Jump to content

Vernemaske til kulestøping


Sigurd

Recommended Posts

Ser at emnet er såvidt berørt i den store kulestøpingsartikkelen, men jeg tar dette i en egen tråd likevel...

 

Flere anbefaler denne: http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=136818471

 

med P3 filter som beskyttelse når man driver støping av blykuler.

Dro i vei igår og kjøpte da en sånn og et P3 filter (Clas Ohlson på Nordby/Svinesund har sef åpent på søndager). Satt og leste litt i bruksanvisningen før bruk, mens blyet smeltet i gryta....

 

Dette P3 filteret er jo et partikkelfilter, og har jeg forstått det riktig at det er hovedsaklig blydamp fra gryta man ikke bør puste ufiltrert inn? Blydamp høres for meg ut som en gassform, og krever følgelig et gassfilter...? Eller er jeg helt på jordet her...

 

Noen som vet?

 

Sigurd

Link to comment
Share on other sites

P3 fungerer helt fint, bare prøv. Etter en halvtime foran gryta kan du ta den av og kjenne på lukta, du merker den karakteristiske lukta med en gang.

 

Selv om det er snakk om avdamping så vil ikke bly holde seg i dampfase når den blir kald og blir dermed avsatt i filteret. I tillegg kommer all røyk fra fluksing etc som bærer med seg bly.

 

Edit: Sundström anbefaler P3 til bly

 

http://www.srsafety.se/upl/files/4958.pdf

Link to comment
Share on other sites

Er forsvarets vernemaske brukbar?

[...]

 

Har ikke prøvd forsvarets (eller forsvarets filter) men jeg bruker de "gode" gamle grå sivilforsvarsmaskene med ABC-filter, og de fungerer helt utmerket. En annen fordel med maske er at man ikke så lett gnir seg i øye, tar en røyk, spiser ett eple, piller på tanna eller noe annet dumt med blyinfiserte fingre, og dermed får i seg bly på den måten. Nå vet vel alle at de ikke skal gjøre sånnt uansett, men praksis kan nok avvike noe fra den offisielle standarden rundt om kring.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Eg må av og til riste på hovudet når eg les slike trådar, desse gamle doktrinane ang. bly og blyforureining ved kulestøyping rådar for mange endå. Ved bly sitt smeltepunkt (327 grader Celcius), er damptrykket 4x10^-7 PA, dvs. 400 delar pr. billion. Ved ca. 430 grader C (som er rekna for å vere øvre grense for kva folk flest held som støypetemperatur), er damptrykket 1x10^-4 PA, dvs. en del pr. milliard. Dette oversettast til 12 microgram bly (microgram=1/1000000 gram) pr. kubikkmeter. Og dette er ved overflata til blyet. For å vere ærleg så kan ein av og til skjønne at desse glupe politikarane i landet vil forby all bruk av bly når slike haldningar tom. rådar blant mange skyttarar og jegerar.

 

At de i det heile teke tør å vere i nærleiken av bly, det skjønar i alle fall ikkje eg.

Link to comment
Share on other sites

Bra svar. Har snakket med noen som driver en del med bly, Sønnak i Horten for å høre hva de gjør mtp beskyttelse mot "blydamp". Bly avgir visstnok ikke nok "damp" til at det er skadelig før det koker. Når blyet blir så varmt at det koker blir det ikke bra kuler uansett. Utfordringen er ofte at det er alt det andre som er av forurensninger oppi der som er farlig og gasser. Rent bly er normalt ikke noe problem. Håndtering av bly der det støver og er andre ting enn bly med nedi gryta er værre.

Link to comment
Share on other sites

Eg må av og til riste på hovudet når eg les slike trådar, desse gamle doktrinane ang. bly og blyforureining ved kulestøyping rådar for mange endå. Ved bly sitt smeltepunkt (327 grader Celcius), er damptrykket 4x10^-7 PA, dvs. 400 delar pr. billion. Ved ca. 430 grader C (som er rekna for å vere øvre grense for kva folk flest held som støypetemperatur), er damptrykket 1x10^-4 PA, dvs. en del pr. milliard. Dette oversettast til 12 microgram bly (microgram=1/1000000 gram) pr. kubikkmeter. Og dette er ved overflata til blyet. For å vere ærleg så kan ein av og til skjønne at desse glupe politikarane i landet vil forby all bruk av bly når slike haldningar tom. rådar blant mange skyttarar og jegerar.

 

At de i det heile teke tør å vere i nærleiken av bly, det skjønar i alle fall ikkje eg.

 

Vel, mange tenker vel på tetra-etyl bly, anti-motorbankmiddelet i den gamle blybensinen, som hadde en helt annen oppløselighet en gedigent bly.

Men det kan vel være at blyet man forsøker å smelte ned inneholder annet snusk som kan være skadelig og som ter seg anderledes enn blyet selv? Jeg ville vel uansett benyttet halvmaske under arbeidet, for sikkerhets skyld, det koster meg ingenting å være på den sikre siden. :)

Link to comment
Share on other sites

Kim, riktig, ved nedsmelting av bly, spesielt hjulvekter og andre blykjelder som kan innehalde maling, olje og andre ureinheiter, er det lurt å unngå røyken. Fluxing kan óg føre til ubehageleg røyk, men blydamp er i realiteten ikkje-eksisterande. Bruk gjerne hanskar og unngå all kontakt med ansikt og spesielt munn/nase ved handtering av bly, vask hendene evt. kledene etterpå, og blyforureining er ein saga blott.

Eg har smelta meg gjennom tonnevis med bly, både innandørs og utandørs, over ein periode på meir enn 20 år, og verdiane i blodet mitt er under normalen.

Link to comment
Share on other sites

[...]Ved ca. 430 grader C (som er rekna for å vere øvre grense for kva folk flest held som støypetemperatur), er damptrykket 1x10^-4 PA, dvs. en del pr. milliard. Dette oversettast til 12 microgram bly (microgram=1/1000000 gram) pr. kubikkmeter. Og dette er ved overflata til blyet.[...]

 

Joda, det er riktig for en fin smelte i en grei gryte med god kontroll på varmen, men for alle oss hobbystøpere (har aldri støpt en kule så det er sagt, men har nok støpt nært på ett tonn med blylodd til dykking og gode mengder mindre lodd til diverse bruk. Så vil skryte på meg litt erfaring med hobbystøping av bly likevel.) kan det lett bli endel damp. F.eks hvis: Temperaturen går helt over styr (1,2kW kokeplate kan bli veldig varm), eller man søler bly ned på varmeelementet, eller det er noe snacks som setter fyr oppi smelta (maling, treverk, "noe uidentifisert brennbart") så temperaturen lokalt blir riktig høy, eller noe annet gøy som gir noen gram bly på ~1000 grader. Da blir det en del damp, og den må man takle på ett eller annet vis. Du kan selvfølgelig argumentere for å ha mer kontroll på smelteprosessen, og dermed unngå problemet, men når man snakker om hobbyprosjekter synes hvertfall jeg det er mye enklere å bare bruke det værneutstyret som allerede henger på knaggen sin i kjelleren enn det er å optimalisere de delene av prosessen jeg ikke har så stor lyst til å endre på. (skal ikke kjøpe inn så veldig mye støpestasj før det så dyrt at man likegjerne kunne kjøpt kuler/blylodd i butikken)

Link to comment
Share on other sites

Seier du at du får bly opp i nærmare 1000 grader med ei kokeplate på 1,2 kW? [...]

"Skikkelig appelsingul" glødetemperatur skulle vel tilsi sånn cirka dritvarmt :mrgreen: , men altså: ikke hele gryta med 5-6 kg smelte opp i 1000 grader, men plata med litt søl på og "siste skvetten i gryta".

 

Avdampning av sølte "rester" på kokeplater og gassbrennere vil jeg si er ganske åpenbart når de "forsvinner av seg selv"

 

For meg er maske ved blystøping litt som bilbelte, potensiell nytte overstiger ulempene. jeg har det ikke på belte fordi jeg er garantert å krasje og dø om jeg ikke bruker det. Ulempen med maske er omtrent like stor som en halv kalori, og fordelen er om det er blydamp så havner ikke den inne i meg.

 

ninjaedit: rettet opp en litt klønete formulering

Link to comment
Share on other sites

Avdampning av sølte "rester" på kokeplater og gassbrennere vil jeg si er ganske åpenbart når de "forsvinner av seg selv"

 

Med slike uttalelsar tvilar eg sterkt på at du har så brei erfaring med blysmelting som du skal ha det til. Kjøp deg eit termometer og les litt meir om eigenskapane til bly før du dreg konklusjonar basert på tvilsame observasjonar.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Humbo; vet du om det er avdamping av arsen og antimon i særlig grad fra de blylegeringene som inneholder dette, og er i så fall dette en mulig helserisiko?

MVH ATK

 

Dette er eit godt spørsmål. Heldigvis er det snakk om metallisk arsenikk i blylegeringar, og denne typen har heilt andre eigenskapar enn andre typar som f.eks. arsenikk trioksid etc. I metallisk tilstand avgir ikkje arsenikk skadeleg gass eller damp, så du kan vere trygg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil nok si meg enig med mS her. Etter 30 år( ja, jeg begynte som 8-åring og tinnsoldatstøping. Gikk tom for tinn og begynte med bly istedet) med blysmelting til soldatstøping, fiskelodd, jigghoder, dykkerlodd og de siste åra kulestøping. Helt frem til for ett par år siden foregikk denne smeltinga i smeltedigel på kokeplate og at søl på plata fordamper og forsvinner er ikke mS aleine om å observere. Har altid holdt på med dette ute i garage og med filtermaske. Ulempene med å ha på seg maske oppveier de ulempene som kan oppstå om en skulle få i seg blydamp.

Link to comment
Share on other sites

Klarer man av innvesteringen av en halvmaske, saa er nok det det tryggeste. Ikke minst saa har man beskyttelse mot sprut

, kombinert med vernebriller og evet.caps ned i panna.

Men en ting skal man vere obs paa, det blir ofte kondensdraaper ved ventilen paa maska, kikker man ned i blygryta for aa

sjekke tingenes tilstand kan denne draapen falle ned i smelta og utfoere mirakler.

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...
...gedigent bly...
Kjempebra at det fortsatt finnes noen som vet hva gedigen betyr. Alt for mange tror det har noen med stor å gjøre.

 

Og de har (også) rett.

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=gedigen&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

 

gedi'gen a5 (fra ty., av gedeihen 'vokse, trives', besl med deilig)

1 ren, lødig g-t sølv, jern

2 solid, verdifull et g-t verk / en g- veggseksjon

3 stor en g- rangel / en g- bløff

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet at språk utvikler seg, så når gedigen er brukt om stor mange nok ganger, ender det med å stå i ordlista.

 

Jeg fikk en jeg kjente til å spørre folk på et gamlehjem, og der var alle enige i at gedigen ikke betyr stor. Synes eksempel tre fra ordlista du siterer, ikke er representativ for at betydningen skulle være nettopp stor. Bruk av gedigen sammen med rangel og bløff, betyr jo bare ren/høyverdig/fullverdig. Altså f.eks ren bløff, eller en fullverdig rangel.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...