Jump to content

Våpentilstand 1940


idawox

Recommended Posts

Som "pensjonert" MG1èr, og dermed x antall 1000 skudd med MG3 bak meg, samt en del "hyggeskyting" med MG34 og Bren, kan jeg komme med en subjektiv vurdering av disse. Ei stor ulempe med de beltematede er nettopp beltet, iallefall i angrep. Greit nok at en kan bruke stormbokser o.l., men det ble vi ikke drilla på på 80-tallet. Da jeg fikk prøve Brengun(for et kvart århundre siden),var det kjærlighet ved første blikk! I allefall om en tenker seg at en skal følge et geværlag i angrep, og være i stand til å yte ildstøtte momentant ved gjengvis framrykking. MEN i forsvar, eller når en har litt tid til å finne gode stillinger under framrykking, er beltematinga en stor fordel. Som før nevnt av en annen her var MG34 i sin opprinnelige utførelse meget bedre enn ryktet den fikk i det norske forsvaret. I boka til Folke Myrvang nevnes det at mange veteraner på østfronten foretrakk MG34 før MG42 pga merkbart mindre ammo-forbruk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror Thor absolutt er inne på noe, 1919 er nok et voldsomt undervurdert våpen, tjenestetid, og et endra bedre forhold mellom brukbarhet og ammoforbruk, jeg tipper frontrottene i US Army vinteren 44 - 45 når de hadde kommet seg over den første forskrekkelsen over saga (42) foretrakk 1919 pga brukbarhet og pålitelighet, den funka vel utmerket gjennom hele Korea også, og det var litt av en pålitelighetstest i gjørma og snøslapset.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
Joda vi hadde støttevåpen. Arteleriet ved Trøgstad fort ble brukt mot invarsjonsstyrkene. Det begredlige var at tennsatsene lå nedlåst på fortet i mysen. Min morfar fortalte om granatene som drysset ned over tyske styrker både ved Solbergfoss og Kykkelsrud (Askim) men uten tennsats gjorde de ikke mye skade. De troppene som lå og forsvarte var oppsatte med krag jørgensen og tonge maskingevær (britiske). Det var skarpskyttere fra de lokale skytelagene som utgjorde den største trusselen mot tyske styrker. Fra skytestillinger på Askimsiden prikket de ned motstanderene på opp mot 800m med Kragen.

 

Sånn var det med mitraljøsene som ble brukt ved fossum også, disse manglet tennstempel,det ble oppdaget da sersjant Svein Blindheim (senere lingemann og major) beordret prøveskyting.

I ettertid har historieforskere funnet ut frem til at mange tyngre våpen var gjort ubrukelige for å forhindre bruk ved en eventuell revolusjon.

Link to comment
Share on other sites

Så feilen er hos det norske forsvaret, som antakelig aldri lærte å forstå våpnet.

Veeell...

Nå skal jeg ikke påberope meg noen annen ekspertise med MG enn at jeg har svidd av noen belter i litt raskere tempo enn befalet likte (med påfølgende nedklipte trær og lyngbrann) og at jeg har bannet og svertet fanskapet nord og ned under puss, men jeg vil komme med påstanden om at et våpen man må forstå ikke er spesielt egnet på slagmarken.

Jeg ser her bort fra "spesialvåpen" som bombekastere, granatkastere, sniperrifler o.l., men et våpen som er ment for en høyst ordinær infanterist må være såpass enkelt å ha med å gjøre at omtrent hvem som helst skal kunne bruke det uten spesialutdanning.

Link to comment
Share on other sites

El Gringo:

MG-en ER et spesialvåpen. Det er et avdelingsvåpen, og Infanteritaktikk i etterkrigstiden har dreid seg om å utnytte virkningen av MG-en for hele troppen, til og med opp til kompani størrelse. Tenker da på Mitr-troppene vi hadde den gang vi hadde en Hær å snakke om. Men spesialvåpen krever utdanning, og det har det skortet på i vårt forsvar. Til sammenlikning er det meg fortalt at de tyske MG-operatørene som kom hit i -40, hadde 12-16 måneders spesialistutdanning på MG. I tillegg til Grunnutdanning. De hadde pussa litt.. :twisted:

Link to comment
Share on other sites

Sånn var det med mitraljøsene som ble brukt ved fossum også, disse manglet tennstempel,det ble oppdaget da sersjant Svein Blindheim (senere lingemann og major) beordret prøveskyting.

I ettertid har historieforskere funnet ut frem til at mange tyngre våpen var gjort ubrukelige for å forhindre bruk ved en eventuell revolusjon.

 

Fast forward til nåtiden ... motivet er et annet men resultatet er det samme.

 

Lærer man ikke av historien er man dømt til å gjenta den sies det.

Link to comment
Share on other sites

Sånn var det med mitraljøsene som ble brukt ved fossum også, disse manglet tennstempel,det ble oppdaget da sersjant Svein Blindheim (senere lingemann og major) beordret prøveskyting.

I ettertid har historieforskere funnet ut frem til at mange tyngre våpen var gjort ubrukelige for å forhindre bruk ved en eventuell revolusjon.

 

Fast forward til nåtiden ... motivet er et annet men resultatet er det samme.

 

Lærer man ikke av historien er man dømt til å gjenta den sies det.

Tiltredes!!
Link to comment
Share on other sites

Vet fortsatt ikke om jeg er helt enig i at MG er et spesialvåpen, men det spiller igrunnen liten rolle.

Poenget er at våpenet inngår i et helt normalt geværlag, og er en såpass viktig del av det.

Da bør våpenet være såpass enkelt å ha med å gjøre at hvem som helst kan ta over våpenet om "spesialisten" har lagt inn årene.

Et sært våpen som krangler det til, steller fort istand en lite heldig situasjon for laget/troppen, og da står man der med rompa bar.

Våpenet må funke, funke og funke selv etter tusenvis av skudd og selv om det er fullt av møkk.

Link to comment
Share on other sites

I US army var det paradoksalt nok (i allefall i en periode) motsatt. Tror det var på grunn av at laget ble stilt opp etter høgde, og plassen til BAR-mannen var tilfeldigvis der hvor de laveste sto! Det ble også spøkt med at han var så viktig at det var fordel at han var lav og dermed vanskelig å treffe! Dette var kanskje bare myter, men jeg mener å ha lest det et sted. Om noen kan avkrefte/bekrefte noe av det er jeg takknemlig.

Link to comment
Share on other sites

poenget jeg hadde meg MG34 var ikke at soldatene som skulle bruke det trengte ha kjempepeiling på det. det jeg ville fram til var at de som vedlikeholdt våpnene ofte gjore en slett jobb. husk på at disse våpna var noen år gamle og var ombygd iallefall en gang (til MG34F1) å som oftest to ganger(deretter til MG34F2) å var godt slitte. når det da ble tilpasset deler med slarkepasning så var det fortgjort at ting ikke fungerte.

 

det begynner bli mye slitne AG3 rundtomkring i forsvaret nå. de nyeste ag3 er vel fra 1974, så de er 34 år gamle. de elste er fra 1967. dvs over 40 år gamle. at endel av disse våpna krangler er ikke usannsynlig. men å si at AG3 er et dpårlig våpen, går ikke jeg med på sånn uten videre.

slitasje, alder, vedlikehold er noen ting vi må ha med i betraktinga?

Link to comment
Share on other sites

poenget jeg hadde meg MG34 var ikke at soldatene som skulle bruke det trengte ha kjempepeiling på det. det jeg ville fram til var at de som vedlikeholdt våpnene ofte gjore en slett jobb. husk på at disse våpna var noen år gamle og var ombygd iallefall en gang (til MG34F1) å som oftest to ganger(deretter til MG34F2) å var godt slitte. når det da ble tilpasset deler med slarkepasning så var det fortgjort at ting ikke fungerte.

 

det begynner bli mye slitne AG3 rundtomkring i forsvaret nå. de nyeste ag3 er vel fra 1974, så de er 34 år gamle. de elste er fra 1967. dvs over 40 år gamle. at endel av disse våpna krangler er ikke usannsynlig. men å si at AG3 er et dpårlig våpen, går ikke jeg med på sånn uten videre.

slitasje, alder, vedlikehold er noen ting vi må ha med i betraktinga?

 

Poenget mitt med "det norske forsvaret forsto aldri MG34" er tuftet på en artikkel i Våpenjournalen, samt noen samtaler med en lokal MG34 instruktør, som hadde sin opplæring i Tyskland og sin praksis på Leningrad-fronten (!)

 

Vedlikeholdet sviktet ja i følge våpenjournalen, en misforsto totalt (sier ikke at dette foregikk over alt, men det var fremherskende) I stedet for å skifte ut slitte deler, som tyskerne gjorde (nå var nok delesitasjonen mye bedre den gang, selv på østfronten) forsøkte man å file til deler hos oss.

 

File til, i betydningne file NED allerede nedslitte deler....... Artikkelen sto i gamle Våpenjournalen.

 

Men jeg er enig, korrekte vedlikeholdt og korrekt pusset og holdt rent under frontforhold er det sikkert ikke mulig å si at MG34 var et dårlig våpen.

 

Når våpnet funka, og karene som skulle bruke det var løedet av folk som kunne ta ut en stilling, så funka dette over all forventning. Men en måtte frakte dobbelt så mye ammo 3500 km, som om man hadde brukt en russisk Dag.... med omtrent den samme effekten. Skuddtakt på 900 rpm og mere er egentlig overkill.

Link to comment
Share on other sites

men å si at AG3 er et dpårlig våpen, går ikke jeg med på sånn uten videre.

 

 

Om AGen er god eller dårlig aner jeg lite om, men Geværkomisjonen ville egentlig ha FN-FAL. AGen ble valgt bla av økonomiske hensyn. Kongsberg var allerede i gang med produksjon av G3 for Vest-Tyskland og produksjonen av FAL ble antatt å være dyrere enn produkksjon av G3. I tillegg loket tyskerene med gjennkjøpsavtaler.

 

Kandidatene var FN-FAL, CETME-58 (senere kalt G-3), SG-510 (noen som har bilde og info om denne?), AR-10 og Beretta BM-59(ombygd Garand). Garand-rifla var refereanse under testene.

Prøvene gikk høsten 1960-vinteren 61.

Link to comment
Share on other sites

Men spesialvåpen krever utdanning, og det har det skortet på i vårt forsvar. Til sammenlikning er det meg fortalt at de tyske MG-operatørene som kom hit i -40, hadde 12-16 måneders spesialistutdanning på MG. I tillegg til Grunnutdanning. De hadde pussa litt.. :twisted:

 

 

Jepp..

Jeg husker en gang mot slutten av 90-tallet, vi hadde stand med framvisning av militært utstyr da det kom en gammel gubbe stavrende på to krykker. Han kikket interessert på MG-3'en, og en av gutta våre demonstrerte pipeskift. Det ble da brukt klut som varmebeskyttelse, slik man driller pipeskift i Norge.

 

Gubben mente at det der kunne han gjøre bedre, og knirket seg ned i liggende stilling bak våpenet. Han fant fram det verktøyet som ligger i tilbehørsveska, jeg husker ikke hva det heter men det er en sak med flere funksjoner blant annet hylseutdrager mener jeg å huske. Dette verktøyet passer rett inn i låsesporet på pipa, og han brukte det som håndtak omtrent slik man bruker håndtaket til stekepanna på et billig stormkjøkken.

 

Smakk! sa det, og pipa var skiftet på null komma svisj. Våre MG-skyttere sto der med store øyne og bare glante, denne giktiske gamle gubben skifta pipe fortere enn de trodde var mulig og det uten å berøre noen "varme" deler.

 

Det viste seg at han var gammel frontkjemper med spesialistutdanning på MG-42, han hadde vært på østfronten i flere år men hadde ikke tatt i en MG siden 1945. Håndgrepene satt fortsatt i ryggmargen, så lenge etterpå. Da kan man snakke om overlæring!

 

MG er definitivt et spesialvåpen, og selv om de fleste infanterister kan lære seg å gi ild med MG i noenlunde riktig retning, så kreves det spesialistutdanning for å kunne utnytte våpenet 100%.

 

Selv i dag kommer man over MG-3 som har blitt feil eller mangelfullt vedlikeholdt, det er ikke alltid våpenet fungerer med skarpt selv om det består en tørr funksjonstest. Jeg har vært borti MG-piper som hadde fin rifling, men som var tørrklikket med så mye at det var banket små grader rundt kammeråpningen. Ved skarpskyting hang messingen seg opp på disse gradene, så våpenet kilte seg hvert fjerde eller femte skudd. Dette på et våpen som kom rett fra depotet, og som i teorien kunne ha blitt levert ut i den tilstanden i tilfelle krig.

Link to comment
Share on other sites

Kandidatene var FN-FAL, CETME-58 (senere kalt G-3), SG-510 (noen som har bilde og info om denne?), AR-10 og Beretta BM-59(ombygd Garand). Garand-rifla var refereanse under testene.

Prøvene gikk høsten 1960-vinteren 61.

 

CETME Modello C ble ikke senere kalt G3. CETME riflene levde sitt liv i den Spanske arme separat fra Heckler & Koch G3. I "nyere" tid ble den erstattet med en ny, tilsvarende, CETME modell i 5.56x45mm.

 

Historien om Mauser/CETME/Heckler & Koch i etterkant av 2vk er egentlig interesann, men hovedpoenget er at CETME Modello C hadde et langt tjenesteliv og at deler mellom den og Heckler & Koch G3 er ombyttbare til en viss grad. For eksempel kan CETME magasiner brukes i G3, men ikke vice versa.

 

Sig'en du nevner har jeg ikke skutt med og Berettaen er vel mer eller mindre en variant av M-14, de andre befinner seg i samlingen min. Av disse er det vel faktisk CETMEn som er favoritten.

Link to comment
Share on other sites

Han kikket interessert på MG-3'en, og en av gutta våre demonstrerte pipeskift. Det ble da brukt klut som varmebeskyttelse, slik man driller pipeskift i Norge.

:?::?::?:

I de årene jeg har hatt gyldig vernepliktsbok har jeg gjort mitt aller beste for å holde meg unna MG'en (jeg liker ikke å bære tungt, og jeg foretrekker å skyte ett noenlunde velplassert skudd framfor å bestryke et område med automatild), men jeg er fremdeles rimelig overbevist om at mens "grillvotten" var standardutstyr for pipeskift i MG-34, fikk vi beskjed om at grillvotten var ute, og man skulle bruke det der håndtakverktøyet for å bytte pipa i MG-3'ern. Så hva slags opplæring de gutta der har fått lurer jeg litt på.

 

Og ja, det var en periode at noen av gutta i troppen min herja rundt med gammal og slarkete MG-34...

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var inne til førstegangstjeneste i 84-85 begynte vi med grillvott for senere å gå over til den bøyde stålstanga, så det må ha vært i det tidsrommet at grillvotten forsvant.

Det skulle visstnok ha vært asbest i votten, og det er jo ikke så sunt lenger.

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var inne til førstegangstjeneste i 84-85 begynte vi med grillvott for senere å gå over til den bøyde stålstanga, så det må ha vært i det tidsrommet at grillvotten forsvant.

Det skulle visstnok ha vært asbest i votten, og det er jo ikke så sunt lenger.

 

 

 

Hvor lenge var MG-34 i tjeneste i Forsvaret? Heimevernet var vel de som faset den sist ut, ser jeg for meg..

Link to comment
Share on other sites

Kandidatene var FN-FAL, CETME-58 (senere kalt G-3), SG-510 (noen som har bilde og info om denne?), AR-10 og Beretta BM-59(ombygd Garand). Garand-rifla var refereanse under testene.

Prøvene gikk høsten 1960-vinteren 61.

 

CETME Modello C ble ikke senere kalt G3. CETME riflene levde sitt liv i den Spanske arme separat fra Heckler & Koch G3. I "nyere" tid ble den erstattet med en ny, tilsvarende, CETME modell i 5.56x45mm.

 

Historien om Mauser/CETME/Heckler & Koch i etterkant av 2vk er egentlig interesann, men hovedpoenget er at CETME Modello C hadde et langt tjenesteliv og at deler mellom den og Heckler & Koch G3 er ombyttbare til en viss grad. For eksempel kan CETME magasiner brukes i G3, men ikke vice versa.

 

Sig'en du nevner har jeg ikke skutt med og Berettaen er vel mer eller mindre en variant av M-14, de andre befinner seg i samlingen min. Av disse er det vel faktisk CETMEn som er favoritten.

 

 

Er CETME-58 og CETME M6dello C samme våpen? Iallefall, våpenet som var med i prøvene i -61/62 er omtalt som CETME-58.

Beretta-riflene var norskbrukte Garandrifler som ble sendt til Italia for ombygging.

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var inne til førstegangstjeneste i 84-85 begynte vi med grillvott for senere å gå over til den bøyde stålstanga, så det må ha vært i det tidsrommet at grillvotten forsvant.

Det skulle visstnok ha vært asbest i votten, og det er jo ikke så sunt lenger.

 

 

 

Hvor lenge var MG-34 i tjeneste i Forsvaret? Heimevernet var vel de som faset den sist ut, ser jeg for meg..

Vi brukte MG3 i kystartilleriet, men HV brukte fortsatt MG34 på den tiden.

Link to comment
Share on other sites

Ad MG34/MG3: Nå er husken nokså rusten, så hva vi brukte da jeg var inne til førstegangstjeneste i Flyvåpenet i 83/84 kan jeg ikke huske. Men jeg er nokså overbevist om at da jeg ble innkalt til HV12 i 92, var MG34 i ferd med å fases ut til fordel for MG3.

 

OffTåppikk: Kun fire-fem år senere kalte de inn KV59 og påsto at vi skulle få skarpskytter-AG som erstatning. Den AG3'en jeg fikk da jeg leverte inn KV'en var ihvertfall ikke mye til skarpskyttervåpen... :?

Link to comment
Share on other sites

Er CETME-58 og CETME M6dello C samme våpen? Iallefall, våpenet som var med i prøvene i -61/62 er omtalt som CETME-58.

Beretta-riflene var norskbrukte Garandrifler som ble sendt til Italia for ombygging.

 

Jeg var litt kjapp der. Modelo C startet produksjon paa begynnelsen av 60 tallet. Modello B ville vaere korrekt for 1958. Forskjellene er uansett smaa. Hovedsakelig fortreet paa B'en som er utstyrt med bipod, sikter, bajonettplassering, flutet kammer osv. Modello C er ogsaa litt lettere tror jeg (har ikke skutt med en B).

 

http://www.securityarms.com/20010315/galleryfiles/2200/2225.htm

http://personales.jet.es/rafa/e_spsteel_cetme.html

 

Her finner du hele CETME historien frem til spanjolene sluttet aa lage dem i 1999. Ironisk nok valgte de en Heckler & Koch rifle som erstatning.

 

 

Beretta 59 er vel egentlig en M-14 variant uansett da M-14 i utgangspunktet er en Garand med magasinmating og helauto.

Link to comment
Share on other sites

Han kikket interessert på MG-3'en, og en av gutta våre demonstrerte pipeskift. Det ble da brukt klut som varmebeskyttelse, slik man driller pipeskift i Norge.

:?::?::?:

I de årene jeg har hatt gyldig vernepliktsbok har jeg gjort mitt aller beste for å holde meg unna MG'en (jeg liker ikke å bære tungt, og jeg foretrekker å skyte ett noenlunde velplassert skudd framfor å bestryke et område med automatild), men jeg er fremdeles rimelig overbevist om at mens "grillvotten" var standardutstyr for pipeskift i MG-34, fikk vi beskjed om at grillvotten var ute, og man skulle bruke det der håndtakverktøyet for å bytte pipa i MG-3'ern. Så hva slags opplæring de gutta der har fått lurer jeg litt på.

 

Og ja, det var en periode at noen av gutta i troppen min herja rundt med gammal og slarkete MG-34...

Vi brukte "asbest" kluten på MG3`n i Kystartelleriet -98

Link to comment
Share on other sites

MG34 først. den led under slitasje, dårlig vedlikehold(av folk som ike tilpasset deler orntlig) og sikkert det at den tross alt var bygd om fra 8X57 til 7,62X63 så til 7,62X51. pluss at da de ble bytta ut i HV (ca 1990-1993) var de jo tross alt ca 60 år gamle.

 

AG3 er i mine øyne et godt våpen. så mye misbruk av den børsa der som jeg har sett, er det ikke alle våpen som klarer, for å si det sånn.....

de våpna er i dag mellom 34 og 41 år gamle. dvs de jernklumpene kan være mye brukte. men som oftest funker de greit.

Link to comment
Share on other sites

  • 13 years later...
On 7/1/2008 at 3:44 PM, Thor said:

 

 

 

Sig'en du nevner har jeg ikke skutt med og Berettaen er vel mer eller mindre en variant av M-14, de andre befinner seg i samlingen min. Av disse er det vel faktisk CETMEn som er favoritten.

 

Beretta BM59 er en fikset utgave av M1 Garand.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...