd. Legholds er ikke lovlig i Norge :| Det brukes luftestoff, oftest urin ved fella slik at reven tvinges til å grave eller urinere ved fella.

Link to comment
Share on other sites

Sikkert effektiv fangst metode dette, men (alltid et men :) ) så er jeg den typen som liker at nakken knekker tvert. Enten det er en rev eller det skulle være en mår som skulle rote i mitt småvilt terreng. Fanger rev selv (feller,åte) men søren heller, la det gå kjapt. Er vel blitt gammel og litt mer tenkende enn jeg var før :)

Link to comment
Share on other sites

Man må bare begynne i en ende. Prøve å fokusere på det som er gode argumenter og begynne med å få en oversikt over disse og samle dem oversiktlig.

 

Bør noe endres, føyes til eller sløyfes i feks disse argumentene?

 

-NJFF ønsker mindre rev?

-DN ønsker det samme?

-Folk med husdyr (feks sau) ønsker mindre rev?

-Fotsnaren kan enkelt brukes etter enkeltindivider av skabbrev der man ikke kan bruke slagfelle eller ønsker å sette opp en bås?

- Fotsnaren er grundig utprøvd i to omganger av svenske myndigheter og funnet entydig positive?

-Fotsnaren har vært tillatt i Sverige siden 198?.

-Fotsnaren blir brukt av forskere, også her i landet?

-Fotsnare regnes som en fangst som ikke gir ulykker med tanke på husdyr, hunder, katter og mennesker?

-Fotsnaren er en selektivt fangstredskap?

-Det er en fangstform basert på en gammel fangstkultur, og gir en spennende utfordring for fangstfolk?

-Revefangst med fotsnare kan gi nyrekruttering av jegere og fangstfolk som ønsker å jakte rev?

-Det er et nytt fangsttilskudd for rødrev som vil bidra til desimere rødrevbestanden?

-Fotsnaren gir en ny mulighet til å forvalte revestammen i de områdene der man ikke ønsker å bruke slagfelle eller bås?

-Økt uttak av rev gir mer matnyttig vilt i områder der reven er overrepresentert?

-Gir økonomiske ringvirkninger for firmaer som kan selge produkter relatert til revesnaring?

-Gir økonomiske ringvirkninger for produsenter av fotsnarer/ muligheter for videreutvikling?

-Gir økonomiske ringvirkninger for grunneiere som selger jaktkort på matnyttig småvilt?

-Gir økonomiske ringvirkninger for de som eventuelt må holde kurs om revesnaring?

-Gir et nytt tilskudd til fangst i skolene som har fangst som en del av pensum?

-Gir et nytt tilskudd på jegerprøven?

-Gir økt mulighet for bruk av rev som ressurs, og ny kunnskap om rev og revefangst?

-Gir mindre bruk av ulovlige fotsakser?

 

Over er noen forslag til utforming av argumenter. Hva er ditt synspunkt på disse?

 

Andre synspunkter som må finnes ut av er også bla dette:

 

Hvorfor er det ikke greit at en rev holdes fanget i fotsnare men greit at den holdes fanget i en revebås, som jo er tillatt? Reven blir ikke skadet i noen av disse to fangstmetodene?

 

Hvordan bør fangsten utøves? Personlig synes jeg et kurs i bruken av fotsnare slik man har i Sverige bør være en forutsetning for å kunne bruke fotsnare, men uten at det blir satt en rekke unødvendige krav rundt bruken utover det man har i Sverige. Fangsten skal ikke reguleres på en slik måte at det blir tungvint å utøve fangsten, fangsten skal jo være mest mulig effektiv.

 

Synes forslaget til Ivorei er interessant. Om det lar seg gjøre å få tillatelse til prøvefangst vet jeg ikke, men å være med våre svenske eller finske fangstnaboer i vinter å få fangsten grundig filmet og vurdert hadde vært meget nyttig. Er jo en del som driver med jaktfilming her på Kammeret så hvorfor ikke lage en film om bruken av fotsnare i Sverige? Kanskje kunne vi hatt det som et prosjekt og prøvd å få hjelp av svenskene i saken også?

 

Det vil være et viktig bidrag å få en god dialog med NJFF om saken og prøve å finne ut av utfordringene. Vi ønsker færre rev og det gjør NJFF også! Er det ikke en måte å finne ut av denne saken på?

Hva er hindingene? Skriv inn synspunkter som gjør at det blir oversiktlig å finne ut av hvor hindrene er. Hva er bra? Hva er ikke bra? Hvorfor?

 

Forslag til andre som kan bidra?

 

Om vinteren blir som i fjor så går vi en ny sesong med gode forhold for fotsnare i møte, uten å kunne benytte seg av denne muligheten.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Dette er et utrolig interessant tema.

Jeg var selv med på Åbergs fotsnarefangst kurs i Steinkjer sammen med bharsvik i 1999(?), og lærte veldig mye interessant rundt dette temaet!

 

Fotsnarefangsten er gjennomstudert i våre naboland og det finnes ingen faglige begrunnelser for at denne typen fangst ikke skulle være lovlig i Norge. Men det handler vel, som tidligere nevnt her inne, om påtrykk fra de "rette" organsisjonene/fagmiljøene.

 

For å komme med forslag til noen som kan bidra, så tenker jeg på prosjektet "Rødreven", startet av NJFF Hedmark, som er tidsberammet fra 15.07.10-15.04.15.

Dette femårsprosjektet skal i samarbeid med andre viltprosjekter belyse verdien av økt uttak av rødrev, og hvilke effekter dette har på predasjon på rype, skogsfugl, hare og rådyr.

Ved å delta i dette prosjektet kan man ved å løse et jaktkort på kr 200, jakte rev på et område på 4 462 000 dekar.... Prosjektet gir en skuddpremie på kr 300 pr felt rev og det utlyses konkurranser/trekninger på jaktkortet.

Dette må være en unik mulighet for et forsøksprosjekt på fotsnarefangst av rev. Her kan jegerne/fangstmenn kurses via prosjektet og fangsten foregå over et utstrakt område i Hedmark. I dette område finner man hele spekteret fra kulturmark, skogområder og store høyfjellsområder. Hvilket interessant "forskningsprosjekt" ville ikke dette blitt?

 

Personlig tror jeg det er fullt mulig å få godkjent fotsnaren som fangstredskap på rev, men vi må påvirke myndighetene samlet!

Link to comment
Share on other sites

Husker vi leste mye om fotsnarer i svenske blader Jaktjournalen? rundt 1980, det var vel rundt den tiden de kom. Det ser jo veldig greit ut på alle måter men altså ikke lovlig hos oss.

 

Litt tilside så kan jeg nevne at jeg brukte endel skotske revesnarer med lås som bare gikk en vei, når man lærte å sette dem var de veldig effektive og drepte veldig raskt. Ikke lovlige selvsagt. Da jeg kom i i viltnemda tidlig på 80tallet måtte jeg jo slutte med slik ting.

Jeg laget masse slike snarer selv og har nok liggende noen enda en eller annen plass, både originale og hjemmelagede. Jeg satte dem så nær kjørbar vei et jeg brukte en halvtime HVER morgen og røktet dem. Den første tiden var der en og annen rev som var levende men når man lærte seg å sette dem høyt nok ble det mye bedre, best i bratte bakker med litt kratt.

 

Dette er ikke ment som noen oppfordring til å gjøre noe ulovlig, bare en historie fra forrige århundrede.

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vært veldig interessant om noen/flere ville formulert ett skriv til NJFF hvor mann på grunnlag av data og erfaringer kunne presentert produktet (fotsnare) med slagkraft.

Personlig mener jeg mangelen på kompetanse innad i NJFF gjør at vi pelsfangere ikke får innvilget fotsnare.

Link to comment
Share on other sites

Meg fortalt er Lulesnaren brukt av Direktoratet for naturforvaltning for merking av gaupe. Selv har jeg faktisk stukket hånda i en slik snare, og det var ikke ubehagelig i det hele tatt. Overrasket meg hvor lite plagsom den var.

 

Den var ikke ubehagelig stram rundt håndleddet, men samtidig så var den komplett umulig å få av uten å slakke på mekanismen.

 

Snaren skal også ha vært testet og godkjent i sverige over en svært lang periode uten at det er erfart noe negativt med snaren. Noen burde så absolutt fått sendt søknad til DN om å få godkjent fella. Om NJFF skal gjøre det så må de nok fores med opplysninger.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...
Vil denne være et alternativ til Lulesnaran på barmark?

 

http://www.nwtrappers.com/catalog/prodd ... ?prod=FFFS" target="_blank

 

Skulle gjerne hatt muligheten til å bruke slikt utstyr rett før jaktsesongen er over i april, for å plukke inn noen flere rev i terrenget før våren kommer :D

 

Ja vet dette er en verson som blir brukt i USA og kanskje mange flere steder også ,er sikkert meget god men til vår vinterfangst tror jeg de svenske versonene passer bedre da selve fjøra ligger i røret og ikke speker fast. Har fulgt fangsten til svenskene i mange år og den har jo hvert meget human og effektiv så jeg har jo skrevet før om dette her på dette forumet og likeså på vårt gamle forum 'sluttstykket' i håp om at noen hadde satt dette på dagsorden også for oss her i landet . Har snakket også en del med John S. også som sier dette er det mest humane settet for rev. Men som han sier også er ting opp mot fangst veldig tungrodd i dette landet og vanskelig og rikke . Hadde det hvert noen som kunne gjort noe framstøt her tro :!:

Link to comment
Share on other sites

Mikkel: Den fotsnaren er ikke ulik den som er godkjent i Finland. Den virker ved at det er en fjærbelastet krok ytterst som løkka ligger i og som slenger løkka oppover i det den utløses. Slik blir snara kastet litt oppover beinet på reven før den låser seg. Den glir så nedover beinet igjen til der hvor poten stopper den. Er visst raskere/enklere å sette i snø men typen blir også brukt på barmark i USA. Om den er lov å sette på barmark i Finland vet jeg ikke. De er også billigere og koster rundt 30 euro pr stk ser jeg. Her er en finsk artikkel der man ser et bilde av en liknende snare som blir brukt der:

http://www.epaper.fi/reader/?issue=11149;ead2809c5314242052f1869fd4e8e590;55

 

Steffen:

Ja det var ikke mye futt i den der. Når fjærbladene, eller bare det ene bladet for den saks skyld, kommer et visst stykke oppover bøylene låser bøylene seg fullstendig. Det trengs ikke mer kraft enn at fjærene akkurat klare å lukke bøylene. Her i landet ble den andre typen fotsaks forbudt 1. mars 1932. I Sverige i 1968.

 

Tror for min del at de svenske snarene fungerer godt. Det er en veldig annerledes fangst enn fangst med åte i felle. Mer taktikk og sporlesing.

 

Her kan dere følge denne fangsten i Sverige for dem som ønsker det:

 

Her er en demo-video som viser hvordan den settes der:

http://film.jaktjournalen.se/index.php?page=movie&id=689

 

Svensk fangst-tråd:

http://forum.robsoft.nu/viewtopic.php?f=24&t=130265

 

Ser bl.a. at de første fotsnarene var i salg i Sverige så tidlig som i 1981.

 

Må si jeg håper at DN lar fangsten med slagfella fortsette når de nå lommer med den nye fangstforskriften snart. Kanskje blir vi uten noen av delene.

Fant en artikkel om fangst med slagfella nylig og den fangsten er 400 år gammel her i landet.

Link to comment
Share on other sites

Mikkel: Den fotsnaren er ikke ulik den som er godkjent i Finland. Den virker ved at det er en fjærbelastet krok ytterst som løkka ligger i og som slenger løkka oppover i det den utløses. Slik blir snara kastet litt oppover beinet på reven før den låser seg. Den glir så nedover beinet igjen til der hvor poten stopper den. Er visst raskere/enklere å sette i snø men typen blir også brukt på barmark i USA. Om den er lov å sette på barmark i Finland vet jeg ikke. De er også billigere og koster rundt 30 euro pr stk ser jeg. Her er en finsk artikkel der man ser et bilde av en liknende snare som blir brukt der:

http://www.epaper.fi/reader/?issue=11149;ead2809c5314242052f1869fd4e8e590;55

---------------------------------------------------------------------------------------

Hei ! den tror jeg er ny for meg ! kunne hvert artig og sett bilde av den og hvordan den funker om du har no som viser det ?

Jan .

Link to comment
Share on other sites

shooter 2:

Det finnes mange ulike utgaver av denne. Har ingen erfaringer med denne typen snarer selv. Du kan jo prøve å poste på norsk eller engelsk feks på et finsk forum.

Det er mange fra Finland som snakker svensk. Der får du nok svar på det du lurer på om fotsnare, og kanskje også et bilde:

http://www.metsastysinfo.com/topic/105-ketun-jalkanaru-pyynti/page__st__60?s=a2c787e2590e2a57e8c57446c8637122

 

Mvh

Link to comment
Share on other sites

Nei skjønner lite av det der :D Det går an å bruke en elektronisk oversetter, enten ved å oversette hele sider eller kun ord og setninger ved å kopiere dem over i en oversetter. Pleier å prøve å finne ut hva feks trådtittel på finsk gir som søkresultat i google? Eller ord som går igjen på de sidene igjen gir som resultat? Tar tid, men den som vil, får det til! :D Tror de vet en del om den Finske snaren i Sverige også selv om de ikke bruker den der. Er nok enklere å få informasjon derfra om man vil sette seg bedre inn i fangsten. Det blir stadig tatt rev i den Svenske tråden og jeg synes det er spennende bare å følge med. Tror nok uansett de svenske modellene gir en mer presis plassering av løkka idet den lukker seg. Holder en knapp på dem. Meget informativ video også der man feks ser små detaljer som å skrå hullet rundt trampplata i tilfelle reven tråkker i kanten av sporet. Alle slike små detaljer til sammen gir fler og fler rev.

Link to comment
Share on other sites

Jo da setter man seg ned så klart man finner vel ut av det men forsøker og lete litt så får jeg se om jeg finner noe . På et vis er det ikke så farlig med det men har alltid hatt en interesse for både gamle og nye fangstinnretninger så derfor hadde det hvert artig og sett disse.

Link to comment
Share on other sites

"ketun jalkanaru" + google = http://www.erakala.fi/PublishedService?file=&pageID=3&action=view&groupID=449&OpenGroups=267

 

Her er visst en slik.

 

Finnes både finske og svenske filmer som viser bruken også har jeg sett omtalt, men har ikke prøvd å lete de opp. Tror det skal finnes minst en bok også. Det står også beskrevet i den norske boken Fangst og feller. Dette gjelder vel først og fremst de svenske fotsnarene.

Link to comment
Share on other sites

Den fotsnaren på den finske siden ser ut til å være noe liknede den FREMONT-snara. Mulig at Lulesnaran og tilsvarende snarer er bedre, men disse er avhengige av snø for å kunne brukes. Hvis man skal kunne ha god effekt på revebestanden, er det en ulempe å bare kunne fangste noen få uker hvert år. Med noen snarer som kan brukes på barmark, kan man fangste på begynnelsen og slutten av revejaktsesongen, når det også er båndtvang.

Link to comment
Share on other sites

  • 7 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...