Oppdragelse med våpen

[vømmøl]

Som jeger og ivrig skytter, håper jeg at mine barn en dag vil fatte interessen for denne hobbyen. Jeg tror nemlig at det er sunt for kropp og sjel, både å skyte og jakte.

 

I dag fikk min sønn på 3 og et halvt år sin første leksjon med softgun-pistolen. 4 meters hold på stor pappeske. Stor begeistring hver gang vi traff . Og så en leksjon med våpenbehandling og sikkerhet hver gang han ville kikke inn i løpet

 

Mange av naboene ville antagelig fått frysninger hvis de hadde sett hvordan jeg oppdrar ungene, men jeg mener han ikke tar skade av å få lære dette fra ung alder. Spesiellt med tanke på oplæring i sikkerhet. Terping, terping og terping. Jeg fikk selv luftgevær de jeg var 6 år, med beskjed om å aldri sikte på noen uansett hvor tomt våpnet var.

 

Hva synes "kammer(atene)" om dette. Oppdrar jeg en psykopatisk desperado, eller en unge som får et sundt forhold til våpen og skyting?

[Moose Hunter]

jeg mener det vil gi ungene et sunt forhold til våpen. vil kanskje bli litt våpengale som alle oss andre her, å det ser jeg ikkje som en dårlig ting

[WinchesterM94]

Jeg som er så heldig og jobber både i våpenbutikk og i barnehage har funnet ut av unger elsker våpen Jeg har hatt med både luftgevær og større ting i barnehagen som barna har fått være med og se og prøve. Dette har vært en veldig stor suksess og ungene elsker og få være med på dette. Føre jeg i det heletatt hadde med ett våpen i barnehagen hadde vi 2 dager der jeg hadde samling der jeg lærte de noen grunnleggende sikkerhetsregler og dette lærte de fort. Da tiden for de å prøve og holde ett våpen var det ingen som værken skulle se ned i løpet eller peke på andre. Så jeg tror det og lære riktig våpen sikkerhet og lære i ung alder bare er fint. Skulle jeg ta feil så finner vi ut dette om 12-14 år

[kimveg]

Er for dette, har selv en sønn på 5 som får spille paintball, Det viktigste er sikkerheten. han får også lov til å skyte med luft gevær, men når han maser om å få leke børser som ser ut som maskingevær, får han et klart NEEEIIII. Han kan få leke børser men da med kikkert og som jaktbørse

[Fozzy357]

Jeg synes du viser fremragende pappa egenskaper. Lette mål med høy moro og sikkerhets faktor.

De eneste negative med din oppdragelse, er at han kommer til å mose oss gamlingene sønder og sammen om 10-15 år

[Mauser68]

Har hatt eit par runder med jentene mine, og alle 3 har fått skutt med luftgeværet, og dei 2 eldste på 7 og 9, har også skutt med .22 LR. Minstejenta ville ikkje skyte med det, og det blei respektert, så det tar me ein annen gong. No til sommaren igjen, så skal eg kjøpe inn litt leirduer og lime dei sammen med litt hvetemel/potetmel inni, sånn at det får litt artig effekt med treff. Så skal me ta nokre runder med det.

Opplæringa er at ein aldri skal peke mot andre ting enn det me skal skyte på, ein skal sikte og finne målet før pekefingeren skal bort på avtrekkeren, og deretter skal ein ein klemme forsiktig avtrekkern til det smeller. Fordelen med lufgeværet er at det smeller og røsker litt, uansett om det er kule i det eller ikkje, så der kan ein tørrtrene litt uten at det er farlig. Men det skal alltid være i sikker retning, før ein trekker av ladd eller uladd..

 

Det er moro å skyte med ungene, og det er kjekt når dei syntes det er moro også, så Vømmøl, stå på du, det er bra greier.

[Malle]

I fjor sommer kjøpte jeg et luftgevær til min datter på 10 år. I utgangspunktet var innstillingen litt "lunken", men etterhvert har dette blitt skikkelig populært. Nå har hun slengt av gårde et par tusen skudd og synes det er toppen når hun banker far som skyter med luftpistol på samme avstand:D ! Et fornuftig alternativ til "Hannah Montana" !

 

Jeg har en nevø som er 13 år og som er lidenskapelig opptatt av jakt og fiske. Han har ingen i sin nærmeste familie som driver med slikt, så han hopper av glede hver gang han får være med. Nå har han snart fødselsdag og til den får han medlemskap i den lokale JFF, hørselvern og invitasjon til å være med å skyte. Hans mor var meget skeptisk til sistnevnte aktivitet da hun anså den som farlig. Etter en oppklarende samtale om sikkerhet innså hun imidlertid at skyting ikke kan regnes som farlig i forhold til ishokey og fotball...

 

Det er moro å ta med "kidsa" på slike aktiviteter og på den måten kunne gjennoppleve gleden og spenningen som man selv opplevde når man var ung, håpefull og nysgjerrig og fikk være med de voksne !

 

Det hadde vært artig og nyttig om man arrangerte jaktfeltstevner for de yngste. Gjerne med salong eller luftgevær og sammen med mor og/ eller far. Dette tror jeg også kunne ha avhjulpet den fremtidige rekrutteringen og dermed jakt og skytesportens fremtid.

[Guest]

Jeg fikk selv en oppdragelse med våpen, jakt og skyting. Fikk mitt første luftgevær da jeg var ti, og det ble flittig brukt. hadde da allerede skutt endel med co2 gevær på skytebanen og syntes det var morro. Har også vært med på jakt så lenge jeg kan huske. Har nå utvidet våpengarderoben med 4 våpen etter luftgevært... Begynte også etter hvert med hjemmelading. (noe som jeg begynte så smått med for to år siden) For ca et år siden kjøpte jeg meg egen ladepresse og nå ser soverommet mer ut som et laderom en et soverom. Drev litt med baneskyting før men nå går det mest i jaktfelt. Synes selv jeg har hatt en fin oppvekst. Selv om noen synes jeg er gaaal, og noen mener jeg er fornuftig som bruker tiden min på kruttbrenning og jakt .

Tror sønnen din får en god oppvekst

[vømmøl]

Jeg har også en datter på 8 år som har skutt noe mere med softgun enn lillebror. Hun skal få prøve seg med luftgevær snart, men har foreløbig vært litt kort i hendene. I sommer, når skolen er ferdig, skal hun også få være med på banen som tilskuer og føle litt på at det smeller. Kanskje på sankthansskytinga, da det er grilling og litt sosialt med flere barn.

 

Tenkte at hun skulle få være med inn på standplass på elgbanen og stå bak meg når jeg skyter. Så får jeg prøve et par skudd, og se om det går bra. Hvis hun synes det blir for mye, kan hun bare gå ut og vente.

Etterpå går vi på leirduebanen og knuser noen duer. Jeg regner med at det er morsommere, i og med at hun ser når pappa treffer.

 

Håper på denne måten at hun skal synes skyting er positivt og morsomt. Håper bare hun ikke blir skremt på elgbanen. Det kjennes jo i kroppen når elgbørsene smeller like ved. Noen som har erfaring med barn og grove rifler som smeller?

[VestlandsJeger]

Eg trur det er berre sunt å tidlig få eit trygt og naturleg forhold til våpen, so lenge ein samtidig får sikkerheten prenta inn i ryggmargen. Då slepper ein kanskje diverse "forbuden frukt smaker best" episodar når ungane blir litt eldre.

 

Sjølv starta eg vel karrieren med miniatyrkrag med støtte. 15 m innandørs på vanleg innandørs-DFS-skiver, og ikkje minst sjølvteikna hjorteblink Og halvmeterskive på 60-70 m utandørs sommarstid.

So fekk eg meg mitt eige luftgevær. Type russisk rakkelverk som eg fekk gratis. Allereie første dagane braut eg "reglementet" då eg stolt skulle vise dette til ein kamerat og vi dreiv å skaut aleine inne i kjellaren heime Fekk kjeft då gitt.

 

Men eit tips; ta det gradvis og ikkje gå for tidleg på for grove våpen. Hugsa første gang eg prøvde noke som va grovare enn 22lr. Eg va vel rundt 10 år, og skulle få prøve jaktrifla til fadern. Ei ombygd HV-Mauser i 30-06 som eg fortsatt syns sparka friskt. Skaut eit skot liggande og følte eg vart skubba ein halvmeter bakover standplassen. Tok noken år før eg tørte prøve igjen...

[hauk]

Eg trur det er berre sunt å tidlig få eit trygt og naturleg forhold til våpen, so lenge ein samtidig får sikkerheten prenta inn i ryggmargen. Då slepper ein kanskje diverse "forbuden frukt smaker best" episodar når ungane blir litt eldre.

Her er VestlandsJeger inne på eit veldig viktig poeng som eg er 110% einig med.

 

Naturleg omgang med våpen (som inkluderer terping om og om igjen på sikkerheten) medfører "avmystifisering" av våpenbruk. Skyting og jakt er ein trygg og god kanal for "adrenalinmestring", og er i tillegg givande samvær for forledren sin del.

[lipitor]

Må bare poste denne igjen

Marius 3 år med "sin" hagle i 410. Han digger det og viser klare symptomer på sin fars mentale lidelse.

 

Storebror på 6 er helt klar; "Blir nok ikke noen jeger av meg pappa, men jeg liker jo å fiske"

 

(Sjekk gliset)

[MMY]

Barn kan være med fra de er store nok til å holde våpenet, min 7-åring har lært lading og ladegrep samt dobbelskudd i classic-skiva (praktisk) med pistol. Og selvfølgelig ildkommandoene. Så lenge mor eller far er med og følger poden hele tiden er dette langt tryggere enn å sykle selv med hjelm.

[krrm]

Jeg er absolutt ikke mot å lære små barn skyting og sikkerhet, men for min del har jeg valgt å la barna (7 & 5) fortsette den frie leken med tregevær osv. uten å blande inn noe særlig om hverken sikkerhet eller skyting med ekte våpen. Delvis fordi jeg ikke har noe egnet luftgevær, men mest for ikke å la sikkerheten "ødelegge" for det som enda er morsomt.

[MorganKane]

Jeg fikk min første salongrifle da jeg var 8år. Fikk god sikkerhets opplæring både via klubb og fader'n, men det er ikke til å stikke under en stol at skolten fortsatt ikke er helt fastskrudd i den alderen. Skjøt en gang på tombokser med huset som bakgrunn i det fjerne.. Fokuset var kun på å behandle salongrifla riktig og treffe målet, ikke bakgrunnen.

Så for all del lær dem om sikkerhet og skyting, men ikke tro de er 'utlært' til å skyte uten oppsyn.

[Aircooled]

Hjemme hos oss regjerer to 3,5 åringer. Guttungen har vært med på ladekottet og hjulpet til allerede, og hver gang jeg har hatt ett våpen fremme har jeg innprentet sikkerhetsregler. De har ikke skutt selv, og det utsetter jeg en stund til, men det er aldri for tidlig å lære de sikkerhetsreglene. Etter de ble fjernadobtert av Jmonsen på Kismul, og fikk høre litt smell i det fjerne er guttungen i alle fall blitt helt i 100. Han skal allerede skyte når han blir stor, sier han

Jentungen synes det er litt mer skummelt. Hun proklamerte "pappa, jeg liker ikke skytepanger og edderkopper. Kun kattepuser, kaniner og sau " Når jeg spurte hvorfor hun ikke likte det satte hun hendene i hofta og svarte kontant "men pappa, skytepangene dine er store og jeg er en liten jente, og så liker jeg kun rosa skytepanger" Så det får bli to salonger til etter hvert. En blå og en rosa.

Men litt seriøst. Jeg er helt enig i at om man lar de prøve seg, og få ett naturlig forhold til våpen, så fjerner man litt av det mystiske og spennende ved det.

[østeberg]

lære du dem et sundt forhold til våpen, jakt og jobbe så er du vel den perfekte pappa

[andreasli]

Fikk leksjoner om sikkerhet og fikk prøvd forskjellige rifler av fattern jeg også, helt fra jeg var liten. Er jo fortsatt bare ung da men har allerde begynt og satt pris på den oppdragelsen jeg fikk. Faktisk bare mere og mere for hver dag som går!

Stå på

 

andreasli

[jmonsen]

Start så tidlig som mulig, dersom ungene har lyst.

Men de skal føle seg trygge på at dette er gøy og ikke farlig.

Negative ting som rekyl og kraftige smell skal unngåes.

 

Her er yngste datter med Barnebarn i full sving med sikte øvelser.

Det ble skutt med cal 22 og sub amo.

Det ble mange hull i blinken før dagen var over.

Her har hun fått kontrollen og skyter av hjertes lyst .

[vømmøl]

Hmm.... må vist tilbake til grunndressuren.

Ikke kaste steiner på bilene i barnehagen, slik at frontruta knuses! Pappa har ikke råd!

[Ranger]

 

Og ellers enig i ungedressuren.

[Stiansen]

Husker spesielt den dagen vi skaut med CO2 oppe på loftet som 6-7 åring

Så sa pappa: "Visst du skyter 50 poeng no så skal du få femhundrekroner!"

Jammen ta så skaut eg 5 innertiarar og vart søkkrik

Den høyrer eg enno han fortel

[kenneth32]

Her synes jeg trådstarter gjør en utmerket jobb....både som pappa, og som lærer Jeg mener at de unga/ungdomma som har fått dette inn med morsmelka ytterst sjelden kommer utfor en straffbar handling der våpen er innblanda. I forhold til dem som aldri har sett et våpen, og som plutselig stjeler et, eller får tak i det illegalt.....dem er farlige dem. Der vil ikke jeg være i nærheten.

 

Jeg er født og oppvokst med en far som har jakta siden han var liten, og var med sin far. Jeg har vært med faren min i skogen og jakta siden jeg kunne gå. I 3 års aldern fikk jeg et ganske utslitt luftgevær.....fattern hadde hatt det siden han var liten, så det var ikke mye futt igjen i det, men småfugla datt da på 10 meter. Jeg hadde alltid med dette da vi var på jakt. Jeg fikk også en startpistol. Den bare smeller, og skyter jo løskrutt, men det visste jo ikke jeg. Og da jeg skøyt ut i vannet sto fattern bak meg og kasta småsteiner uti vannet, og jeg gikk 5 på...leeeenge

Men jeg koste meg, og jeg ville bare være med faren min.

 

1 gang jeg var skikkelig sjuk, så skulle fattern på jakt, men da kunne jo ikke jeg være med. Jeg grein nesten helt til han kom hjem. Jeg var helt utrøstelig har jeg fått vite. Da var jeg vel 5-6 år et sted.

 

Da jeg var 7 år fikk jeg den 1. 9mm trostehagla mi. Helt siden jeg fikk luftgeværet i 3 års aldern var våpenopplæringa påbegynt, og jeg klarte meg bra. Fattern slapp meg jo aldri av synet, og han lærte meg alt som omhandler sikkerhet ved våpenhåndtering. Og ved 1. tegn på tull og mangelfull respekt, så hadde han tatt fra meg det som ga meg mening i livet....jakt, våpen og friluftsliv. Da frister det ikke mye å begynne å tulle, for jeg visste at det han sa....det holdt han. Og sånn bør det være.

 

Jeg har sjøl en guttunge på 2 år nå. Han er for liten til alt, så det er helt utelukket, men han har fått lov å sitte å holde i hagla mi, og jeg holder, så han kan sikte. Da smiler han over hele ansiktet

Så her er det håp. Jeg var 3 år 1. gangen jeg skøyt med hagla til fattern. Kal. 12/70 pumpehagle. Kolben lå selvsagt an på skuldra til faren min, men jeg skulle trekke av. Jeg måtte bruke 3 fingre på avtrekkern. Skrapa opp fingra ganske bra, og jeg begynte å grine da vi gikk videre hjemover. Fattern sa at det blir bra når mamma får på litt plaster. Jamen jeg vil skyte mer hadde jeg sagt. Så da ble det enda en smell da. Da kunne vi gå hjem og plastre. For ordens skyld var vi snaut 100 meter hjemmefra. Fattern lo godt da det skjedde gitt....han trudde jo jeg grein fordi jeg hadde vondt....men jeg grein fordi vi begynte å gå hjem. Jeg ville jo skyte mer

 

Jeg begynte med DFS skyting da jeg var 8 år, og fattern kjøpte ei banerifle da jeg var ca. 9 år, som skytterlaget skulle selge uansett, så da fikk jeg den. Siden den alltid ble tatt med hjem etter skytinga, så var det jo ingen som skrudde på det siktet, og da kom resultatene Da jeg var 10 år fikk jeg en s/s aya kal. 20. Den jakta jeg med til jeg var ca. 12 år. Da kjøpte jeg meg Browning automat. Så fikk jeg i bursdagsgave av foreldra mine en Brno 12/70-222. Da ble det for alvor fart på jakting, rådyrjakt og skyting ja. Det var morro gitt.

 

Fra jeg var 13 år, kjøpte jeg alle våpna mine sjøl. Dem sto jo registrert på fattern til jeg var 18, så tok jeg tilbake en del da han døde da jeg var 24 år. Jeg kommer til å videreføre familiearven på samme måte som fattern gjorde med meg. Jeg har alt kjøpt et luftgevær til guttungen min, men jeg har ikke presentert det for han enda. Men det kommer når jeg føler tida er inne.

 

Man må blande inn litt lek og morro, også ta det alvorlige litt etter litt. Og man må følge med som best man kan. Da jeg vokste opp kunne jeg begått årtusenets forbrytelse......dette er jo såpass mange år siden, og faren min er død, så om jeg nevner dette nå, betyr ingenting.

 

Han stolte kanskje litt for mye på en 10 åring......hjemme hang våpna på veggen, og det gjorde patronbeltene også. Jeg hadde fått full opplæring i å håndtere våpen....alltid sjekke at det er uladd, alltid holde det mot sikker retning, og til slutt.....DU RØRER INGEN VÅPEN ELLER PATRONER NÅR JEG IKKE ER TILSTEDE !!! FORSTÅTT ??? JA, PAPPA. Jeg visste hva jeg hadde risikert hvis jeg hadde brutt loven hans. Jeg hadde blitt utestengt fra jakt over lang tid. Det kribla i magen hele høsten mens jeg var på skolen. Eneste jeg gleda meg til var at da skulle fattern og jeg oppi skauen og jakte, så fort han kom fra jobben. Det er det beste som har hendt meg......til en gang jeg skøyt rådyr med kalv rett etter elgjakta i '96.

 

Det drepte absolutt alt av jaktinteresse, fordi jeg følte meg pill råtten for hva den stakkars kalven måtte oppleve. Faren min masa og ville ha meg med i skauen igjen osv, og sa at dette er sånt som kan skje. det er risikoen ved jakt. Man kan få uforutsette hendelser rett i fanget, men jeg klarte det ikke. Jeg grein mye etter dette. Så døde faren min i '98 og da raste hele min verden sammen, og da så jeg null poeng i å jakte mer. Men jeg fikk jo en unge i 2007, som jeg ville skulle vokse opp som det jeg har gjort. Så jeg lot høsten 2007 være en prøve. Jeg investerte ikke i noe utstyr, så jakta kosta bare de papira man må ha + ammo og oppskyting. Fikk ingen rådyr, men det ble div. fugl.

 

Som sagt så gjort. 1 dagen på post hadde jeg det ikke så bra. Det var mye vonde minner som kom tilbake....både med den kalven som mista mora si, og at faren min var død. For 1. gang følte jeg meg ensom oppi skauen. Den følelsen har jeg aldri følt før, så den likte jeg ikke. Hente fattern og jeg småprata litt på radioen.....vi satt ikke mer enn 6-700 meter fra hverandre.

 

Men jeg pressa på og pressa på. Etterhvert begynte jeg endelig å like det Stillheten, se viltet, komme tett innpå naturen igjen. Så vintern 2008 investerte jeg noen penger i lyddemper, klær, støvler, camonett, satte meg opp gapahuker på flere steder der jeg veit det er rådyr, og riflekikkert. Kosta meg totalt rundt 6 lapper. Jeg måtte selge 2 av våpna mine, for å finansiere dette her, og jeg angrer null. Jeg har finni igjen det jeg elsker ved å jakte.....jeg har det stille og rolig, og gjør det jeg vil sjøl. Men tankene på at faren min ikke er der mer er tunge som fa*n.....

 

Det er ihvertfall ikke altfor lenge til min vesle "sopp" blir med meg i skauen, men han må lære seg å gå litt bedre først. Nå er han ca. like rask som en maur, og gir opp etter få meter. Min fysiske helse tilsier at jeg klarer ikke å bære han i bæremeis på ryggen om det så sto om livet mitt.

Men jeg håper jeg kan gi han like gode verdier som jeg har vokst opp med. Jeg har dyp respekt for våpen, skyting og ammo. Og det håper jeg små'n min vil få etterhvert også, bare tida er inne. Men jeg kommer til å ta alt i hans tempo. Han skal ikke utsettes for press. Hvis han en dag ikke vil noe, så blåser vi i det, og prøver en annen dag.

 

Sorry, for at dette ble et langt innlegg, med litt OT innimellom, men det er min følelse av det trådstarter nå har begynt på. All honnør til deg, og hvis unga fatter interesse for dette, så er det større sjanse for å holde dem utafor dårlige miljøer med alkohol og stoff. Dem var det mer enn nok av her jeg bor på den tida, så veien kunne vært kort. Flere kompiser sklei ut, for dem hadde ingen hobby. Bare å henge på hjørnet i sentrum, og se hva som dukka opp. Ikke noe kuult å se kompiser falle utfor, men det er veldig lite jeg fikk gjort med dette. Mens de andre ville henge rundt i sentrum og oppsøke trøbbel, gikk jeg og fattern i skauen og oppsøkte fugl og rådyr. Jeg er ikke mye i tvil om hvem som hadde det best her gitt

[Johan Møkkerbakken]

Hmm.... må vist tilbake til grunndressuren.

 

Tror nok den har mer med om du oppdrar en psykopatisk desperado, enn om du driver med våpenopplæring. Selv har jeg bestemt meg for å vente til poden klart gir uttrykk for å ville prøve selv, istedenfor å presse ham til å prøve noe han ikke vil.

[vømmøl]

Nei her legges intet press. Poden maser stadig vekk om å få bli med ned i kjelleren å se i våpenskapet. Og hvis han får lov, så vil han holde i alle våpnene. Og det skal siktes og klikkes.

Samboeren synes det blir i meste laget med disse "våpengreiene". Spesiellt når hun har med gutten ut blandt folk og det kommer en fuggel flygende, og gutten roper at han vil skyte den Jaktinstinktet er vist i orden, men han har etter hvert skjønt at vi ikke skyter alle fugler, bare dem vi skal spise.

 

Jenta har helt siden hun var 4 år sagt at hun skal være med på jakt når hun blir 8 år. Nå er hun 8 år, så vi får se hva vi kan få til i høst. Jeg tror jeg må alliere meg med litjbroren min som har hund. Grunnen til det er at jeg synes det foregår i mere kontrollerte former med hund. Når hunden står, så kan ungen få anvist plass bak skytteren på litt avstand, og tid nok til å holde for øra. Tilskuere egner seg ikke like godt på støkkjakt, der alt skjer innen 2-3 sekunder.

[kimveg]

Huff og huff 9åring skutt 2 skudd med hagle på skole i Harstad, ingen skadd, men dette er helt vilt.....

[Eivind338.]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arti ... tid=542669 Ja det er ikke bra. Dette viser bare hvor viktig det er og ha våpene sikkert oppbevart og altid holde oppsyn med barna når det er snakk om våpen og skyting. Jeg synes ikke det er noe galt i å lære opp barna innen jakt og skyting, men tror en må passe på og ikke stole for mye på dem di er jo tross alt barn og dømme kraften kan jo svikte. Men at jakt og skyting er en sunn hobby er det jo ingen tvil om.

[hauk]

I tilfellet i Harstad, kan vi i allefall konkludere med følgande:

 

- Gutten har ikkje fått tilstrekkelig opplæring i våpenbruk, spesielt på sikkerhet

- Våpen/vital del og ammunisjon var ikkje tilfredssitillande oppbevart (med forbehold om at det er familiens våpen, og at 9-åringen ikkje har fått tak i nøkkel).

 

Etter denne saken har eg ingen motforestillinger om å ta med eigne barn på skytebane - snarare tvert imot. Opplæring, avmystifisering og sikkerhetsopplæring er det som må til for å sikre fornuftig våpebruk.

 

EDIT: det forbeholdet kan eg eigentlig ta bort - våpen skal ikkje oppbevares slik at 9-åringar kan få tak i det.

[Fredrik-]

Som alle andre her har skrevet mener jeg bare positivt om oppdragelsen du holder på med Jeg mener det er tilnærmet obligatorisk når man har dette som hobby/livsstil! Å fjerne mystikken og "ulovligheten" rundt våpen men med fokus på sikkerhet og korrekt bruksfilosofi bidrar det til et sunt og fornuftig syn på våpen.

 

Forøvrig vil jeg nevne noe jeg synes er minst like viktig som å lære ungene sikkerhet, og det er å ta bruk av hørselsvern seriøst. Når man starter å lære ungene i så tidlig alder ender det fort opp med flere hundre tusen skudd gjennom livet, og da er det viktig at ørene har god beskyttelse skal de tas vare på.

[Knotten]

Her var det mange gode innspill og historier frå eigen barndom. Foreldra mine har vore der for meg heile tida men ingen av dei jakter, men bestefar jakta og fiska. Dette vart fort mine to hovedinteresser. Han passa på så guten fekk prøvd seg, som han sa når nokon komenterte kva vi dreiv med. Og dette med opplæring i sikkerheit og ettersyn var han høgst påpasseleg med. Om ein liten regel skulle bli brutt hadde eg stadig eit bilde i hode av "hår og øyrer som flaksa" og ei børse som kom så langt opp på veggen at den sansynleg aldrig hadde kommet ned igjen. Dette skjedde aldrig, og guten fekk prøvd seg samtidig som han fekke lære sikkerheit omkring våpen. Og rutinane som bestefar prenta inn sit der den dag i dag. Når eg ser nokon oppfører uvørent med våpen i dag "høyrer" eg bestefar: STOPP! Har du kontrolert at det ikkje er skot i børsa, få sjå!

Han skapte rett og slett tryggheit rundt meg, og støtta opp om det eg intreserte meg for! Det er eg evig taknemmeleg for! Så støtt opp om det ungane liker å drive med, det meiner eg er viktig.

Når eg skriv dei to siste linene her tekjer eg litt på den 9 åringen i Harstad. Greit nok, ein kan heilt sikkert sjå både på oppbevaring og opplæring med våpen.

Men tenk på 9 åringen da, om dette er ein "vanleg" 9 åring. Kor ille må samfunnet ha behandlet ein 9 åring før han går inn i skolegarden og skyter med ei hagle? Trur aldrig ein trygg 9 åring som føler han blir sett kunne finne på noko slekt. Kven hadde han å prate med? Kva skjer med han vidare i livet?

Eg veit eg har vore heldig, eg hadde bestefar. Han delte mine interesser, han hadde tid til meg gjennom heile oppveksten. Dit kunne eg gå når det butta mot som værst. Om det var mamma som var sint på 5 åringen, og det var 8 åringen som vart erta på skulen eller jenta som ikkje ville ha noko med 16 åringen så viste han altid korleis han skulle få mot i meg at. Ein "framveksting" skal gjennom mykje både på godt og vondt, så at barn og unge er trygge og har nokon å støtte seg til er viktig. Så støtt opp om barna, gjev dei grenser og lat dei væra trygge!

 

Knotten

[pettern]

Unger har ikke vondt av og få mulighet til og være med. sønnen her i huset er 9år og fått luftbørse, og er også med på organisert trening på dfs skytinga på bana på sommern. Har planer om og kjøpe salong til vintern og ta han med meg på boj karrusellen. der har dem skjønt det med rekrutering. men bevistgjøring av at dette med våpen må behandles med respekt er viktig

[Guest]

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=19248&p=221052#p221052

 

Mange som mente jeg ikke hadde fått helt rett oppdragelse da dette hendte meg.

Mange som mener det er bedre og sparke ei lærkule på ei gressmatte som er laget av plastikk og ikke orntlig gress

[kenneth32]

Det er liten tvil om at noen sannsynligvis ikke har oppført seg som dem skal imot denne 9 åringen. Tviler på at noen i den aldern plutselig får for seg at det hadde vært morro å skyte litt på skolen ??

 

Min morfar syntes det var helt på trynet at faren min ga meg en liten speiderkniv i 4 års aldern, og at jeg fikk lov å spikke litt på kvister med denne, og han var også sterkt imot at jeg lærte å skyte, og han likte til og med ikke at jeg jakta, og hadde kniv som tenåring ........Jeg hadde heldigvis en fornuftig far, og det er jeg jaggu glad for Muttern likte heller ikke dette med kniver og jakt til og begynne med, men faren min overkjørte henne heldigvis litt der, og etterhvert som åra gikk så syntes hu det var en fin hobby, og hu slo seg til ro med at dette var bra for meg. Og da jeg kom i tenåra, så hun kameratene mine som kjørte seg inn på feil sidespor med tanke på alkohol og stoff.

 

Da skjønte hu fort at faren min hadde vært på rett spor i alle år, og hu har null imot at jeg kjører samme linja ovenfor min sønn. Kjærsten til muttern(faren min døde for 10 år siden) derimot er litt mer tvilende til dette + at jeg tar med meg guttungen og kjører traktorgressklipper. Jeg forstår ikke sånt, men det vil alltid være noen som har noe imot alt.

 

Tilbake til topic.....når det gjelder at denne 9 åringen har fått tak i dette våpenet, så understreker det bare hvor viktig det er med våpenskap fra 1. våpen, eller i det minste et låsbart og solid skap eller skuff til å legge vital våpendel. Her har åpenbart noen svikta, og jeg blir heller ikke forundra om denne 9 åringen har vært/er et mobbeoffer, og at det var det som gjorde utslaget.

 

Viser det seg imidlertid at foreldra til denne gutten har latt han få våpenopplæring, være med på skyting og jakt osv., så har dem muligens svikta alvorlig på sikkerhetspunktene ved omgang med våpen.

 

Uten å kjenne saken overhodet, så legger jeg ikke skylda på noen. Sjøl om han har fått opplæring, og kan våpenregla til fingerspissa, så kan det klikke for alle og enhver på et eller annet tidspunkt, hvis man blir plaga til bristepunktet uten at noen fanger det opp. Dette kan fort være et skrik om hjelp, og det kan i "værste" fall være....se hva jeg kan/er ikke jeg tøff osv....men det håper jeg virkelig at det ikke er.

 

Dette er uansett om det endte godt, en stor tragedie, mener jeg. Både for de involverte i familien, og for dem som ble berørt av dette på skolen. Man skal kunne vokse opp og føle seg trygg, uansett hvor man er. Dette gjelder også for denne 9 åringen. Han har sannsynligvis ikke følt seg trygg og ivaretatt. Men det blir bare spekulasjoner fra min side......

 

Edit: Glemte å si at denne hendelsen ikke endrer noe som helst i min oppfattelse om å involvere guttungen min eller andre unger i våpenverden. Guttungen min skal få tilnærme seg dette i sin egen fart. Ikke noe press overhodet, men hvis han vil, skal han få prøve seg på alt som fysisk er mulig å få til. Ingenting kunne gleda meg mer enn å fått han med i min hobby, og jeg jobber forøvrig med å få samboern med på denne hobbyen også. Sjøl om interessen hennes er litt laber til skyting og jakt foreløpig, så er hun 110% støttende til at små'n skal få prøve det han vil, og få være med på det han vil, men selvfølgelig uten noen form for press. Presser man noen, så kommer vrangforestillingene, og da kan det skjære seg helt, og det er ingen tjent med.